Hvorfor var det ingen som svarte når jeg kom, når jeg ropte? Er min hånd for kort til å forløse, eller har jeg ingen kraft til å frelse? Se, ved min trussel gjør jeg havet øde, jeg gjør elvene til ørken, deres fisk råtner av mangel på vann og dør av tørst.
Hvorfor var det ingen da jeg kom, og hvorfor var det ingen som svarte da jeg ropte? Er min hånd blitt for kort til å forløse, eller har jeg ingen kraft til å frelse? Se, ved min trussel tørker jeg ut havet, jeg gjør elvene til ødemark; deres fisk stinker fordi det ikke er vann og dør av tørst.
Hvorfor kom jeg, og det var ingen der? Jeg kalte, men ingen svarte. Er min hånd blitt for kort til å løse ut, eller er det ikke kraft i meg til å frelse? Se, ved min trussel tørker jeg ut havet, jeg gjør elver til ørken; fiskene deres stinker fordi det ikke er vann, og de dør av tørst.
Hvorfor kom jeg, og det var ingen? Jeg ropte, men ingen svarte. Er min hånd blitt for kort til å forløse, eller har jeg ikke kraft til å frelse? Se, ved min trussel tørker jeg ut havet, jeg gjør elvene til ørken; fiskene deres stinker fordi det ikke er vann, og de dør av tørst.
Hvorfor var det ingen mann der da jeg kom, og hvorfor svarte ingen da jeg ropte? Er min hånd for kort til å redde, eller har jeg ikke kraft til å befri? Se, jeg tørker opp havet med min befaling; jeg gjør elvene til en ørken; fiskene der dør av tørst.
Hvorfor var det ingen mann til stede da jeg kom? Når jeg ropte, var det ingen som svarte. Er min hånd for kort til å forløse, eller har jeg ingen kraft til å befri? Se, med min irettesettelse tørker jeg opp havet, jeg gjør elvene til en ørken; deres fisk dør av mangel på vann og dør av tørst.
Hvorfor, da jeg kom, var det ingen der? Da jeg ropte, var det ingen som svarte? Er min hånd forkortet, så den ikke kan frelse? Eller har jeg ikke kraft til å redde? Se, ved mitt påbud tørker jeg ut havet, jeg gjør elvene til ørken: fisken dør fordi det ikke er vann, og den blir hungersnøden.
Hvorfor var det ingen der når jeg kom? Hvorfor var det ingen som svarte når jeg kalte? Er min hånd blitt så kort at den ikke kan frelse, eller har jeg ingen kraft til å redde? Se, jeg tørker ut havet med min trussel, jeg gjør elver til ørken så fiskene dør av tørst fordi det ikke er vann.
Hvorfor var det ingen der da jeg kom? Hvorfor svarte ingen da jeg ropte? Er min hånd for kort til å forløse, eller er det ingen kraft i meg til å frelse? Se, ved min trussel tørker jeg ut havet, jeg gjør elvene til en ørken; fiskene der dør av mangel på vann og dør av tørst.
Hvorfor var det ingen der når jeg kom? Når jeg ropte, var det ingen som svarte? Er min hånd blitt for kort til å løse ut? Har jeg ingen kraft til å frigjøre? Se, ved min irettesettelse tørker jeg opp havet, jeg gjør elvene til en ødemark: deres fisk stinker fordi det ikke er vann, og dør av tørst.
Hvorfor, da jeg kom, var det ingen der? Da jeg ropte, var det ingen som svarte? Er min hånd så kort at jeg ikke kan frelse, eller mangler jeg kraft til å redde? Se, ved min irettesettelse tørker jeg havet opp og forvandler elvene til en ødemark; deres fisk råtner, fordi vannet svikter, og de dør av tørst.
Hvorfor var det ingen der når jeg kom? Når jeg ropte, var det ingen som svarte? Er min hånd blitt for kort til å løse ut? Har jeg ingen kraft til å frigjøre? Se, ved min irettesettelse tørker jeg opp havet, jeg gjør elvene til en ødemark: deres fisk stinker fordi det ikke er vann, og dør av tørst.
Why, when I came, was there no one? Why, when I called, was there no one to answer? Is my hand too short to redeem? Do I have no power to save? Look, at my rebuke I dry up the sea; I turn rivers into a desert, so their fish rot for lack of water and die of thirst.
Hvorfor var det ingen der når jeg kom, hvorfor svarte ingen når jeg ropte? Er min hånd for kort til å forløse, eller har jeg ingen kraft til å frelse? Se, ved min trussel tørker jeg ut havet, jeg gjør elvene til en ørken, deres fisk blir råtten fordi det er uten vann, og dør av tørst.
