Mika 2:9
Dere driver kvinner av mitt folk ut fra deres hjem som de elsker, fra deres barn tar dere min herlighet for alltid.
Dere driver kvinner av mitt folk ut fra deres hjem som de elsker, fra deres barn tar dere min herlighet for alltid.
Kvinnene i mitt folk driver dere ut fra deres gode hus; fra deres barn har dere for alltid tatt bort min herlighet.
Kvinnene i mitt folk jager dere bort fra deres kjære hjem; min herlighet tar dere fra deres barn for alltid.
Kvinnene i mitt folk driver dere ut fra deres hyggelige hjem; min herlighet tar dere for alltid fra deres barn.
Kvinnene i folket mitt blir kastet ut fra sine kjære hjem; dere stjeler min ære fra deres barn, og dette vil få alvorlige konsekvenser.
Kvinnene blant mitt folk har dere drevet ut fra deres hjem fylt med glede; fra deres barn har dere tatt bort min prakt for alltid.
Kvinnene i folket mitt har dere skyvet bort fra sine gode hjem; fra sine barn har dere tatt bort min glans.
Dere driver kvinnene i mitt folk bort fra deres hjem fulle av glede; dere tar min pryd fra deres små barn for alltid.
Kvinnene i mitt folk jager dere bort fra deres hyggelige hjem. Fra deres små barn tar dere min pryd bort for alltid.
Kvinner blant mitt folk har dere kastet ut av hjemmene deres; barn har dere frarøvet min herlighet for alltid.
Dere har kastet kvinnene i mitt folk ut av deres hjem, og fra deres barn har dere for alltid tatt bort min herlighet.
Kvinner blant mitt folk har dere kastet ut av hjemmene deres; barn har dere frarøvet min herlighet for alltid.
You drive the women of my people out of their pleasant homes. You take away my splendor from their children forever.
Mitt folks kvinner kaster du ut fra deres hus som skulle være fylt av glede; fra deres små barn tar dere min ære for alltid.
I uddrive mit Folks Qvinder, (hver) af sin Vellysts Huus, I tage min Prydelse fra hendes spæde Børn evindelig.
The women of my people have ye cast out from their pleasant houses; from their children have ye taken away my glory for ever.
Kvinner blant mitt folk driver dere ut fra deres hyggelige hus; deres barns herlighet tar dere bort for alltid.
The women of my people you have cast out from their pleasant houses; from their children you have taken away my glory forever.
The women of my people have ye cast out from their pleasant houses; from their children have ye taken away my glory for ever.
Dere driver kvinnene i mitt folk ut av deres hyggelige hus; fra deres små barn tar dere bort min velsignelse for alltid.
Mitt folks kvinner kaster dere ut fra deres kjærlige hjem, deres barn fratar dere min ære for alltid.
Dere kaster kvinnene i mitt folk ut fra deres behagelige hus; fra deres små barn tar dere bort min ære for alltid.
Kvinner i mitt folk har dere drevet bort fra deres elskede barn; fra deres unge tar dere min herlighet for alltid.
The women{H802} of my people{H5971} ye cast out{H1644} from their pleasant{H8588} houses;{H1004} from their young children{H5768} ye take away{H3947} my glory{H1926} for ever.{H5769}
The women{H802} of my people{H5971} have ye cast out{H1644}{(H8762)} from their pleasant{H8588} houses{H1004}; from their children{H5768} have ye taken away{H3947}{(H8799)} my glory{H1926} for ever{H5769}.
the women off my people haue ye shot out fro their good houses, and taken awaye my excellent giftes from their children.
The women of my people haue ye cast out from their pleasant houses, and from their childre haue ye taken away my glorie continually.
The women of my people haue ye shut out from their pleasaunt houses, and taken away myne excellent giftes from their children.
The women of my people have ye cast out from their pleasant houses; from their children have ye taken away my glory for ever.
You drive the women of my people out from their pleasant houses; From their young children you take away my blessing forever.
The women of My people ye cast out from its delightful house, From its sucklings ye take away My honour to the age.
