Jeremia 2:25
Hold din fot tilbake fra å bli bar, og din hals fra tørst. Men du sa: Dette er nytteløst, jeg elsker fremmede og jeg vil følge dem.
Hold din fot tilbake fra å bli bar, og din hals fra tørst. Men du sa: Dette er nytteløst, jeg elsker fremmede og jeg vil følge dem.
Hold foten din fra å bli bar og halsen din fra tørste! Men du sa: Det er håpløst. Nei, for fremmede har jeg elsket, og etter dem vil jeg gå.
Hold foten din fra å gå bar og halsen din fra tørste! Men du sa: «Det er håpløst! Nei, jeg elsker fremmede, etter dem vil jeg gå.»
Spar føttene dine for å bli bare og halsen din for tørste! Men du sa: «Det er håpløst! Nei, jeg elsker fremmede, etter dem vil jeg gå.»
Pass på at føttene dine ikke blir nakne og halsen ikke blir tørst. Men du sier: "Det nytter ikke! Jeg elsker fremmede, og dem vil jeg følge."
Hold foten din fra å bli bar og halsen fra tørst. Men du sier: Det er ingen håp; for jeg har elsket fremmede, og etter dem vil jeg gå.
Hold føttene dine borte fra å være barføtt, og halsen din fra tørst; men du sa: Det er ingen håp; nei, jeg har elsket fremmede, og etter dem vil jeg gå.
Spar din fot fra å gå barbent og din strupe fra tørst; men du sa: Det er forgjeves, for jeg elsker de fremmede, og jeg vil gå etter dem.
Hold din fot tilbake fra å være barfot og din strupe fra tørst! Men du sa: Det nytter ikke. Jeg elsker fremmede, og etter dem vil jeg gå.
Spar din fot fra å bli barfot og din hals fra tørst; men du sa: Det er ingen håp: Nei, jeg har elsket fremmede, og dem vil jeg følge.
La ikke foten din gå barbeint, og la ikke tungen din sulte for tørst, men du sa: 'Det finnes ingen håp' – nei, for jeg har kjærkommet fremmede, og etter dem vil jeg gå.
Spar din fot fra å bli barfot og din hals fra tørst; men du sa: Det er ingen håp: Nei, jeg har elsket fremmede, og dem vil jeg følge.
Keep your feet from going bare and your throat from thirst. But you said, ‘It’s hopeless! I love foreigners, and I will follow them.’
Hold foten din fra å bli bar og halsen fra tørst! Men du sa: Det nytter ikke; nei, for jeg elsker fremmede, og etter dem vil jeg gå.
Hold din Fod tilbage fra (at løbe) barfodet, og din Strube fra Tørst; men du sagde: (Det er) forloret; ikke (saa), thi jeg haver elsket Fremmede, og efter dem vil jeg gaae.
Withhold thy foot from being unshod, and thy throat from thirst: but thou saidst, There is no hope: no; for I have loved strangers, and after them will I go.
Hold din fot fra å bli bar og din hals fra tørst; men du sa: Det er ingen håp: Nei, for jeg har elsket fremmede, og etter dem vil jeg gå.
Withhold your foot from being unshod, and your throat from thirst: but you said, There is no hope: no; for I have loved foreign gods, and after them I will go.
Withhold thy foot from being unshod, and thy throat from thirst: but thou saidst, There is no hope: no; for I have loved strangers, and after them will I go.
Hold tilbake din fot fra å bli barfot, og din strupe fra tørst: men du sa, Det er forgjeves; nei, for jeg har elsket fremmede, og etter dem vil jeg gå.
Hold foten tilbake fra å være barbeint og halsen fra tørst, men du sier: Det er forgjeves, nei, for jeg har elsket fremmede, og etter dem går jeg.
Hold din fot fra å bli bar, og din hals fra tørst; men du sa: Det er forgjeves; nei, for jeg har elsket fremmede, og etter dem vil jeg gå.
Ikke la foten din bli uten sko, eller halsen din tørste etter vann: men du sa, Det er ikke noe håp: nei, for jeg har vært en elsker av fremmede guder, og etter dem vil jeg gå.
Withhold{H4513} thy foot{H7272} from being unshod,{H3182} and thy throat{H1627} from thirst:{H6773} but thou saidst,{H559} It is in vain;{H2976} no, for I have loved{H157} strangers,{H2114} and after{H310} them will I go.{H3212}
Withhold{H4513}{(H8798)} thy foot{H7272} from being unshod{H3182}, and thy throat{H1627} from thirst{H6773}: but thou saidst{H559}{(H8799)}, There is no hope{H2976}{(H8737)}: no; for I have loved{H157}{(H8804)} strangers{H2114}{(H8801)}, and after{H310} them will I go{H3212}{(H8799)}.
