Jesaja 59:16
Han så at det ikke var noen, og han undret seg over at det ikke var noen som steg fram. Da hjalp hans egen arm ham, og hans rettferdighet støttet ham.
Han så at det ikke var noen, og han undret seg over at det ikke var noen som steg fram. Da hjalp hans egen arm ham, og hans rettferdighet støttet ham.
Han så at det ikke var noen mann, og han undret seg over at det ikke var noen forbeder; derfor brakte hans egen arm ham frelse, og hans rettferdighet støttet ham.
Han så at det ikke var noen mann, han undret seg over at ingen gikk i forbønn. Da var det hans egen arm som hjalp ham, og hans rettferd støttet ham.
Han så at det ikke var noen, han ble forferdet over at ingen gikk i forbønn. Da brakte hans egen arm ham frelse, og hans rettferd støttet ham.
Han så at det ikke var noen mann, og han undret seg over at det ikke var noen som grep inn; derfor hjalp hans arm ham, og hans rettferdighet støttet ham.
Og han så at det ikke var noen mann, og undret seg over at det ikke var noen mellommann; derfor brakte hans arm frelse for ham, og hans rettferdighet støttet ham.
Og han så at det ikke var noen mann, og undret seg over at det ikke var noen som sto som forbeder: derfor brakte hans arm frelse til ham; og hans rettferd, den støttet ham.
Han så at det ikke var noe menneske, han ble forundret over at det ikke var noen som gransket; derfor frelste hans egen arm ham, og hans rettferdighet støttet ham.
Han så at det ikke var noen mann, og han undret seg over at det ikke var noen som gikk i mellom. Da hjalp hans arm ham, og hans rettferdighet støttet ham.
Og han så at det ikke fantes noen mann, og han undret seg over at det ikke fantes noen som gikk i forbønn; derfor bragte hans egen arm frelse til ham, og hans rettferdighet holdt ham oppe.
Han så at det ikke fantes noen, og undret seg over at det ikke var noen som gikk i forbønn; derfor frelste hans arm ham, og hans rettferdighet opprettholdt ham.
Og han så at det ikke fantes noen mann, og han undret seg over at det ikke fantes noen som gikk i forbønn; derfor bragte hans egen arm frelse til ham, og hans rettferdighet holdt ham oppe.
He saw that there was no one; He was appalled that there was no intercessor. So His own arm brought salvation, and His righteousness sustained Him.
Han så at det ikke var noen mann, og han undret seg over at det ikke var noen som grep inn. Så hans egen arm frelste ham, og hans egen rettferdighet understøttet ham.
Og han saae, at der var ingen Mand, og han forskrækkedes saare, at der var ingen Forbeder; men hans Arm frelste ham, og hans Retfærdighed, den opholdt ham.
And he saw that there was no man, and wondered that there was no intercessor: therefore his arm brought salvation unto him; and his righteousness, it sustained him.
Han så at det ikke var noen mann, og han undret seg over at det ikke var noen som kunne gå i forbønn. Derfor brakte hans egen arm frelse til ham, og hans rettferdighet støttet ham.
And he saw that there was no man, and wondered that there was no intercessor: therefore his own arm brought salvation to him; and his righteousness, it sustained him.
And he saw that there was no man, and wondered that there was no intercessor: therefore his arm brought salvation unto him; and his righteousness, it sustained him.
Han så at det ikke var noen mann, og undret seg over at det ikke var noen som gikk i forbønn: derfor brakte hans egen arm frelse for ham; og hans rettferdighet, den understøttet ham.
Og Han ser at det ikke er noen mann, og er forbauset over at det ikke er noen som griper inn, så hans egen arm skaffer ham frelse, og hans rettferdighet støtter ham.
Han så at det ikke var noen mann, og undret seg over at det ikke var noen som gikk i forbønn; derfor brakte hans egen arm frelse for ham, og hans rettferdighet, den støttet ham.
Og han så at det ikke var noen, og var overrasket over at det ikke var noen til å ta opp deres sak: så hans arm ga frelse, og han gjorde rettferdigheten til sin støtte.
And he saw{H7200} that there was no man,{H376} and wondered{H8074} that there was no intercessor:{H6293} therefore his own arm{H2220} brought salvation{H3467} unto him; and his righteousness,{H6666} it upheld{H5564} him.
And he saw{H7200}{(H8799)} that there was no man{H376}, and wondered{H8074}{(H8709)} that there was no intercessor{H6293}{(H8688)}: therefore his arm{H2220} brought salvation{H3467}{(H8686)} unto him; and his righteousness{H6666}, it sustained{H5564}{(H8804)} him.
