Klagesangene 2:20
Herre, se og betrakt hvem du har behandlet slik. Skal kvinner spise sine fruktbare barn, de små de bar på sine armer? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom?
Herre, se og betrakt hvem du har behandlet slik. Skal kvinner spise sine fruktbare barn, de små de bar på sine armer? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom?
Se, HERRE, og tenk på hvem du har gjort dette mot! Skal kvinner spise sin livsfrukt, sine spedbarn? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom?
Se, Herre, og legg merke til: Hvem har du gjort dette mot? Skal kvinner spise sin frukt, sine små som de har pleiet? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom?
Se, Herre, og legg merke til hvem du har handlet slik mot! Skal kvinner spise sin egen frukt, de små de har fostret? Skal prest og profet drepes i Herrens helligdom?
Se, Herre, og se til hvem du har handlet slik. Skal kvinner spise sin egen frukt, barna de har båret? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom? Sela.
Se, Herre, og tenk på hvem du har gjort slik mot. Skal kvinner spise sitt eget avkom, små barn? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom?
Se, O HERRE, og vurder hvem du har gjort dette mot. Skal kvinnene spise sine barn, barna som er små? Skal presten og profeten bli drept i Herrens helligdom?
Herre, se og legg merke til hvem du handler slik med; skulle kvinner spise sin frukt, barna de bærer i armene? Skulle prest og profet drepes i Herrens helligdom?
Se, Herre, og betrakt til hvem du har gjort slik. Skal kvinner spise sin frukt, sine duggvåte spedbarn? Skal prest og profet drepes i Herrens helligdom?
Se, Herre, og vurder hvem du har gjort dette mot. Skal mødrene spise sine avkom, de beskyttede barna? Skal presten og profeten bli drept i Herrens helligdom?
Se, o Herre, og vurder dem du har berørt – skal kvinnene få nyte sin avling, og små barn leve? Skal presten og profeten bli drept i Herrens helligdom?
Se, Herre, og vurder hvem du har gjort dette mot. Skal mødrene spise sine avkom, de beskyttede barna? Skal presten og profeten bli drept i Herrens helligdom?
Look, LORD, and consider: Whom have you ever treated like this? Should women eat their own children, the little ones they have cherished? Should priest and prophet be killed in the sanctuary of the Lord?
Se, Herre, og betrakt hvem du har gjort dette mot! Skal kvinner spise sitt avkom, sine friske babyer? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom? Sela.
Herre! see og sku, hvem du haver saa handlet med; mon Qvinder skulde æde deres Frugt, de spæde Børn, (som man bærer) paa Hænderne? mon Præst og Prophet skulde ihjelslaaes i Herrens Helligdom?
Behold, O LORD, and consider to whom thou hast done this. Shall the women eat their fruit, and children of a span long? shall the priest and the prophet be sin in the sanctuary of the Lord?
Se, Herre, og betrakt til hvem du har gjort dette. Skal kvinner spise sitt eget avkom, barn de har båret i fanget? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom?
Behold, O Lord, and consider to whom You have done this. Shall the women eat their offspring, the children of a span long? shall the priest and the prophet be slain in the sanctuary of the Lord?
Behold, O LORD, and consider to whom thou hast done this. Shall the women eat their fruit, and children of a span long? shall the priest and the prophet be slain in the sanctuary of the Lord?
Se, Herre, og se hvem du har gjort dette mot! Skal kvinnene spise sin frukt, barna de bærer på armene? Skal presten og profeten bli drept i Herrens helligdom?
Se, o Jehovah, og se oppmerksomt, til hvem du har handlet slik, kan kvinner spise deres frukt, spedbarn en håndbredd store? Prest og profet er slått i hjel i Herrens helligdom.
Se, o Herre, og se til hvem du har gjort dette! Skal kvinnene spise sitt eget avkom, barna de har båret? Skal presten og profeten drepes i Herrens helligdom?
Se! Herre, se hvem du har gjort dette mot! Skal kvinnene ta som sin mat kroppens frukt, barna de holder i armene? skal presten og profeten bli drept på Herrens hellige sted?
See,{H7200} O Jehovah,{H3068} and behold{H7200} to whom thou hast done{H5953} thus!{H3541} Shall the women{H802} eat{H398} their fruit,{H6529} the children{H5768} that are dandled{H2949} in the hands? Shall the priest{H3548} and the prophet{H5030} be slain{H2026} in the sanctuary{H4720} of the Lord?{H136}
Behold{H7200}{(H8798)}, O LORD{H3068}, and consider{H5027}{(H8685)} to whom thou hast done{H5953}{(H8782)} this{H3541}. Shall the women{H802} eat{H398}{(H8799)} their fruit{H6529}, and children{H5768} of a span long{H2949}? shall the priest{H3548} and the prophet{H5030} be slain{H2026}{(H8735)} in the sanctuary{H4720} of the Lord{H136}?
Beholde (O LORDE) & considre, why hast thou gathered me vp so clene? Shal the women then eate their owne frute, euen children of a spanne longe? Shal the prestes and prophetes be slayne thus in the Sanctuary of the LORDE?