The women of my people ye cast out from their pleasant houses; from their young children ye take away my glory for ever.
The women of my people ye cast out from their pleasant houses; from their young children ye take away my glory for ever.
The women of my people you have been driving away from their dearly loved children; from their young ones you are taking my glory for ever.
You drive the women of my people out from their pleasant houses; from their young children you take away my blessing forever.
You wrongly evict widows among my people from their cherished homes. You defraud their children of their prized inheritance.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Men i går reiste mitt folk seg som en fiende. Dere kaster kappene av dem som vandrer trygt, de som vender tilbake fra krig.
10 Stå opp og dra bort, for dette er ikke stedet for hvile. På grunn av deres urenhet forårsaker ødeleggelse, ja, alvorlig ødeleggelse.
19 Dere kvinner, hør Herrens ord og la deres ører motta hans ord! Lær deres døtre klage, og hver kvinne lære sin nabo klagesang.
20 Døden har steget opp gjennom våre vinduer, kommet inn i våre palasser for å utslette barn utenfor og unge menn fra gatene.
4 Den dagen skal de bære frem en spott over dere og jamre en klagesang og si: Vi er fullstendig ødelagt! Min folks arv er blitt skiftet om, hvordan tok han fra meg våre marker, han deler dem ut!
12 Mitt folk, deres undertrykkere er barn, og kvinner hersker over dem. Mitt folk, de som leder dere, fører dere vill og ødelegger veiene dere går.
2 For å vende fattige bort fra retten og frata de trengende blant mitt folk rettferdighet, for å gjøre enker til bytte og plyndre de farløse.
3 Hva vil dere gjøre på straffens dag, når ødeleggelsen kommer fra det fjerne? Til hvem vil dere flykte for hjelp, og hvor vil dere etterlate deres rikdom?
20 Herre, se og betrakt hvem du har behandlet slik. Skal kvinner spise sine fruktbare barn, de små de bar på sine armer? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom?
21 Ung og gammel ligger på gaten, mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet. Du har slaktet dem på din vredes dag, og du har ikke spart.
22 Du kalte mine redsler sammen som på en festdag. På Herrens vredes dag var det ingen som slapp unna eller overlevde. De jeg pleide og oppfostret, ble fienden utryddet.
6 Han har ødelagt sin lystgårds hytte, ruinert sine forsamlingssteder. Herren har fått i glemsel i Sion festdager og sabbater, og i sin harme har han foraktet konge og prest.
7 Herren har forkastet sitt alter, disrespektert sin helligdom. Han har overgitt hennes palassers murer i fiendens hånd. De har brakt bråk i Herrens hus som på festdag.
9 Du sendte enker bort tomhendt, og de farløses armer ble knust.
39 Jeg vil overgi deg i deres hender, de skal rive ned dine opphøyede steder og bryte ned dine høyder. De skal kle deg naken, ta dine smykker og etterlate deg bar og avkledd.
4 Derfor sier jeg: Se bort fra meg, la meg gråte bittert. Prøv ikke å trøste meg for ødeleggelsen over mitt folks datter.
18 Herren er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans bud. Hør, alle folk, og se min smerte. Mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
19 Hør ropet fra mitt folk fra et meget fjernt land: 'Er ikke Herren i Sion? Er ikke hennes konge der?' Hvorfor har de provosert meg med sine utskårne bilder og fremmede avguder?
15 Hva har min kjære i mitt hus å gjøre, når hun har gjort skadene mange? Kan offerkjøtt fjerne din ondskap og bringe glede når du gjør ondskapsfulle planer?
7 Far og mor har de foraktet i deg, mot de fremmede har de opptrådt med undertrykkelse i deg, de har mishandlet farløse og enker i deg.
20 Mitt telt er ødelagt, og alle mine snorer er brukket. Mine barn har forlatt meg, og de er ikke; ingen er der til å reise mitt telt lenger og henge opp mine tepper.
26 Mitt folk, kle deg i sekk og rull deg i aske, lag sørgehyl som over et eneste barn, bitter klage, for plutselig skal ødeleggeren komme over oss.
