Jeremia 6:24
Vi har hørt om dets rykte, våre hender mister kraft, nød har grepet oss, smerte som hos en fødende kvinne.
Vi har hørt om dets rykte, våre hender mister kraft, nød har grepet oss, smerte som hos en fødende kvinne.
Vi har hørt ryktet om dem; hendene våre er blitt slappe; angst har grepet oss, smerte som hos en fødende kvinne.
Vi har hørt ryktet om det; hendene våre er blitt slappe. Angst har grepet oss, smerte som hos en fødende.
Vi har hørt ryktet om det; hendene våre er blitt slappe. Trengsel har grepet oss, smerte som hos en fødende kvinne.
Vi har hørt om det; våre hender har sunket. Angsten har grepet oss som fødselsveer griper en kvinne som skal føde.
Vi har hørt ryktet om dem, våre hender mister kraft, angst har grepet oss, smerte som en fødende kvinne.
Vi har hørt om det; våre hender blir svake; angst har grepet oss, og smerte, som en kvinne i fødsel.
Vi har hørt ryktene, våre hender er maktesløse. Frykt har grepet oss, smerte som en kvinne som føder.
Vi har hørt ryktet om dem; våre hender blir svake. Angst har grepet oss, lidelsen som hos en fødende kvinne.
Vi har hørt nyheten om dem. Våre hender svikter, angst har grepet oss, smerte lik en kvinne i fødsel.
Vi har hørt om deres ry, og våre hender blir svake; sorg og smerte griper oss, som hos en kvinne i fødsel.
Vi har hørt nyheten om dem. Våre hender svikter, angst har grepet oss, smerte lik en kvinne i fødsel.
We have heard the report about them, and our hands hang limp. Anguish has gripped us, pain like that of a woman in labor.
Vi har hørt ryktet om dem, våre hender faller kraftløse, angst griper oss, smerte som en fødende kvinne.
Vi have hørt Rygte derom, vore Hænder ere nedsjunkne; Angest haver betaget os, (ja) Smerte, som hendes, der føder.
We have heard the fame thereof: our hands wax feeble: anguish hath taken hold of us, and pain, as of a woman in travail.
Vi har hørt ryktet om dem: våre hender er svake: angst har grepet oss, og smerte, som en fødende kvinne.
We have heard the report, our hands grow weak; anguish has taken hold of us, and pain, as of a woman in labor.
We have heard the fame thereof: our hands wax feeble: anguish hath taken hold of us, and pain, as of a woman in travail.
Vi har hørt om det; våre hender er blitt svake; angst har grepet oss, og veer som en fødende kvinne.
Vi har hørt lyden deres, hendene våre er blitt svake, nød har grepet oss, som smerte hos en fødende kvinne.
Vi har hørt om det; våre hender blir kraftløse: angst har tatt grep om oss, og smerter som en fødende kvinne.
Nyheten om det har nådd våre ører; våre hender har blitt svake: vi er i trøbbel og smerte, som smerten til en kvinne i fødsel.
Then shal this crie be herde: Oure armes are feble, heuynes and sorow is come vpon vs, as vpon a woman trauelinge with childe.
We haue heard their fame, and our handes waxe feeble sorrowe is come vpon vs, as the sorrowe of a woman in trauaile.
The fame of them haue we hearde, our armes are feeble, heauinesse and sorowe is come vpon vs, as vpon a woman trauayling with chylde.
We have heard the fame thereof: our hands wax feeble: anguish hath taken hold of us, [and] pain, as of a woman in travail.
We have heard the report of it; our hands wax feeble: anguish has taken hold of us, [and] pangs as of a woman in travail.
`We have heard its sound, feeble have been our hands, Distress hath seized us, pain as of a travailing woman.
We have heard the report thereof; our hands wax feeble: anguish hath taken hold of us, `and' pangs as of a woman in travail.
