Jesaja 53:7
Han ble mishandlet og var plaget, men åpnet ikke sin munn. Som et lam som føres til slakting og som en sau som er stum foran den som klipper den, så åpnet han ikke sin munn.
Han ble mishandlet og var plaget, men åpnet ikke sin munn. Som et lam som føres til slakting og som en sau som er stum foran den som klipper den, så åpnet han ikke sin munn.
Han ble mishandlet og plaget, men han åpnet ikke sin munn. Lik et lam som føres bort for å slaktes, lik en sau som tier for dem som klipper den, åpnet han ikke sin munn.
Han ble mishandlet og plaget, men han åpnet ikke sin munn. Lik et lam som føres til slakting, lik en søye som tier foran dem som klipper henne, åpnet han ikke sin munn.
Han ble mishandlet og plaget, men han åpnet ikke sin munn. Lik et lam som føres bort for å slaktes, lik en søye som tier for dem som klipper henne, åpnet han ikke sin munn.
Han ble mishandlet, men han bar det med verdighet; han åpnet ikke sin munn. Som et lam som føres til slakting, og som en sau foran sine skjærere, åpnet han ikke sin munn.
Han ble mishandlet, men han åpnet ikke sin munn. Lik et lam som føres til slaktebenken, og som en sau som er stum for sin klipper åpnet han ikke sin munn.
Han ble plaget og led, men han svarte ikke; han ble ført som et lam til slakting, og som et lam som står stille foran dem som klipper det, så han åpnet ikke sin munn.
Han ble pint, men han åpnet ikke sin munn; som et lam som blir ført til slakt, og som en sau som tier når den klippes, så åpnet han ikke munnen.
Han ble mishandlet, men han åpnet ikke sin munn, som et lam som føres til slakting, og som en sau som er stum foran sine klippere, så han åpnet ikke sin munn.
Han ble mishandlet, og han led, men han åpnet ikke sin munn. Som et lam som føres til slakt, som et får er stumt foran den som klipper det, så åpnet han ikke sin munn.
Han ble undertrykt og plaget, likevel åpnet han ikke sin munn. Som et lam som føres til slakt, og som en sau som forblir stum foran klipperen, holdt han sin munn lukket.
Han ble mishandlet, og han led, men han åpnet ikke sin munn. Som et lam som føres til slakt, som et får er stumt foran den som klipper det, så åpnet han ikke sin munn.
He was oppressed and afflicted, yet he did not open his mouth; he was led like a lamb to the slaughter, and as a sheep before its shearers is silent, so he did not open his mouth.
Han ble mishandlet, men han lot seg ydmyke og åpnet ikke sin munn. Lik et lam som føres bort til slakt, og som en sau som er stum for sine klippere, slik åpnet han ikke sin munn.
Den blev krævet, og han, han blev gjort elendig, og han oplod ikke sin Mund, som et Lam, der føres hen at slagtes, og som et Faar, der er stumt for dem, som det klippe, og ikke oplader sin Mund.
He was oppressed, and he was afflicted, yet he opened not his mouth: he is brought as a lamb to the slaughter, and as a sheep before her shearers is dumb, so he openeth not his mouth.
Han ble undertrykt og plaget, men åpnet ikke sin munn. Som et lam som føres til slakting, og som en sau som er stille for den som klipper den, åpnet han ikke sin munn.
He was oppressed, and he was afflicted, yet he opened not his mouth: he is brought as a lamb to the slaughter, and as a sheep before her shearers is silent, so he does not open his mouth.
He was oppressed, and he was afflicted, yet he opened not his mouth: he is brought as a lamb to the slaughter, and as a sheep before her shearers is dumb, so he openeth not his mouth.
Han ble mishandlet, men han åpnet ikke munnen, som et lam som føres til slakting og som en sau som er stum foran den som klipper den, slik åpnet han ikke munnen.
Han ble mishandlet, men han åpnet ikke munnen, lik et lam som føres til slakteren, lik en sau som tier når den klippes, han åpnet ikke sin munn.
Han ble mishandlet, men han åpnet ikke sin munn. Som et lam som føres til slakting, og som en sau som tiet når den klippes, åpnet han ikke sin munn.
Han ble plaget, men han var ydmyk og sa ikke et ord; som et lam som føres til slakt, og som en sau som er stum foran dem som klipper den, så åpnet han ikke sin munn.
He was oppressed,{H5065} yet when he was afflicted{H6031} he opened{H6605} not his mouth;{H6310} as a lamb{H7716} that is led{H2986} to the slaughter,{H2874} and as a sheep{H7353} that before{H6440} its shearers{H1494} is dumb,{H481} so he opened{H6605} not his mouth.{H6310}
He was oppressed{H5065}{(H8738)}, and he was afflicted{H6031}{(H8737)}, yet he opened{H6605}{(H8799)} not his mouth{H6310}: he is brought{H2986}{(H8714)} as a lamb{H7716} to the slaughter{H2874}, and as a sheep{H7353} before{H6440} her shearers{H1494}{(H8802)} is dumb{H481}{(H8738)}, so he openeth{H6605}{(H8799)} not his mouth{H6310}.