1 Hvordan har Herren i sin vrede dekket datter Sion med mørke! Han har kastet Israels herlighet fra himmelen til jorden og glemt sin fotskammel på sin vredes dag.
2 Herren har slukt, uten å spare, alle Jakobs boliger. I sin vrede har han revet ned datter Judas festninger, brakt dem til bakken og vanæret kongeriket og dets fyrster.
5 For dere har tatt mitt sølv og mitt gull, og ført mine dyrebare skatter til deres templer.
41 De skal brenne ned husene dine med ild og fullbyrde dommer over deg for øynene på mange kvinner. Jeg vil la deg opphøre som en prostituert, og du skal ikke lenger gi ut betalinger.
9 Min ære har han både fjernet og tatt av meg kronen fra mitt hode.
16 For dette gråter jeg, mine øyne renner over med vann. For en trøster, en som kan gjenopprette min sølv, er langt fra meg; mine barn er forlatt fordi fienden har seiret.
10 Du planla skam for ditt hus ved å utrydde mange folk; du forfeilet din sjel.
9 Våre fedre falt for sverdet, og våre sønner, døtre og koner ble bortført som fanger på grunn av dette.
17 Dine barn skynder seg tilbake, de som rev deg ned og ødela deg, skal dra bort fra deg.
10 Barmhjertige kvinners hender kokte sine egne barn; de ble mat for dem under mitt folks ødeleggelse.
20 Men som en kvinne sviker sin venn, slik har dere forrådt meg, Israels hus, sier Herren.
11 Kvinner i Sion har blitt vanæret, jomfruer i Judas byer.
10 Også hun ble bortført i fangenskap. Også hennes småbarn knustes på alle gatehjørnene; for hennes æresmenn kastet de lodd, og alle hennes stormenn ble bundet i lenker.
26 De skal rive klærne av deg og ta fra deg smykkene dine.
6 Min folks straff er større enn Sodomas synd, som ble ødelagt på et øyeblikk uten at noen hender rørte ved dem.
10 Fienden har strakt ut hånden etter alle hennes skatter. Hun så at nasjoner kom inn i hennes helligdom – dem du hadde forbudt å komme inn i din forsamling.
13 Se, ditt folk er kvinner blant deg; portene til landet ditt er vidt åpne for dine fiender; ilden har fortært dine porter.
2 Ødeleggeren har kommet opp mot ditt ansikt. Vakt posten, styrk din festning, se veien, spenn dine krefter, styrk deg meget.
11 Har et folk byttet ut sine guder, som enda ikke er guder? Men mitt folk har byttet bort sin herlighet mot noe som ikke kan gagne.
31 Å dere slekt, legg merke til Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel eller et land med mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi styrer selv, vi vil ikke komme tilbake til deg?
32 Glemmer en jomfru sine smykker, en brud sitt brudeutstyr? Men mitt folk har glemt meg dager uten tall.
21 Derfor, gi deres barn til hungersnød, og la dem falle for sverdet; la deres koner bli barnløse og enker, og la deres menn bli drept av plagene, la deres unge menn falle for sverdet i krig.
15 Hva mener dere med å knuse mitt folk og male ansiktene til de fattige til støv?» sier Herren, hærskarenes Gud.
12 Deres hus skal bli overgitt til andre, marker og kvinner sammen, for jeg strekker ut min hånd mot landets innbyggere, sier Herren.
7 Jeg vil spre dem som med en kasteskovl, ved portene i landet; jeg har gjort mitt folk barnløst og ødelagt dem, fordi de ikke vendte om fra sine veier.
17 Og du skal si til dem dette ordet: Må mine øyne renne med tårer natt og dag og ikke stanse, for jomfruen, mitt folk, er knust med et stort sår.
11 Vil du forbli taus til alt dette, Herre? Vil du holde deg stille og la oss bli tynget ned i stor grad?
24 Hvis du låner penger til mitt folk, til den fattige blant deg, skal du ikke opptre som lånehai eller pålegge ham renter.