We have heard the report thereof; our hands wax feeble: anguish hath taken hold of us, [and] pangs as of a woman in travail.
The news of it has come to our ears; our hands have become feeble: trouble has come on us and pain, like the pain of a woman in childbirth.
We have heard its report; our hands wax feeble: anguish has taken hold of us, [and] pangs as of a woman in travail.
The people cry out,“We have heard reports about them! We have become helpless with fear! Anguish grips us, agony like that of a woman giving birth to a baby!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
43Babels konge har hørt rapporten om dem, og hans hender har sunket. Angsten har grepet ham, smerte som hos en fødende kvinne.
17Som en gravid kvinne i fødselssmerter, som roper i smertenes høyde, slik var vi for ditt åsyn, Herre.
18Vi er blitt gravide, vi har hatt smerter, vi fødte, som det var luft. Vi skaffet ikke frelse på jorden, og innbyggerne i verden ble ikke født.
31For jeg hører en røst som fra en kvinne i nød, som fra en kvinne som føder sitt første barn, det er Sions datter som sukker, som brer ut hendene sine: 'Å, ve meg, for min sjel svinner i møte med morderne!'
6De så, og de ble forundret; de ble skremt og flyktet med hast.
5«For så sier Herren: Vi har hørt et skrik av terror, frykt og ingen fred.
6Spør nå og se om en mann føder barn. Hvorfor ser jeg at hver mann holder hendene sine på hoftene som en fødende kvinne, og alle ansikter har blitt bleke?
3Derfor er mine hofter fylt med angst, fødselsveer har grepet meg som en fødende kvinne. Jeg er såret av å høre, forferdet av å se.
23De holder buer og spyd, er grusomme og viser ingen nåde; deres lyd er som havet som bruser, og de rir på hester. Ryddet som en mann til krig er de mot deg, Sions datter.
25Gå ikke ut på markene, gå heller ikke på veiene, for fiendens sverd bringer redsel rundt omkring.
23Om Damaskus: Hamat og Arpad er gjort til skamme, for de har hørt dårlige nyheter. De fylles av frykt, som et opprørt hav som ikke kan være stille.
24Damaskus har blitt svak, hun vender seg til å flykte. Skjelving har grepet henne, smerte og fødselsveer som hos en fødende kvinne.
7Derfor vil alle hender bli slappe, og hvert menneskes hjerte smelte.
8De vil bli slått av frykt, smerte og kvaler vil gripe dem som en fødende kvinne; hver mann vil stirre forvirret på sin neste, deres ansikter vil være flammende.
17Alle hender skal henge, og alle knær skal flyte av vann.
10Plukk sølv, plukk gull! Det finnes ingen ende på skatten, rikdom av alle kostbare gjenstander.
16Jeg hørte det, og mitt indre skalv; ved lyden skalv mine lepper, forråtnelse kom inn i mine ben, og jeg skalv hvor jeg stod. Jeg vil roe meg i nødens dag, til han går opp mot folket som angriper oss.
9Hvorfor skriker du nå så høyt? Er det ingen konge hos deg, eller er din rådgiver gått bort, siden smerten har grepet deg som en fødende kvinne?
10Vri deg i smerte og skrik, datter av Sion, som en kvinne i fødsel. For nå må du forlate byen og bo på marken, og du skal dra til Babylon. Der skal du bli befridd; der skal Herren løse deg ut fra dine fienders hånd.
11Nå har mange nasjoner samlet seg mot deg; de sier: 'Måtte hun bli vanæret, og la våre øyne se på Sion.'
18For det høres klage fra Sion: Hvordan er vi ødelagt, vi er så skamfulle! Vi har forlatt landet, for de har kastet oss ut av våre boliger.
19Dere kvinner, hør Herrens ord og la deres ører motta hans ord! Lær deres døtre klage, og hver kvinne lære sin nabo klagesang.
14Folkeslagene har hørt, de skjelver; angst grep dem i Philistias innbyggere.
