2 Mosebok 33:14
Herren svarte: «Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.»
Herren svarte: «Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.»
Han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg ro.
Han sa: Mitt nærvær skal gå med, og jeg vil gi deg ro.
Han sa: Jeg selv vil gå med, og jeg vil gi deg hvile.
Han sa: "Mitt nærvær skal gå med deg, og Jeg vil gi deg trygghet."
Han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.
Og han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.
Herren svarte: Mitt nærvær skal gå med, og jeg vil gi deg hvile.
Herren svarte: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg ro.
Og han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.
Han svarte: «Min nærhet skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.»
Og han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.
The LORD replied, 'My Presence will go with you, and I will give you rest.'
Herren svarte: 'Mitt åsyn skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.'
Og han sagde: Mit Ansigt skal gaae (med), og jeg vil skaffe dig Hvile
And he said, My presence shall go with thee, and I will give thee rest.
Og han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.
And he said, My presence shall go with you, and I will give you rest.
And he said, My presence shall go with thee, and I will give thee rest.
Herren sa: «Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.»
Og Han sa: 'Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.'
Og han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.
Og han sa: Jeg vil selv gå med deg og gi deg hvile.
And he said,{H559} My presence{H6440} shall go{H3212} [with thee], and I will give thee rest.{H5117}
And he said{H559}{(H8799)}, My presence{H6440} shall go{H3212}{(H8799)} with thee, and I will give thee rest{H5117}{(H8689)}.
And he sayde: my presence shall goo with the, and I will geue the rest.
He sayde: My presence shal go before the, there with wyll I lede the.
And he answered, My presence shal go with thee, and I will giue thee rest.
And he said: My presence shall go with thee, and I wyll geue thee rest.
And he said, My presence shall go [with thee], and I will give thee rest.
He said, "My presence will go with you, and I will give you rest."
and He saith, `My presence doth go, and I have given rest to thee.'
And he said, My presence shall go [with thee], and I will give thee rest.
And he said, My presence shall go `with thee', and I will give thee rest.
And he said, I myself will go with you and give you rest.
He said, "My presence will go with you, and I will give you rest."
And the LORD said,“My presence will go with you, and I will give you rest.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Da sa Moses til ham: «Hvis ikke ditt nærvær går med, la oss ikke dra herfra.
16 Hvordan kan det bli kjent at jeg har funnet nåde i dine øyne, jeg og ditt folk? Er det ikke ved at du går med oss, så vi blir adskilte, jeg og ditt folk, fra alle andre folk på jorden?»
17 Herren sa til Moses: «Også dette som du har sagt, vil jeg gjøre, fordi du har funnet nåde i mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.»
18 Moses sa: «Vis meg din herlighet!»
19 Herren svarte: «Jeg vil la all min godhet gå forbi deg og forkynne navnet 'Herren' foran deg. Jeg vil være nådig mot den jeg er nådig mot, og miskunne meg over den jeg miskunner meg over.
12 Moses sa til Herren: «Se, du sier til meg: 'Før dette folket opp,' men du har ikke vist meg hvem du vil sende med meg. Du har sagt: 'Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.'
13 Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, ber jeg deg, vis meg dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Tenk på at dette folket er ditt folk!»
12 Gud svarte: «Jeg vil være med deg. Dette skal være tegnet for deg, at jeg har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere tilbe Gud på dette fjellet.»
16 Herren sa til ham: «Jeg vil være med deg, og du skal slå midjanittene som om de var én mann.»
17 Da sa han til ham: «Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.
18 Gå ikke bort herfra før jeg kommer tilbake til deg og bringer min gave og legger den fram for deg.» Han sa: «Jeg skal bli til du kommer tilbake.»
15 Se, jeg er med deg og vil bevare deg overalt hvor du går, og jeg vil bringe deg tilbake til dette landet. Jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har sagt til deg.
29 Moses sa til Hobab, sønn av Reuel, midjanitten, Moses' svigerfar: Vi drar til det stedet som Herren har sagt: Jeg vil gi dere. Bli med oss, så vil vi gjøre godt mot deg, for Herren har lovet godt for Israel.
30 Men han svarte: Jeg vil ikke dra, men heller til mitt eget land og til min slekt vil jeg dra.
31 Da sa Moses: Ikke forlat oss, vær så snill, for du vet hvordan vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.
32 Hvis du blir med oss, skal vi la det gode som Herren gjør mot oss, også komme deg til gode.
33 Så brøt de opp fra Herrens fjell, tre dagsreiser unna, og Herrens paktsark dro foran dem på veien tre dager for å finne et hvilested for dem.
