Hebreerne 5:8
Selv om han var Sønn, lærte han lydighet av det han led.
Selv om han var Sønn, lærte han lydighet av det han led.
Selv om han var Sønn, lærte han lydighet gjennom det han led;
Selv om han var Sønn, lærte han lydighet av det han led.
Enda han var Sønn, lærte han lydighet gjennom det han led.
selv om han var Sønn, lærte han lydighet gjennom det han led.
Selv om han var Sønn, lærte han lydighet gjennom det han led.
Selv om han var en Sønn, lærte han lydighet for det han led.
lærte lydighet gjennom det han led, selv om han var Sønn;
Selv om han var en Sønn, lærte han lydighet av det han led;
Selv om han var Sønn, lærte han lydighet gjennom det han led.
Selv om han var Sønn, lærte han lydighet gjennom det han led.
Selv om han var en sønn, lærte han lydighet gjennom de lidelsene han utstod.
Selv om han var Sønn, lærte han lydighet av det han led.
Selv om han var Sønn, lærte han lydighet av det han led.
Although He was a Son, He learned obedience through what He suffered.
Selv om han var Sønn, lærte han lydighet av det han led.
lærte, omendskjøndt han var Søn, dog Lydighed af det, han led;
Though he were a Son, yet learned he obedience by the things which he suffered;
Selv om han var en Sønn, lærte han lydighet av de ting han led.
Though He was a Son, yet He learned obedience through the things which He suffered;
Though he were a Son, yet learned he obedience by the things which he suffered;
Selv om han var Sønn, lærte han lydighet av det han led.
selv om han var Sønn, lærte han lydighet av det han led,
Selv om han var Sønn, lærte han lydighet ved det han led.
Og selv om han var Sønn, lærte han lydighet gjennom det han led;
though{G2539} he{G3129} was a Son,{G5207} yet{G2539} learned obedience{G5218} by{G575} the things which{G3739} he{G3129} suffered;{G3958}
Though{G2539} he were{G5607}{(G5752)} a Son{G5207}, yet learned he{G3129}{(G5627)} obedience{G5218} by{G575} the things which{G3739} he suffered{G3958}{(G5627)};
And though he were Goddes sonne yet learned he obediece by tho thynges which he suffered
And though he was Gods sonne, yet lerned he obedience, by those thinges which he suffred.
And though he were ye Sonne, yet learned he obedience, by the things which he suffered.
Though he were the sonne, yet learned he obediece, by these thinges which he suffred:
Though he were a Son, yet learned he obedience by the things which he suffered;
though he was a Son, yet learned obedience by the things which he suffered.
through being a Son, did learn by the things which he suffered -- the obedience,
though he was a Son, yet learned obedience by the things which he suffered;
though he was a Son, yet learned obedience by the things which he suffered;
And though he was a Son, through the pain which he underwent, the knowledge came to him of what it was to be under God's orders;
though he was a Son, yet learned obedience by the things which he suffered.
Although he was a son, he learned obedience through the things he suffered.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 I sine levedager på jorden bar han fram bønner og ydmyke begjæringer med kraftige rop og tårer til ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble hørt for sin gudfryktighet.
8 Alt la du under hans føtter. For i det han la alt under ham, lot han intet bli tilbake som ikke er ham underlagt. Nå ser vi ennå ikke at alt er ham underlagt.
9 Men vi ser Jesus som for en kort tid ble gjort lavere enn englene på grunn av lidelsen for døden, kronet med ære og herlighet, så han ved Guds nåde skulle smake døden for alle.
10 For det var passende at han, for hvem alle ting er og ved hvem alle ting er, idet han førte mange sønner til herlighet, skulle fullkommengjøre deres frelses opphavsmann gjennom lidelser.
9 Da han var blitt fullendt, ble han opphav til evig frelse for alle dem som adlyder ham.
7 men tømte seg selv ved å ta på en tjeners skikkelse, idet han ble lik menneskene.
8 Og da han var funnet i som et menneske, ydmyket han seg selv og ble lydig til døden, ja, til døden på korset.
17 Derfor måtte han i alle ting bli lik sine brødre, for at han skulle bli en barmhjertig og trofast yppersteprest for Gud, til å gjøre soning for folkets synder.
18 For ved at han selv har lidd og blitt fristet, er han i stand til å hjelpe dem som blir fristet.
23 Han som når han ble utskjelt ikke svarte med skjellsord, når han led truet han ikke, men overlot det til ham som dømmer rettferdig.
24 Han bar våre synder i sitt legeme opp på treet, for at vi, døde fra syndene, skulle leve for rettferdigheten; ved hans sår ble dere helbredet.
2 La oss se hen til troens opphavsmann og fullender, Jesus, som for den gleden som lå foran ham, utholdt korset, foraktet skammen, og nå har satt seg ved Guds trone.
