2 Mosebok 33:16
Hvordan kan det bli kjent at jeg har funnet nåde i dine øyne, jeg og ditt folk? Er det ikke ved at du går med oss, så vi blir adskilte, jeg og ditt folk, fra alle andre folk på jorden?»
Hvordan kan det bli kjent at jeg har funnet nåde i dine øyne, jeg og ditt folk? Er det ikke ved at du går med oss, så vi blir adskilte, jeg og ditt folk, fra alle andre folk på jorden?»
Hvordan skal det ellers bli kjent her at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss? Da blir jeg og ditt folk skilt ut fra alle folkene på hele jorden.
Hvordan skulle det ellers bli kjent at jeg og ditt folk har funnet nåde for dine øyne, om ikke ved at du går med oss? Da blir jeg og ditt folk skilt ut fra alle folkene som er på jorden.
For hvordan skal det ellers bli kjent at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss, så vi, jeg og ditt folk, blir skilt ut fra alle folkene på jorden?
For hvordan skal det være kjent at jeg og Ditt folk har funnet nåde i Dine øyne? Er det ikke ved at Du går med oss, så vi blir skilt ut, jeg og Ditt folk, fra alle folkene på jorden?
Hvordan skal det bli kjent at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne? Er det ikke nettopp ved at du går med oss, så vi blir atskilt, jeg og ditt folk, fra alle folkene på jordens overflate?
For hvordan skal det bli kjent her at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne? Er det ikke i det at du går med oss? Så skal vi være atskilt, jeg og ditt folk, fra alle folkene på jorden.
For hvordan kan det merkes at jeg har funnet nåde i dine øyne, jeg og ditt folk? Er det ikke ved at du går med oss, så vi blir skilt ut fra alle andre folk på jorden?
Hvordan skal vi vite at jeg og ditt folk har funnet nåde for dine øyne, om ikke ved at du går med oss, så vi skilles ut, jeg og ditt folk, fra alle andre folk på jordens overflate?
Hvordan skal vi erfare at jeg og ditt folk har funnet nåde for dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss? Da vil jeg og ditt folk bli adskilt fra alle folkene på jordens overflate.
Hvordan skal det her kunne vise at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne, om ikke du går med oss? Slik vil vi, jeg og ditt folk, skille oss fra alle andre folk på jordens overflate.
Hvordan skal vi erfare at jeg og ditt folk har funnet nåde for dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss? Da vil jeg og ditt folk bli adskilt fra alle folkene på jordens overflate.
For how will anyone know that You are pleased with me and with Your people unless You go with us? What else will distinguish me and Your people from all the other peoples on the face of the earth?
For hvordan skal det kjennes at jeg og ditt folk har funnet nåde for dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss, så vi blir utmerket, jeg og ditt folk, fra alle andre folk på jorden?'
Og hvorpaa skulde det kjendes her, at jeg haver fundet Naade for dine Øine, jeg og dit Folk? mon ikke, naar du gaaer med os? og saaledes skulle vi, jeg og dit Folk, adskilles fra hvert Folk, som er paa Jorderiges Kreds.
For wherein shall it be known here that I and thy people have found grace in thy sight? is it not in that thou goest with us? so shall we be separated, I and thy people, from all the people that are upon the face of the earth.
For hvordan skal det være kjent at jeg og ditt folk har funnet nåde for dine øyne, hvis ikke du går med oss? Da vil vi være skilt ut, jeg og ditt folk, fra alle folkene som er på jordens overflate.
For wherein shall it be known here that I and your people have found grace in your sight? is it not in that you go with us? so shall we be separate, I and your people, from all the people that are upon the face of the earth.
For wherein shall it be known here that I and thy people have found grace in thy sight? is it not in that thou goest with us? so shall we be separated, I and thy people, from all the people that are upon the face of the earth.
«Hvordan skal det bli kjent at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss, så vi blir adskilt, jeg og ditt folk, fra alle de folk som er på jordens overflate?»
'Hvordan skal det bli kjent at jeg har funnet nåde i dine øyne, jeg og ditt folk? Er det ikke ved at du følger med oss, slik at vi, jeg og ditt folk, blir adskilt fra alle folket på jordens overflate?'
For hvordan skal det bli kjent at jeg har funnet nåde i dine øyne, jeg og ditt folk? Er det ikke ved at du går med oss, slik at vi skilles ut, jeg og ditt folk, fra alle folkene på jorden?
For er ikke det at du går med oss tegnet på at jeg og dette folket har funnet nåde i dine øyne, så vi, det vil si jeg og ditt folk, er forskjellige fra alle andre folk på jordens overflate?
