Joel 1:16
Er ikke maten revet bort foran øynene våre, glede og fryd fra vår Guds hus?
Er ikke maten revet bort foran øynene våre, glede og fryd fra vår Guds hus?
Er ikke maten tatt bort for øynene våre, ja, gleden og jubelen fra vår Guds hus?
Er ikke maten tatt bort for øynene våre, og fra vår Guds hus gleden og jubelen?
Er ikke maten tatt bort rett for øynene våre? Fra vår Guds hus er glede og jubel borte.
Er ikke maten tatt bort rett foran våre øyne, glede og fryd fra vår Guds hus?
Er ikke maten avskåret foran øynene våre, ja, glede og fryd fra vår Guds hus?
Er ikke maten vi ser, kuttet bort, og gleden og fryden borte fra huset til vår Gud?
Er ikke maten tatt bort for våre øyne, gleden og fryden borte fra vår Guds hus?
Er ikke maten borte foran øynene våre, og gleden og jubelen fra Guds hus?
Er ikke grødeofferet tatt bort for våre øyne, ja, glede og hyllest fra vår Guds hus?
Er ikke kjøttofferen revet bort for våre øyne, ja, gleden og fryden fra vårt Guds hus?
Er ikke grødeofferet tatt bort for våre øyne, ja, glede og hyllest fra vår Guds hus?
Isn’t the food cut off before our eyes, joy and gladness from the house of our God?
Er ikke maten borte midt foran øynene våre, gledene og frydene borte fra vår Guds hus?
Mon Maden ikke være afskaaren for vore Øine, (ja) Glæde og Fryd fra vor Guds Huus?
Is not the meat cut off before our eyes, yea, joy and gladness from the house of our God?
Er ikke maten avskåret foran våre øyne, ja, glede og fryd fra vår Guds hus?
Is not the food cut off before our eyes, yes, joy and gladness from the house of our God?
Is not the meat cut off before our eyes, yea, joy and gladness from the house of our God?
Er ikke maten tatt bort for våre øyne, glede og fryd fra vår Guds hus?
Er ikke maten tatt bort foran våre øyne? Glede og fryd fra vår Guds hus?
Er ikke maten tatt bort foran våre øyne, ja, glede og jubel fra vår Guds hus?
Er ikke maten tatt bort for våre øyne? Gleden og fryden fra vår Guds hus?
Is not the food{H400} cut off{H3772} before our eyes,{H5869} [yea], joy{H8057} and gladness{H1524} from the house{H1004} of our God?{H430}
Is not the meat{H400} cut off{H3772}{(H8738)} before our eyes{H5869}, yea, joy{H8057} and gladness{H1524} from the house{H1004} of our God{H430}?
Shal not ye meates be taken awaye before oure eyes, the myrth also & ioye from the house of oure God?
Is not the meate cut off before our eyes? & ioy, and gladnesse from the house of our God?
Is not the meate cut of before our eyes, yea mirth and ioy from the house of our God?
Is not the meat cut off before our eyes, [yea], joy and gladness from the house of our God?
Isn't the food cut off before our eyes; Joy and gladness from the house of our God?
Is not before our eyes food cut off? From the house of our God joy and rejoicing?
Is not the food cut off before our eyes, [yea], joy and gladness from the house of our God?
Is not the food cut off before our eyes, `yea', joy and gladness from the house of our God?
Is not food cut off before our eyes? joy and delight from the house of our God?
Isn't the food cut off before our eyes; joy and gladness from the house of our God?
Our food has been cut off right before our eyes! There is no longer any joy or gladness in the temple of our God!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Klager som en jomfru, kledd i sekkelerret, for sin ungdoms ektemann.
9 Grødeoffer og drikkoffer er avskåret fra Herrens hus; prestene sørger, Herrens tjenere.
10 Marken er ødelagt, landet sørger, for kornet er ødelagt, nyvinen er uttørket, og oljen er sviende.
11 Bli skamfull, dere bønder; hyl, dere vinbøndersere, over hveten og bygget, for høsten på marken har gått til grunne.
12 Vinstokken er tørket opp, fiken treet visner; granateple, palme og eple - alle markens trær er visne. Ja, menneskets glede har tørket bort.
13 Bind sekkelerret om dere og sørg, dere prester! Hyl, dere som tjener alteret. Kom, tilbring natten i sekkelerret, dere som tjener min Gud! For grødeoffer og drikkoffer er holdt tilbake fra deres Guds hus.
14 Hellig en faste, kall sammen en hellig samling. Samle de eldste og alle innbyggerne i landet til Herrens, deres Guds hus, og rop til Herren.
15 Å, for den dagen! For Herrens dag er nær, som ødeleggelse fra Den Allmektige kommer den.
17 Frøene råtner under klumpene; lagerhusene er øde, kornlagerne er revet ned, for kornet er tørket bort.
18 Hvor dyrene stønner! Kreaturflokkene er forvirret, fordi det ikke er beite for dem, og saueflokkene lider også.
15 Vår hjertes glede er borte, vår dans er blitt til sorg.
16 Kronen har falt fra vårt hode, ve oss, for vi har syndet.
17 Vår sorgs skyld har gjort våre hjerter syke og øynene mørke.
10 Glede og jubel er borte fra det fruktbare landet, i vingårdene synger de ikke mer, ingen roper av glede. Ingen tråkker vin i vinpressene, jeg har gjort ropet tyst.
