Efeserbrevet 5:29
For ingen har noen gang hatet sitt eget kjød, men han nærer og varmer det, som også Herren gjør med menigheten.
For ingen har noen gang hatet sitt eget kjød, men han nærer og varmer det, som også Herren gjør med menigheten.
For ingen har noen gang hatet sin egen kropp; han gir den næring og pleier den, slik også Herren gjør med menigheten,
For ingen har noen gang hatet sin egen kropp; nei, han nærer og pleier den, slik også Herren gjør med menigheten.
For ingen har noen gang hatet sin egen kropp, men han nærer og pleier den, slik også Herren gjør med kirken,
For ingen har noen gang hatet sin egen kropp; men han nærer og pleier den, slik som også Herren kirken;
For ingen har noen gang hatet sitt eget kjød, men han nærer og pleier det, som også Kristus gjør med menigheten.
For ingen har noensinne hatet sin egen kropp, men han nærer og tar vare på den, slik som Herren gjør med menigheten.
For ingen har noen gang hatet sitt eget kjøtt, men gir det næring og omsorg, slik Herren gjør med menigheten.
Ingen har noensinne hatet sitt eget kjød, men ernærer og varmer det, likesom også Herren gjør med menigheten.
For ingen har noen gang hatet sitt eget kjød, men han næret og pleiet det, slik også Herren gjør med kirken.
For ingen har noen gang hatet sitt eget kjøtt; men nærer og pleier det, slik også Herren gjør med menigheten.
For ingen har noensinne hatt hat til sin egen kropp, men pleier og verner den, slik Herren gjør med kirken.
Ingen har noensinne hatet sitt eget legeme, men nærer og pleier det, akkurat slik Herren gjør med menigheten.
Ingen har noensinne hatet sitt eget legeme, men nærer og pleier det, akkurat slik Herren gjør med menigheten.
For no one ever hated his own body, but he nourishes and cherishes it, just as Christ does the church,
For ingen har noen gang hatet sitt eget kjød, men nærer og pleier det, slik også Herren gjør med menigheten.
Thi Ingen hadede nogensinde sit eget Kjød, men føder og vederqvæger det, ligesom og Herren Menigheden.
For no man ever yet hated his own flesh; but nourisheth and cherisheth it, even as the Lord the church:
For ingen har noen gang hatet sitt eget kjød, men nærer og varmer det, som også Herren gjør med menigheten.
For no one ever hated his own flesh; but nourishes and cherishes it, just as the Lord does the church:
For no man ever yet hated his own flesh; but nourisheth and cherisheth it, even as the Lord the church:
For ingen har noen gang hatet sitt eget kjød, men gir det næring og pleie, slik Herren også gjør med menigheten;
For ingen har noen gang hatet sin egen kropp, men næret og stelt den, som også Herren gjør med menigheten.
For ingen har noen gang hatet sitt eget kjøtt, men nærer og pleier det, som også Kristus gjør med menigheten.
For ingen har noen gang hatet sin egen kropp; men han gir den næring og pleie, slik Kristus gjør for menigheten;
for{G1063} no man{G3762} ever{G4218} hated{G3404} his own{G1438} flesh;{G4561} but{G235} nourisheth{G1625} and{G2532} cherisheth{G2282} it,{G846} even{G2532} as{G2531} Christ{G2962} also the church;{G1577}
For{G1063} no man{G3762} ever yet{G4218} hated{G3404}{(G5656)} his own{G1438} flesh{G4561}; but{G235} nourisheth{G1625}{(G5719)} and{G2532} cherisheth{G2282}{(G5719)} it{G846}, even as{G2531}{G2532} the Lord{G2962} the church{G1577}:
For no ma ever yet hated his awne flesshe: but norissheth and cherisseth it even as the LORde doth the congregacion.
For no ma euer yet hated his awne flesshe, but norisheth and cherissheth it, euen as the LORDE doth also the congregacion.
For no man euer yet hated his owne flesh, but nourisheth and cherisheth it, euen as the Lord doeth the Church.
For no man euer yet hated his owne flesshe: but norissheth & cherissheth it, euen as the Lorde the Churche.
For no man ever yet hated his own flesh; but nourisheth and cherisheth it, even as the Lord the church:
For no man ever hated his own flesh; but nourishes and cherishes it, even as the Lord also does the assembly;
for no one ever his own flesh did hate, but doth nourish and cherish it, as also the Lord -- the assembly,
for no man ever hated his own flesh; but nourisheth and cherisheth it, even as Christ also the church;
for no man ever hated his own flesh; but nourisheth and cherisheth it, even as Christ also the church;
For no man ever had hate for his flesh; but he gives it food and takes care of it, even as Christ does for the church;
For no man ever hated his own flesh; but nourishes and cherishes it, even as the Lord also does the assembly;
For no one has ever hated his own body, but he feeds it and takes care of it, just as Christ also does the church,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Konene, underordne dere deres egne menn som under Herren.
23 For mannen er konens hode, slik også Kristus er hodet for menigheten, han er kroppen frelser.
24 Men slik som menigheten underordner seg Kristus, slik skal også konene underordne seg sine egne menn i alle ting.
25 Dere menn, elsk deres koner, likesom Kristus elsket menigheten og ga seg selv for henne,
26 For å hellige henne, idet han renset henne med vannbadet i Ordet,
27 slik at han kunne stille menigheten fram for seg selv som en strålende menighet, uten flekk eller rynke eller noe slikt, men hellig og ulastelig.
