Jesaja 42:14
Jeg har holdt fred i lang tid, jeg har vært stille og holdt meg tilbake. Nå skal jeg rope som en kvinne i fødselsveer, jeg skal gispe og stønne.
Jeg har holdt fred i lang tid, jeg har vært stille og holdt meg tilbake. Nå skal jeg rope som en kvinne i fødselsveer, jeg skal gispe og stønne.
Lenge har jeg tidt, jeg har vært stille og holdt meg tilbake; nå vil jeg rope som en fødende kvinne, jeg vil ødelegge og fortære på én gang.
Lenge har jeg tiet, jeg har vært stille og holdt meg tilbake. Nå skriker jeg som en kvinne i barnsnød, jeg stønner og snapper etter luft på én gang.
Lenge har jeg tiet, jeg har vært stille og holdt meg tilbake; nå skriker jeg som en fødende kvinne, jeg stønner og puster hardt på én gang.
Jeg har vært stille lenge, jeg har holdt meg i ro; nå vil jeg rope som en kvinne som føder, jeg skal stønne og hjelpe dem som trenger det.
Jeg har lenge holdt min fred, jeg har vært stille og holdt meg tilbake. Nå skal jeg rope som en fødende kvinne, jeg skal ødelegge og sluke på én gang.
Jeg har vært stille lenge; nå vil jeg rope som en kvinne i fødsel; jeg vil ødelegge alt omkring meg, og fortære på en gang.
Jeg har vært stille lenge, jeg holdt meg taus; men nå vil jeg rope som en kvinne i fødselsveer, jeg vil legge øde og sluke.
Lenge har jeg vært stille, taus og holdt meg tilbake. Nå skal jeg rope som en fødende kvinne, jeg skal gispe og stønne samtidig.
Jeg har lenge holdt meg taus; jeg har vært stille, og avholdt meg: nå vil jeg rope som en kvinne i fødsel; jeg vil ødelegge og sluke på en gang.
Jeg har lenge holdt min ro; jeg har vært stille og holdt meg tilbake. Nå vil jeg rope som en kvinne i fødestad, og straks ødelegge og fortære alt.
Jeg har lenge holdt meg taus; jeg har vært stille, og avholdt meg: nå vil jeg rope som en kvinne i fødsel; jeg vil ødelegge og sluke på en gang.
For a long time, I have kept silent; I have held my peace and restrained myself. But now, like a woman in labor, I will cry out; I will gasp and pant together.
Jeg har vært stille og holdt meg tilbake lenge; nå skal jeg rope som en fødende kvinne, jeg skal stønne og gispe.
Jeg taug fra fordum (Tid), jeg var taus, jeg holdt mig; (men nu) vil jeg raabe, som hun, der føder, jeg vil ødelægge og upsluge tillige.
I have long time holden my peace; I have been still, and refrained myself: now will I cry like a travailing woman; I will destroy and devour at once.
Lang tid har jeg tidd, jeg har vært stille og behersket meg; nå vil jeg rope som en fødende kvinne, jeg vil legge om og ødelegge med ett slag.
I have held my peace a long time; I have been still, and restrained myself: now will I cry like a woman in labor; I will destroy and devour at once.
I have long time holden my peace; I have been still, and refrained myself: now will I cry like a travailing woman; I will destroy and devour at once.
Jeg har lenge vært stille; jeg har holdt meg rolig og holdt tilbake; nå skal jeg skrike som en fødende kvinne; jeg skal gispe og kaste meg.
Jeg har vært stille lenge, jeg har holdt meg tilbake, som en fødende kvinne skriker jeg, jeg ødelegger og fortærer sammen.
Jeg har lenge vært taus; jeg har vært stille, og holdt meg tilbake. Nå skal jeg skrike ut som en kvinne i fødsel; jeg skal gispe og stønne samtidig.
Jeg har lenge vært stille, jeg har holdt meg tilbake og gjort ingenting: nå vil jeg rope som en kvinne i fødsel, puste hardt og raskt.
I have long time{H5769} holden my peace;{H2814} I have been still,{H2790} and refrained{H662} myself: [now] will I cry{H6463} out like a travailing woman;{H3205} I will gasp{H5395} and pant{H7602} together.{H3162}
I have long time{H5769} holden my peace{H2814}{(H8689)}; I have been still{H2790}{(H8686)}, and refrained{H662}{(H8691)} myself: now will I cry{H6463}{(H8799)} like a travailing woman{H3205}{(H8802)}; I will destroy{H5395}{(H8799)}{(H8676)}{H8074}{(H8799)} and devour{H7602}{(H8799)} at once{H3162}.