20 Herre, se og betrakt hvem du har behandlet slik. Skal kvinner spise sine fruktbare barn, de små de bar på sine armer? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom?
12 Herren, hærskarenes Gud, kalte på denne dagen til gråt og sorg, til å barbere hodet og binde seg med sekk.
13 Men se, det var glede og jubel, du slaktet okser og slaktet sauer, spiste kjøtt og drakk vin: 'La oss spise og drikke, for i morgen dør vi.'
17 For fikentreet blomstrer ikke, og vinrankene bærer ingen frukt; olivenhøsten slår feil, og markene gir ingen føde; sauene er borte fra kveet, og det er ingen storfe i fjøsene.
1 Se, Herren, Hærskarenes Gud, fjerner all støtte og forsørgelse fra Jerusalem og Juda, både støtte for brød og støtte for vann.
11 Det er rop etter vin i gatene, hele gleden er mørknet, jordens glede er borte.
37 Deres fredelige enger har blitt lagt øde på grunn av Herrens brennende vrede.
11 Alt hennes folk sukker, de leter etter brød. De har gitt sine dyrebare skatter for mat, for å holde liv i seg. Se, Herre, og merk deg hvordan jeg er blitt foraktet!
6 Han har ødelagt sin lystgårds hytte, ruinert sine forsamlingssteder. Herren har fått i glemsel i Sion festdager og sabbater, og i sin harme har han foraktet konge og prest.
7 Herren har forkastet sitt alter, disrespektert sin helligdom. Han har overgitt hennes palassers murer i fiendens hånd. De har brakt bråk i Herrens hus som på festdag.
14 Herrens store dag er nær, nær og kommer fort. Hør, Herrens dag! Da skriker den sterke mann bittert.
9 Dere driver kvinner av mitt folk ut fra deres hjem som de elsker, fra deres barn tar dere min herlighet for alltid.
4 Den dagen skal de bære frem en spott over dere og jamre en klagesang og si: Vi er fullstendig ødelagt! Min folks arv er blitt skiftet om, hvordan tok han fra meg våre marker, han deler dem ut!
17 Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: ‘Spare Ditt folk, Herre, og gjør ikke Din arv til skam, så nasjonene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?’
9 I mine ører har Herren, hærskarenes Gud, sagt: «Sannelig vil mange hus bli lagt øde, store og vakre, uten noen beboer.»
5 Hva vil dere gjøre på høytidsdagen, og på Herrens festdag?
9 For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg skal få til å opphøre, fra dette stedet, i deres dager, lyden av glede og lyden av fryd, lyden av brudgomens stemme og lyden av brudens stemme.
10 Og når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: 'Hvorfor har Herren talt all denne store ulykken over oss, hva er vår misgjerning, hva er vår synd som vi har syndet mot Herren vår Gud?'
8 Derfor, kled dere i sekkestrie, klag og jamre, for Herrens brennende vrede har ikke vendt seg bort fra oss.
11 Vil du forbli taus til alt dette, Herre? Vil du holde deg stille og la oss bli tynget ned i stor grad?
11 Se, dager kommer, sier Herren Gud, da jeg sender hunger i landet, ikke hunger etter brød eller tørst etter vann, men etter å høre Herrens ord.
20 'Våre fiender er utslettet, og ild fortærer deres rest.'
15 Se, de sier til meg: Hvor er Herrens ord? La det komme nå!
21 Si: Så sier Herren: Menneskers kropper skal falle som gjødsel på markens overflate, som bunter bak høstmannen, uten at noen samler dem.
16 For dette gråter jeg, mine øyne renner over med vann. For en trøster, en som kan gjenopprette min sølv, er langt fra meg; mine barn er forlatt fordi fienden har seiret.
18 For det høres klage fra Sion: Hvordan er vi ødelagt, vi er så skamfulle! Vi har forlatt landet, for de har kastet oss ut av våre boliger.
19 Dere kvinner, hør Herrens ord og la deres ører motta hans ord! Lær deres døtre klage, og hver kvinne lære sin nabo klagesang.
24 Men skammen har fortært våre fedres slit fra vår ungdom av, deres småfe og deres storfe, deres sønner og deres døtre.
19 Har du helt forkastet Juda? Har din sjel vist avsky mot Sion? Hvorfor slår du oss så vi ikke kan bli helbredet? Vi ventet på fred, men det kom intet godt, på tid for helbredelse, men se, det er skrekk!
51 Vi er ydmyket fordi vi har hørt vanære, skam har dekket våre ansikter fordi fremmede har kommet inn på Herrens helligdom.
15 Hva mener dere med å knuse mitt folk og male ansiktene til de fattige til støv?» sier Herren, hærskarenes Gud.
5 Våkn opp, dere drukkenbolter, og gråt! Hyl, alle dere som drikker vin, fordi den søte vinen er tatt bort fra munnen deres.
33 Glede og jubel er tatt bort fra de fruktbare marker og fra Moabs land. Jeg har stanset vinpressenes glede. Ingen trampetrinn lyder i det vanlige ropet; nei, det er rop, men ikke glede.
18 Hverken deres sølv eller deres gull skal kunne redde dem på Herrens vredes dag. Hele jorden skal fortæres av hans lidenskapelige ild, for han skal utrydde hele jordens innbyggere hastig og fullstendig.
1 Akk, for meg, for jeg har blitt som sommerens innhøsting, som etterlatt druer etter vintangen; det finnes ingen klase å spise, min sjel lengter etter de første modne fikener.