Hvorfor kom jeg, og der var slet Ingen? hvorfor kaldte jeg, og der var Ingen, som svarede? er min Haand saa aldeles forkortet, at den kan ikke forløse? eller er der ingen Kraft hos mig til at redde? see, jeg tørrer Havet ved min Trudsel, jeg gjør Floder til en Ørk, at deres Fiske stinke, fordi der ikke er Vand, og døe af Tørst.
Wherefore, when I came, was there no man? when I called, was there none to answer? Is my hand shortened at all, that it cannot redeem? or have I no power to deliver? behold, at my rebuke I dry up the sea, I make the rivers a wilderness: their fish stinketh, because there is no water, and dieth for thirst.
Hvorfor var det ingen der da jeg kom? Da jeg ropte, var det ingen som svarte? Er min hånd blitt kort, slik at jeg ikke kan frelse? Eller har jeg ikke kraft til å fri dere ut? Se, ved min irettesettelse tørker jeg ut havet, jeg gjør elvene til en ørken. Deres fisk lukter ille fordi det ikke er vann, og de dør av tørst.
Why, when I came, was there no man? When I called, was there none to answer? Is my hand shortened at all, that it cannot redeem? Or have I no power to deliver? Behold, at my rebuke I dry up the sea, I make the rivers a wilderness: their fish stink because there is no water and die for thirst.
Wherefore, when I came, was there no man? when I called, was there none to answer? Is my hand shortened at all, that it cannot redeem? or have I no power to deliver? behold, at my rebuke I dry up the sea, I make the rivers a wilderness: their fish stinketh, because there is no water, and dieth for thirst.
Hvorfor var det ingen mann da jeg kom? Hvorfor var det ingen som svarte da jeg kalte? Er min hånd blitt for kort til å forløse? Eller har jeg ingen kraft til å frelse? Se, ved min irettesettelse tørker jeg opp sjøen, gjør elvene til ørken: deres fisk stinker fordi det ikke er vann, og dør av tørst.
Hvorfor er det at jeg har kommet og ingen er der? Jeg ropte, men det var ingen som svarte. Er min hånd blitt for kort til å forløse? Har jeg ikke kraft til å befri? Se, ved min irettesettelse tørker jeg ut havet, jeg gjør elver til en ørken. Deres fisk stinker, for det er ikke vann, og de dør av tørst.
Hvorfor, når jeg kom, var det ingen der? Når jeg kalte, var det ingen som svarte? Er hånden min for kort til å gjenløse, eller har jeg ingen kraft til å befri? Se, ved mitt tilrop tørker jeg ut havet, jeg gjør elvene til en ørken: deres fisk blir stinkende fordi det ikke finnes vann, og de dør av tørst.
Hvorfor var det ingen mann der når jeg kom? Og ingen til å svare på min røst? Har min hånd blitt så svak at den ikke kan kjempe for dere? Eller har jeg ingen kraft til å frigjøre dere? Se, ved mitt ord tørker havet opp, jeg gjør elvene til ørken: Deres fisk dør av vannmangel og blir til vond lukt.
Wherefore, when I came,{H935} was there no man?{H376} when I called,{H7121} was there none to answer?{H6030} Is my hand{H3027} shortened{H7114} at all,{H7114} that it cannot redeem?{H6304} or have I no power{H3581} to deliver?{H5337} Behold, at my rebuke{H1606} I dry up{H2717} the sea,{H3220} I make{H7760} the rivers{H5104} a wilderness:{H4057} their fish{H1710} stink,{H887} because there is no water,{H4325} and die{H4191} for thirst.{H6772}
Wherefore, when I came{H935}{(H8804)}, was there no man{H376}? when I called{H7121}{(H8804)}, was there none to answer{H6030}{(H8802)}? Is my hand{H3027} shortened{H7114}{(H8804)} at all{H7114}{(H8800)}, that it cannot redeem{H6304}? or have I no power{H3581} to deliver{H5337}{(H8687)}? behold, at my rebuke{H1606} I dry up{H2717}{(H8686)} the sea{H3220}, I make{H7760}{(H8799)} the rivers{H5104} a wilderness{H4057}: their fish{H1710} stinketh{H887}{(H8799)}, because there is no water{H4325}, and dieth{H4191}{(H8799)} for thirst{H6772}.
For why wolde no ma receaue me, when I came? & when I called, no man gaue me answere. Was my hode clene smyte of, that it might not helpe? or, had I not power to delyuer? lo, at a worde I drike vp the see, & of water floudes I make drie lode: so yt for want of water, the fish corruppe, and die of thurst.
Wherefore came I, & there was no man? I called, & none answered: is mine hand so shortened, that it cannot helpe? or haue I no power to deliuer? Beholde, at my rebuke I drie vp the Sea: I make the floods desert: their fish rotteth for wat of water, and dieth for thirst.
