2 Mosebok 34:9
Han sa: «Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, Herre, så gå med oss, Herre. Selv om dette er et stivnakket folk, tilgi vår skyld og vår synd, og gjør oss til din arv.»
Han sa: «Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, Herre, så gå med oss, Herre. Selv om dette er et stivnakket folk, tilgi vår skyld og vår synd, og gjør oss til din arv.»
Han sa: Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, Herre, så la min Herre, ber jeg, gå midt iblant oss, for det er et hardnakket folk. Tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss som din arv.
Han sa: Om jeg nå har funnet nåde i dine øyne, Herre, så gå, Herre, i vårt midte! For dette er et stivsinnet folk. Tilgi vår skyld og vår synd, og gjør oss til din eiendom.
Han sa: «Å, dersom jeg har funnet nåde i dine øyne, Herre, så må Herren gå midt iblant oss. For dette er et stivnakket folk. Tilgi vår skyld og vår synd, og ta oss som din arv.»
Han sa: «Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la Herrens nærvær gå midt iblant oss. Selv om det er et tverrlynt folk, tilgi oss våre synder og vår skyld, og gjør oss til din eiendom!»
Og han sa: Hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, Herre, la da Herren gå midt iblant oss, for det er et stivnakket folk, og tilgi vår misgjerning og vår synd, og gjør oss til din arv.
Og han sa: Står jeg nå i nåde for dine øyne, o Herre, la min Herre gå blant oss; for vi er et stivt folk; og tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss til din arv.
Han sa: Kjære Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la Herren gå midt iblant oss. Selv om dette er et stivnakket folk, tilgi vår synd og vår skyld, og gjør oss til din arv.
Han sa: 'Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, må Herren gå med oss. Selv om folket er et stivnakket folk, tilgi vår skyld og synd, og gjør oss til din eiendom.'
Han sa: Om jeg nå har funnet nåde i dine øyne, Herre, så la Herren gå midt iblant oss, for det er et hardnakket folk; men tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss til din arv.
Han sa: «Hvis jeg nå har funnet nåde for ditt åsyn, HERRE, la min Herre, jeg ber, gå blant oss, for vi er et sta og hardhjertet folk. Tilgi vår ugudelighet og vår synd, og ta oss inn i ditt eie.»
Han sa: Om jeg nå har funnet nåde i dine øyne, Herre, så la Herren gå midt iblant oss, for det er et hardnakket folk; men tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss til din arv.
He said, "If I have found favor in your eyes, O Lord, please let the Lord go with us. Although this is a stiff-necked people, forgive our iniquity and our sin, and make us Your inheritance."
Han sa: «Herre, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, ber jeg deg, Herre, gå med oss. Dette er et hardnakket folk, men tilgi våre misgjerninger og synder og gjør oss til din eiendom.»
Og han sagde: Kjære, dersom jeg haver fundet Naade for dine Øine, Herre, da gaae Herren nu midt iblandt os, endskjøndt dette er et haardnakket Folk, efterdi du haver forladt vor Misgjerning og vor Synd, og taget os til Arv.
And he said, If now I have found grace in thy sight, O Lord, let my Lord, I pray thee, go among us; for it is a stiffnecked people; and pardon our iniquity and our sin, and take us for thine inheritance.
Og han sa: Har jeg funnet nåde for dine øyne, Herre, ber jeg deg, la Herren bli med oss; for det er et hardnakket folk; og tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss til din arv.
And he said, "If now I have found grace in your sight, O Lord, forgive our iniquity and our sin, and accept us as your inheritance."
And he said, If now I have found grace in thy sight, O Lord, let my Lord, I pray thee, go among us; for it is a stiffnecked people; and pardon our iniquity and our sin, and take us for thine inheritance.
Han sa: "Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, Herre, så la Herren gå midt iblant oss, selv om det er et stivnakket folk; tilgi våre misgjerninger og vår synd, og gjør oss til din eiendom."
Han sa: 'Hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, Herre, la Herren gå med oss, selv om det er et sta folk, og tilgi vår misgjerning og vår synd, og gjør oss til din eiendom.'
Han sa: Herre, om jeg har funnet nåde for dine øyne, så la Herren være midt iblant oss. For dette er et stivnakker folk; tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss til din eiendom.
Og han sa: Hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, Herre, la Herren gå midt iblant oss, for folket er hardnakket, og tilgi vår ondskap og vår synd, og gjør oss til din eiendom.
