Esters bok 7:4
For vi har blitt solgt, jeg og mitt folk, til å bli utryddet, drept og tilintetgjort. Hvis vi bare hadde blitt solgt som slaver og slavinner, ville jeg ha tiet. Men fienden kan ikke kompensere for kongens tap."
For vi har blitt solgt, jeg og mitt folk, til å bli utryddet, drept og tilintetgjort. Hvis vi bare hadde blitt solgt som slaver og slavinner, ville jeg ha tiet. Men fienden kan ikke kompensere for kongens tap."
For vi er solgt, jeg og folket mitt, til å bli tilintetgjort, drept og utryddet. Hadde vi derimot vært solgt som slaver, menn og kvinner, ville jeg tiet, selv om fienden ikke kunne oppveie den skaden kongen ville lide.
For jeg og mitt folk er solgt til å utryddes, drepes og tilintetgjøres. Var vi bare blitt solgt som slaver og slavekvinner, ville jeg ha tiet; for fienden kan ikke oppveie det tapet som kongen lider.
For jeg og mitt folk er solgt til å bli ødelagt, drept og utryddet. Hadde vi bare vært solgt som slaver og slavekvinner, ville jeg tiet; for fienden kunne ikke ha oppveid tapet for kongen.
For vi har blitt solgt, jeg og mitt folk, til å bli ødelagt, drept og tilintetgjort. Hvis vi bare hadde blitt solgt som slaver, ville jeg ha vært stille, men fienden kan ikke kompensere for skaden han påfører kongen.
For vi, jeg og mitt folk, er solgt for å bli ødelagt, drept og utryddet. Hadde vi bare blitt solgt som treller og trellkvinner, hadde jeg vært stille, for fienden kan ikke oppveie skade for kongen.»
For vi er solgt, jeg og mitt folk, til å bli utryddet, drept og ødelagt. Men hvis vi bare hadde vært solgt som slaver, ville jeg ikke sagt noe, selv om fienden ikke kunne hindre kongens skade.
For vi har blitt solgt, både jeg og folket mitt, til å bli ødelagt, drept og utryddet. Hadde vi bare blitt solgt som slaver og slavinner, ville jeg ha holdt munn, selv om fienden ikke kunne godtgjøre kongen for skaden.
For vi er blitt solgt, både jeg og mitt folk, til å bli utryddet, drept og tilintetgjort. Hadde vi bare blitt solgt som slaver og slavekvinner, hadde jeg tiet, for da ville det ikke vært nok til skade for kongen.
For vi er solgt, jeg og mitt folk, til å bli utslettet, bli drept og gå til grunne. Hadde vi bare blitt solgt som treller og trellkvinner, ville jeg ha tiet, men fienden kan ikke oppveie kongens skade.
For vi er solgt, både jeg og mitt folk, for å gå til grunne, bli drept og forsvinne. Men om vi bare hadde blitt solgt som treller, ville jeg vært taus, selv om fienden ikke kunne motvirke den skade kongen påfører.
For vi er solgt, jeg og mitt folk, til å bli utslettet, bli drept og gå til grunne. Hadde vi bare blitt solgt som treller og trellkvinner, ville jeg ha tiet, men fienden kan ikke oppveie kongens skade.
For my people and I have been sold to be destroyed, killed, and annihilated. If we had merely been sold as slaves, I would have remained silent, because no harm to the king would justify disturbing him in this way."
«For vi har blitt solgt, både jeg og mitt folk, til å utryddes, drepes og tilintetgjøres. Hadde vi bare blitt solgt som slaver og slavekvinner, ville jeg ha tiet. Men fienden kan ikke oppveie kongens skade.»
Thi vi ere solgte, jeg og mit Folk, at ødelægges, at ihjelslaaes og at omkommes; og dersom vi maatte sælges til Tjenere og til Tjenestepiger, saa vilde jeg have tiet, enddog Fjenden kan ikke oprette Kongen den Skade.
For we are sold, I and my people, to be dtroyed, to be slain, and to perish. But if we had been sold for bondmen and bondwomen, I had held my tongue, although the enemy could not countervail the king's damage.
For vi er solgt, jeg og mitt folk, til å bli ødelagt, drept og utryddet. Men hvis vi bare hadde blitt solgt som slaver og slavekvinner, ville jeg ha holdt min munn, selv om fienden ikke kunne ha oppveid kongens tap.