For why woulde no man receaue me when I came? and when I called, no man gaue me aunswere? Is my hande shortened that it myght not helpe? or haue I not power to deliuer? lo, at a worde I drynke vp the sea, & of water fluddes I make drye lande: so that for want of water the fishe corrupt and dye for thirste.
Wherefore, when I came, [was there] no man? when I called, [was there] none to answer? Is my hand shortened at all, that it cannot redeem? or have I no power to deliver? behold, at my rebuke I dry up the sea, I make the rivers a wilderness: their fish stinketh, because [there is] no water, and dieth for thirst.
Why, when I came, was there no man? when I called, was there none to answer? Is my hand shortened at all, that it can't redeem? or have I no power to deliver? Behold, at my rebuke I dry up the sea, I make the rivers a wilderness: their fish stink, because there is no water, and die for thirst.
Wherefore have I come, and there is no one? I called, and there is none answering, Hath My hand been at all short of redemption? And is there not in me power to deliver? Lo, by My rebuke I dry up a sea, I make rivers a wilderness, Their fish stinketh, for there is no water, And dieth with thirst.
Wherefore, when I came, was there no man? when I called, was there none to answer? Is my hand shortened at all, that it cannot redeem? or have I no power to deliver? Behold, at my rebuke I dry up the sea, I make the rivers a wilderness: their fish stink, because there is no water, and die for thirst.
Wherefore, when I came, was there no man? when I called, was there none to answer? Is my hand shortened at all, that it cannot redeem? or have I no power to deliver? Behold, at my rebuke I dry up the sea, I make the rivers a wilderness: their fish stink, because there is no water, and die for thirst.
Why, then, when I came, was there no man? and no one to give answer to my voice? has my hand become feeble, so that it is unable to take up your cause? or have I no power to make you free? See, at my word the sea becomes dry, I make the rivers a waste land: their fish are dead for need of water, and make an evil smell.
Why, when I came, was there no man? when I called, was there none to answer? Is my hand shortened at all, that it can't redeem? or have I no power to deliver? Behold, at my rebuke I dry up the sea, I make the rivers a wilderness: their fish stink, because there is no water, and die for thirst.
Why does no one challenge me when I come? Why does no one respond when I call? Is my hand too weak to deliver you? Do I lack the power to rescue you? Look, with a mere shout I can dry up the sea; I can turn streams into a desert, so the fish rot away and die from lack of water.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Så sier Herren: Hvor er skilsmissebrevet på din mor, som jeg sendte bort? Eller hvem av mine kreditorer har jeg solgt dere til? Se, for deres misgjerninger ble dere solgt, og på grunn av deres overtredelser ble deres mor sendt bort.
17 De fattige og de trengende søker vann, men finner det ikke. Deres tunge vansmekter av tørst. Jeg, Herren, vil høre dem; Israels Gud vil jeg ikke forlate dem.
18 Jeg vil åpne elver på karrige høyder og kilder midt i daler. Jeg vil gjøre ørkenen til vannrike og det tørre land til vannkilder.
3 Jeg kler himmelen i mørke og gjør sekkestrie til deres dekke.
5 Jeg så meg om, men det var ingen som hjalp, og jeg ble forundret, for det var ingen som støttet. Da hjalp min egen arm meg, og min harme støttet meg.
24 Jeg har gravd brønner og drukket fremmede farvann. Med mine fotsåler tørket jeg ut alle Egypts elver.'
24 Fordi jeg kalte, og dere nektet å lytte, rakte jeg ut min hånd, men ingen la merke til.
36 Derfor sier Herren: Se, jeg tar din sak i min hånd, og jeg vil ta hevn for deg. Jeg vil tørke ut hennes hav og tørke ut hennes kilde.
10 Var det ikke du som tørket ut havet, det store dypets vann, som gjorde havets dybder til en vei for de løskjøpte å gå over?
25 Jeg gravde brønner og drakk vann, og med mine føtter tørket jeg opp alle Egypts elver.’
5 Vannet fra havet skal tørke bort, og elven skal bli tørr og forsvinne.
4 Han refser havet og tørker det ut, og alle elvene gjør han øde. Basan og Karmel visner, og Libanons blomstring visner bort.
14 Jeg har holdt fred i lang tid, jeg har vært stille og holdt meg tilbake. Nå skal jeg rope som en kvinne i fødselsveer, jeg skal gispe og stønne.
15 Jeg skal legge fjell og hauger øde, og alt deres gress skal jeg tørke ut. Jeg skal forvandle elver til tørre øyer, og innsjøene skal jeg tørke ut.