28 Slik skal også mennene elske sine koner som sine egne kropper. Den som elsker sin kone, elsker seg selv.
30 For vi er lemmer på hans kropp, av hans kjøtt og av hans ben.
31 For dette skal en mann forlate sin far og sin mor, og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød.
32 Dette mysteriet er stort; men jeg taler her om Kristus og menigheten.
33 Men dere, la slik hver enkelt av dere elske sin hustru som seg selv, og la hustruen respektere sin mann.
2 Men på grunn av utukt, la hver mann ha sin egen kone, og hver kvinne sin egen mann.
3 Mannen skal gjengjelde sin kone det hun har krav på, og likeså også kona sin mann.
4 Kona har ikke råderett over sin egen kropp, men mannen; og på samme måte har mannen ikke råderett over sin egen kropp, men kona.
5 Ikke fratak hverandre, unntatt etter avtale for en tid, slik at dere kan bruke tid på bønn, og kom så sammen igjen, for at Satan ikke skal friste dere på grunn av manglende selvkontroll.
5 Og sa: «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin kone, og de to skal være ett kjøtt.»
6 Så er de ikke lenger to, men ett kjøtt. Det som Gud har sammenføyd, det må ikke noe menneske skille.
23 Da sa mannen: «Nå er det ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt.»
24 Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjøtt.
18 Dere hustruer, underordn dere deres menn som det er rett i Herren.
19 Dere menn, elsk deres hustruer og vær ikke bitre mot dem.
15 Vet dere ikke at deres legemer er Kristi lemmer? Skal jeg da gjøre Kristi lemmer til en skjøges lemmer? Slett ikke!
16 Eller vet dere ikke at den som holder seg til en skjøge, er ett legeme med henne? For, som det står skrevet, 'De to skal være ett kjød.'
17 Men den som holder seg til Herren, er én ånd med ham.
18 Flyktfra horen. All synd som et menneske gjør, er utenfor legemet, men den som driver hor, synder mot sitt eget legeme.
19 Eller vet dere ikke at deres kropp er et tempel for Den hellige ånd som er i dere, som dere har fra Gud? Og dere er ikke deres egne.
7 Derfor skal en mann forlate sin far og mor og holde seg til sin kone,
8 og de to skal bli ett kjød. Derfor er de ikke lenger to, men ett kjøtt.
9 Det som Gud har sammenføyd, skal mennesket ikke skille.»
33 Men den som er gift, bryr seg om verdens ting, hvordan han kan behage sin kone.
34 Det er en forskjell mellom en ugift kvinne og en gift kvinne. Den ugifte kvinnen bryr seg om Herrens ting, for å være hellig både i kropp og ånd. Men den gifte kvinnen bryr seg om verdens ting, hvordan hun kan behage sin mann.
35 Dette sier jeg for deres eget velvære, ikke for å legge en snare for dere, men for det som er anstendig og som gir dere anledning til å tjene Herren uten distraksjon.
2 Og vandre i kjærlighet, slik også Kristus elsket oss og ga seg selv for oss som en gave og et offer til Gud, til en vellukt.
18 La ditt kildevell være velsignet, gled deg ved ungdommens hustru.
19 En elskovsrik hind og en yndig fjellgeit. La hennes bryster metter deg til alle tider, vær alltid beruset av hennes kjærlighet.
29 Dette sier jeg, brødre, at tiden er kort: fra nå av, la også de som har koner være som de som ikke har.
54 Den mest følsomme og finere mannen blant dere vil være grusom mot sin bror, mot konen han holder om i sin favn, og mot resten av sine barn som han har tilbake.
24 Men våre presentable deler trenger ikke det. Gud har sammensatt kroppen så den delen som mangler, får større ære,
25 for at det ikke skal være splittelse i kroppen, men at lemmene skal ha samme omsorg for hverandre.
15 Men vi skal holde oss til sannheten i kjærlighet, og i alle ting vokse opp til ham som er hodet, Kristus.
16 Fra ham holdes hele legemet sammen og bygges opp ved hvert bånd som gir næring, etter den kraft som er virksom i hver enkelt del, så det vokser og bygger seg opp i kjærlighet.
4 Hver og en av dere bør vite hvordan han skal eie sitt eget legeme i hellighet og ære,
5 ikke i lidenskapelig begjær, slik som hedningene som ikke kjenner Gud.
5 slik er vi mange ett legeme i Kristus, og hver for oss hverandres lemmer.
5 (For hvis noen ikke vet hvordan han skal styre sitt eget hus, hvordan kan han da ta vare på Guds menighet?)
23 som er hans kropp, fylden av ham som fyller alt i alle.
16 Hvordan vet du, kvinne, om du vil redde din mann? Eller hvordan vet du, mann, om du vil redde din kone?
14 For den ikke-troende mannen er helliget gjennom kona, og den ikke-troende kona er helliget gjennom mannen. Ellers ville deres barn være urene, men nå er de hellige.
8 Til slutt, vær alle enige, medfølende, kjærlige mot hverandre som brødre, barmhjertige og ydmyke.
5 For slik pleide de hellige kvinnene som satte sitt håp til Gud, å pynte seg, idet de underordnet seg sine egne menn.