I haue longe holden my peace (saieth the LORDE) shulde I therfore be still, and kepe sylence for euer? I will crie like a trauelinge woman, and once wil I destroye, and deuoure.
I haue a long time holden my peace: I haue beene still and refrained my selfe: nowe will I crie like a trauailing woman: I will destroy and deuoure at once.
I haue long holden my peace saith the Lorde I haue ben styll and refrained my selfe, but now I wyll crie like a trauayling woman, and at once wyll I destroy and deuour.
I have long time holden my peace; I have been still, [and] refrained myself: [now] will I cry like a travailing woman; I will destroy and devour at once.
I have long time held my peace; I have been still, and refrained myself: [now] will I cry out like a travailing woman; I will gasp and pant together.
I have kept silent from of old, I keep silent, I refrain myself, As a travailing woman I cry out, I desolate and swallow up together.
I have long time holden my peace; I have been still, and refrained myself: `now' will I cry out like a travailing woman; I will gasp and pant together.
I have long time holden my peace; I have been still, and refrained myself: [now] will I cry out like a travailing woman; I will gasp and pant together.
I have long been quiet, I have kept myself in and done nothing: now I will make sounds of pain like a woman in childbirth, breathing hard and quickly.
"I have been silent a long time. I have been quiet and restrained myself. Now I will cry out like a travailing woman. I will both gasp and pant.
“I have been inactive for a long time; I kept quiet and held back. Like a woman in labor I groan; I pant and gasp.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Jeg skal legge fjell og hauger øde, og alt deres gress skal jeg tørke ut. Jeg skal forvandle elver til tørre øyer, og innsjøene skal jeg tørke ut.
13 Herren skal dra ut som en mektig helt, som en kriger vekker han sin nidkjærhet. Han roper, han setter i et kampskrik, og han viser seg mektig mot sine fiender.
17 Som en gravid kvinne i fødselssmerter, som roper i smertenes høyde, slik var vi for ditt åsyn, Herre.
18 Vi er blitt gravide, vi har hatt smerter, vi fødte, som det var luft. Vi skaffet ikke frelse på jorden, og innbyggerne i verden ble ikke født.
3 Derfor er mine hofter fylt med angst, fødselsveer har grepet meg som en fødende kvinne. Jeg er såret av å høre, forferdet av å se.
31 For jeg hører en røst som fra en kvinne i nød, som fra en kvinne som føder sitt første barn, det er Sions datter som sukker, som brer ut hendene sine: 'Å, ve meg, for min sjel svinner i møte med morderne!'
11 Men Herrens vrede er fylt i meg, jeg er trett av å holde den inne. Jeg vil utøse den over barna på gaten og på rådet av unge menn, for både mann og kone, de gamle og fylt av dager, blir tatt til fange.
19 Mine indre deler, mine indre deler, jeg vrir meg i smerte! Mitt hjertes vegger, mitt hjerte banker i meg! Jeg kan ikke tie, for jeg hører lyden av hornet, krigsropet.
20 Ødeleggelse på ødeleggelse er meldt, for hele landet er ødelagt. Mine telt er plutselig ødelagt, mine teltduker på et øyeblikk.
9 Hvorfor skriker du nå så høyt? Er det ingen konge hos deg, eller er din rådgiver gått bort, siden smerten har grepet deg som en fødende kvinne?
10 Vri deg i smerte og skrik, datter av Sion, som en kvinne i fødsel. For nå må du forlate byen og bo på marken, og du skal dra til Babylon. Der skal du bli befridd; der skal Herren løse deg ut fra dine fienders hånd.
8 Derfor vil jeg klage og jamre; jeg vil gå barføtt og naken. Jeg vil lage sorg som sjakalene og gråt som strutsene.
11 HERREN har utøst sin vrede, han har øst ut sin brennende sinne; han tente en ild i Sion som fortærte dens grunnvoller.
12 Så sier Herren: Selv om de er sterke og mange, skal de hugges av og gå til grunne. Jeg har latt deg lide, men jeg vil ikke la deg lide mer.
13 Nå vil jeg bryte åket hans av nakken din og knuse dine lenker.
37 Deres fredelige enger har blitt lagt øde på grunn av Herrens brennende vrede.
19 Til deg, Herre, roper jeg, for ilden har fortært ørkendybdene, og flammen har svidd alle markens trær.
24 Vi har hørt om dets rykte, våre hender mister kraft, nød har grepet oss, smerte som hos en fødende kvinne.
14 «Jeg vil sette en ild mot Rabba og la den fortære hennes palasser med stridsrop på krigens dag, i storm på den voldsomme dagen.»