For wherein now shall it be known{H3045} that{H645} I have found{H4672} favor{H2580} in thy sight,{H5869} I and thy people?{H5971} is it not in that thou goest{H3212} with us, so that we are separated,{H6395} I and thy people,{H5971} from all the people{H5971} that are upon the face{H6440} of the earth?{H127}
For wherein shall it be known{H3045}{(H8735)} here{H645} that I and thy people{H5971} have found{H4672}{(H8804)} grace{H2580} in thy sight{H5869}? is it not in that thou goest{H3212}{(H8800)} with us? so shall we be separated{H6395}{(H8738)}, I and thy people{H5971}, from all the people{H5971} that are upon the face{H6440} of the earth{H127}.
for how shall it be knowne now that both I and thi people haue founde fauoure in thi sighte, but in that thou goest with us: that both I and thi people haue a preemynence before all the people that are vpon the face of the erth.
for wherby shal it be knowne, yt I and thy people haue founde fauoure in thy sight, but in yt thou goest with vs? that I & thy people maye haue some preemynence before all people that are vpon the face of the earth.
And wherein nowe shal it be knowen, that I and thy people haue found fauour in thy sight? Shall it not be when thou goest with vs? so I, and thy people shall haue preeminence before all the people that are vpon the earth.
For howe shall it be knowen here, that I and thy people haue founde fauour in thy sight, but in that thou goest with vs? If thou goest with vs, shall not I and thy people haue preeminence before all the people that are vpon the face of the earth?
For wherein shall it be known here that I and thy people have found grace in thy sight? [is it] not in that thou goest with us? so shall we be separated, I and thy people, from all the people that [are] upon the face of the earth.
For how would people know that I have found favor in your sight, I and your people? Isn't it in that you go with us, so that we are separated, I and your people, from all the people who are on the surface of the earth?"
and in what is it known now, that I have found grace in Thine eyes -- I and Thy people -- is it not in Thy going with us? and we have been distinguished -- I and Thy people -- from all the people who `are' on the face of the ground.'
For wherein now shall it be known that I have found favor in thy sight, I and thy people? is it not in that thou goest with us, so that we are separated, I and thy people, from all the people that are upon the face of the earth?
For wherein now shall it be known that I have found favor in thy sight, I and thy people? is it not in that thou goest with us, so that we are separated, I and thy people, from all the people that are upon the face of the earth?
For is not the fact of your going with us the sign that I and this people have grace in your eyes, so that we, that is, I and your people, are separate from all other people on the face of the earth?
For how would people know that I have found favor in your sight, I and your people? Isn't it in that you go with us, so that we are separated, I and your people, from all the people who are on the surface of the earth?"
For how will it be known then that I have found favor in your sight, I and your people? Is it not by your going with us, so that we will be distinguished, I and your people, from all the people who are on the face of the earth?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Moses sa til Herren: «Se, du sier til meg: 'Før dette folket opp,' men du har ikke vist meg hvem du vil sende med meg. Du har sagt: 'Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.'
13 Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, ber jeg deg, vis meg dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Tenk på at dette folket er ditt folk!»
14 Herren svarte: «Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.»
15 Da sa Moses til ham: «Hvis ikke ditt nærvær går med, la oss ikke dra herfra.
9 Han sa: «Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, Herre, så gå med oss, Herre. Selv om dette er et stivnakket folk, tilgi vår skyld og vår synd, og gjør oss til din arv.»
10 Herren svarte: «Se, jeg inngår en pakt. Foran hele ditt folk vil jeg gjøre underfulle gjerninger som ikke før har skjedd på hele jorden eller blant noen folkeslag. Alt folket du bor blant, skal se Herrens verk, for det jeg gjør med deg, er forferdelig.
17 Herren sa til Moses: «Også dette som du har sagt, vil jeg gjøre, fordi du har funnet nåde i mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.»
18 Moses sa: «Vis meg din herlighet!»
19 Herren svarte: «Jeg vil la all min godhet gå forbi deg og forkynne navnet 'Herren' foran deg. Jeg vil være nådig mot den jeg er nådig mot, og miskunne meg over den jeg miskunner meg over.
29 Moses sa til Hobab, sønn av Reuel, midjanitten, Moses' svigerfar: Vi drar til det stedet som Herren har sagt: Jeg vil gi dere. Bli med oss, så vil vi gjøre godt mot deg, for Herren har lovet godt for Israel.
30 Men han svarte: Jeg vil ikke dra, men heller til mitt eget land og til min slekt vil jeg dra.
31 Da sa Moses: Ikke forlat oss, vær så snill, for du vet hvordan vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.
32 Hvis du blir med oss, skal vi la det gode som Herren gjør mot oss, også komme deg til gode.
17 Da sa han til ham: «Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.
13 Men Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre det, for med din kraft førte du dette folket opp fra dem.»
14 «Og de vil si til innbyggerne i dette landet: ‘De har hørt at du, Herren, er blant dette folket, at du, Herren, viser deg for dem ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem i en skystøtte om dagen og en ildstøtte om natten.’»
15 «Hvis du nå dreper hele dette folket som en mann, vil folkene som har hørt om ditt navn, si:
11 Men Moses sa til Gud: «Hvem er jeg, at jeg skulle gå til farao og føre Israels barn ut av Egypt?»
12 Gud svarte: «Jeg vil være med deg. Dette skal være tegnet for deg, at jeg har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere tilbe Gud på dette fjellet.»
