4 Mosebok 14:17
«La nå, Herren, din kraft bli stor, slik du har sagt:
«La nå, Herren, din kraft bli stor, slik du har sagt:
Og nå, jeg ber deg: La min Herres kraft være stor, slik du har sagt:
«Men la nå min Herres kraft vise seg stor, slik du har sagt:
La nå, Herre, din kraft vise seg stor, slik du har sagt:
Derfor, Herre, la din kraft vise seg stor, som du har sagt:
Og nå, jeg ber deg, la Herrens kraft være stor, slik som du har talt og sagt,
Og nå ber jeg deg, la min Herre bli stor i kraft, slik som du har talt,
Så la nå, kjære Herre, din kraft bli stor, slik du har talt og sagt:
Nå, Herre, måtte din makt vise seg stor, slik du talte og sa:
Så la nå makten til min Herre bli stor, slik du har talt og sagt:
«Og nå, jeg ber deg: la min Herres makt være stor, slik du har talt, og sagt... »
Så la nå makten til min Herre bli stor, slik du har talt og sagt:
Now may the Lord's strength be displayed, just as you have declared:
Så la nå, jeg ber deg, Herrens kraft bli stor, slik du har talt, og si:
Og nu, Kjære, lad Herrens Kraft blive stor, saasom du haver talet og sagt:
And now, I beseech thee, let the power of my Lord be great, according as thou hast spoken, saying,
Jeg bønnfaller deg nå, la min Herres makt være stor, etter som du har sagt:
And now, I beseech you, let the power of my Lord be great, according as you have spoken, saying,
And now, I beseech thee, let the power of my Lord be great, according as thou hast spoken, saying,
La derfor, vær så snill, kraften fra Herren bli stor, slik som du har talt og sagt:
Så la meg nå be deg, at Herrens kraft må bli stor, slik du har sagt:
Så la nå, ber jeg deg, Herrens kraft være stor, slik du har talt, da du sa:
Herre, la din makt være stor, slik du har sagt:
And now, I pray thee, let the power{H3581} of the Lord{H136} be great,{H1431} according{H834} as thou hast spoken,{H1696} saying,{H559}
And now, I beseech thee, let the power{H3581} of my Lord{H136} be great{H1431}{(H8799)}, according{H834} as thou hast spoken{H1696}{(H8765)}, saying{H559}{(H8800)},
So now lat the power of my Lord be greate acordynge as thou hast spoken sayenge:
So let the power of the LORDE now be greate, acordinge as thou hast spoken and sayde:
And now, I beseech thee, let the power of my Lorde be great, according as thou hast spoken, saying,
And nowe I beseche thee, let the power of my Lord be great, accordyng as thou hast spoken, saying:
And now, I beseech thee, let the power of my Lord be great, according as thou hast spoken, saying,
Now please let the power of the Lord be great, according as you have spoken, saying,
`And now, let, I pray Thee, the power of my Lord be great, as Thou hast spoken, saying:
And now, I pray thee, let the power of the Lord be great, according as thou hast spoken, saying,
And now, I pray thee, let the power of the Lord be great, according as thou hast spoken, saying,
So now, may my prayer come before you, and let the power of the Lord be great, as you said:
Now please let the power of the Lord be great, according as you have spoken, saying,
So now, let the power of my Lord be great, just as you have said,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 ‘Herren er langmodig og rik på miskunn. Han tilgir skyld og opprør, men han lar den skyldige ikke slippe straff. Han hjemsøker fedres skyld på barn til tredje og fjerde ledd.’»
19 «Tilgi derfor dette folkets skyld etter din store miskunn, slik du har tilgitt dette folket fra Egypt og til nå.»
20 Og Herren sa: «Jeg har tilgitt etter ditt ord.»
23 Jeg ba inntrengende til Herren på den tiden og sa:
24 'Herre Gud, du har begynt å vise din tjener din storhet og dine sterke hender. Hvem er en gud i himmelen eller på jorden som kan gjøre slike gjerninger som dine?'.
25 La meg, jeg ber deg, krysse over og se det gode landet på den andre siden av Jordan, det fine fjellet og Libanon.
10 «La nå min vrede brenne mot dem, så jeg kan utslette dem. Men deg vil jeg gjøre til et stort folk.»
11 Da bønnfalt Moses Herren, sin Gud, og sa: «Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du førte ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?»
9 Han sa: «Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, Herre, så gå med oss, Herre. Selv om dette er et stivnakket folk, tilgi vår skyld og vår synd, og gjør oss til din arv.»