Beholde, O Lord, and consider to whome thou hast done thus: shall the women eate their fruite, and children of a spanne long? shall the Priest and the Prophet be slaine in the Sanctuarie of the Lord?
Beholde O Lorde, and consider to whom thou hast done thus: Shall the women then eate their owne fruite, euen chyldren of a spanne long? shall the priestes and prophetes be slayne in the sanctuarie of the Lorde?
Behold, O LORD, and consider to whom thou hast done this. Shall the women eat their fruit, [and] children of a span long? shall the priest and the prophet be slain in the sanctuary of the Lord?
Look, Yahweh, and see to whom you have done thus! Shall the women eat their fruit, the children that are dandled in the hands? Shall the priest and the prophet be killed in the sanctuary of the Lord?
See, O Jehovah, and look attentively, To whom Thou hast acted thus, Do women eat their fruit, infants of a handbreadth? Slain in the sanctuary of the Lord are priest and prophet?
See, O Jehovah, and behold to whom thou hast done thus! Shall the women eat their fruit, the children that are dandled in the hands? Shall the priest and the prophet be slain in the sanctuary of the Lord?
See, O Jehovah, and behold to whom thou hast done thus! Shall the women eat their fruit, the children that are dandled in the hands? Shall the priest and the prophet be slain in the sanctuary of the Lord?
Look! O Lord, see to whom you have done this! Are the women to take as their food the fruit of their bodies, the children who are folded in their arms? are the priest and the prophet to be put to death in the holy place of the Lord?
Look, Yahweh, and see to whom you have done thus! Shall the women eat their fruit, the children that are dandled in the hands? Shall the priest and the prophet be killed in the sanctuary of the Lord?
ר(Resh)Jerusalem Speaks: Look, O LORD! Consider! Whom have you ever afflicted like this? Should women eat their offspring, their healthy infants? Should priest and prophet be killed in the Lord’s sanctuary?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21 Ung og gammel ligger på gaten, mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet. Du har slaktet dem på din vredes dag, og du har ikke spart.
22 Du kalte mine redsler sammen som på en festdag. På Herrens vredes dag var det ingen som slapp unna eller overlevde. De jeg pleide og oppfostret, ble fienden utryddet.
10 Barmhjertige kvinners hender kokte sine egne barn; de ble mat for dem under mitt folks ødeleggelse.
19 Stå opp, rop ut om natten ved begynnelsen av vekter. Øs ut ditt hjerte som vann foran Herrens åsyn. Løft dine hender til ham for dine smås liv, de som besvimer av sult ved alle gates hjørner.
17 Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: ‘Spare Ditt folk, Herre, og gjør ikke Din arv til skam, så nasjonene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?’
21 Derfor, gi deres barn til hungersnød, og la dem falle for sverdet; la deres koner bli barnløse og enker, og la deres menn bli drept av plagene, la deres unge menn falle for sverdet i krig.
20 Du tok dine sønner og døtre, som du hadde født til meg, og ofret dem som mat for dem. Var ikke din utukt nok?
21 Du slaktet mine barn og overlot dem til å bli ofret til dem.
11 Mine øyne er utmattet av tårer, mine innvoller er i opprør. Min lever er utøst på bakken over mitt folks dattersruin, når spedbarn og småbarn besvimer i byens gater.
12 De roper til mødrene: Hvor er korn og vin? Mens de besvimer som sårede i byens gater, når de utånder i deres mødres fang.
7 Og nå sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere en så stor ondskap mot deres egne sjeler, slik at dere utsletter menn, kvinner, barn og spedbarn fra Juda, så ingen blir igjen?
20 Døden har steget opp gjennom våre vinduer, kommet inn i våre palasser for å utslette barn utenfor og unge menn fra gatene.
21 Si: Så sier Herren: Menneskers kropper skal falle som gjødsel på markens overflate, som bunter bak høstmannen, uten at noen samler dem.
9 Dere driver kvinner av mitt folk ut fra deres hjem som de elsker, fra deres barn tar dere min herlighet for alltid.
22 Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg straffer dem; de unge mennene skal dø ved sverdet, deres sønner og døtre skal dø av sult.
3 For så sier Herren om sønnene og døtrene som fødes på dette stedet, og om mødrene som føder dem, og om fedrene som gir opphav til dem i dette landet:
19 To ting har rammet deg – hvem vil sørge med deg? Ødeleggelse og fall, sult og sverd; hvem vil trøste deg?
20 Dine sønner ligger hjelpeløse, de ligger på alle gatehjørner som en hjort i et garn, fulle av Herrens vrede, din Guds harme.
11 Alt hennes folk sukker, de leter etter brød. De har gitt sine dyrebare skatter for mat, for å holde liv i seg. Se, Herre, og merk deg hvordan jeg er blitt foraktet!
12 Bryr dere dere om alt dere som går forbi? Se og merk dere om det er noen smerte som min, den som Herren har påført meg på hans vrede dag.