And he said,{H559} If now I have found{H4672} favor{H2580} in thy sight,{H5869} O Lord,{H136} let the Lord,{H136} I pray thee, go{H3212} in the midst{H7130} of us; for it is a stiffnecked{H7186} people;{H5971} and pardon{H5545} our iniquity{H5771} and our sin,{H2403} and take us for thine inheritance.{H5157}
And he said{H559}{(H8799)}, If now I have found{H4672}{(H8804)} grace{H2580} in thy sight{H5869}, O Lord{H136}, let my Lord{H136}, I pray thee, go{H3212}{(H8799)} among{H7130} us; for it is a stiffnecked{H7186}{H6203} people{H5971}; and pardon{H5545}{(H8804)} our iniquity{H5771} and our sin{H2403}, and take us for thine inheritance{H5157}{(H8804)}.
ad sayde: yf I haue foude grace in thi sighte o Lorde, than let my Lorde goo with us (for it is a stuburne people) and haue mercy apo oure wikednesse ad oure synne, and let us be thyne enheritaunce.
and saide: LORDE, yf I haue founde grace in thy sight, the let the LORDE go with vs (for it is an hard necked people) that thou mayest haue mercy vpon oure wickednesses and synnes, and let vs be thyne inheritaunce.
And sayde, O Lorde, I pray thee, If I haue founde grace in thy sight, that the Lorde woulde nowe goe with vs ( for it is a stiffe necked people) and pardon our iniquitie and our sinne, and take vs for thine inheritance.
And sayd: If I haue founde grace in thy sight, O Lorde, then let my Lorde I pray thee go in the middest of vs, for it is a styfnecked people: and thou shalt haue mercy vpon our wickednes and our sinne, and shalt take vs for thine inheritaunce.
And he said, If now I have found grace in thy sight, O Lord, let my Lord, I pray thee, go among us; for it [is] a stiffnecked people; and pardon our iniquity and our sin, and take us for thine inheritance.
He said, "If now I have found favor in your sight, Lord, please let the Lord go in the midst of us; although this is a stiff-necked people; pardon our iniquity and our sin, and take us for your inheritance."
and saith, `If, I pray Thee, I have found grace in Thine eyes, O my Lord, let my Lord, I pray Thee, go in our midst (for it `is' a stiff-necked people), and thou hast forgiven our iniquity and our sin, and hast inherited us.'
And he said, If now I have found favor in thy sight, O Lord, let the Lord, I pray thee, go in the midst of us; for it is a stiffnecked people; and pardon our iniquity and our sin, and take us for thine inheritance.
And he said, If now I have found favor in thy sight, O Lord, let the Lord, I pray thee, go in the midst of us; for it is a stiffnecked people; and pardon our iniquity and our sin, and take us for thine inheritance.
And he said, If now I have grace in your eyes, let the Lord go among us, for this is a stiff-necked people, and give us forgiveness for our wrongdoing and our sin, and take us for your heritage.
He said, "If now I have found favor in your sight, Lord, please let the Lord go in the midst of us; although this is a stiff-necked people; pardon our iniquity and our sin, and take us for your inheritance."
and said,“If now I have found favor in your sight, O Lord, let my Lord go among us, for we are a stiff-necked people; pardon our iniquity and our sin, and take us for your inheritance.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Moses sa til Herren: «Se, du sier til meg: 'Før dette folket opp,' men du har ikke vist meg hvem du vil sende med meg. Du har sagt: 'Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.'
13 Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, ber jeg deg, vis meg dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Tenk på at dette folket er ditt folk!»
14 Herren svarte: «Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.»
15 Da sa Moses til ham: «Hvis ikke ditt nærvær går med, la oss ikke dra herfra.
16 Hvordan kan det bli kjent at jeg har funnet nåde i dine øyne, jeg og ditt folk? Er det ikke ved at du går med oss, så vi blir adskilte, jeg og ditt folk, fra alle andre folk på jorden?»
17 Herren sa til Moses: «Også dette som du har sagt, vil jeg gjøre, fordi du har funnet nåde i mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.»
18 Moses sa: «Vis meg din herlighet!»
19 Herren svarte: «Jeg vil la all min godhet gå forbi deg og forkynne navnet 'Herren' foran deg. Jeg vil være nådig mot den jeg er nådig mot, og miskunne meg over den jeg miskunner meg over.
19 «Tilgi derfor dette folkets skyld etter din store miskunn, slik du har tilgitt dette folket fra Egypt og til nå.»
20 Og Herren sa: «Jeg har tilgitt etter ditt ord.»
9 Og Herren sa til Moses: «Jeg har sett dette folket, og det er et gjenstridig folk.»
10 «La nå min vrede brenne mot dem, så jeg kan utslette dem. Men deg vil jeg gjøre til et stort folk.»
11 Da bønnfalt Moses Herren, sin Gud, og sa: «Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du førte ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?»
12 «Hvorfor skal egypterne si: 'Han førte dem ut med onde hensikter, for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate'? Vend om fra din brennende vrede og angre det onde du har tenkt å gjøre mot ditt folk.»
12 Da sa Herren til meg: 'Reis deg, gå raskt ned herfra, for ditt folk, som du førte ut av Egypt, har oppført seg korrumperende. De har raskt vendt seg bort fra veien jeg befalte dem; de har laget seg et støpt bilde.'
13 Så sa Herren til meg: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et sta folk.'
6 Herren gikk forbi ansiktet hans og ropte: «Herren, Herren, en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede og rik på miskunn og sannhet.