15Da ble Edoms fyrster fylt av frykt, Moabs herrer ble grepet av skjelving. Alle Kanaans innbyggere smeltet bort.
7Menneskesønn, vend ansiktet mot Jerusalem, profeter mot de hellige steder og tal profetisk mot Israels land!
47Redsel og fallgruve har kommet over oss, ruin og ødeleggelse.
17Sion strekker ut sine hender uten noen til å trøste henne. Herren har pålagt Jakob at hans naboer skal være hans fiender; Jerusalem er blitt uren blant dem.
19Mine indre deler, mine indre deler, jeg vrir meg i smerte! Mitt hjertes vegger, mitt hjerte banker i meg! Jeg kan ikke tie, for jeg hører lyden av hornet, krigsropet.
14Jeg har holdt fred i lang tid, jeg har vært stille og holdt meg tilbake. Nå skal jeg rope som en kvinne i fødselsveer, jeg skal gispe og stønne.
15Vi ventet fred, men det var intet godt, en tid for helbredelse, men se, redsel kom.
6Foran dem rister folkene i skrekk, hvert ansikt blir blekt.
23Du som bor i Libanon, som bygger ditt rede blant sedrene, hvor skal du stønne når smertene kommer over deg, som fødsels veer over en fødende kvinne!
5Vi blir forfulgt og er slitne, ingen hvile blir oss gitt.
6Vi har strakt hånden ut til Egypt og Assyria for å få brød nok til mat.
18De jaget våre skritt så vi ikke kunne gå i våre gater; vår ende er nær, våre dager er fullført, for vår ende er kommet.
5Hvorfor ser jeg dem skrekkslagne og flyktende tilbake? Deres krigere er slått, de flykter uten å snu seg. Det er frykt på alle kanter, sier Herren.
19Har du helt forkastet Juda? Har din sjel vist avsky mot Sion? Hvorfor slår du oss så vi ikke kan bli helbredet? Vi ventet på fred, men det kom intet godt, på tid for helbredelse, men se, det er skrekk!
9Den som fødte sju har blitt utslitt, hennes liv er gått ut. Solen hennes er gått ned mens det ennå var dag, hun er skammet og ydmyket. Resten av dem vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
9Våre fedre falt for sverdet, og våre sønner, døtre og koner ble bortført som fanger på grunn av dette.
11Mine øyne er utmattet av tårer, mine innvoller er i opprør. Min lever er utøst på bakken over mitt folks dattersruin, når spedbarn og småbarn besvimer i byens gater.
12De roper til mødrene: Hvor er korn og vin? Mens de besvimer som sårede i byens gater, når de utånder i deres mødres fang.
9For de prøvde alle å gjøre oss redde og sa: 'Deres hender vil bli så svake at arbeidet ikke vil bli ferdig.' Men styrk nå mine hender.
30Babels helter har sluttet å kjempe, de sitter i sine festninger. Deres styrke har visnet bort; de har blitt som kvinner. Deres boliger er satt i brann, portene brutt ned.
41Byene blir tatt, og festningene er inntatt. På den dagen skal Moabs mektige menns hjerter være som en kvinne i fødselsveer.
17Vår sorgs skyld har gjort våre hjerter syke og øynene mørke.
16Fra jordens ytterste kanter hører vi sanger: 'Ære til den rettferdige!' Men jeg sier: 'Mitt tap, mitt tap! Ve meg! Forrædere har forrådt, ja, forrædere har grusomt forrådt.'
4Gjør dere klare til kamp mot henne! Stå opp, la oss angripe ved middagstid! Ve oss, dagen helner, skumringens skygger forlenges.
24Men skammen har fortært våre fedres slit fra vår ungdom av, deres småfe og deres storfe, deres sønner og deres døtre.
3Av lyden av hestene som tramper, av vognens bulder og hjulenes larm, vil ikke fedrene vende seg mot sine barn på grunn av hendene som er maktesløse.