1 Mosebok 1:6
Gud sa: "La det bli en hvelving midt i vannet, som skiller vann fra vann!"
Gud sa: "La det bli en hvelving midt i vannet, som skiller vann fra vann!"
Gud sa: La det bli en hvelving midt i vannet, og la den skille vann fra vann.
Gud sa: "Det skal bli en hvelving midt i vannet! Den skal skille vann fra vann."
Gud sa: La det bli en hvelving midt i vannet, og den skal skille vann fra vann.
Gud sa: «La det bli en utstrekning i vannet, og la den skille vann fra vann!»
Og Gud sa: La det bli en hvelving midt i vannet som skiller vann fra vann.
Og Gud sa: La det bli en himmel midt i vannene, og la den skille vannene under himmelen fra vannene over himmelen.
Gud sa: La det bli en hvelving mellom vannene, så den skiller vann fra vann.
Gud sa: «La det være en hvelving midt i vannene, som skiller vann fra vann.»
Gud sa: «Det bli et hvelv i vannet, og det skal skille vann fra vann.»
Og Gud sa: «La det bli et hvelv midt i vannene, og la det skille vann fra vann.»
And said God, Let there be an expanse in the midst of the waters, and let it be dividing between waters and waters.
Gud sa: «Det bli et hvelv i vannet, og det skal skille vann fra vann.»
Then God said, 'Let there be a vault between the waters to separate water from water.'
Gud sa: «La det bli en hvelving mitt i vannene, og la den skille vann fra vann.»
Og Gud sagde: Der vorde en udstrakt Befæstning midt i Vandene, og den skal skille imellem Vand og Vand.
And God said, Let there be a firmament in the midst of the waters, and let it divide the waters from the waters.
Og Gud sa: «La det bli en hvelving midt i vannene, og la den skille vann fra vann.»
And God said, Let there be a sky in the midst of the waters, and let it separate the waters from the waters.
And God said, Let there be a firmament in the midst of the waters, and let it divide the waters from the waters.
Gud sa: "La det bli en hvelving midt i vannene, og la den skille vann fra vann."
Og Gud sa: «La det bli en velving midt i vannene, og la den skille vann fra vann.»
Gud sa: "Det bli en hvelving midt i vannene, og den skal skille vann fra vann."
Gud sa: «La det bli en hvelving midt i vannene, og la den skille vann fra vann.»
And God{H430} said,{H559} Let there be a firmament{H7549} in the midst{H8432} of the waters,{H4325} and let it divide{H914} the waters{H4325} from the waters.{H4325}
And God{H430} said{H559}{(H8799)}, Let there be a firmament{H7549} in the midst{H8432} of the waters{H4325}, and let it divide{H914}{(H8688)} the waters{H4325} from the waters{H4325}.
And God sayd: let there be a fyrmament betwene the waters ad let it devyde the waters a sonder.
And God sayde: let there be a firmament betwene the waters, and let it deuyde ye waters a sunder.
Againe God saide, Let there be a firmament in the middes of the waters: and let it separate the waters from the waters.
And God said: let there be a firmament betwene the waters, and let it make a diuision betwene waters and waters.
¶ And God said, Let there be a firmament in the midst of the waters, and let it divide the waters from the waters.
God said, "Let there be an expanse in the midst of the waters, and let it divide the waters from the waters."
And God saith, `Let an expanse be in the midst of the waters, and let it be separating between waters and waters.'
And God said, Let there be a firmament in the midst of the waters, and let it divide the waters from the waters.
And God said, Let there be a firmament in the midst of the waters, and let it divide the waters from the waters.
And God said, Let there be a solid arch stretching over the waters, parting the waters from the waters.
God said, "Let there be an expanse in the middle of the waters, and let it divide the waters from the waters."
God said,“Let there be an expanse in the midst of the waters and let it separate water from water.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Gud gjorde hvelvingen og skilte vannet under hvelvingen fra vannet over hvelvingen. Og det ble slik.
8 Gud kalte hvelvingen himmel. Og det ble kveld, og det ble morgen, andre dag.
9 Gud sa: "La vannet under himmelen samles på ett sted, så det tørre land kommer til syne!" Og det ble slik.
10 Gud kalte det tørre land jord, og vannsamlingen kalte han hav. Gud så at det var godt.
11 Gud sa: "La jorden bære grass som gir frø, frukttrær som bærer frukt etter sitt slag med frø i, på jorden!" Og det ble slik.
