Jesaja 64:11
Vil du forbli taus til alt dette, Herre? Vil du holde deg stille og la oss bli tynget ned i stor grad?
Vil du forbli taus til alt dette, Herre? Vil du holde deg stille og la oss bli tynget ned i stor grad?
Vårt hellige og prektige hus, der fedrene våre priste deg, er brent opp av ild, og alle våre kostelige ting er lagt øde.
Kan du for alt dette holde deg tilbake, HERRE? Vil du tie og la oss bli så hardt plaget?
Vil du, for alt dette, holde deg tilbake, Herre? Vil du tie og plage oss så sterkt?
Skal du være taus over alt dette, Herre? Vil du være stille og la oss lide så mye?
Vårt hellige og herlige hus, der våre fedre priste deg, er brent opp med ild; og alle våre verdifulle ting er blitt ødelagt.
Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre lovpriste deg, er brent; og alle våre kjære steder er ødelagt.
Herre! Vil du være stille ved alt dette? Vil du tie og straffe oss så hardt?
Vil du holde tilbake ved alt dette, Herre? Vil du tie stille og la oss lide så mye?
Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre priste deg, er brent opp med ild, og alle våre herlige ting er ødelagt.
Vår hellige og vakre bolig, der våre fedre lovprisde deg, er fortært av ild, og alle våre herlige ting er ødelagt.
Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre priste deg, er brent opp med ild, og alle våre herlige ting er ødelagt.
For these things, will you restrain yourself, LORD? Will you remain silent and afflict us so severely?
Vil du holde deg tilbake, Herre, for alt dette? Vil du tie stille og la oss bli plaget utover mål?
Herre! vil du holde dig rolig ved disse Ting? vil du tie og fortrykke os saa saare?
Our holy and our beautiful house, where our fathers praised thee, is burned up with fire: and all our pleasant things are laid waste.
Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre lovpriste deg, er brent opp med ild, og alle våre kostelige ting er blitt ødelagt.
Our holy and beautiful house, where our fathers praised you, is burned up with fire: and all our pleasant things are laid waste.
Our holy and our beautiful house, where our fathers praised thee, is burned up with fire: and all our pleasant things are laid waste.
Vårt hellige og vakre hus, der våre fedre priste deg, er brent med ild; og alle våre fine steder er lagt i ruiner.
Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre priste deg, har blitt brent med ild, og alle våre kjære eiendeler er blitt til ruin.
Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre lovpriste deg, er brent med ild; og alle våre vakre steder er ødelagt.
Med tanke på alt dette, vil du fortsatt ikke gjøre noe, Herre? Vil du forbli stille og la vår straff fortsette å øke?
Our holy{H6944} and our beautiful{H8597} house,{H1004} where our fathers{H1} praised{H1984} thee, is burned{H8316} with fire;{H784} and all our pleasant places{H4261} are laid waste.{H2723}
Our holy{H6944} and our beautiful{H8597} house{H1004}, where our fathers{H1} praised{H1984}{(H8765)} thee, is burned up{H8316} with fire{H784}: and all our pleasant things{H4261} are laid waste{H2723}.
Oure holy house which is oure bewty, where oure fathers praysed the, is brent vp, yee all oure comodities and pleasures are waysted awaye.
The House of our Sanctuarie & of our glorie, where our fathers praysed thee, is burnt vp with fire and all our pleasant things are wasted.
Our holy house whiche is our beautie where our fathers praysed thee, is brent vp: yea, all our commodities and pleasures are wasted away.
Our holy and our beautiful house, where our fathers praised thee, is burned up with fire: and all our pleasant things are laid waste.
Our holy and our beautiful house, where our fathers praised you, is burned with fire; and all our pleasant places are laid waste.
Our holy and our beautiful house, Where praise Thee did our fathers, Hath become burnt with fire, And all our desirable things have become a waste.
Our holy and our beautiful house, where our fathers praised thee, is burned with fire; and all our pleasant places are laid waste.
Our holy and our beautiful house, where our fathers praised thee, is burned with fire; and all our pleasant places are laid waste.
In view of all this, will you still do nothing, O Lord? will you keep quiet, and go on increasing our punishment?
Our holy and our beautiful house, where our fathers praised you, is burned with fire; and all our pleasant places are laid waste.
Our holy temple, our pride and joy, the place where our ancestors praised you, has been burned with fire; all our prized possessions have been destroyed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Vårt hellige og strålende hus, der fedrene dine priste deg, er blitt oppbrent, og alle våre dyrebare ting er blitt til ruiner.
19 De brente Guds hus, rev ned Jerusalems mur, satte ild på alle dens palasser og ødela alle dens kostbare redskaper.
6 De brøt alle utskjæringene med økser og hamre.
7 De satte fyr på din helligdom, vanhelliget til jorden din bolig.
8 De sa i sitt hjerte: "La oss ødelegge dem fullstendig!" De brente opp alle Guds møtesteder i landet.
5 Herren har blitt som en fiende, han har slukt Israel. Han har slukt alle dens palasser, ødelagt sine festninger og lagt økning av klage og jamring i datter Juda.
6 Han har ødelagt sin lystgårds hytte, ruinert sine forsamlingssteder. Herren har fått i glemsel i Sion festdager og sabbater, og i sin harme har han foraktet konge og prest.
7 Herren har forkastet sitt alter, disrespektert sin helligdom. Han har overgitt hennes palassers murer i fiendens hånd. De har brakt bråk i Herrens hus som på festdag.
