Jesaja 5:13
Derfor skal mitt folk gå i eksil på grunn av mangel på kunnskap; deres fornemme menn vil sulte, og mengden deres skal tørste.
Derfor skal mitt folk gå i eksil på grunn av mangel på kunnskap; deres fornemme menn vil sulte, og mengden deres skal tørste.
Derfor går mitt folk i fangenskap fordi det ikke har kunnskap; de fornemme sulter, og mengden tørster bort.
Derfor går mitt folk i eksil fordi de mangler kunnskap; stormennene deres er rammet av sult, og folkemengden visner av tørst.
Derfor går mitt folk i eksil fordi det mangler kunnskap. Dets stormenn dør av sult, og folkemengden er uttæret av tørst.
Derfor må mitt folk gå i eksil, fordi de mangler kunnskap; deres ærefulle menn skal lide sult, og mengden av folket skal tørste i tørken.
Derfor er mitt folk blitt bortført, fordi de ikke har kunnskap; deres ærefulle menn har sultet, og deres menneskemasse tørster.
Derfor er mitt folk blitt ført i fangenskap, fordi de mangler forståelse; og deres hederlige menn er sultne, og deres folk er tørket opp av tørst.
Derfor er mitt folk ført bort fordi de mangler kunnskap; deres ærefulle menn er blitt sultne, og folket i sin helhet tørster.
Derfor skal folket mitt gå i eksil, fordi de mangler kunnskap, deres ærerike menn blir fortært av sult, og deres mengde tørster av tørst.
Derfor går folket mitt i fangenskap fordi de ikke har kunnskap, deres ærefulle menn er sultne, og mengden tørster.
Derfor er mitt folk ført i fangenskap, fordi de mangler innsikt; deres edle menn sulter, og folkemassen tørster.
Derfor går folket mitt i fangenskap fordi de ikke har kunnskap, deres ærefulle menn er sultne, og mengden tørster.
Therefore, my people have gone into exile because of lack of knowledge; their nobles are dying of hunger, and their multitudes are parched with thirst.
Derfor skal mitt folk gå i landflyktighet uten å forstå. Deres ærefulle menn skal være sultne, og deres masser skal tørste av tørst.
Derfor er mit Folk bortført, fordi det haver ikke Kundskab, og dets ærede (Folk) er blevet til hungrige Folk, og dets menige (Folk) er forsmægtet af Tørst.
Therefore my people are gone into captivity, because they have no knowledge: and their honourable men are famished, and their multitude dried up with thirst.
Derfor er mitt folk gått i fangenskap, fordi de ikke har kunnskap; deres ærefulle menn sulter, og mengden tørker av tørst.
Therefore my people have gone into captivity, because they have no knowledge: and their honorable men are famished, and their multitude dried up with thirst.
Therefore my people are gone into captivity, because they have no knowledge: and their honourable men are famished, and their multitude dried up with thirst.
Derfor går mitt folk i fangenskap av mangel på kunnskap; deres ærefulle menn er utsultet, og deres mengder tørster.
Derfor skal mitt folk gå i eksil uten kunnskap, dens herlige menn sulte, og dens mange tørste.
Derfor går mitt folk i fangenskap for mangel på kunnskap; deres store menn lider sult, og folkemengden tørster.
På grunn av dette er mitt folk ført bort som fanger til fremmede land for mangel på kunnskap; lederne deres sulter, og deres høylytte festdeltakere er tørst.
Therefore my people{H5971} are gone into captivity{H1540} for lack of knowledge;{H1847} and their honorable{H3519} men{H4962} are famished,{H7458} and their multitude{H1995} are parched{H6704} with thirst.{H6772}
Therefore my people{H5971} are gone into captivity{H1540}{(H8804)}, because they have no knowledge{H1847}: and their honourable{H3519} men{H4962} are famished{H7458}, and their multitude{H1995} dried up{H6704} with thirst{H6772}.
Therfore cometh my folck also in captiuyte, because they haue no vnderstondynge. Their glory shalbe myxte with huger, and their pryde shalbe marred for thurste.
Therefore my people is gone into captiuitie, because they had no knowledge, and the glorie thereof are men famished, and the multitude thereof is dried vp with thirst.
Therfore commeth my folke into captiuitie, because they haue no vnderstandyng: Their glorie is famished with hunger, and their multitude dryed vp with thirst.
