1 Mosebok 48:7
Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel for meg i Kanaans land, på veien et stykke fra Efrat. Jeg begravde henne der på veien til Efrat — det er Betlehem.
Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel for meg i Kanaans land, på veien et stykke fra Efrat. Jeg begravde henne der på veien til Efrat — det er Betlehem.
Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved min side i Kanaans land underveis, da det ennå var et lite stykke igjen til Efrata; og jeg begravde henne der på veien til Efrata (det er Betlehem).
Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel til min sorg i Kanaan, på veien, mens det ennå var et stykke vei igjen til Efrata. Jeg gravla henne der på veien til Efrata – det er Betlehem.
Da jeg kom fra Paddan-Aram, døde Rakel til min sorg i landet Kanaan på veien, mens det ennå var et stykke igjen til Efrata. Jeg begravde henne der på veien til Efrata – det er Betlehem.
Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved min side i Kanaans land, på veien fordi det ennå var et stykke igjen til Efrat. Jeg begravde henne der på veien til Efrat, som nå er Betlehem.
Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved min side i Kanaans land på veien, mens det ennå var et lite stykke til Efrata. Jeg begravde henne der på veien til Efrata, det er Betlehem.»
Og da jeg kom fra Padan, døde Rakel ved meg i Kanaan, på veien, da det fortsatt var bare en kort vei til Efrat. Og jeg begravde henne der på veien til Efrat; det samme er Betlehem.
Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel for meg i Kanaans land, på veien, mens det ennå var et stykke til Efrat. Jeg begravde henne på veien til Efrat, det er Betlehem.
Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved min side i Kanaans land på veien, mens det ennå var et stykke vei til Efrata. Jeg begravet henne der på veien til Efrata, det er Betlehem.
Og som for meg, da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved min side i Kanaans land på veien, da det ennå var et stykke å gå til Efrat; og jeg begravde henne der langs veien til Efrat, som er Betlehem.
Når det gjelder meg, da jeg kom fra Padan, døde Rakel hos meg i Kanaan på veien, for det var ennå ikke langt til Efrat. Jeg begravde henne der, på veien til Efrat – det sted kalles Betlehem.
Og som for meg, da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved min side i Kanaans land på veien, da det ennå var et stykke å gå til Efrat; og jeg begravde henne der langs veien til Efrat, som er Betlehem.
'As for me, when I was coming from Paddan, Rachel died on me in the land of Canaan, along the way, still some distance from Ephrath. I buried her there on the way to Ephrath, which is Bethlehem.'
Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel fra meg i Kanaans land under reisen, da det enda var et stykke vei til Efrat. Jeg begravde henne der på veien til Efrat, det er Betlehem.
Og der jeg kom af Paddan, døde Rachel for mig i Canaans Land, paa Veien, der jeg havde endnu et Stykke Vei for at komme til Ephrath; og jeg begrov hende der paa Veien til Ephrath, det er Bethlehem.
And as for me, when I came from Padan, Rachel died by me in the land of Canaan in the way, when yet there was but a little way to come unto Ephrath: and I buried her there in the way of Ephrath; the same is Beth-lehem.
Men da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved min side i Kanaans land på veien, da det ennå var et stykke vei til Efrat; og jeg begravde henne der på veien til Efrat, som er Betlehem.
And as for me, when I came from Padan, Rachel died by me in the land of Canaan on the way, when yet there was but a little way to come unto Ephrath: and I buried her there on the way to Ephrath; the same is Bethlehem.
And as for me, when I came from Padan, Rachel died by me in the land of Canaan in the way, when yet there was but a little way to come unto Ephrath: and I buried her there in the way of Ephrath; the same is Bethlehem.
Hva meg angår, da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved meg i Kanaans land på veien, da det ennå var et stykke igjen til Efrat, og jeg begravde henne der på veien til Efrat (det er Betlehem)."
Og da jeg kom fra Padan-Aram, døde Rakel hos meg i landet Kanaan, på veien, mens det ennå var et stykke vei igjen til Efrata. Jeg gravla henne der på veien til Efrata, som er Betlehem.