For we have been sold, I and my people, to be destroyed, to be killed, and to perish. But if we had been sold as slaves, I would have remained silent, although the enemy could not compensate for the king's loss.
For we are sold, I and my people, to be destroyed, to be slain, and to perish. But if we had been sold for bondmen and bondwomen, I had held my tongue, although the enemy could not countervail the king's damage.
for vi er solgt, jeg og mitt folk, til å bli ødelagt, drept og tilintetgjort. Hadde vi bare blitt solgt som tjenere og tjenestepiker, ville jeg tiet, selv om fienden ikke kunne ha oppveid kongens tap.
for vi er blitt solgt, jeg og mitt folk, til å bli utslettet, drept og ødelagt. Om vi bare var blitt solgt som slaver og slavekvinner, ville jeg ha forholdt meg taus, men fiendskapet er ikke verdt kongens skade."
For vi er blitt solgt, jeg og mitt folk, til å bli ødelagt, drept og gå til grunne. Men hvis vi hadde blitt solgt som slaver, hadde jeg tiet, selv om fienden aldri kunne ha kompensert for kongens skade.
For vi, jeg og mitt folk, er gitt opp til ødeleggelse, død og utryddelse. Hadde vi vært solgt som treller og trellkvinner, hadde jeg vært stille, for vår nød er liten sammenlignet med kongens tap.
for we are sold,{H4376} I and my people,{H5971} to be destroyed,{H8045} to be slain,{H2026} and to perish.{H6} But if{H432} we had been sold{H4376} for bondmen{H5650} and bondwomen,{H8198} I had held my peace,{H2790} although the adversary{H6862} could not have compensated{H7737} for the king's{H4428} damage.{H5143}
For we are sold{H4376}{(H8738)}, I and my people{H5971}, to be destroyed{H8045}{(H8687)}, to be slain{H2026}{(H8800)}, and to perish{H6}{(H8763)}. But if{H432} we had been sold{H4376}{(H8738)} for bondmen{H5650} and bondwomen{H8198}, I had held my tongue{H2790}{(H8689)}, although the enemy{H6862} could not countervail{H7737}{(H8802)} the king's{H4428} damage{H5143}.
for we are solde to be destroyed, to be slayne, and to perishe. And wolde God we were solde to be bondmen and bondwemen, then wolde I holde my tonge, so shulde not the enemye be so hye to the kynges harme.
For we are solde, I, & my people, to be destroyed, to be slayne and to perish: but if we were solde for seruants, and for handmaides, I woulde haue helde my tongue: although the aduersarie could not recompense the Kings losse.
For we are solde I and my people to be destroyed, to be slaine, and to perishe: And would God that we were solde to be bondmen and bondwomen, then would I holde my tongue: although the enemie coulde not recompence the kinges losse.
For we are sold, I and my people, to be destroyed, to be slain, and to perish. But if we had been sold for bondmen and bondwomen, I had held my tongue, although the enemy could not countervail the king's damage.
for we are sold, I and my people, to be destroyed, to be slain, and to perish. But if we had been sold for bondservants and bondmaids, I had held my peace, although the adversary could not have compensated for the king's damage.
for we have been sold, I and my people, to cut off, to slay, and to destroy; and if for men-servants and for maid-servants we had been sold I had kept silent -- but the adversity is not equal to the loss of the king.'
for we are sold, I and my people, to be destroyed, to be slain, and to perish. But if we had been sold for bondmen and bondwomen, I had held my peace, although the adversary could not have compensated for the king's damage.
for we are sold, I and my people, to be destroyed, to be slain, and to perish. But if we had been sold for bondmen and bondwomen, I had held my peace, although the adversary could not have compensated for the king's damage.
For we are given up, I and my people, to destruction and death and to be cut off. If we had been taken as men-servants and women-servants for a price, I would have said nothing, for our trouble is little in comparison with the king's loss.
For we are sold, I and my people, to be destroyed, to be slain, and to perish. But if we had been sold for bondservants and bondmaids, I would have held my peace, although the adversary could not have compensated for the king's loss."