Therefore my people are gone into captivity, because [they have] no knowledge: and their honourable men [are] famished, and their multitude dried up with thirst.
Therefore my people go into captivity for lack of knowledge; Their honorable men are famished, And their multitudes are parched with thirst.
Therefore my people removed without knowledge, And its honourable ones are famished, And its multitude dried up of thirst.
Therefore my people are gone into captivity for lack of knowledge; and their honorable men are famished, and their multitude are parched with thirst.
Therefore my people are gone into captivity for lack of knowledge; and their honorable men are famished, and their multitude are parched with thirst.
For this cause my people are taken away as prisoners into strange countries for need of knowledge: and their rulers are wasted for need of food, and their loud-voiced feasters are dry for need of water.
Therefore my people go into captivity for lack of knowledge. Their honorable men are famished, and their multitudes are parched with thirst.
Therefore my people will be deported because of their lack of understanding. Their leaders will have nothing to eat, their masses will have nothing to drink.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Derfor har Sheol åpnet sitt store svelg og sperrer sitt gap uten begrensning; og ned vil gå deres herlighet, deres mengde, deres ståk og de som jubler blant dem.
6 Mitt folk går til grunne på grunn av mangel på kunnskap. Fordi du har forkastet kunnskap, skal jeg forkaste deg, så du ikke lenger skal være min prest. Fordi du har glemt din Guds lov, skal også jeg glemme dine barn.
7 Jo flere de ble, desto mer syndet de mot meg. Jeg vil forvandle deres herlighet til skam.
13 For mitt folk har gjort to onde ting: De har forlatt meg, kilden til levende vann, og de har hugget seg sisterner, sprukne sisterner som ikke holder vann.
22 For mitt folk er dårer, de kjenner meg ikke. De er tåpelige barn, og de har ingen innsikt. De er kloke til å gjøre det onde, men å gjøre godt forstår de ikke.
3 De rike sendte sine unge til vannet. De kom til vannreservene, men fant ikke vann. De vendte tilbake med tomme krukker. De ble til skamme, ydmyket og dekket hodene sine.
11 Se, dager kommer, sier Herren Gud, da jeg sender hunger i landet, ikke hunger etter brød eller tørst etter vann, men etter å høre Herrens ord.
12 De skal flakke omkring fra hav til hav, fra nord til øst; de skal løpe hit og dit for å søke Herrens ord, men de finner det ikke.
13 Den dagen skal de vakre jomfruer og de unge menn besvime av tørst.
18 Herren er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans bud. Hør, alle folk, og se min smerte. Mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
19 Jeg ropte til mine elskede; de har sveket meg. Mine prester og mine eldste visner i byen, mens de leter etter mat for å gjenopprette sitt liv.
4 De har alle vendt seg bort, de er alle sammen fordervet; det er ingen som gjør godt, ikke en eneste.
12 Harper og lyrer, tamburiner, fløyter og vin er på deres fester, men Herrens verk lar de seg ikke merke med, og hans henders gjerninger ser de ikke.
10 Derfor vender folket seg til dem, og de svelger store skvetter.
7 Derfor skal de nå føres i eksil blant de første eksilerte, og de som slenger seg på divaner, blir slutt på deres festmåltid.
14 Snart skal den bøyd ned hastes fri, han skal ikke dø og gå til graven, og han skal ikke mangle brød.
6 Mitt folk har vært som bortkomne får. Deres hyrder har ført dem vill og latt dem vandre omkring i fjellene. Fra fjell til høyde har de gått og glemt sitt hvilested.
9 Dere driver kvinner av mitt folk ut fra deres hjem som de elsker, fra deres barn tar dere min herlighet for alltid.
10 Marken er ødelagt, landet sørger, for kornet er ødelagt, nyvinen er uttørket, og oljen er sviende.
11 Bli skamfull, dere bønder; hyl, dere vinbøndersere, over hveten og bygget, for høsten på marken har gått til grunne.
5 De var sultne og også tørste; deres sjel ble svak inni dem.
4 Forstår de ingenting, alle ondsinnede, som eter mitt folk som om de eter brød og ikke kaller på Herren?
15 For mitt folk har glemt meg, de brenner røkelse til det som er forgjeves, de har fått dem til å snuble i sine veier, de gamle stiene, for å gå på stier, en vei som ikke er belagt,
13 Derfor sier Herren Gud: Se, mine tjenere skal spise, men dere skal lide sult. Se, mine tjenere skal drikke, men dere skal tørste. Se, mine tjenere skal glede seg, men dere skal bli til skamme.