22 Skulle dere ikke frykte meg? sier Herren. Skulle dere ikke skjelve for meg, som har satt sand som grense for havet, en evig lov som det ikke kan overtre? Selv om bølgene bruser, kan de ikke seire; selv om de bruser, kan de ikke gå over.
11 Vann forsvinner fra sjøen, og elven blir tom og tørr.
18 Hvorfor er min smerte evig, og mitt sår uhelbredelig, som nekter å leges? Vil du virkelig være for meg som en villedende bekker, som upålitelige vann?
1 Se, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse, og hans øre er ikke for tungt til å høre.
31 Å dere slekt, legg merke til Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel eller et land med mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi styrer selv, vi vil ikke komme tilbake til deg?
28 Når jeg ser etter, er det ingen; det er blant dem ingen rådgiver som kan gi meg svar når jeg spør dem.
13 Derfor skal mitt folk gå i eksil på grunn av mangel på kunnskap; deres fornemme menn vil sulte, og mengden deres skal tørste.
3 Derfor skal landet sørge, og alle som bor i det skal bli svake, sammen med markens dyr og himmelens fugler. Også fiskene i havet skal forsvinne.
6 Du har forlatt meg, sier Herren, og gått din egen vei. Derfor vil jeg strekke ut min hånd mot deg og ødelegge deg. Jeg er trett av å vise medlidenhet.
19 To ting har rammet deg – hvem vil sørge med deg? Ødeleggelse og fall, sult og sverd; hvem vil trøste deg?
6 De sa ikke: Hvor er Herren, han som førte oss opp fra Egyptens land, som ledet oss gjennom ørkenen, et land av ødemark og stup, et land av tørke og dødens mørke, et land som ingen ferdes gjennom, og der ingen mennesker bor?
27 Hvorfor sier du, Jakob, og taler, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min retts sak blir oversett av min Gud?
12 Er jeg havet, eller et sjøuhyre, siden du setter en vokter over meg?
42 De så seg om, men det fantes ingen redning, selv til Herren, men han svarte dem ikke.
26 for å la det regne over en jord der ingen er, i en ørken uten mennesker,
16 Så sier Herren, han som gjør en vei i havet og en sti i veldige vann:
12 Bryr dere dere om alt dere som går forbi? Se og merk dere om det er noen smerte som min, den som Herren har påført meg på hans vrede dag.
5 Jeg kjente deg i ørkenen, i det tørrsvidde land.
8 To eller tre byer vandret til én by for å drikke vann uten å bli mette. Likevel vendte dere ikke tilbake til meg, sier Herren.
20 Jeg roper til deg for hjelp, men du svarer meg ikke, jeg står foran deg og du ser på meg.
13 Ja, fra dagens begynnelse er jeg han, og ingen kan utfri fra min hånd. Jeg handler, og hvem kan stoppe det?
15 Se, han holder vannet tilbake, og de tørker ut; han slipper dem løs, og de oversvømmer jorden.
7 Men nå, Herre, du er vår Far. Vi er leiren, og du er vår pottemaker; vi er alle verk av din hånd.
13 Er min hjelp borte fra meg, og er min visdom helt drevet bort?
15 Se, de sier til meg: Hvor er Herrens ord? La det komme nå!
41 Du gav meg mine fienders rygg, og dem som hater meg kan jeg tilintetgjøre.
7 Se, jeg roper: 'Urett!' men får ingen svar; jeg skriker om hjelp, men det er ingen rettferdighet.
20 Også markens dyr roper til deg, for vannets bekker er tørket opp, og ilden har fortært ørkenens beitemarker.
27 Den som sier til havdypet: Bli tørt! Og jeg vil tørke ut dine strømmer.
38 Tørke over hennes vann, så det tørker inn! For det er et land fullt av utskårne bilder, og de har blitt gale etter avgudene.
4 Men jeg sa: Forgjeves har jeg strevet, nytteløst og tomt har jeg forbrukt min kraft. Allikevel er min rett hos Herren, og min lønn er hos min Gud.
15 Men jeg er Herren din Gud, som rører havet så bølgene bruser. Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
25 Hold din fot tilbake fra å bli bar, og din hals fra tørst. Men du sa: Dette er nytteløst, jeg elsker fremmede og jeg vil følge dem.
12 Jeg vil tørke ut elvene og selge landet til onde mennesker; jeg vil ødelegge landet og alt som er i det ved fremmede hender. Jeg, Herren, har talt.
16 For dette gråter jeg, mine øyne renner over med vann. For en trøster, en som kan gjenopprette min sølv, er langt fra meg; mine barn er forlatt fordi fienden har seiret.
15 Hvorfor roper du over ditt skadde sted? Din smerte er uhelbredelig. På grunn av dine mange synder har jeg gjort dette mot deg.