He sawe also, that there was no man, which had pitie therof, or was greued at it. And he helde him by his owne power, and cleued to his owne rightuousnes.
And when he sawe that there was no man, hee wondered that none woulde offer him selfe. Therefore his arme did saue it, and his righteousnes it selfe did sustaine it.
He sawe also that there was no man righteous, and he wondred that there was no man to helpe hym: wherefore he helde hym by his owne power, and he sustayned hym by his owne righteousnesse.
¶ And he saw that [there was] no man, and wondered that [there was] no intercessor: therefore his arm brought salvation unto him; and his righteousness, it sustained him.
He saw that there was no man, and wondered that there was no intercessor: therefore his own arm brought salvation to him; and his righteousness, it upheld him.
And He seeth that there is no man, And is astonished that there is no intercessor, And His own arm giveth salvation to Him, And His righteousness -- it sustained Him.
And he saw that there was no man, and wondered that there was no intercessor: therefore his own arm brought salvation unto him; and his righteousness, it upheld him.
And he saw that there was no man, and wondered that there was no intercessor: therefore his own arm brought salvation unto him; and his righteousness, it upheld him.
And he saw that there was no man, and was surprised that there was no one to take up their cause: so his arm gave salvation, and he made righteousness his support.
He saw that there was no man, and wondered that there was no intercessor: therefore his own arm brought salvation to him; and his righteousness, it upheld him.
The Lord Intervenes He sees there is no advocate; he is shocked that no one intervenes. So he takes matters into his own hands; his desire for justice drives him on.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Jeg så meg om, men det var ingen som hjalp, og jeg ble forundret, for det var ingen som støttet. Da hjalp min egen arm meg, og min harme støttet meg.
17 Han iførte seg rettferdighet som en brynje og satte frelsens hjelm på sitt hode. Han iførte seg hevnens klær som et antrekk og svøpte seg i nidkjærhet som en kappe.
15 Sannheten er blitt borte, og den som vender seg bort fra det onde, blir plyndret. Herren så det, og det var ondt i hans øyne at det ikke var noen rett.
42 De så seg om, men det fantes ingen redning, selv til Herren, men han svarte dem ikke.
5 Min rettferdighet er nær, min frelse er utgått, og mine armer skal dømme folkene. Til meg vil kystene håpe og vente på min arm.
1 Se, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse, og hans øre er ikke for tungt til å høre.
7 Han ble mishandlet og var plaget, men åpnet ikke sin munn. Som et lam som føres til slakting og som en sau som er stum foran den som klipper den, så åpnet han ikke sin munn.
8 Fra arrest og dom ble han revet bort. Hvem i hans generasjon tenkte over det? For han ble utryddet fra de levendes land. For mitt folks overtredelse ble han rammet.
9 Hans grav ble hos ugudelige og hos en rik i hans død, fordi han ikke hadde gjort urett og det ikke var svik i hans munn.
10 Men det behaget Herren å knuse ham med sykdom. Når hans sjel har båret skyldoffer, skal han få se etterkommere, forlenge sine dager, og Herrens vilje skal ha fremgang ved hans hånd.
11 Etter møye skal han få se det han gleder seg over og la seg mettes. Med sin kunnskap skal min rettferdige tjener rettferdiggjøre mange, for han har båret deres misgjerninger.
12 Derfor gir jeg ham del med de mange, og med de sterke skal han dele bytte. Fordi han utøste sitt liv i døden og ble regnet blant overtredere, mens han bar manges misgjerning og bad for overtrederne.
4 Når min ånd blir overveldet i meg, kjenner du min sti. På den vei jeg vandrer, har de lagt en felle for meg.
1 Hvem trodde vår forkynnelse, og hvem ble Herrens arm åpenbart for?
2 Han skjøt opp som en ung plante for hans åsyn, som et rotskudd av tørr grunn. Han hadde ingen vakker skikkelse vi gledet oss over, og ingen skjønnhet som behaget oss.
10 Herren har avdekket sin hellige arm foran alle nasjoners øyne, og alle jordens ender skal se vår Guds frelse.
1 Hvem er han som kommer fra Edom, med karmosinrøde klær fra Bosra, denne herlige i sin klær, som skrider fram i sin store styrke? Det er jeg som taler i rettferdighet, mektig til å frelse.