He shal be payned & troubled, ad shal not ope his mouth. He shalbe led as a shepe to be slayne, yet shal he be as still as a lambe before the shearer, & not open his mouth.
Hee was oppressed and he was afflicted, yet did he not open his mouth: hee is brought as a sheepe to the slaughter, and as a sheepe before her shearer is dumme, so he openeth not his mouth.
He suffered violence, and was euyll intreated, and dyd not open his mouth: He shalbe led as a sheepe to be slayne, yet shall he be as styll as a lambe before the shearer, and not open his mouth.
He was oppressed, and he was afflicted, yet he opened not his mouth: he is brought as a lamb to the slaughter, and as a sheep before her shearers is dumb, so he openeth not his mouth.
He was oppressed, yet when he was afflicted he didn't open his mouth; as a lamb that is led to the slaughter, and as a sheep that before its shearers is mute, so he didn't open his mouth.
It hath been exacted, and he hath answered, And he openeth not his mouth, As a lamb to the slaughter he is brought, And as a sheep before its shearers is dumb, And he openeth not his mouth.
He was oppressed, yet when he was afflicted he opened not his mouth; as a lamb that is led to the slaughter, and as a sheep that before its shearers is dumb, so he opened not his mouth.
He was oppressed, yet when he was afflicted he opened not his mouth; as a lamb that is led to the slaughter, and as a sheep that before its shearers is dumb, so he opened not his mouth.
Men were cruel to him, but he was gentle and quiet; as a lamb taken to its death, and as a sheep before those who take her wool makes no sound, so he said not a word.
He was oppressed, yet when he was afflicted he didn't open his mouth. As a lamb that is led to the slaughter, and as a sheep that before its shearers is mute, so he didn't open his mouth.
He was treated harshly and afflicted, but he did not even open his mouth. Like a lamb led to the slaughtering block, like a sheep silent before her shearers, he did not even open his mouth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32 Passasjen i Skriften han leste var denne: 'Som et får ble han ført til slakt, og som et lam som er stum for den som klipper det, åpner han ikke sin munn.'
33 'I hans fornedrelse ble dommen over ham opphevet. Hvem kan fortelle om hans slekt? For hans liv tas bort fra jorden.'
8 Fra arrest og dom ble han revet bort. Hvem i hans generasjon tenkte over det? For han ble utryddet fra de levendes land. For mitt folks overtredelse ble han rammet.
9 Hans grav ble hos ugudelige og hos en rik i hans død, fordi han ikke hadde gjort urett og det ikke var svik i hans munn.
10 Men det behaget Herren å knuse ham med sykdom. Når hans sjel har båret skyldoffer, skal han få se etterkommere, forlenge sine dager, og Herrens vilje skal ha fremgang ved hans hånd.
11 Etter møye skal han få se det han gleder seg over og la seg mettes. Med sin kunnskap skal min rettferdige tjener rettferdiggjøre mange, for han har båret deres misgjerninger.
12 Derfor gir jeg ham del med de mange, og med de sterke skal han dele bytte. Fordi han utøste sitt liv i døden og ble regnet blant overtredere, mens han bar manges misgjerning og bad for overtrederne.
1 Hvem trodde vår forkynnelse, og hvem ble Herrens arm åpenbart for?
2 Han skjøt opp som en ung plante for hans åsyn, som et rotskudd av tørr grunn. Han hadde ingen vakker skikkelse vi gledet oss over, og ingen skjønnhet som behaget oss.
3 Foraktet var han og rettsopprørernes etterlatte. Han var en mann full av smerte, kjente sykdommen og som en som mennesker skjuler ansiktet for. Foraktet, og vi akta ham ikke.
4 Sannelig, våre sykdommer tok han, våre smerter bar han. Vi derimot regnet han for å være slått, rammet av Gud og plaget.
5 Han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle få fred, ved hans sår har vi fått legedom.
6 Som en flokk sauer gikk vi alle vill, hver tok sin egen vei. Men Herren lot straffen for oss alle komme på ham.
5 Herren Gud har åpnet mitt øre, og jeg var ikke gjenstridig, jeg trakk meg ikke unna.
6 Jeg ga ryggen til dem som slo meg, og kinnene til dem som rykket ut skjegget. Ansiktet mitt skjulte jeg ikke for skam og spytt.