15 Moses talte til Herren og sa:
18 Moses sa: «Vis meg din herlighet!»
13 Men Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre det, for med din kraft førte du dette folket opp fra dem.»
14 «Og de vil si til innbyggerne i dette landet: ‘De har hørt at du, Herren, er blant dette folket, at du, Herren, viser deg for dem ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem i en skystøtte om dagen og en ildstøtte om natten.’»
15 «Hvis du nå dreper hele dette folket som en mann, vil folkene som har hørt om ditt navn, si:
16 ‘Herren kunne ikke føre dette folket inn i det landet han hadde sverget å gi dem, så han drepte dem i ørkenen.’»
26 "Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovt denne gode ting om din tjener."
27 "Nå har du vært nådig og velsignet din tjeners hus, så det består for evig for ditt åsyn. For hva du, Herre, har velsignet, det er velsignet for evig."
15 Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egypt med mektig hånd og skapte deg et navn som den dag i dag, vi har syndet, vi har vært onde.
13 Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, ber jeg deg, vis meg dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Tenk på at dette folket er ditt folk!»
13 Men han sa: «Å, Herre, send en annen, hvem som helst!»
15 'Hvis du vil fortsette slik mot meg, så drep meg, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så jeg ikke trenger å se min elendighet.'
26 Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
17 'Men tilgi min synd denne ene gangen og be til Herren deres Gud at han vil ta denne død fra meg.'
26 Så ba jeg til Herren og sa: 'Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv som du har forløst med din storhet, som du har ført ut av Egypt med en sterk hånd.'
5 Jeg sa: 'Å, Herre, himmelens Gud, den store og fryktinngytende Gud som holder fast ved sin pakt og sin kjærlighet mot dem som elsker ham og holder hans bud,
19 "Herre, for din tjener og etter ditt hjerte har du gjort alle disse store gjerningene for å gjøre kjent alle dine storverk."
23 "La nå, Herre, det ord du har talt om din tjener og om hans hus, bestå for evig, og gjør som du har sagt."
32 «Men om du vil tilgi deres synd, så tilgi den. Hvis ikke, stryk meg da ut av boken du har skrevet.»
1 Herren talte til Moses og sa:
17 Og nå, Herre, Israels Gud, la ditt ord bli stadfestet, det som du har talt til din tjener David.
17 talte Herren til meg og sa:
11 For ditt navns skyld, Herre, tilgi min skyld, for den er stor.
17 Da sa han til ham: «Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.
26 Nå, Gud i Israel, la det du har talt til din tjener David, min far, bli stadfestet!
29 Måtte det nå behage deg å velsigne din tjeners hus, så det er for dine øyne til evig tid. For du, Herre Gud, har lovet det, og med din velsignelse skal din tjeners hus være velsignet til evig tid."
23 Herren svarte Moses: 'Er Herrens arm for kort? Nå skal du få se om mitt ord går i oppfyllelse for deg eller ikke.'
16 Hvordan kan det bli kjent at jeg har funnet nåde i dine øyne, jeg og ditt folk? Er det ikke ved at du går med oss, så vi blir adskilte, jeg og ditt folk, fra alle andre folk på jorden?»
11 Og Herren sa til Moses: «Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de nekte å tro på meg, til tross for alle de tegn jeg har gjort blant dem?»
1 Herren talte til Moses og sa:
22 Alle de mennene som har sett min herlighet og de tegn jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, men likevel har satt meg på prøve ti ganger og ikke har hørt på min røst,
34 Da Herren hørte deres ord, ble han vred og sverget:
14 La meg være, så jeg kan ødelegge dem og utslette deres navn under himmelen, og jeg vil lage deg til et større og mektigere folk enn de er.'
1 Herren talte til Moses og sa:
41 Men Moses sa: «Hvorfor overtrer dere Herrens ord? Dette vil ikke lykkes.
6 Kom nå, forbann dette folket for meg, for de er sterkere enn meg. Kanskje klarer jeg å slå dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, er forbannet.»
17 Herren talte til Moses og sa:
76 Må din miskunn være min trøst, Herre, som du har lovet din tjener.
15 Se, de sier til meg: Hvor er Herrens ord? La det komme nå!
15 Og nå har jeg kommet for å tale til min herre og konge, fordi folket skremte meg. Derfor tenkte din tjenerinne: 'Jeg vil tale til kongen; kanskje han vil oppfylle sin tjenerinnes anmodning.'
7 Stå nå fram, så skal jeg føre sak med dere for Herren om alle de rettferdige gjerningene til Herren, som han gjorde for dere og deres fedre.