16 Folket som de profeterer for, skal bli kastet ut i Jerusalems gater på grunn av hungeren og sverdet. Ingen skal begrave dem, ikke deres koner, ikke deres sønner og døtre. Jeg vil utøse deres ondskap over dem.
17 Og du skal si til dem dette ordet: Må mine øyne renne med tårer natt og dag og ikke stanse, for jomfruen, mitt folk, er knust med et stort sår.
18 Hvis jeg går ut på markene, se, der er de drept av sverdet! Hvis jeg kommer til byen, se, der er de slagne av hungersnød! For både profet og prest drar omkring i landet, og de vet ikke hvor de skal.
56 Den mest følsomme og delikate kvinnen blant dere, som aldri før ville våge å sette foten på jorden av eleganse og følsomhet, vil være grusom mot mannen hun holder om i sin favn, mot sin sønn og datter.
57 Hun vil også nekte dem etterbyrden som kommer ut mellom hennes føtter, og barna hun føder. For i sin desperasjon på grunn av mangel på alt under beleiringen og nøden som dine fiender påfører deg ved byene dine, vil hun spise dem i hemmelighet.
16 Er ikke maten revet bort foran øynene våre, glede og fryd fra vår Guds hus?
30 Til ingen nytte slo jeg deres sønner, de tok ikke ved lære. Deres eget sverd fortærte deres profeter som en ødeleggende løve.
39 Samme dag som de slaktet sine sønner for sine avguder, kom de også til min helligdom for å vanhellige den. Se, slik har de gjort midt i mitt hus.
21 Si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Se, jeg vanhelliger min helligdom, deres stolte styrke, deres øynenes fryd og deres sjels lengsel; deres sønner og døtre, som dere forlot, skal falle for sverdet.
9 Den som fødte sju har blitt utslitt, hennes liv er gått ut. Solen hennes er gått ned mens det ennå var dag, hun er skammet og ydmyket. Resten av dem vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
29 Dere skal spise kjøttet av deres egne sønner og døtre.
9 Våre fedre falt for sverdet, og våre sønner, døtre og koner ble bortført som fanger på grunn av dette.
2 Herren har slukt, uten å spare, alle Jakobs boliger. I sin vrede har han revet ned datter Judas festninger, brakt dem til bakken og vanæret kongeriket og dets fyrster.
31 For jeg hører en røst som fra en kvinne i nød, som fra en kvinne som føder sitt første barn, det er Sions datter som sukker, som brer ut hendene sine: 'Å, ve meg, for min sjel svinner i møte med morderne!'
20 Men, Herren, hærskarenes Gud, som dømmer rettferdig, som prøver hjerter og sinn, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg overgitt min sak.
33 Enhver av dine slektninger som jeg lar bli tilbake ved mitt alter, skal svekkes i kraft og dø i sin beste alder, og dine mange etterkommere skal dø som unge menn.
7 Herren har forkastet sitt alter, disrespektert sin helligdom. Han har overgitt hennes palassers murer i fiendens hånd. De har brakt bråk i Herrens hus som på festdag.
4 Hvor lenge skal landet sørge, og plantene i hver åker visne? Ondskapen fra de som bor i det har gjort at dyr og fugler er borte, for de sier: 'Han ser ikke vår fremtid.'
2 Hør, himler, og lytt, jord, for Herren har talt: Barn har jeg oppdratt og løftet opp, men de har gjort opprør mot meg.
17 Ser du ikke hva de gjør i byene Juda og på Jerusalems gater?
17 De skal fortære din høst og ditt brød, de skal fortære dine sønner og dine døtre, de skal fortære dine får og din buskap, de skal fortære dine vinstokker og dine figentrær. Med sverdet skal de ødelegge dine befestede byer som du stoler på.
13 Bind sekkelerret om dere og sørg, dere prester! Hyl, dere som tjener alteret. Kom, tilbring natten i sekkelerret, dere som tjener min Gud! For grødeoffer og drikkoffer er holdt tilbake fra deres Guds hus.
12 Selv om de oppfostrer sine barn, vil jeg gjøre dem barnløse, uten mennesker. For ve dem når jeg vender bort fra dem!
7 Far og mor har de foraktet i deg, mot de fremmede har de opptrådt med undertrykkelse i deg, de har mishandlet farløse og enker i deg.
12 Himmel, bli forundret over dette, skjelv av redsel, bli helt ødelagt, sier Herren.
18 Deres buer vil knuse unge menn; de vil ikke ha barmhjertighet med spedbarn eller vise medfølelse for barn.
17 La dem skynde seg og løfte en klage over oss, så våre øyne kan renne med tårer og våre øyelokk flomme over med vann.
6 Spør nå og se om en mann føder barn. Hvorfor ser jeg at hver mann holder hendene sine på hoftene som en fødende kvinne, og alle ansikter har blitt bleke?
10 Også hun ble bortført i fangenskap. Også hennes småbarn knustes på alle gatehjørnene; for hennes æresmenn kastet de lodd, og alle hennes stormenn ble bundet i lenker.
2 For å vende fattige bort fra retten og frata de trengende blant mitt folk rettferdighet, for å gjøre enker til bytte og plyndre de farløse.