Og da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved meg i Kanaans land, på veien, da vi ennå hadde et stykke igjen å gå til Efrat; og jeg begravde henne der på veien til Efrat (det er Betlehem).
Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel på veien, mens vi ennå var et stykke fra Efrat, og jeg begravde henne der på veien til Efrat, som er Betlehem.
And as for me, when I came{H935} from Paddan,{H6307} Rachel{H7354} died{H4191} by me in the land{H776} of Canaan{H3667} in the way,{H1870} when{H5750} there was still some{H3530} distance{H776} to come{H935} unto Ephrath:{H672} and I buried her{H6912} there in the way{H1870} to Ephrath{H672} (the same is Beth-lehem).{H1035}
And as for me, when I came{H935}{(H8800)} from Padan{H6307}, Rachel{H7354} died{H4191}{(H8804)} by me in the land{H776} of Canaan{H3667} in the way{H1870}, when{H5750} yet there was but a little{H3530} way{H776} to come{H935}{(H8800)} unto Ephrath{H672}: and I buried her{H6912}{(H8799)} there in the way{H1870} of Ephrath{H672}; the same is Bethlehem{H1035}.
And after I came from Mesopotamia Rahel dyed apon my hande in the lande of Canaa by the waye: when I had but a feldes brede to goo vnto Ephrat. And I buried her there in ye waye to Ephrat which is now called Bethlehem.
And wha I came out of Mesopotamia, Rachel dyed by me in the lande of Canaan, by the waye, whan there was yet but a feldes brede vnto Eprath: and I buryed her in the waye towarde Ephrath, which now is called Bethleem.
Nowe when I came from Padan, Rahel died vpon mine hande in the lande of Canaan, by the way when there was but halfe a dayes iourney of grounde to come to Ephrath: and I buryed her there in the way to Ephrath: the same is Beth-lehem.
And when I came from Mesopotamia, Rachel dyed vpon my hande in the land of Chanaan, by the way, when there was but a fieldes breadth to come vnto Ephratha: and I buried her there in the waye to Ephratha, the same is Beth-lehem.
And as for me, when I came from Padan, Rachel died by me in the land of Canaan in the way, when yet [there was] but a little way to come unto Ephrath: and I buried her there in the way of Ephrath; the same [is] Bethlehem.
As for me, when I came from Paddan, Rachel died by me in the land of Canaan in the way, when there was still some distance to come to Ephrath, and I buried her there in the way to Ephrath (the same is Bethlehem)."
`And I -- in my coming in from Padan-`Aram' Rachel hath died by me in the land of Canaan, in the way, while yet a kibrath of land to enter Ephrata, and I bury her there in the way of Ephrata, which `is' Bethlehem.'
And as for me, when I came from Paddan, Rachel died by me in the land of Canaan in the way, when there was still some distance to come unto Ephrath: and I buried her there in the way to Ephrath (the same is Beth-lehem).
And as for me, when I came from Paddan, Rachel died by me in the land of Canaan in the way, when there was still some distance to come unto Ephrath: and I buried her there in the way to Ephrath (the same is Beth-lehem).
And as for me, when I came from Paddan, death overtook Rachel on the way, when we were still some distance from Ephrath; and I put her to rest there on the road to Ephrath, which is Beth-lehem.
As for me, when I came from Paddan, Rachel died by me in the land of Canaan in the way, when there was still some distance to come to Ephrath, and I buried her there in the way to Ephrath (the same is Bethlehem)."
But as for me, when I was returning from Paddan, Rachel died– to my sorrow– in the land of Canaan. It happened along the way, some distance from Ephrath. So I buried her there on the way to Ephrath”(that is, Bethlehem).
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 De dro fra Betel, og da det ennå var et stykke til Efrata, fødte Rakel. Hun hadde vanskelige fødselsveer.
17 I hennes harde fødselsveer sa jordmoren til henne: 'Frykt ikke, for også denne gangen har du en sønn.'
18 Så hendte det, da hennes sjel var i ferd med å forlate henne, for hun var døende, at hun kalte ham Ben-Oni. Men hans far kalte ham Benjamin.