7 For Herren Gud hjelper meg, derfor ble jeg ikke til skamme. Derfor har jeg gjort mitt ansikt hardt som flint, og jeg vet at jeg ikke skal bli til skamme.
1 Se, min tjener som jeg støtter, min utvalgte som min sjel gleder seg over. Jeg har lagt min Ånd på ham, han skal bringe rettferdighet til folkeslagene.
2 Han skal ikke rope eller løfte opp sin stemme, og han skal ikke la sin røst høres på gaten.
3 Et knekket siv skal han ikke bryte, og en rykende veke skal han ikke slukke. Han skal trofast føre rettferdighet frem.
13 Se, min tjener skal ha framgang, han skal løftes opp, bli opphøyd og svært opphøyet.
14 Slik mange ble forskrekket over deg, så ødelagt var hans utseende, mer enn noen mann, og hans skikkelse, mer enn menneskenes sønner.
15 Slik skal han overraske mange folkeslag, konger skal lukke sine munner for ham; for det som ikke var fortalt dem, skal de se, og det de ikke hadde hørt, skal de forstå.
19 Han skal ikke stride eller rope, og ingen skal høre hans røst på gatene.
13 De som søker å ta mitt liv, legger feller for meg; de som ønsker meg vondt, snakker om skade, og de funderer på bedrageri hele dagen.
14 Men jeg er som en døv mann som ikke hører, som en stum mann som ikke åpner munnen.
9 Fri meg fra alle mine overtedelser, la meg ikke bli hån for dåren!
22 "Han gjorde ingen synd, og det ble ikke funnet svik i hans munn."
23 Han som når han ble utskjelt ikke svarte med skjellsord, når han led truet han ikke, men overlot det til ham som dømmer rettferdig.
19 Men jeg var som et tamt lam som blir ført til slakt, og jeg visste ikke at de planla onde tanker mot meg, sa: La oss ødelegge treet med dets frukt, la oss kutte ham av fra de levendes land så hans navn ikke mer huskes.
15 Han frigjør de fattige gjennom deres nød, og åpner deres ører gjennom trengsel.
28 La ham sitte alene og tie, når Herrens hånd har lagt det på ham.
8 Åpne din munn for den som er stum, for retten til alle hjelpeløse.
11 Som en hyrde vil han føre sin flokk i beite, med sin arm vil han samle lammene, bære dem i sin favn og lede de mødrene varsomt.
6 Og om noen spør ham: 'Hva betyr disse sårene på dine armer?' skal han svare: 'Det er sårene jeg fikk i mine elskedes hus.'
7 Sverd, våkn opp mot min hyrde, mot mannen som står meg nær, sier Herren over hærskarene. Slå hyrden, så flokken blir spredt. Men jeg vil vende min hånd mot de små.
20 Du har sett mye, men du akter ikke på det; ørene er åpne, men ingen hører.
30 La ham gi sitt kinn til den som slår ham, og la ham mettes med skam.
2 Jeg sa: Jeg vil vokte mine veier, så jeg ikke synder med min tunge. Jeg vil legge en munnkurv på min munn mens den onde er foran meg.
22 Ville ikke Gud da ha funnet det ut? For han kjenner hemmeligheter i hjertet.
16 Han så at det ikke var noen, og han undret seg over at det ikke var noen som steg fram. Da hjalp hans egen arm ham, og hans rettferdighet støttet ham.
8 Selv om han var Sønn, lærte han lydighet av det han led.
14 Mine overtredelsers åk er sammenflettet av hans hånd. De kom opp på min nakke; han har svekket min styrke. Herren har gitt meg i hender; jeg kan ikke reise meg.
4 Så sa Herren min Gud: «Vokt slaktens flokk.
4 Med rettferdighet skal han dømme de fattige, og med rettvishet skal han avgjøre for de saktmodige på jorden. Han skal slå jorden med sin munns stav og med sine leppers ånd drepe de ugudelige.
4 Dette skal være vår fred. Når Assur kommer inn i vårt land og tråkker i våre palasser, skal vi reise mot ham syv hyrder og åtte fyrster blant mennesker.
23 Jeg vil gi den i hånden på dem som plager deg, de som sa til deg: Bøy deg ned så vi kan gå over deg. Du har gjort din rygg som bakken og som gaten for de forbipasserende.
32 Han skal overgis til hedningene, bli hånet, mishandlet og spyttet på.
25 Derfor utøste han sin brennende vrede over dem, kraften fra krigen. Den flammet rundt dem, men de brydde seg ikke; den brente dem, men de tok det ikke til hjerte.
2 Han gjorde min munn som et skarpt sverd, i skyggen av sin hånd skjulte han meg. Han gjorde meg til en utvalgt pil, i sitt kogger gjemte han meg.
35 Hyrdene finner ingen flukt, ei heller skal flokkens ledere slippe unna.