Joel 1:20
Også markens dyr roper til deg, for vannets bekker er tørket opp, og ilden har fortært ørkenens beitemarker.
Også markens dyr roper til deg, for vannets bekker er tørket opp, og ilden har fortært ørkenens beitemarker.
Også markens dyr roper til deg, for vannløpene er tørket ut, og ilden har fortært ødemarkens beiter.
Også markens dyr roper til deg, for bekkefarene er tørket ut, og ild har fortært ødemarkens beiter.
Selv markens dyr roper til deg, for vannløpene er tørket ut, og ild har fortært ørkenens beitemarker.
Selv dyrene på marken skriker etter deg, for vannkildene har tørket opp, og ilden har fortært beitene i ødemarken.
Også markens dyr skriker til deg, for vannløpene er tørket opp, og ilden har fortært ørkenens beiteområder.
Dyrene på markene roper også til deg; for elvene er tørket opp, og ilden har fortært beitemarkene i ørkenen.
Også dyrene på marken skriker til deg; for bekker tørker ut, og en ild har fortært beitemarkene i ørkenen.
Også markens dyr lengter etter deg, for vannkildene er tørket opp, og ilden har fortært ørknenes beitemarker.
Også markens dyr roper til deg: For elvene av vann er tørket opp, og ilden har ødelagt markenes beitemarker.
Også markens dyr roper til deg, for vannløpene har tørket opp, og ilden har fortært ørkenens beiter.
Også markens dyr roper til deg: For elvene av vann er tørket opp, og ilden har ødelagt markenes beitemarker.
Even the wild animals pant for you; the streams of water have dried up, and fire has devoured the pastures of the wilderness.
Også dyrene på marken ville rope til deg, for vannstrømmene er tørket opp, og ild har fortært de åpne beitemarkene.
Ogsaa Dyrene paa Marken skrige til dig; thi Vandstrømmene ere fortørrede, og en Ild haver fortæret Græsgangene i Ørken.
The beasts of the field cry also unto thee: for the rivers of waters are dried up, and the fire hath devoured the pastures of the wilderness.
Dyrene på marken roper også til deg, for elvene er tørket opp, og ilden har fortært beitene i ødemarken.
The animals of the field cry also to you: for the rivers are dried up, and the fire has devoured the pastures of the wilderness.
The beasts of the field cry also unto thee: for the rivers of waters are dried up, and the fire hath devoured the pastures of the wilderness.
Ja, markens dyr roper til deg, for vannbekkene er tørket bort, og ilden har fortært markens beite.
Også dyrene på marken lengter etter deg, for vannstrømmene er tørket opp, og ilden har fortært de vakre engene i ødemarken.
Ja, markens dyr sukker til deg; for bekkene er tørket opp, og ilden har fortært markens beitemarker.
Dyrene på marken vender seg til deg av lengsel: for vannstrømmene er tørre og ild har lagt beitemarkene i ødemarken øde.
Yea, the beasts{H929} of the field{H7704} pant{H6165} unto thee; for the water{H4325} brooks{H650} are dried up,{H3001} and the fire{H784} hath devoured{H398} the pastures{H4999} of the wilderness.{H4057}
The beasts{H929} of the field{H7704} cry{H6165}{(H8799)} also unto thee: for the rivers{H650} of waters{H4325} are dried up{H3001}{(H8804)}, and the fire{H784} hath devoured{H398}{(H8804)} the pastures{H4999} of the wilderness{H4057}.
Yee the wylde beestes crie also vnto the: for the water ryuers are dryed vp, and the fyre hath consumed the pastures of the wyldernesse.
The beasts of the fielde cry also vnto thee: for the riuers of waters are dried vp, and the fire hath deuoured the pastures of the wildernes.
The beastes also of the fielde crye out vnto thee: for the riuers of waters are dryed vp, and fire hath deuoured vp the fruitfull places of the desert.
The beasts of the field cry also unto thee: for the rivers of waters are dried up, and the fire hath devoured the pastures of the wilderness.
Yes, the animals of the field pant to you, For the water brooks have dried up, And the fire has devoured the pastures of the wilderness.
Also the cattle of the field long for Thee, For dried up have been streams of water, And fire hath consumed comely places of a wilderness!'
Yea, the beasts of the field pant unto thee; for the water brooks are dried up, and the fire hath devoured the pastures of the wilderness.
Yea, the beasts of the field pant unto thee; for the water brooks are dried up, and the fire hath devoured the pastures of the wilderness.
The beasts of the field are turning to you with desire: for the water-streams are dry and fire has put an end to the grass-lands of the waste.
Yes, the animals of the field pant to you, for the water brooks have dried up, And the fire has devoured the pastures of the wilderness.
Even the wild animals cry out to you; for the river beds have dried up; fire has destroyed the pastures of the wilderness.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Frøene råtner under klumpene; lagerhusene er øde, kornlagerne er revet ned, for kornet er tørket bort.
18 Hvor dyrene stønner! Kreaturflokkene er forvirret, fordi det ikke er beite for dem, og saueflokkene lider også.
19 Til deg, Herre, roper jeg, for ilden har fortært ørkendybdene, og flammen har svidd alle markens trær.
10 Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, et tilholdssted for sjakaler. Byene i Juda vil jeg legge øde, uten innbyggere.
9 Alle villdyr på marken, kom for å spise, alle dyr i skogen.
3 Derfor skal landet sørge, og alle som bor i det skal bli svake, sammen med markens dyr og himmelens fugler. Også fiskene i havet skal forsvinne.