36 Derfor sier Herren: Se, jeg tar din sak i min hånd, og jeg vil ta hevn for deg. Jeg vil tørke ut hennes hav og tørke ut hennes kilde.
9 Den som fødte sju har blitt utslitt, hennes liv er gått ut. Solen hennes er gått ned mens det ennå var dag, hun er skammet og ydmyket. Resten av dem vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
38 De skal brøle sammen som unge løver, knurre som løveunger.
16 For dette gråter jeg, mine øyne renner over med vann. For en trøster, en som kan gjenopprette min sølv, er langt fra meg; mine barn er forlatt fordi fienden har seiret.
2 Hvor lenge, Herre, skal jeg rope om hjelp, og du hører ikke? Jeg klager til deg over vold, og du frelser ikke!
34 Nebukadnesar, Babels konge, har fortært meg, knust meg. Han har gjort meg til et tomt kar, han har slukt meg som en drage og fylt sin mage med mine herligheter, og han har kastet meg ut.
9 Skal jeg åpne morslivet og ikke la føde, sier Herren? Eller skal jeg, som lar føde, stanse fødselen, sier din Gud?
8 Derfor, vent på meg, sier Herren, til den dagen jeg reiser meg til å vitne. For min dom er å samle nasjonene, å føre sammen rikene, for å utøse min harme over dem, all min intense vrede. For i min sjalusiens ild skal hele jorden fortæres.
8 De vil bli slått av frykt, smerte og kvaler vil gripe dem som en fødende kvinne; hver mann vil stirre forvirret på sin neste, deres ansikter vil være flammende.
8 For hver gang jeg taler, roper jeg ut, «Vold og ødeleggelse!» For Herrens ord har blitt til spott og hån for meg hele dagen.
16 Jeg hørte det, og mitt indre skalv; ved lyden skalv mine lepper, forråtnelse kom inn i mine ben, og jeg skalv hvor jeg stod. Jeg vil roe meg i nødens dag, til han går opp mot folket som angriper oss.
8 Jeg møter dem som en bjørn berøvet for sine unger, jeg river i stykker deres lukkede hjerte, der fortærer jeg dem som en løvinne, markens dyr vil sønderrive dem.
11 Derfor vil jeg ikke holde min munn tilbake; jeg vil tale i min ånds angst, jeg vil klage i min sjels bitterhet.
2 Nei, jeg har roet og stilt min sjel; som et avvent barn hos sin mor, slik er min sjel i meg.
19 To ting har rammet deg – hvem vil sørge med deg? Ødeleggelse og fall, sult og sverd; hvem vil trøste deg?
31 Før sverdet tilbake til sliren! På ditt fødested, i det landet du ble skapt, skal jeg dømme deg.
22 Du kalte mine redsler sammen som på en festdag. På Herrens vredes dag var det ingen som slapp unna eller overlevde. De jeg pleide og oppfostret, ble fienden utryddet.
20 Herre, se og betrakt hvem du har behandlet slik. Skal kvinner spise sine fruktbare barn, de små de bar på sine armer? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom?
20 Se, Herre, for jeg er i nød; mine innvoller er i opprør, mitt hjerte vrenger seg i meg. Jeg har vært svært opprørsk. Utendørs har sverdet fratatt barn; i huset, det råder død.
1 For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille før hennes rettferdighet stråler som lyset og hennes frelse som en brennende fakkel.
54 En rop om klage kommer fra Babel og et stort sammenbrudd fra kaldeernes land.
13 Mange sterke okser omringer meg; mektige fra Basan omslutter meg.
31 Hyl, port! Rop, by! Hele Filistia smelter bort, for det kommer en røkelse fra nord, og ingen står alene i sine rekker.
14 Som gjennom en vid gapande revne kommer de, rundt meg velter de seg inn.
10 Nå vil jeg reise meg, sier Herren, nå vil jeg opphøye meg, nå vil jeg løfte meg opp.
22 Lyden av krig høres i landet, et stort sammenbrudd!
11 Mine øyne er utmattet av tårer, mine innvoller er i opprør. Min lever er utøst på bakken over mitt folks dattersruin, når spedbarn og småbarn besvimer i byens gater.
14 Han bryter meg ned, brudd på brudd, og stormer mot meg som en kriger.
4 Derfor sier jeg: Se bort fra meg, la meg gråte bittert. Prøv ikke å trøste meg for ødeleggelsen over mitt folks datter.
24 For min sukk kommer foran min mat, og mine stønner strømmer som vann.