For we have been sold– both I and my people– to destruction and to slaughter and to annihilation! If we had simply been sold as male and female slaves, I would have remained silent, for such distress would not have been sufficient for troubling the king.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Jeg sa til dem: «Vi har løskjøpt våre jødiske brødre som var solgt til de andre folkeslagene så langt det var mulig for oss. Nå vil dere selge deres egne brødre, slik at de blir solgt til oss!» Da ble de stille og kunne ikke svare.
2 Kongen spurte igjen dronning Ester den andre dagen under vinfesten: "Hva er din bønn, dronning Ester? Det vil bli gitt deg. Og hva er din anmodning? Selv til halvparten av kongeriket vil det bli gjort."
3 Dronning Ester svarte: "Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, konge, og hvis det synes godt for kongen, la mitt liv bli skånet etter min bønn, og la mitt folk bli bevart etter min anmodning.
3 Ester talte igjen til kongen, kastet seg foran hans føtter og gråt, og bønnfalt ham om å oppheve det onde Haman, agagitten, hadde gjort, og hans onde plan mot jødene.
4 Kongen rakte ut gullsepteret mot Ester, og da reiste hun seg og stod for kongen.
5 Hun sa: «Hvis det er kongens gode vilje, og jeg har funnet nåde foran hans ansikt, og saken synes rett for kongen, og hvis jeg har behag i hans øyne, la det bli skrevet for å oppheve brevene som Haman, Hammedatas sønn, agagitten, skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.
6 For hvordan kan jeg holde ut å se den ulykke som rammer mitt folk? Og hvordan kan jeg stå imot å se undergangen til min slekt?
7 Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til jøden Mordekai: «Se, jeg har gitt Ester Hamans hus, og han har de hengt på treet, fordi han rakte ut hånden mot jødene.»
7 Mordekai fortalte ham om alt som hadde rammet ham, og om beløpet med sølv som Haman hadde lovt å betale inn i kongens skattkammer for å utrydde jødene.
8 Han gav ham også en kopi av den skriftlige loven som var blitt gitt i Susa om å utrydde dem, for å vise den til Ester og fortelle henne alt dette, og ba ham oppfordre henne til å gå inn til kongen for å be om det han kunne gjøre for folket sitt.
11 «Alle kongens tjenere og folket i provinsene vet at når en mann eller kvinne går inn til kongen i den innerste forgården uten å være kalt, så er det én lov: han skal drepes, med mindre kongen rekker ut gullsepteret sitt til vedkommende og lar ham leve. Jeg har ikke vært kalt inn til kongen på tretti dager.»
12 Da Mordekai fikk vite hva Ester hadde sagt,
13 svarte han henne: «Ikke tro at du av alle jøder skal slippe unna fordi du er i kongens hus.
14 For hvis du er tyst og ikke sier noe i denne tiden, vil redning og befrielse komme til jødene fra et annet sted, men du og din fars hus vil gå til grunne. Og hvem vet om det ikke er for en tid som denne at du har nådd kongedømmet?»
15 Da svarte Ester og sendte beskjed tilbake til Mordekai:
16 «Gå og samle alle jødene som er i Susa, og fast for meg! I tre dager skal dere verken spise eller drikke, natt eller dag. Jeg og mine tjenestepiker vil også faste på samme måte. Så skal jeg gå inn til kongen, selv om det er imot loven. Og hvis jeg går til grunne, så går jeg til grunne.»
5 Kong Ahasverus spurte dronning Ester: "Hvem er denne personen, og hvor er han som har fylt sitt hjerte til å gjøre slik?"
6 Ester svarte: "En fiende og uvenn, denne onde Haman." Haman ble redselsslagen foran kongen og dronningen.
7 Kongen reiste seg i vrede fra vinfesten og gikk til palassthagen. Haman ble stående for å be for sitt liv fra dronning Ester, for han så at kongens onde avgjørelse over ham var fastsatt.
8 Da kongen kom tilbake fra palassthagen til vinhuset, hadde Haman kastet seg ned på sengen hvor Ester lå. Da sa kongen: "Vil han også krenke dronningen her i mitt hus?" Da ordrer gikk ut av kongens munn, dekket de Hamans ansikt.
4 Noen sa også: «Vi har tatt opp lån for å betale skatt til kongen med våre marker og vingårder som sikkerhet.»
5 Men nå er våre kropper som våre brødres, våre barn som deres barn. Likevel må vi undertrykke våre sønner og døtre som slaver, og noen av våre døtre er allerede undertrykt. Vi har ingen mulighet til å gjøre noe, for våre marker og vingårder tilhører andre.»
