Jeremia 14:3
De rike sendte sine unge til vannet. De kom til vannreservene, men fant ikke vann. De vendte tilbake med tomme krukker. De ble til skamme, ydmyket og dekket hodene sine.
De rike sendte sine unge til vannet. De kom til vannreservene, men fant ikke vann. De vendte tilbake med tomme krukker. De ble til skamme, ydmyket og dekket hodene sine.
Stormennene har sendt sine tjenere etter vann; de kom til cisterner, men fant ikke vann. De vendte tilbake med tomme kar; de ble skamfulle og forvirret og dekket til hodet.
Stormennene sender sine tjenere etter vann; de kommer til cisterner, men finner ikke vann. De vender tilbake med karene sine tomme; skamfulle og ydmyket dekker de hodet.
Stormennene sendte tjenerne sine etter vann; de kom til sisternene, men fant ikke vann. De vendte tilbake med karene sine tomme. De ble skamfulle og ydmyket og dekket til hodet.
De fornemme sendte sine tjenere etter vann. De kom til brønnene, men fant ikke noe vann. De kom tilbake med tomme kar, med skam i ansiktet og hodet senket.
Adelsmennene sender sine små til vannet: de kommer til brønnene, men finner ikke vann; de vender tilbake med tomme kar, beskjemmet og vanæret, og dekker sine hoder.
Og deres adelsmenn har sendt sine små til vannet: de kom til brønnene, men fant ingen vann; de kom tilbake med karene sine tomme; de var skamfulle og forvirret, og dekket hodene sine.
De mektige blant dem sendte barna etter vann; de kom til brønnene, men fant ikke vann, de kom tilbake med tomme krukker; de er skamfulle og dekker ansiktet.
De mektige har sendt sine tjenere etter vann; de kom til brønnene, men fant ikke vann. De vendte tilbake med tomme spann og ble skamfulle og tildekket sine hoder.
De rike har sendt sine små til vannkildene: de kom til brønnene og fant ikke vann; de vendte tilbake med tomme kar, de ble skamfulle, forvirret og dekte hodene sine.
Og de adelige har sendt sine små til vannene; de kom til grøftene, men fant intet vann; de vendte tilbake med tomme kar, skamfulle og fortvilede, og de dekket til hodene sine.
De rike har sendt sine små til vannkildene: de kom til brønnene og fant ikke vann; de vendte tilbake med tomme kar, de ble skamfulle, forvirret og dekte hodene sine.
The nobles sent their servants for water; they went to the cisterns but found no water. They returned with their vessels empty; they were ashamed and humiliated, covering their heads.
Deres stormenn sender småguttene sine etter vann. De kommer til brønnene, men finner ikke vann. De vender tilbake med tomme kar, skamfulle og ydmyket, og skjuler ansiktene sine.
Og de Ypperlige iblandt dem sendte deres Smaae efter Vand; de kom til Gravene, de fandt ikke Vand, de kom tilbage med deres Kar tomme; de ere beskjæmmede og skammede sig og skjulte deres Hoveder.
And their nobles have sent their little ones to the waters: they came to the pits, and found no water; they returned with their vessels empty; they were ashamed and confounded, and covered their heads.
De sendte sine små barn til vannkildene; men de kom til brønnene, og fant ikke vann; de vendte tilbake med tomme kar; de ble skamfulle og forvirrede, og dekket sine hoder.
And their nobles have sent their little ones to the water; they came to the wells and found no water; they returned with their vessels empty; they were ashamed and confounded, and covered their heads.
And their nobles have sent their little ones to the waters: they came to the pits, and found no water; they returned with their vessels empty; they were ashamed and confounded, and covered their heads.
De adelige sender sine små til vannet: de kommer til brønnene og finner ikke vann; de vender tilbake med tomme kar; de er skuffet og forvirret og dekker hodet.
De fornemme har sendt sine små etter vann. De kommer til cisterner, men finner ikke vann. De vender tilbake med tomme kar, skamfullt har de dekket hodene.
Adelsmennene sender sine barn til vannet: de kommer til cisterner, men finner ikke vann; de vender tilbake med tomme kar, de blir til skamme og forvirret, og dekker sine hoder.
De store mennene har sendt tjenerne sine for å hente vann, men de kommer til brønnene og finner ikke noe vann; de vender tilbake med tomme kar, skamfulle og redde, med hodene tildekket.