8 Herren har bestemt å ødelegge datter Sions mur. Han har strukket sitt måleinstrument og har ikke trukket sin hånd tilbake fra å ødelegge. Han har fått voll og mur til å sørge, de svinner sammen.
7 Deres land ligger i ruiner, deres byer er brent med ild, deres jorder fortærer fremmede rett foran deres øyne, en ødeleggelse som når fremmede har herjet.
13 Han satte Herrens hus, kongens hus og alle husene i Jerusalem i brann, inkludert alle de store husene.
11 HERREN har utøst sin vrede, han har øst ut sin brennende sinne; han tente en ild i Sion som fortærte dens grunnvoller.
51 Vi er ydmyket fordi vi har hørt vanære, skam har dekket våre ansikter fordi fremmede har kommet inn på Herrens helligdom.
19 Dere kvinner, hør Herrens ord og la deres ører motta hans ord! Lær deres døtre klage, og hver kvinne lære sin nabo klagesang.
14 Israel har glemt sin skaper og bygget seg palasser, og Juda har murt mange befestede byer. Derfor vil jeg sende ild i deres byer, og den skal fortære deres festninger.
9 Han brente ned Herrens hus, kongens slott og alle husene i Jerusalem – hver eneste store bygning ble brent ned.
18 For en kort stund hadde ditt hellige folk en arv. Våre fiender trådte ned din helligdom.
6 Så min vrede og harme ble utøst og brant i Judas byer og Jerusalems gater. De ble til ruiner og øde, som det er i dag.
1 En salme av Asaf. Gud, hedningene har kommet inn i din arv, de har vanhelliget ditt hellige tempel; Jerusalem har de gjort til ruinhauger.
12 Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruiner, og tempelhøyden bli til en skog.
1 Hvordan har Herren i sin vrede dekket datter Sion med mørke! Han har kastet Israels herlighet fra himmelen til jorden og glemt sin fotskammel på sin vredes dag.
2 Herren har slukt, uten å spare, alle Jakobs boliger. I sin vrede har han revet ned datter Judas festninger, brakt dem til bakken og vanæret kongeriket og dets fyrster.
22 Herren kunne ikke lenger tåle det onde i deres gjerninger og avskyelighetene dere gjorde. Derfor ble deres land en øde og ødelagt plass, en forbannelse, uten innbyggere, som det er i dag.
26 Jeg så, og se, fruktlandet var øde, og alle byene var brutt ned foran Herrens ansikt, foran hans brennende vrede.
9 Dere driver kvinner av mitt folk ut fra deres hjem som de elsker, fra deres barn tar dere min herlighet for alltid.
11 De har gjort den til en ødemark. Den sørger over meg, helt øde. Hele landet ligger øde, for ingen tar det til hjerte.
17 Vår sorgs skyld har gjort våre hjerter syke og øynene mørke.
10 Fienden har strakt ut hånden etter alle hennes skatter. Hun så at nasjoner kom inn i hennes helligdom – dem du hadde forbudt å komme inn i din forsamling.
8 Kalderne satte kongens palass og folkets hus i brann, og de rev ned Jerusalems murer.
7 For de har slukt Jakobs folk og ødelagt hans bolig.
3 Løft dine føtter til de urgamle ruiner; alt det onde fienden har gjort i helligdommen.
7 Men nå, Herre, du er vår Far. Vi er leiren, og du er vår pottemaker; vi er alle verk av din hånd.
7 De stengte dørene til forhallen, slukket lampene og brakte verken røkelse eller brennoffer til Israels Gud i helligdommen.
8 Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem. Han overlot dem til redsler, forferdelse og hån, slik dere selv ser.
9 Våre fedre falt for sverdet, og våre sønner, døtre og koner ble bortført som fanger på grunn av dette.
19 Til deg, Herre, roper jeg, for ilden har fortært ørkendybdene, og flammen har svidd alle markens trær.
1 Hvordan er gullet blitt matt, det rene gull forandret! De hellige steiner er strødd ut over alle gatehjørner.
2 Vår arv har blitt gitt til fremmede, våre hus til utlendinger.
17 Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: ‘Spare Ditt folk, Herre, og gjør ikke Din arv til skam, så nasjonene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?’
20 'Våre fiender er utslettet, og ild fortærer deres rest.'
11 Nå har mange nasjoner samlet seg mot deg; de sier: 'Måtte hun bli vanæret, og la våre øyne se på Sion.'
31 Jeg vil legge byene deres øde, gjøre helligdommene deres til en ørken, og jeg skal ikke lenger lukte den behagelige duften av deres ofringer.
18 Ved dine mange misgjerninger, ved ditt urettferdige handel vanhelliget du dine helligdommer; så jeg førte ild ut midt fra deg, den fortærte deg, og jeg gjorde deg til aske på jorden i øynene til alle som så på deg.
6 Fra datterens Sion er all hennes prakt forsvunnet. Hennes fyrster er blitt som hjorter som ikke finner beite, de går avmektige foran forfølgeren.
16 Er ikke maten revet bort foran øynene våre, glede og fryd fra vår Guds hus?
16 Herre, ifølge all din rettferdighet, la din vrede og din harme vende bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell, for våre synder og våre fedres misgjerninger har gjort Jerusalem og ditt folk til spott blant alle de som er rundt oss.
11 Da spurte jeg: «Herre, hvor lenge?» Han svarte: «Inntil byene ligger øde uten innbyggere, husene er uten mennesker, og landet ligger øde og forlatt.»
9 På den dagen skal deres sterke byer være som de forlatte stedene i de skogkledde høydene og på toppen av åsen, der de ble forlatt på grunn av Israels barn. Og av stedet skal det bli øde.