15 For dere vet hvordan vi bodde i Egypt, og hvordan vi har gått gjennom forskjellige folks midte.
16 Og dere har sett deres avskyelige gjenstander og avguder, som tre, stein, sølv og gull, som var hos dem.
3 Gå til landet som flyter av melk og honning. Jeg vil ikke gå med dere, fordi dere er et stivnakket folk, og jeg kunne komme til å ødelegge dere underveis.»
21 Jeg vil la dette folket finne nåde i egypternes øyne, så dere, når dere drar, ikke går tomhendte.
5 De fortsatte: «Hvis vi har funnet nåde i dine øyne, la dette landet bli gitt dine tjenere som eiendom. La oss slippe å krysse Jordan!»
3 Han sa: "Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå ikke forbi din tjener.
15 'Hvis du vil fortsette slik mot meg, så drep meg, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så jeg ikke trenger å se min elendighet.'
14 La min herre gå foran sin tjener, og jeg vil dra i mitt eget tempo, etter flokken og barna, til jeg kommer til min herre i Seir."
15 Esau sa: "La meg i det minste la noen av mine menn være med deg." Men Jakob sa: "Hvorfor det? Hvis jeg bare finner nåde i min Herres øyne."
12 Esau sa: "La oss dra videre, og la meg gå foran deg."
33 som gikk foran dere på veien for å lete etter et sted hvor dere kunne slå leir, i ild om natten for å vise veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.
9 Moses svarte: 'Vi vil gå med våre unge og våre gamle, med våre sønner og våre døtre, våre småfe og storfe, for vi holder Herrens høytid.'
3 Herren lot folket finne velvilje i egypternes øyne. Moses var også en stor mann i Egypt, både i faraos tjeneres øyne og hos folket.
1 Herren talte til Moses: «Gå videre herfra, du og folket du har ført opp fra Egypt, til landet som jeg har lovet Abraham, Isak og Jakob, og sagt: 'Til dine etterkommere vil jeg gi det.'»
27 Og Herren gjorde som Moses hadde sagt, og fjernet fluesvermene fra farao, fra hans tjenere og fra hans folk. Ikke en eneste flue ble tilbake.
26 Også vårt buskap må gå med oss, ikke en hov vil bli igjen, for vi må ta av dem til å tjene Herren vår Gud, og vi vet ikke hva vi trenger å tjene Herren med, før vi kommer dit.'
17 For Herren, vår Gud, førte oss og fedrene våre ut av Egypt, fra slavehuset. Han utførte store tegn for våre øyne og beskyttet oss på hele veien vi gikk, og blant alle folkene vi gikk gjennom.
18 De skal høre på deg. Du og Israels eldste skal gå til Egyptens konge og si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har møtt oss. Nå vil vi gå tre dagsreiser ut i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud.'
17 «La nå, Herren, din kraft bli stor, slik du har sagt:
32 Ta også med deres småfe og storfe, som dere har sagt, og dra av sted. Be også en velsignelse over meg.»
23 Deretter vil jeg ta bort hånden, og du skal se meg bakfra. Men mitt ansikt skal ingen se.»
28 Og Moses sa: "Ved dette skal dere vite at Herren har sendt meg til å gjøre alle disse gjerningene, for ikke fra mitt eget hjerte har jeg gjort dem:
9 Og Herren sa til Moses: «Jeg har sett dette folket, og det er et gjenstridig folk.»
11 De sa til Moses: «Er det fordi det ikke var graver i Egypt at du har tatt oss med for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss, at du førte oss ut av Egypt?
17 La oss få dra gjennom ditt land. Vi skal ikke gå gjennom åker eller vingård, og vi skal ikke drikke brønnvann. Vi vil gå Kongeveien uten å bøye av til høyre eller venstre inntil vi har passert din grense.»
16 Hvis han sier til deg at han ikke vil forlate deg fordi han elsker deg og ditt hus, og fordi han har det godt hos deg,
3 De sa: «Hebreernes Gud har møtt oss. La oss få gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, for at han ikke skal slå oss med pest eller sverd.»
10 Men Jakob sa: "Nei, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så ta imot min gave fra min hånd; for å se ditt ansikt er som å se Guds ansikt, og du har akseptert meg.
5 Yahweh sa til Moses: 'Gå foran folket og ta med deg noen av Israels eldste. Ta også staven du slo elven med og gå.'
11 Moses sa til Herren: 'Hvorfor har du påført din tjener dette onde? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde for dine øyne, siden du har lagt ansvaret for hele dette folket på meg?'
16 Herren sa til Moses: 'Se, du vil snart hvile hos dine fedre. Så vil dette folket reise seg og følge fremmede guder i det landet de går inn i. De vil forlate meg og bryte min pakt som jeg har opprettet med dem.