And their nobles{H117} send{H7971} their little ones{H6810} to the waters:{H4325} they come{H935} to the cisterns,{H1356} and find{H4672} no water;{H4325} they return{H7725} with their vessels{H3627} empty;{H7387} they are put to shame{H3637} and confounded,{H954} and cover{H2645} their heads.{H7218}
And their nobles{H117} have sent{H7971}{(H8804)} their little ones{H6810} to the waters{H4325}: they came{H935}{(H8804)} to the pits{H1356}{(H8676)}{H1360}, and found{H4672}{(H8804)} no water{H4325}; they returned{H7725}{(H8804)} with their vessels{H3627} empty{H7387}; they were ashamed{H954}{(H8804)} and confounded{H3637}{(H8717)}, and covered{H2645}{(H8804)} their heads{H7218}.
The lordes shall sende their seruauntes to fetch water, & when they come to the welles, they shal fynde no water, but shal carie their vessels home emptie. They shalbe ashamed ad confounded, & shal couer their heades.
And their nobles haue sent their inferiours to the water, who came to the welles, and founde no water: they returned with their vessels empty: they were ashamed and confounded, and couered their heads.
The Lordes sent their seruauntes to fetche water, and when they came to the welles, they did finde no water, but caried their vessels home emptie: they be ashamed and confounded, and couer their heades.
And their nobles have sent their little ones to the waters: they came to the pits, [and] found no water; they returned with their vessels empty; they were ashamed and confounded, and covered their heads.
Their nobles send their little ones to the waters: they come to the cisterns, and find no water; they return with their vessels empty; they are disappointed and confounded, and cover their heads.
And their honourable ones have sent their little ones to the water, They have come unto ditches, They have not found water, They have turned back -- their vessels empty! They have been ashamed, And have blushed and covered their head.
And their nobles send their little ones to the waters: they come to the cisterns, and find no water; they return with their vessels empty; they are put to shame and confounded, and cover their heads.
And their nobles send their little ones to the waters: they come to the cisterns, and find no water; they return with their vessels empty; they are put to shame and confounded, and cover their heads.
Their great men have sent their servants for water: they come to the holes and there is no water to be seen; they come back with nothing in their vessels; they are overcome with shame and fear, covering their heads.
Their nobles send their little ones to the waters: they come to the cisterns, and find no water; they return with their vessels empty; they are disappointed and confounded, and cover their heads.
The leading men of the cities send their servants for water. They go to the cisterns, but they do not find any water there. They return with their containers empty. Disappointed and dismayed, they bury their faces in their hands.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 På grunn av jorden som er sprukket, fordi det ikke har vært regn i landet, ble bøndene til skamme og dekket sine hoder.
13 Derfor skal mitt folk gå i eksil på grunn av mangel på kunnskap; deres fornemme menn vil sulte, og mengden deres skal tørste.
2 Juda sørger, og portene deres er svake, de er i sorg på jorden, og ropet fra Jerusalem har steget opp.
13 For mitt folk har gjort to onde ting: De har forlatt meg, kilden til levende vann, og de har hugget seg sisterner, sprukne sisterner som ikke holder vann.
8 To eller tre byer vandret til én by for å drikke vann uten å bli mette. Likevel vendte dere ikke tilbake til meg, sier Herren.
10 Derfor vender folket seg til dem, og de svelger store skvetter.
40 Han sprer forakt over fyrster og lar dem vandre i ødemark der det ikke er noen vei.
11 De presser olje mellom murene, trampe i vinpressene, men lider tørst.
24 Men skammen har fortært våre fedres slit fra vår ungdom av, deres småfe og deres storfe, deres sønner og deres døtre.
16 Folket som de profeterer for, skal bli kastet ut i Jerusalems gater på grunn av hungeren og sverdet. Ingen skal begrave dem, ikke deres koner, ikke deres sønner og døtre. Jeg vil utøse deres ondskap over dem.
3 De har utøst deres blod som vann rundt omkring Jerusalem, og det er ingen til å begrave dem.
9 Så dro Israels konge, Judas konge og Edoms konge av sted, tok en omvei i sju dager. Men det fantes ikke vann for hæren og dyrene som fulgte dem.
5 Alle vil bli til skam på grunn av et folk som ikke er til nytte for dem, som ikke hjelper eller gavner, men bare fører til skam og vanære.
7 Se, deres tapre menn roper ute på gatene; fredens sendebud gråter bittert.
13 Den dagen skal de vakre jomfruer og de unge menn besvime av tørst.
12 Det skal ikke være noen adelsmenn der som skal kalles til kongesete, alle dets fyrster skal bli til intet.
4 Vannet vårt må vi kjøpe med penger, vår ved må vi betale dyrt for.
7 Derfor vil de bære bort det som er igjen, og deres rikdom over pileelvene.
26 Som en tyv som blir avslørt, slik er Israels hus kommet til skam: deres konger, prinser, prester og profeter.
17 De fattige og de trengende søker vann, men finner det ikke. Deres tunge vansmekter av tørst. Jeg, Herren, vil høre dem; Israels Gud vil jeg ikke forlate dem.