Thou kepest thy fote from nakednes, and thy throte from thurste, and thinkest thus in thy self: tush, I wil take no sorowe, I wil loue the straunge goddes, & hange vpon them.
Keepe thou thy feete from barenes, and thy throte from thirst: but thou saidest desperately, No, for I haue loued strangers, and them will I followe.
Kepe thy foote from nakednesse, and thy throte from thirst, and thou thinkest in thy selfe: tushe, I wil take no sorowe, for I haue loued the straungers, and them wyll I folowe.
Withhold thy foot from being unshod, and thy throat from thirst: but thou saidst, There is no hope: no; for I have loved strangers, and after them will I go.
Withhold your foot from being unshod, and your throat from thirst: but you said, It is in vain; no, for I have loved strangers, and after them will I go.
Withhold thy foot from being unshod, And thy throat from thirst, And thou sayest, `It is incurable, No, for I have loved strangers, and after them I go.'
Withhold thy foot from being unshod, and thy throat from thirst: but thou saidst, It is in vain; no, for I have loved strangers, and after them will I go.
Withhold thy foot from being unshod, and thy throat from thirst: but thou saidst, It is in vain; no, for I have loved strangers, and after them will I go.
Do not let your foot be without shoes, or your throat dry from need of water: but you said, There is no hope: no, for I have been a lover of strange gods, and after them I will go.
"Withhold your foot from being unshod, and your throat from thirst. But you said, 'It is in vain. No, for I have loved strangers, and I will go after them.'
Do not chase after other gods until your shoes wear out and your throats become dry. But you say,‘It is useless for you to try and stop me because I love those foreign gods and want to pursue them!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Ellers skal jeg kle av henne naken og stille henne fram som den dagen hun ble født. Jeg skal gjøre henne til en ørken, gjøre henne som et tørt land og la henne dø av tørst.
6 Og over hennes barn vil jeg ikke ha barmhjertighet, for de er barn av utroskap.
7 For deres mor har vært utro, hun skammet seg over dem som fødte dem. Hun sa: 'Jeg vil gå etter mine elskere, dem som gir meg brød og vann, ull og lin, olje og drikke.'
10 På grunn av din mange veier ble du trett, men du sa ikke: 'Det er håpløst.' Du fant ny styrke til din hånd, derfor ble du ikke syk.
24 Jeg har gravd brønner og drukket fremmede farvann. Med mine fotsåler tørket jeg ut alle Egypts elver.'
17 Har du ikke selv påført deg dette, ved å forlate Herren din Gud da han ledet deg på veien?
18 Og nå, hva har du med veien til Egypt å gjøre for å drikke av Nilens vann? Eller hva har du med veien til Assyria å gjøre for å drikke av elvens vann?
19 Din ondskap skal tukte deg, og ditt frafall skal refse deg. Vit og se at det er ondt og bittert å forlate Herren din Gud og ikke ha frykt for meg, sier Herren Herren, hærskarenes Gud.
20 For lenge siden brøt jeg ditt åk og rev av dine bånd, men du sa: Jeg vil ikke tjene. Likevel lå du som en skjøge på hver høy bakke og under hvert løvgrønt tre.
33 Hvor dyktig er du ikke til å forandre din vei for å søke kjærlighet! Derfor har du også lært de onde kvinnene dine veier.
5 Jeg kjente deg i ørkenen, i det tørrsvidde land.
2 Løft dine øyne mot de nakne høydene og se! Hvor har du ikke blitt ligget med? Ved veiene har du sittet og ventet på dem, som en araber i ørkenen. Du har gjort landet urent med dine utroskaper og dine onde gjerninger.
3 Derfor er regnskurene blitt tilbakeholdt, og vårregnet har ikke kommet. Du har hatt en kvinnes horepanne, du har nektet å skamme deg.
23 Hvordan kan du si: Jeg har ikke gjort meg uren, jeg har ikke løpt etter Ba'alene? Se din vei i dalen, vit hva du har gjort! Som en rask kamel, som løper hit og dit.
24 Som en vill eselhoppe, vant til ørkenen, i sin hete hun snapper etter vinden. Hvem kan hindre henne når hun er i brunst? De som søker henne, vil ikke bli trette; i hennes måned finner de henne.
3 Si til deres brødre: 'Mitt folk,' og til deres søstre: 'Har fått barmhjertighet.'
10 Så sier Herren om dette folket: Slik har de elsket å vandre uten å holde sine føtter tilbake. Derfor har Herren ingen glede i dem, men nå vil han huske deres misgjerninger og straffe deres synder.
20 Gå opp til Libanon og rop, og la din stemme høres i Basan, og rop fra Abarim, for alle dine elskere er ødelagt.
21 Jeg talte til deg da du var i trygghet, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din oppførsel fra din ungdom, at du ikke hørte på min røst.