12 Esau sa: "La oss dra videre, og la meg gå foran deg."
13 Men Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre det, for med din kraft førte du dette folket opp fra dem.»
14 «Og de vil si til innbyggerne i dette landet: ‘De har hørt at du, Herren, er blant dette folket, at du, Herren, viser deg for dem ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem i en skystøtte om dagen og en ildstøtte om natten.’»
9 Han sa: «Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, Herre, så gå med oss, Herre. Selv om dette er et stivnakket folk, tilgi vår skyld og vår synd, og gjør oss til din arv.»
3 Bli boende som fremmed i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg. For til deg og din ætt gir jeg alle disse landene, og jeg vil oppfylle den eden jeg sverget til Abraham, din far.
3 Han sa: "Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå ikke forbi din tjener.
4 La det bli hentet litt vann, så dere kan vaske føttene, og hvil dere under treet.
8 Herren selv går foran deg. Han vil være med deg. Han vil ikke svikte deg og ikke forlate deg. Frykt ikke, og vær ikke motløs.
21 Herren sa videre: «Her er et sted nær meg. Stå på klippen.
22 Når min herlighet går forbi, vil jeg sette deg i kløften på klippen og dekke deg med min hånd til jeg har gått forbi.
23 Deretter vil jeg ta bort hånden, og du skal se meg bakfra. Men mitt ansikt skal ingen se.»
14 La min herre gå foran sin tjener, og jeg vil dra i mitt eget tempo, etter flokken og barna, til jeg kommer til min herre i Seir."
15 Esau sa: "La meg i det minste la noen av mine menn være med deg." Men Jakob sa: "Hvorfor det? Hvis jeg bare finner nåde i min Herres øyne."
3 Gå til landet som flyter av melk og honning. Jeg vil ikke gå med dere, fordi dere er et stivnakket folk, og jeg kunne komme til å ødelegge dere underveis.»
43 Der vil jeg møte Israels barn, og det stedet skal bli helliggjort ved min herlighet.
33 som gikk foran dere på veien for å lete etter et sted hvor dere kunne slå leir, i ild om natten for å vise veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.
3 Herren sa til Jakob: «Vend tilbake til dine fedres land og slekt, og jeg vil være med deg.»
14 Herren skal kjempe for dere, og dere kan være stille.»
5 Ingen skal kunne stå seg mot deg så lenge du lever. Som jeg var med Moses, skal jeg være med deg. Jeg vil ikke slippe deg og ikke forlate deg.
13 Og se, HERREN sto over den og sa: Jeg er HERREN, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Landet du ligger på, vil jeg gi deg og din ætt.
3 Men en av dem sa: 'Vær så snill og gå med tjenerne dine.' Og han svarte: 'Jeg skal gå.'
12 Gå nå, og jeg vil være med din munn og lære deg hva du skal tale.»
1 Herren talte til Moses: «Gå videre herfra, du og folket du har ført opp fra Egypt, til landet som jeg har lovet Abraham, Isak og Jakob, og sagt: 'Til dine etterkommere vil jeg gi det.'»
13 Jeg vil bo blant Israels barn og ikke forlate mitt folk Israel.
17 «La nå, Herren, din kraft bli stor, slik du har sagt:
40 Han sa til meg: Herren, som jeg har vandret for ansiktet til, skal sende sin engel med deg og gi din ferd framgang, så du kan finne en kvinne til min sønn blant min slekt og i min fars hus.
24 Herren åpenbarte seg for ham den natten og sa: "Jeg er Abrahams, din fars Gud. Frykt ikke, for jeg er med deg og vil velsigne deg og gjøre din ætt tallrik, for Abrahams, min tjeners skyld."
3 Gud sa: "Jeg er Gud, din fars Gud. Vær ikke redd for å dra ned til Egypt, for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.
14 Dette er mitt hvilested for alltid, her vil jeg bo, for jeg har ønsket det.
14 Som feet som stiger ned i dalen, ble Herrens Ånd deres hvile. Slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et praktfullt navn.
16 Gå og samle Israels eldste og si til dem: 'Herren, deres fedres Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, har vist seg for meg og sagt: Jeg har sett på dere og det som har blitt gjort mot dere i Egypt.
18 De skal høre på deg. Du og Israels eldste skal gå til Egyptens konge og si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har møtt oss. Nå vil vi gå tre dagsreiser ut i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud.'