19 Rakel døde og ble begravet på veien til Efrata, det er Betlehem.
20 Jakob reiste en minnestein over hennes grav. Dette er Rakels gravsteinsmonument som står den dag i dag.
29 Så ga han dem befaling og sa: "Jeg skal nå bli samlet til mitt folk. Begrav meg med mine fedre i hulen på en mark som tilhørte Hetitten Efron.
30 Hulen er på Makpela-marken, foran Mamre i Kanaan, marken som Abraham kjøpte som gravsted fra Hetitten Efrons sønner.
31 Der begravet de Abraham og hans kone Sara, der begravet de Isak og hans kone Rebekka, og der begravet jeg Lea.
32 Marken ble kjøpt med hulen fra Hetittenes barn.
25 Da Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: «La meg dra, så jeg kan reise til mitt eget sted og mitt eget land.»
29 Da tiden for Israels død nærmet seg, kalte han til seg sin sønn Josef og sa: "Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, legg nå hånden din under hoften min og vis meg kjærlighet og sannhet; la meg ikke bli begravet i Egypt.
30 Når jeg har lagt meg til hvile med mine fedre, før meg bort fra Egypt og begrav meg i deres grav." Josef svarte: "Jeg skal gjøre som du har sagt."
1 Da Rakel så at hun ikke fødte barn til Jakob, ble hun misunnelig på sin søster. Hun sa til Jakob: «Gi meg barn, ellers dør jeg!»
2 Jakob ble harm på Rakel og sa: «Er jeg i Guds sted, som har nektet deg livmors frukt?»
3 Da sa hun: «Her er min tjenestekvinne Bilha. Gå inn til henne, så kan hun føde på mine knær, og jeg kan få barn gjennom henne.»
19 Rachels sønner, Jakobs hustru, var Josef og Benjamin.
21 Og Israel sa til Josef: 'Se, jeg dør, men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til landet som tilhører deres fedre.'
14 Da svarte Rakel og Lea til ham: «Har vi lenger noen del eller arv i vår fars hus?
13 Hans sønner bar ham til Kanaans land og begravde ham i hulen på Makpelas mark, den mark Abraham kjøpte til eiendomsgrav fra Efron, hetitten, foran Mamre.
8 Da Israel så Josefs sønner, spurte han: 'Hvem er disse?'
38 Men han sa: Min sønn skal ikke dra med dere, for hans bror er død, og han alene er igjen. Hvis en ulykke skjer med ham på veien dere går, vil dere bringe mitt grå hår med sorg ned i dødsriket.
18 En røst ble hørt i Rama, gråt og stor klage. Rakel gråter over sine barn og vil ikke la seg trøste, for de er ikke mer.
11 Alt folket i porten og de eldste sa: 'Vi er vitner. Måtte Herren la kvinnen som kommer inn i ditt hus, bli som Rakel og Lea, de som begge bygde Israels hus. Måtte du gjøre det vel i Efrata og bli berømt i Betlehem.
8 Da døde Debora, Rebekkas amme, og hun ble begravet nedenfor Betel under en eik. Derfor kalte de den for Alon-Bakut.
5 Min far har latt meg sverge og sagt: Se, jeg skal dø; i graven som jeg har gravd for meg i Kanaans land, der skal du begrave meg. Nå ber jeg deg, la meg dra opp og begrave min far, og jeg skal komme tilbake.»
2 Sarah døde i Kirjat-Arba, som er Hebron, i Kanaans land, og Abraham kom for å sørge over Sarah og gråte over henne.
9 Mens han snakket med dem, kom Rakel med sauene til faren sin, for hun var gjeter.
24 Sønnene til Rakel: Josef og Benjamin.
11 Deretter kysset Jakob Rakel, løftet stemmen og gråt.
19 Etter dette begravde Abraham sin hustru Sarah i hulen på Makpela-åkeren ved Mamre, som er Hebron, i Kanaans land.
35 Alle hans sønner og døtre kom for å trøste ham, men han nektet å la seg trøste. Han sa: "Jeg vil sørge over min sønn inntil jeg går ned til graven." Og hans far gråt over ham.
15 Jakob dro ned til Egypt, hvor han og våre fedre døde.