1 Mosebok 48:6
De barn som du får etter dem, skal være dine. De skal regnes sammen med sine brødre i sin arv.
De barn som du får etter dem, skal være dine. De skal regnes sammen med sine brødre i sin arv.
Men de barna du får etter dem, skal være dine; de skal regnes under sine brødres navn i deres arvelodd.
Men de du får etter dem, skal være dine; i sin arvelodd skal de kalles etter sine brødres navn.
Men de du får etter dem, skal være dine; i arven skal de regnes under sine brødres navn.
Men dine etterkommere som du får etter dem, skal være dine; de skal kalles etter sine brødres navn i sin arv.
Ditt avkom som du får etter dem, skal være ditt, og de skal bli kalt opp etter navnene til deres brødre i deres arv.
Og dine etterkommere som du får etter dem, skal være dine, og de skal kalles etter navnene på sine brødre i sin arv.
Men de barna du får etter dem skal tilhøre deg. De skal kalles med sine brødres navn i deres arv.
Men de barna du får etter dem, skal være dine. De skal bli kalt etter navnene til sine brødre i deres arv.
Og den avkom du får etter dem, skal være dine, og de skal nevnes etter sine brødres navn i deres arv.
Men den ætt du får etter dem, den skal forbli din og bære navnet til sine brødre i arven.
Og den avkom du får etter dem, skal være dine, og de skal nevnes etter sine brødres navn i deres arv.
'The children born to you after them will be yours. They will be recorded under the names of their brothers in their inheritance.'
Men dine etterkommere som blir født etter dem, skal være dine og skal bli kalt etter sine brødre i sine arvelodder.
Men din Affødning, som du skal avle efter dem, skal høre dig til; de skulle kaldes efter deres Brødres Navn, i deres Arv.
And thy issue, which thou bettest after them, shall be thine, and shall be called after the name of their brethren in their inheritance.
Og de barn du føder etter dem, skal være dine, og de skal kalles ved navn etter sine brødre i deres arv.
And your offspring, which you beget after them, shall be yours, and shall be called after the name of their brothers in their inheritance.
And thy issue, which thou begettest after them, shall be thine, and shall be called after the name of their brethren in their inheritance.
De barna du får etter dem, skal være dine. De skal kalles etter sine brødres navn i deres arv.
De barna du får etter dem, skal være dine. De skal kalles ved navnene til sine brødre i deres arv.
Og de barna du får etter dem, skal være dine; de skal kalles etter navnet til sine brødre i deres arv.
Og eventuelle etterkommere du får etter dem, skal være dine, og de skal nevnes etter sine brødre i deres arv.
And thy issue,{H4138} that thou begettest{H3205} after{H310} them, shall be thine; they shall be called{H7121} after{H5921} the name{H8034} of their brethren{H251} in their inheritance.{H5159}
And thy issue{H4138}, which thou begettest{H3205}{(H8689)} after{H310} them, shall be thine, and shall be called{H7121}{(H8735)} after{H5921} the name{H8034} of their brethren{H251} in their inheritance{H5159}.
And the childern which thou getest after them shalbe thyne awne: but shalbe called with the names of their brethern in their enheritaunces.
As for those that thou begettest after the, they shal be thine owne. But these shalbe named with the names of their brethren in their inheritaunce.
But the linage, which thou hast begotten after them, shalbe thine: they shall be called after the names of their brethren in their inheritance.
And the children which thou hast gotten after them, shalbe thyne owne, and shalbe called after the names of their brethren in their inheritaunce.
And thy issue, which thou begettest after them, shall be thine, [and] shall be called after the name of their brethren in their inheritance.
Your issue, who you become the father of after them, will be yours. They will be called after the name of their brothers in their inheritance.
and thy family which thou hast begotten after them are thine; by the name of their brethren they are called in their inheritance.
And thy issue, that thou begettest after them, shall be thine; they shall be called after the name of their brethren in their inheritance.
And thy issue, that thou begettest after them, shall be thine; they shall be called after the name of their brethren in their inheritance.
And any other offspring which you have after them, will be yours, and will be named after their brothers in their heritage.
Your issue, who you become the father of after them, will be yours. They will be called after the name of their brothers in their inheritance.
Any children that you father after them will be yours; they will be listed under the names of their brothers in their inheritance.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Han sa til meg: 'Se, jeg vil gjøre deg fruktbar og mangfoldig og gjøre deg til en folkegruppe. Jeg vil gi dette land til din ætt etter deg som en evig eiendom.'
5 Nå er dine to sønner, som er født for deg i Egypt før jeg kom hit til deg, mine. Efraim og Manasse skal være mine, som Ruben og Simeon.
6 Den førstefødte sønnen hun føder, skal bære navnet til den døde broren, for at hans navn ikke blir utslettet fra Israel.
19 Din ætt ville ha vært som sanden, og dine etterkommere som sandkorn: Ikke ville de bli utryddet, ikke ville deres navn bli utslettet fra mitt åsyn.
18 Josef sa til sin far: 'Ikke slik, far, for dette er den førstefødte. Legg din høyre hånd på hans hode.'
19 Men faren nektet og sa: 'Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli til et folk, og også han skal bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn han, og hans etterkommere skal bli mange folkeslag.'