3 Tenk på ham som holdt ut slik motstand fra syndere, for at dere ikke skal bli trette og miste motet.
4 Enda har dere ikke holdt stand mot synden til det punkt at det har kostet dere livet.
5 Dere har glemt den formaningen som taler til dere som til sønner: «Min sønn, forakt ikke Herrens oppdragelse, og mist ikke motet når du blir irettesatt av ham.»
6 For Herren tukter den han elsker, og han straffer hver sønn han har kjær.
7 Hold ut lidelse som en form for disiplinering; Gud behandler dere som sønner. For hvilken sønn er det som ikke blir disiplinert av sin far?
20 Hva slags ære er det om dere holder ut når dere blir slått for deres synder? Men hvis dere holder ut når dere gjør godt og lider, er dette nåde fra Gud.
21 For til dette ble dere kalt, fordi Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel, så dere skulle følge i hans fotspor.
5 Slik tok heller ikke Kristus æren på seg selv for å bli yppersteprest, men han som sa til ham: Du er min Sønn, jeg har født deg i dag.
35 Han gikk litt fram, kastet seg til jorden og ba at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig.
15 Og så, etter å ha ventet tålmodig, oppnådde han løftet.
17 Og hvis vi er barn, er vi også arvinger, ja, Guds arvinger og Kristi medarvinger, hvis vi da lider med ham for at vi også skal bli herliggjort sammen med ham.
2 men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen, som han har innsatt som arving over alle ting, og ved ham har han også skapt verdensaldrene.
3 Han, som er en utstråling av Guds herlighet og en avbildning av hans vesen, og som bærer alt ved sitt mektige ord, har, etter å ha renset oss fra våre synder, satt seg ved Majestetens høyre hånd i det høye,
4 og han er blitt så mye høyere enn englene som det navnet han har arvet, er mer utmerket enn deres.
5 For til hvem av englene har Gud noen gang sagt: «Du er min Sønn, jeg har født deg i dag»? Eller: «Jeg vil være hans Far, og han skal være min Sønn»?
11 Etter møye skal han få se det han gleder seg over og la seg mettes. Med sin kunnskap skal min rettferdige tjener rettferdiggjøre mange, for han har båret deres misgjerninger.
1 Siden Kristus led i kjødet for oss, skal også dere væpne dere med den samme sinnelag, for den som har lidd i kjødet er ferdig med synden.
31 Han begynte å lære dem at Menneskesønnen måtte lide mye, bli forkastet av de eldste, yppersteprestene og de skriftlærde, bli drept, og etter tre dager oppstå.
3 Og av denne grunn må han, som for folket, også for seg selv, bære frem offer for synder.
3 For heller ikke Kristus søkte å behage seg selv, men som det er skrevet: 'Hånene fra dem som hånede deg, falt på meg.'
14 Siden barna hadde del i blod og kjøtt, fikk også han i likhet del i det, for at han ved døden kunne gjøre til intet den som hadde dødens makt, det vil si djevelen,
15 og kunne befri alle dem som av frykt for døden var i trelldom hele livet.
12 Derfor led også Jesus utenfor porten, for å hellige folket ved sitt eget blod.
32 Passasjen i Skriften han leste var denne: 'Som et får ble han ført til slakt, og som et lam som er stum for den som klipper det, åpner han ikke sin munn.'
17 For det er bedre, om Gud vil det, å lide for å gjøre godt enn for å gjøre ondt.
25 Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synd.
13 Men gled dere i den grad dere har del i Kristi lidelser, så dere kan glede dere med fryd ved hans herlighets åpenbaring.
7 Han ble mishandlet og var plaget, men åpnet ikke sin munn. Som et lam som føres til slakting og som en sau som er stum foran den som klipper den, så åpnet han ikke sin munn.
4 Sannelig, våre sykdommer tok han, våre smerter bar han. Vi derimot regnet han for å være slått, rammet av Gud og plaget.
15 For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medfølelse med våre svakheter, men en som er blitt prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd.
25 Men først må han lide mye og bli forkastet av denne slekten.
26 ellers måtte han ha lidd mange ganger siden verdens grunnlegge. Men nå, én gang ved tidens ende, er han blitt åpenbart for å avskaffe synd ved sitt offer.
44 I dyp angst ba han enda mer inntrengende, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.
42 Han sa: «Far, om du vil, ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, bare din.»
6 I dette jubler dere, selv om dere nå en liten stund, om det må være, har sorg i mange prøvelser,
17 Ved tro bar Abraham fram Isak som offer da han ble prøvet. Han som hadde mottatt løftene, bar fram sin enbårne.
26 Måtte ikke Kristus lide dette og så gå inn til sin herlighet?"
9 sier han videre: "Se, jeg er kommet for å gjøre din vilje." Han opphever det første for å etablere det andre.