41 Du gav meg mine fienders rygg, og dem som hater meg kan jeg tilintetgjøre.
11 Jeg, jeg er Herren, og det er ingen frelser ved siden av meg.
2 Hvorfor var det ingen som svarte når jeg kom, når jeg ropte? Er min hånd for kort til å forløse, eller har jeg ingen kraft til å frelse? Se, ved min trussel gjør jeg havet øde, jeg gjør elvene til ørken, deres fisk råtner av mangel på vann og dør av tørst.
28 Når jeg ser etter, er det ingen; det er blant dem ingen rådgiver som kan gi meg svar når jeg spør dem.
5 Han skal få velsignelse fra Herren og rettferdighet fra Gud, sin frelser.
30 Jeg har søkt blant dem etter en mann som ville bygge opp muren og stå i gapet for landet, så jeg ikke skulle ødelegge det, men jeg fant ingen.
7 De løfter ham på skuldre, bærer ham, og setter ham på sin plass, og der står han, beveger seg ikke fra stedet. De roper til ham, men han svarer ikke, han frelser dem ikke fra deres nød.
7 Men nå, Herre, du er vår Far. Vi er leiren, og du er vår pottemaker; vi er alle verk av din hånd.
31 For han står ved den fattiges høyre hånd, for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel.
15 Sannelig, du er en Gud som skjuler seg, Israels Gud, frelser.
3 Jeg har tråkket vinpressen alene, og av folkene var det ingen med meg. Jeg tråkket dem i min vrede og trampet dem i min harme. Deres blod sprutet på mine klær, og jeg flekket alle mine klær.
20 Og til Sion skal det komme en gjenløser, til dem i Jakob som vender om fra overtredelse, sier Herren.
8 Så sier Herren: I nådens tid har jeg hørt deg, og på frelsens dag har jeg hjulpet deg. Jeg vil bevare deg og gi deg som en pakt for folket for å oppreise landet og gi arv etter de ødelagte eiendommer.
13 Se, min tjener skal ha framgang, han skal løftes opp, bli opphøyd og svært opphøyet.
69 Han har oppreist et frelsens horn for oss i sin tjener Davids hus,
27 Hvorfor sier du, Jakob, og taler, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min retts sak blir oversett av min Gud?
4 Han skal ikke bli svak eller knekket før han har stadfestet rettferdighet på jorden, og kystlandene venter på hans lov.
4 Men jeg sa: Forgjeves har jeg strevet, nytteløst og tomt har jeg forbrukt min kraft. Allikevel er min rett hos Herren, og min lønn er hos min Gud.
10 Se, Herren Gud kommer med kraft, og hans arm hersker for ham. Se, hans lønn er med ham, og hans gjengjeldelse er foran ham.
11 De sier: “Gud har forlatt ham, forfølg ham og grip ham, for det er ingen som redder.”
22 Vend dere til meg og bli frelst, alle jordens ender! For jeg er Gud, og det er ingen annen.
15 Slik skal han overraske mange folkeslag, konger skal lukke sine munner for ham; for det som ikke var fortalt dem, skal de se, og det de ikke hadde hørt, skal de forstå.
36 For Herren vil dømme sitt folk og ha medynk med sine tjenere når han ser at deres makt er borte og det ikke er igjen noen hverken fredet eller forlatt.
24 Bare i Herren, skal det bli sagt om meg, er rettferdigheter og styrke. Til ham skal alle komme og bli til skamme, de som raste mot ham.
11 Den rettferdige vil glede seg når han ser hevnen; han vil vaske sine føtter i den urettferdiges blod.
33 'I hans fornedrelse ble dommen over ham opphevet. Hvem kan fortelle om hans slekt? For hans liv tas bort fra jorden.'
2 Se, Gud er min frelse. Jeg vil stole på ham og ikke være redd, for Herren, HERREN, er min styrke og lovsang, og han er blitt min frelse.
39 Rettferdiges frelse kommer fra Herren, han er deres tilflukt i nødens tid.
19 Han skal ikke stride eller rope, og ingen skal høre hans røst på gatene.
7 Også Gud skal bryte deg ned for evig. Han skal ta deg bort, rive deg løs fra teltet og rykke deg opp med roten fra de levendes land. Sela.
6 La oss rope av glede over din frelse, og i vår Guds navn løfte våre bannere! Må Herren oppfylle alle dine bønner.
13 Jeg har brakt min rettferdighet nær, den er ikke langt borte; min frelse vil ikke drøye. Jeg gir frelse i Sion og min herlighet i Israel.
2 Hvordan har du hjulpet den uten styrke! Hvordan har du reddet armen uten kraft!