6 Da jeg hørte deres klager og disse ordene, ble jeg meget vred.
12 Kongen sa til dronning Ester: "I Susa citadellet har jødene drept og ødelagt fem hundre menn og de ti sønnene til Haman. Hva har de gjort i resten av kongens provinser? Hva er det du ønsker nå? Det skal bli gitt deg. Og hva er din neste bønn? Det skal bli gjort.
15 Behandler han oss ikke som fremmede? For han solgte oss, og han har brukt opp pengene som ble betalt for oss.
8 Haman sa til kong Ahasverus: «Det er et folk som er spredt og adskilt blant folkene i alle provinsene i ditt rike. Deres lover er forskjellige fra alle andre folks, og kongens lover følger de ikke. Derfor er det ikke passende for kongen å la dem være.
9 Hvis det behager kongen, la det bli skrevet en befaling om å ødelegge dem. Jeg skal veie opp ti tusen talenter sølv som kan overgis til kongens skatteforvaltere.»
15 Og nå har jeg kommet for å tale til min herre og konge, fordi folket skremte meg. Derfor tenkte din tjenerinne: 'Jeg vil tale til kongen; kanskje han vil oppfylle sin tjenerinnes anmodning.'
16 For kongen vil sikkert høre og redde sin tjenerinne fra mannens hånd som vil utrydde både meg og min sønn fra Guds arv.
7 Hele slekten har nå reist seg mot meg og sier: 'Overgi oss den som drepte sin bror, så vi kan ta hans liv til hevn for den dreptes blod og også utslette arvingen.' De vil slokke det siste gnisten jeg har igjen, slik at min manns navn og slekt ikke har noe igjen på jorden.»
1 Samme dag ga kong Ahasverus dronning Ester huset til Haman, jødenes fiende, og Mordekai fikk komme inn for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
14 Siden vi spiser kongens salt og det ikke er passende for oss å se kongens vanære, sender vi og gir beskjed til kongen,
12 Du gir oss lik sauer til å bli spist, og blant folkene sprer du oss.
7 Ester svarte: «Min bønn og min forespørsel er dette:
13 Men alt dette betyr ingenting for meg så lenge jeg ser jøden Mordekai sitte ved kongens port.»
11 I brevene ga kongen jødene i hver by rett til å samle seg og forsvare sitt liv, til å ødelegge, drepe og tilintetgjøre enhver væpnet styrke av folk eller provins som angrep dem, og også deres barn og kvinner, og ta deres eiendom som bytte.
4 Esters tjenestepiker og hoffmenn kom inn og fortalte henne dette. Da ble dronningen meget forferdet. Hun sendte klær som Mordekai kunne ha på seg istedenfor sekkestrien, men han ville ikke ta imot dem.
9 For vi er slaver, men i vår trelldom har ikke vår Gud forlatt oss, men han har gitt oss velvilje hos perserkongene, slik at de har gitt oss livskraft til å gjenreise vår Guds hus og sette i stand dets ruiner og gi oss en mur i Juda og i Jerusalem.
20 Og dersom du røper vår sak, vil vi også være uten skyld fra din ed som du har latt oss sverge.'
2 Det var noen som sa: «Vi er mange, våre sønner og døtre. La oss få korn, så vi kan spise og leve.»
7 Og de sa til ham: Hvorfor sier vår herre slike ting? Det være langt fra tjenerne dine å gjøre noe slikt.
37 Dets rikelige avling går til kongene som du har satt over oss på grunn av våre synder. De hersker over våre kropper og vår buskap etter deres vilje, og vi er i stor nød.
4 Vannet vårt må vi kjøpe med penger, vår ved må vi betale dyrt for.
11 Kongen sa til Haman: «Sølvet er ditt, og folket også, gjør med dem som du finner godt.»
9 Den av tjenerne dine som det finnes hos, må dø, og vi selv vil bli din herres slaver.
9 Våre fedre falt for sverdet, og våre sønner, døtre og koner ble bortført som fanger på grunn av dette.
14 Skal vi da vende tilbake og bryte dine bud og gifte oss med folkene som driver disse avskyelige handlingene? Ble du ikke vred på oss til utslettelse, slik at det ikke ble noen rest eller noen som unnslapp?