4 Hvor lenge skal landet sørge, og plantene i hver åker visne? Ondskapen fra de som bor i det har gjort at dyr og fugler er borte, for de sier: 'Han ser ikke vår fremtid.'
6 Da skal den halte springe som en hjort, og den stummes tunge skal rope av glede. For i ørkenen bryter det fram vann, og bekker i ødemarken.
7 Den brennhete sand skal bli til innsjøer, det tørstende land til vannkilder. I sjakalens bolig der de hviler, skal det vokse gress, siv og rør.
5 Selv hinden på marken føder og forlater sin unge fordi det ikke er gress.
6 De ville esler står på høytliggende steder og snapper etter luft som sjakaler, deres øyne svikter fordi det ikke er noen urter.
11 De gir drikke til hvert dyr på marken; villese slukker sin tørst.
20 Ville dyr skal ære meg, sjakaler og strutser, for jeg gir vann i ørkenen og elver i ødemarken for å gi drikke til mitt folk, min utvalgte.
4 Han refser havet og tørker det ut, og alle elvene gjør han øde. Basan og Karmel visner, og Libanons blomstring visner bort.
5 Fjellene skjelver foran ham, og haugene smelter bort. Jorden rister ved hans nærvær, ja, verden og alle som bor i den.
13 Hvorfor har du revet ned dens gjerder, slik at alle forbipasserende plyndrer den?
3 De er utmagrede av mangel og sult, flykter til den tørre ødemarken hvor intet annet enn ødeleggelse finnes.
33 Han gjør elver til ørken, vannrike kilder til tørsteland,
35 Og han gjør ørken til vannrike kilder og tørr jord til vannringer.
3 Hør gjeters rop, for deres herlighet er ødelagt. Hør de unge løvers brøl, for Jordans stolthet er lagt i ruiner.
20 Derfor, så sier Herren Gud: Se, min vrede og harme skal utøses over dette stedet, over mennesker og dyr, over markens trær og jordens frukt. Det skal brenne og ikke slukkes.
17 De fattige og de trengende søker vann, men finner det ikke. Deres tunge vansmekter av tørst. Jeg, Herren, vil høre dem; Israels Gud vil jeg ikke forlate dem.
18 Jeg vil åpne elver på karrige høyder og kilder midt i daler. Jeg vil gjøre ørkenen til vannrike og det tørre land til vannkilder.
15 Jeg skal legge fjell og hauger øde, og alt deres gress skal jeg tørke ut. Jeg skal forvandle elver til tørre øyer, og innsjøene skal jeg tørke ut.
3 Foran dem fortærer en ild, og bak dem flammer opp et bål. Før dem er landet som Edens hage, men bak dem er det en øde ørken, ingenting slipper unna dem.
18 Ved Herren, hærskarenes Guds vrede, er landet stengt inne; folket blir som ildens brann. Ingen sparer sin bror.
6 For Nimrims vann blir til avfall; gresset visner, grøden er borte, ingen grønn vegetasjon blir igjen.
10 Marken er ødelagt, landet sørger, for kornet er ødelagt, nyvinen er uttørket, og oljen er sviende.
11 Bli skamfull, dere bønder; hyl, dere vinbøndersere, over hveten og bygget, for høsten på marken har gått til grunne.
12 Vinstokken er tørket opp, fiken treet visner; granateple, palme og eple - alle markens trær er visne. Ja, menneskets glede har tørket bort.
10 ville dyr og alt fe, krypdyr og vingede fugler,
30 For dere skal bli som en terpentintre med visne blader, og som en have uten vann.
5 Vannet fra havet skal tørke bort, og elven skal bli tørr og forsvinne.
6 Elvene skal stinke, Nilens kanaler i Egypt skal minke og tørke opp, siv og papyrus skal visne.
36 Hør ropene fra hyrdene og hylene fra flokkens ledere, for Herren ødelegger deres beitemark.
37 Deres fredelige enger har blitt lagt øde på grunn av Herrens brennende vrede.
38 Tørke over hennes vann, så det tørker inn! For det er et land fullt av utskårne bilder, og de har blitt gale etter avgudene.
22 Frykt ikke, dere markens dyr, for beitene i villmarken blir grønne, trærne bærer sin frukt, fikentreet og vintreet gir rikelig av sine skatter.
9 Landet sørger og visner; Libanon skammer seg og visner bort, Saron er blitt som en ørken, og Basan og Karmel ryster seg.
5 Akab sa til Obadja: 'Gå gjennom landet til alle vannkilder og bekker. Kanskje vi kan finne gress, så vi kan holde hestene og muldyrene i live og ikke miste alt buskapen.'
1 Til korlederen. En læresalme av Korahs sønner.
6 En stemme sier: Rop ut! Og jeg svarer: Hva skal jeg rope? Alt kjøtt er som gress, og all dets prakt som blomstene på marken.
20 Fjellene bringer beite til den, og alle dyrene på marken leker der.
17 For fikentreet blomstrer ikke, og vinrankene bærer ingen frukt; olivenhøsten slår feil, og markene gir ingen føde; sauene er borte fra kveet, og det er ingen storfe i fjøsene.
1 Åpne dine dører, Libanon, så ilden kan fortære dine sedrer.
12 Du kroner året med din godhet, og dine spor drypper av overflod.
7 Men etter en tid tørket bekken ut, fordi det ikke var regn i landet.
21 De unge løvene brøler etter bytte, de søker maten som Gud gir dem.
38 Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og jorden og slikket opp vannet som var i grøften.