3 Derfor er regnskurene blitt tilbakeholdt, og vårregnet har ikke kommet. Du har hatt en kvinnes horepanne, du har nektet å skamme deg.
14 Hvorfor sitter vi her? Saml dere, og la oss gå til de befestede byene og gå til grunne der. For Herren, vår Gud, har bestemt vår undergang og gitt oss giftdrikke, fordi vi syndet mot Herren.
13 Håpet for Israel, Herre: Alle som forlater deg, skal bli til skamme, de som vender seg bort fra meg, skal bli skrevet i jorden, for de har forlatt kilden med levende vann, Herren.
20 De skammer seg fordi de stolte, de har kommet og blitt skuffet.
10 Datter Sions eldste sitter stille på bakken. De har strødd støv på hodene, kledd seg i sekk. Jerusalems jomfruer har bøyd hodene til bakken.
15 Selv om han blomstrer blant sine brødre, skal en østlig vind komme, Herrens vind fra ørkenen. Hans kilder skal tørke ut, hans brønner skal bli uttørket. Den skal røve all deres dyrebare skatter.
22 Ditt sølv har blitt til slagg, ditt vin er blandet med vann.
33 Han gjør elver til ørken, vannrike kilder til tørsteland,
9 De vise er gjort til skamme, de er forskrekket og fanget. Se, de har forkastet Herrens ord, og hva slags visdom har de da?
8 Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem. Han overlot dem til redsler, forferdelse og hån, slik dere selv ser.
15 «Deres konge skal gå i eksil, han og hans fyrster sammen,» sier Herren.
25 Jeg gravde brønner og drakk vann, og med mine føtter tørket jeg opp alle Egypts elver.’
6 Fra datterens Sion er all hennes prakt forsvunnet. Hennes fyrster er blitt som hjorter som ikke finner beite, de går avmektige foran forfølgeren.
38 Tørke over hennes vann, så det tørker inn! For det er et land fullt av utskårne bilder, og de har blitt gale etter avgudene.
9 Deres ansiktsuttrykk vitner mot dem, og deres synd forkynner de som Sodom - de skjuler det ikke. Ve deres sjel, for de har påført seg selv ondt.
30 For dere skal bli som en terpentintre med visne blader, og som en have uten vann.
10 Også hun ble bortført i fangenskap. Også hennes småbarn knustes på alle gatehjørnene; for hennes æresmenn kastet de lodd, og alle hennes stormenn ble bundet i lenker.
24 Jeg har gravd brønner og drukket fremmede farvann. Med mine fotsåler tørket jeg ut alle Egypts elver.'
16 for å gjøre deres land til ødeleggelse til en evig hån; hver den som går forbi det, skal bli forferdet og riste på hodet.
10 Judas fyrster har blitt som de som flytter grensesteiner; over dem vil jeg utøse min vrede som vann.
21 De tørstet ikke da han førte dem gjennom ørkenene; han lot vann flyte for dem fra klippen, han kløvet klippen, og vannet strømmet.
18 De skal kle seg i sekkestrie, og redsel skal dekke dem. Skam skal være på alle ansikter, og skallethet på alle hoder.
18 Brønnen som fyrster gravde, som folkets edle menn gravde med sine staver. Fra ørkenen til Mattanah.
30 De vil rope høyt over deg og gråte bittert, strø støv på sine hoder og rulle seg i asken.
14 De roper ikke til meg med hjertet, men jamrer seg på sine senger. De samler seg for korn og ny vin, men de vender seg bort fra meg.
18 For det høres klage fra Sion: Hvordan er vi ødelagt, vi er så skamfulle! Vi har forlatt landet, for de har kastet oss ut av våre boliger.
11 Bli skamfull, dere bønder; hyl, dere vinbøndersere, over hveten og bygget, for høsten på marken har gått til grunne.
7 De som tråkker på de fattiges hoder i støvet og bøyer rettferdighetens vei. En mann og hans far går til samme unge kvinne for å vanære mitt hellige navn.
2 De som drar ned til Egypt uten å spørre meg, for å styrke seg i faraos beskyttelse og søke tilflukt i Egypts skygge.
5 Vannet fra havet skal tørke bort, og elven skal bli tørr og forsvinne.