22 Alle dine hyrder skal drives bort av vinden, og dine elskere skal gå i fangenskap; da skal du bli skamfull og ydmyket over all din ondskap.
20 Men som en kvinne sviker sin venn, slik har dere forrådt meg, Israels hus, sier Herren.
13 Håpet for Israel, Herre: Alle som forlater deg, skal bli til skamme, de som vender seg bort fra meg, skal bli skrevet i jorden, for de har forlatt kilden med levende vann, Herren.
2 De som drar ned til Egypt uten å spørre meg, for å styrke seg i faraos beskyttelse og søke tilflukt i Egypts skygge.
13 For mitt folk har gjort to onde ting: De har forlatt meg, kilden til levende vann, og de har hugget seg sisterner, sprukne sisterner som ikke holder vann.
25 Jeg gravde brønner og drakk vann, og med mine føtter tørket jeg opp alle Egypts elver.’
5 Hvis du løper med fotfolk og de trøtter deg, hvordan kan du da konkurrere med hestene? Og hvis du føler deg trygg i et fredelig land, hvordan vil du klare deg i Jordan-dalens tette kratt?
2 De vender tungen sin som en løgnaktig bue, og de er ikke trofaste i landet. Fra ondskap til ondskap går de fram, for de kjenner ikke meg, sier Herren.
26 Som en tyv som blir avslørt, slik er Israels hus kommet til skam: deres konger, prinser, prester og profeter.
2 Gå og rop ut i Jerusalems hørsel og si: Så sier Herren: Jeg husker din ungdoms troskap, din kjærlighet som en brud, da du fulgte meg i ørkenen, i et land som ikke var sådd.
15 Hva har min kjære i mitt hus å gjøre, når hun har gjort skadene mange? Kan offerkjøtt fjerne din ondskap og bringe glede når du gjør ondskapsfulle planer?
31 Å dere slekt, legg merke til Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel eller et land med mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi styrer selv, vi vil ikke komme tilbake til deg?
14 Alle dine elskere har glemt deg, de søker ikke etter deg. For jeg har slått deg som en fiende slår, med grusom tukt på grunn av din store skyld fordi dine synder var mange.
36 Hvorfor endrer du dine veier så mye for å søke fred? Også fra Egypt skal du bli skuffet, slik du ble skuffet av Assur.
37 Derfor skal du også forlate dette sted med hendene på hodet. For Herren har forkastet de tillitsforholdene du setter din lit til, og du skal ikke finne fremgang med dem.
8 Israels håp, dens frelser i nødens tid, hvorfor er du som en fremmed i landet, som en vandrer som bare slår leir en natt?
30 Dette skal skje med deg fordi du var utro mot folkeslagene og besmittet deg med deres stygge avguder.
8 To eller tre byer vandret til én by for å drikke vann uten å bli mette. Likevel vendte dere ikke tilbake til meg, sier Herren.
17 som forlater sin ungdoms venn og glemmer sin Guds pakt.
7 Du ga ikke vann til de tørste, og du nektet dem mat som var sultne.
13 Derfor skal mitt folk gå i eksil på grunn av mangel på kunnskap; deres fornemme menn vil sulte, og mengden deres skal tørste.
4 Hvorfor roser du deg i dalene, din rikdoms overflod, du troløse datter som stoler på dine skatter og sier: Hvem kan komme imot meg?
17 De fattige og de trengende søker vann, men finner det ikke. Deres tunge vansmekter av tørst. Jeg, Herren, vil høre dem; Israels Gud vil jeg ikke forlate dem.
6 Du har forlatt meg, sier Herren, og gått din egen vei. Derfor vil jeg strekke ut min hånd mot deg og ødelegge deg. Jeg er trett av å vise medlidenhet.
6 Han skal være som en busk i ørkenen, og han ser ikke når lykken kommer, men skal bo steder der ingen bor, i den salte ødemarken.
5 Så sier Herren: Hva urett fant deres fedre hos meg, siden de fjernet seg fra meg, fulgte tomhet og selv ble tomme?
35 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har glemt meg og kastet meg bak ryggen din, så bær nå din synd og din utukt.
28 Du drev utukt med assyrerne fordi du ikke kunne få nok; du fortsatte i din utukt, men heller ikke da ble du tilfreds.
18 Dine veier og dine gjerninger har forårsaket dette for deg; dette er din ulykke, for den er bitter, og den har nådd ditt hjerte.
14 Jeg vil ødelegge hennes vinmarker og fikentrær, som hun sa var hennes betaling fra sine elskere. Jeg skal gjøre dem til en skog, og markens dyr skal spise dem.
19 Jeg ropte til mine elskede; de har sveket meg. Mine prester og mine eldste visner i byen, mens de leter etter mat for å gjenopprette sitt liv.