20 Den dagen velsignet han dem og sa: 'Ved deg skal Israel velsigne og si: Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse.' Så satte han Efraim foran Manasse.
7 Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel for meg i Kanaans land, på veien et stykke fra Efrat. Jeg begravde henne der på veien til Efrat — det er Betlehem.
8 Da Israel så Josefs sønner, spurte han: 'Hvem er disse?'
9 Josef svarte sin far: 'Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her.' Og han sa: 'Bring dem til meg, så jeg kan velsigne dem.'
34 Abraham fikk Isak. Sønnene til Isak var Esau og Israel.
28 Josefs sønner etter familiene deres var: Manasse og Efraim.
16 engelen som har utfridd meg fra alt ondt, han velsigne guttene, og må mitt navn virke i dem, samt navnet til mine fedre, Abraham og Isak, så de må vokse til i mengde midt i jorden.'
9 Og hvis han ikke har noen datter, skal dere gi hans arv til hans brødre.
10 Og hvis han ikke har noen brødre, skal dere gi hans arv til farens brødre.
22 Til deg gir jeg en del mer enn til dine brødre, den delen jeg tok fra amorittene med mitt sverd og min bue.'
25 Ved din fars Gud, som hjelper deg, og ved Den Allmektige, som velsigner deg med himmelens velsignelser fra oven, velsignelser fra det dype som hviler nedenunder, velsignelser av bryst og morsliv.
26 Velsignelsene fra din far er større enn velsignelsene fra mine foreldre, opp til de evige høydene. De skal være over Josefs hode, over kronen til ham som er en fyrste blant sine brødre.
22 Dere skal utdele det som arv for dere selv og for de fremmede som bor blant dere, og som har avlet sønner blant dere. De skal være for dere som de innfødte blant Israels barn. De skal få arv sammen med dere blant Israels stammer.
4 Må han gi deg Abrahams velsignelse, både deg og din slekt, så du kan ta i eie det land du nå bor i, som Gud ga til Abraham.
2 Abraham fikk sønnen Isak; Isak fikk sønnen Jakob; Jakob fikk sønnen Juda og hans brødre;
18 da han sa: "Til deg vil jeg gi Kanaans land som en del av deres arv."
28 Alle disse er Israels tolv stammer, og dette er det deres far talte til dem. Han velsignet dem, hver av dem med en passende velsignelse.
11 Gud sa til ham: 'Jeg er Gud Den Allmektige. Vær fruktbar og bli mange. Et folk, ja, en forsamling av folkeslag skal komme fra deg, og konger skal utgå fra ditt legeme.'
12 Det landet jeg har gitt til Abraham og Isak, vil jeg gi til deg, og til din ætt etter deg vil jeg gi landet.'
4 Da kom Herrens ord til ham og sa: Denne skal ikke arve deg, men den som skal komme fra ditt eget indre, han skal arve deg.
2 Dan, Josef og Benjamin, Naftali, Gad og Asjer.
2 Juda var den mektigste blant sine brødre, og en leder skulle komme fra ham, men førstefødselsretten tilhørte Josef.
14 Dere skal arve det, noen hver som sin bror, fordi jeg hevet min hånd for å gi det til fedrene deres, og dette landet skal være deres arv.
46 Dem kan dere gi i arv til deres barn som eiendom. Dere kan ha dem som permanente slaver. Men over deres brødre, Israels barn, skal dere ikke herske med hardhet.
16 De føres med glede og jubel, de går inn i kongens palass.
13 Josef tok dem begge, Efraim i sin høyre hånd mot Israels venstre hånd, og Manasse i sin venstre hånd mot Israels høyre hånd, og førte dem nær til ham.
4 Josefs sønner, Manasse og Efraim, mottok sin arv.
3 Han skal stå og vokte i Herrens styrke, i majesteten av Herren sin Guds navn. De skal bo trygt, for nå skal han være stor til jordens ender.
19 Rachels sønner, Jakobs hustru, var Josef og Benjamin.
8 Juda, dine brødre skal prise deg, din hånd skal være på dine fienders nakke, din fars sønner skal bøye seg for deg.
23 Sønnene til Lea: Jakobs førstefødte Ruben, så Simeon, Levi, Juda, Issakar og Sebulon.
13 «Husk på dine tjenere Abraham, Isak og Israel, som du sverget ved deg selv og sa til dem: 'Jeg vil gjøre din ætt tallrik som stjernene på himmelen, og hele dette landet som jeg har lovet, vil jeg gi til din ætt, og de skal eie det for evig.'»
54 Den større gruppen skal du gi en større arv, og den mindre en mindre arv. Hver skal få sin arv etter antall som er registrert.
6 Jeg vil gjøre deg meget fruktbar og gjøre deg til nasjoner, og konger skal komme fra deg.
7 Han tok med seg sine sønner, sine sønnesønner, sine døtre og sine sønnesønner, ja, hele sin ætt tok han med seg til Egypt.
2 Samle dere og lytt, Jakobs sønner! Lytt til Israel, deres far.
18 Til ham var det sagt: "Gjennom Isak skal din slekt kalles."