13 Og det ble kveld, og det ble morgen, tredje dag.
14 Gud sa: "La det bli lys på himmelhvelvingen til å skille dag fra natt, og de skal være til tegn, for fastsatte tider, for dager og år."
15 De skal være til lys på himmelhvelvingen for å gi lys over jorden." Og det ble slik.
16 Gud gjorde de to store lysene; det største lyset til å råde om dagen og det mindre lyset til å råde om natten, og stjernene.
17 Gud satte dem på himmelhvelvingen for å gi lys over jorden,
18 til å råde om dagen og om natten, og til å skille lyset fra mørket. Gud så at det var godt.
19 Og det ble kveld, og det ble morgen, fjerde dag.
20 Gud sa: "La vannet vrimle av levende skapninger, og la fugler fly over jorden på himmelhvelvingens overflate!"
21 Gud skapte de store sjødyrene og alle levende skapninger som beveger seg, som vannet vrimler av etter deres slag, og hver fugl med vinger etter dens slag. Gud så at det var godt.
22 Gud velsignet dem og sa: "Vær fruktbare og bli mange og fyll vannet i havene! Og fuglene skal bli mange på jorden."
23 Og det ble kveld, og det ble morgen, femte dag.
24 Gud sa: "La jorden frembringe levende skapninger etter deres slag: fe, krypdyr og vilde dyr etter deres slag!" Og det ble slik.
1 I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.
2 Jorden var øde og tom, og mørke lå over dypet. Guds ånd svevde over vannene.
3 Gud sa: "La det bli lys!" Og det ble lys.
4 Gud så at lyset var godt, og han skilte lyset fra mørket.
5 Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag.
26 Gud sa: "La oss skape mennesket i vårt bilde, etter vår liknelse! De skal råde over havets fisker, over himmelens fugler, over buskapen, over hele jorden og over alle kryp som rører seg på jorden."
27 Gud skapte mennesket i sitt bilde; i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem.
28 Gud velsignet dem og sa til dem: "Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Råd over havets fisker, over himmelens fugler og over alle dyr som beveger seg på jorden."
4 Dette er historien om himmelen og jorden da de ble skapt, den dagen Herren Gud skapte jorden og himmelen.
5 For det er dem skjult, med vilje, at himlene lenge siden var til, og jorden ble dannet ut av vann og gjennom vann, ved Guds ord.
6 Derfor den gangens verden, overskylt av vann, gikk under.
6 Ved Herrens ord ble himmelen skapt, og ved hans munns ånd, hele dens hær.
7 Han samler havets vann som i dynger, legger dypene i forråd.
6 Men en tåke steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.
1 For sangmesteren. En salme av David.
28 Da han befestet skyene der oppe og gjorde vellets kilder strie,
2 Kildene under jorden og himmelens luker ble stengt, og regnet fra himmelen stoppet.
10 Han trekker en sirkel over vannets overflate, helt til grensen mellom lys og mørke.
4 Lov ham, himmelens himler og vannene over himmelen!
16 Når Han lar sin røst lyde, bruser vannene i himmelen. Han lar skyer stige opp fra jordens ende. Han gjør lyn til regn og fører vind ut av sine skattkammer.
10 Og etter syv dager kom flomvannet over jorden.
1 Så ble himmelen og jorden fullført med hele deres hærskare.
25 Og det kom en lyd fra over hvelvingen som var over hodene deres. Når de sto, senket de vingene.
21 Moses strakte ut hånden over sjøen, og Herren drev sjøen tilbake med en sterk østenvind hele natten og gjorde havet til tørt land, og vannet ble kløvd.
6 Dypet dekket den som et klesplagg, vannet sto over fjellene.
15 Gud talte til Noah og sa:
22 Over hodene på de levende skapningene var det som en hvelving, lik krystallis is, som strakte seg ut over hodene deres.
18 Vannet økte sterkt på jorden, og arken fløt på vannet.
6 Han som bygger sine saler i himmelen og festet sitt hvelv over jorden, han som kaller på vannene fra havet og øser dem over jorden, Herren er hans navn.
31 Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt. Og det ble kveld, og det ble morgen, sjette dag.