7 Han bevarer miskunnhet til tusener, tilgir synd, overtredelse og skyld, men lar ingen skyldig være ustraffet. Han straffer fedres synd på barn og barnebarn, til tredje og fjerde slektsledd.»
8 Straks bøyde Moses seg til jorden, tilba og kastet seg ned.
17 Da sa han til ham: «Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.
17 «La nå, Herren, din kraft bli stor, slik du har sagt:
30 Dagen etter sa Moses til folket: «Dere har begått en stor synd. Nå skal jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for deres synd.»
31 Moses vendte tilbake til Herren og sa: «Å, dette folket har begått en stor synd! De har laget seg en gud av gull.»
32 «Men om du vil tilgi deres synd, så tilgi den. Hvis ikke, stryk meg da ut av boken du har skrevet.»
33 Herren svarte Moses: «Den som har syndet mot meg, ham vil jeg stryke ut av min bok.»
34 «Gå nå og led folket dit jeg har sagt. Se, min engel skal gå foran deg. Men når dagen for straff kommer, skal jeg straffe dem for deres synd.»
15 Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egypt med mektig hånd og skapte deg et navn som den dag i dag, vi har syndet, vi har vært onde.
31 Da sa Moses: Ikke forlat oss, vær så snill, for du vet hvordan vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.
32 Hvis du blir med oss, skal vi la det gode som Herren gjør mot oss, også komme deg til gode.
5 Herren sa til Moses: «Si til israelittene: Dere er et stivnakket folk. Om jeg gikk med dere bare et øyeblikk, ville jeg ødelegge dere. Legg av dere smykkene, så vil jeg vite hva jeg skal gjøre med dere.»
15 'Hvis du vil fortsette slik mot meg, så drep meg, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så jeg ikke trenger å se min elendighet.'
3 Gå til landet som flyter av melk og honning. Jeg vil ikke gå med dere, fordi dere er et stivnakket folk, og jeg kunne komme til å ødelegge dere underveis.»
13 Men Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre det, for med din kraft førte du dette folket opp fra dem.»
14 «Og de vil si til innbyggerne i dette landet: ‘De har hørt at du, Herren, er blant dette folket, at du, Herren, viser deg for dem ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem i en skystøtte om dagen og en ildstøtte om natten.’»
10 Herren svarte: «Se, jeg inngår en pakt. Foran hele ditt folk vil jeg gjøre underfulle gjerninger som ikke før har skjedd på hele jorden eller blant noen folkeslag. Alt folket du bor blant, skal se Herrens verk, for det jeg gjør med deg, er forferdelig.
5 De fortsatte: «Hvis vi har funnet nåde i dine øyne, la dette landet bli gitt dine tjenere som eiendom. La oss slippe å krysse Jordan!»
17 'Men tilgi min synd denne ene gangen og be til Herren deres Gud at han vil ta denne død fra meg.'
17 De nektet å høre etter og glemte de undrene du hadde gjort blant dem. De ble stivnakkede og utnevnte en leder for å vende tilbake til sitt slaveri i Egypt. Men du, Gud, er full av tilgivelse, barmhjertig og nådig, sen til vrede og rik på miskunn. Derfor forlot du dem ikke.
3 Han sa: "Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå ikke forbi din tjener.
26 Så ba jeg til Herren og sa: 'Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv som du har forløst med din storhet, som du har ført ut av Egypt med en sterk hånd.'
27 Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob. Se ikke på dette folkets stahet, deres ondskap eller deres synd.
11 Aron sa til Moses: 'Å, min herre, legg ikke denne synden på oss, den vi har handlet dumt med og syndet.'
15 Israelittene sa til Herren: «Vi har syndet. Gjør med oss som du synes er best; men redd oss nå, vi ber deg.»
29 Moses sa til Hobab, sønn av Reuel, midjanitten, Moses' svigerfar: Vi drar til det stedet som Herren har sagt: Jeg vil gi dere. Bli med oss, så vil vi gjøre godt mot deg, for Herren har lovet godt for Israel.
40 Neste morgen sto de tidlig opp og gikk opp til fjelltoppen og sa: «Her er vi! Vi vil gå opp til det stedet som Herren har lovet, for vi har syndet.»
11 Moses sa til Herren: 'Hvorfor har du påført din tjener dette onde? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde for dine øyne, siden du har lagt ansvaret for hele dette folket på meg?'
27 Farao sendte bud etter Moses og Aron og sa til dem: 'Denne gangen har jeg syndet. Herren er rettferdig, og jeg og mitt folk er de skyldige.'
24 Herren sa til ham: Gå ned, og kom opp igjen, du og Aron med deg. Men prestene og folket må ikke trenge seg fram til Herren for ikke å bli rammet.
7 Da sa Herren til Moses: «Skynd deg og gå ned, for ditt folk, som du førte opp fra Egypt, har oppført seg dårlig.»