4 Jeg sa: 'Dette er bare de fattige, de er uvitende, for de kjenner ikke Herrens vei, deres Guds rett.'
38 Tørke over hennes vann, så det tørker inn! For det er et land fullt av utskårne bilder, og de har blitt gale etter avgudene.
17 Slik skal de mangle brød og vann, og den ene skal bli forferdet over den andre, og de skal visne bort på grunn av deres synd.
17 Men hvis dere ikke hører det, vil min sjel gråte i skjul på grunn av stoltheten. Øyet mitt vil gråte bittert, og det vil renne med tårer fordi Herrens flokk er tatt til fange.
11 De har gjort den til en ødemark. Den sørger over meg, helt øde. Hele landet ligger øde, for ingen tar det til hjerte.
11 Har et folk byttet ut sine guder, som enda ikke er guder? Men mitt folk har byttet bort sin herlighet mot noe som ikke kan gagne.
31 Å dere slekt, legg merke til Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel eller et land med mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi styrer selv, vi vil ikke komme tilbake til deg?
11 De presser olje mellom murene, trampe i vinpressene, men lider tørst.
17 Frøene råtner under klumpene; lagerhusene er øde, kornlagerne er revet ned, for kornet er tørket bort.
4 Jorden sørger og visner, verden sykner bort og visner, de mektige folk på jorden blir svake.
25 Hold din fot tilbake fra å bli bar, og din hals fra tørst. Men du sa: Dette er nytteløst, jeg elsker fremmede og jeg vil følge dem.
2 Hvorfor var det ingen som svarte når jeg kom, når jeg ropte? Er min hånd for kort til å forløse, eller har jeg ingen kraft til å frelse? Se, ved min trussel gjør jeg havet øde, jeg gjør elvene til ørken, deres fisk råtner av mangel på vann og dør av tørst.
11 Alt hennes folk sukker, de leter etter brød. De har gitt sine dyrebare skatter for mat, for å holde liv i seg. Se, Herre, og merk deg hvordan jeg er blitt foraktet!
5 Og nå, hva har jeg her? sier Herren. For mitt folk er tatt bort uten grunn, og de som hersker over dem roper triumferende, sier Herren, og hele dagen blir mitt navn vanhelliget.
14 Hvorfor sitter vi her? Saml dere, og la oss gå til de befestede byene og gå til grunne der. For Herren, vår Gud, har bestemt vår undergang og gitt oss giftdrikke, fordi vi syndet mot Herren.
6 Fra datterens Sion er all hennes prakt forsvunnet. Hennes fyrster er blitt som hjorter som ikke finner beite, de går avmektige foran forfølgeren.
13 De fulgte sine egne harde hjerter og fulgte Ba'al-gudene, som deres fedre hadde lært dem.
13 Deres rikdom skal bli til bytte, og deres hus skal bli ødelagt. De skal bygge hus, men ikke bo i dem; de skal plante vingårder, men ikke drikke deres vin.
3 Derfor skal landet sørge, og alle som bor i det skal bli svake, sammen med markens dyr og himmelens fugler. Også fiskene i havet skal forsvinne.
11 Når dens greiner visner, blir de brutt av, kvinner kommer og tenner opp ild med dem. For det er et folk uten forståelse; derfor vil ikke deres skaper ha medfølelse med dem, og deres formers ikke vise nåde.
20 Høsten er forbi, sommeren er avsluttet, men vi er ikke frelst.
10 Glede og jubel er borte fra det fruktbare landet, i vingårdene synger de ikke mer, ingen roper av glede. Ingen tråkker vin i vinpressene, jeg har gjort ropet tyst.
15 «Deres konge skal gå i eksil, han og hans fyrster sammen,» sier Herren.
9 De vise er gjort til skamme, de er forskrekket og fanget. Se, de har forkastet Herrens ord, og hva slags visdom har de da?
22 Men dette er et plyndret og ranet folk. Alle er fanget i fangehull, skjult i fengsler. De er blitt til bytte, og ingen redder; til plunder, og ingen sier: 'Gi det tilbake!'
13 Er det ikke av Herren over hærskarer at folkene arbeider for ild og slit for tomhet?