1 Kongebok 17:7
Men etter en tid tørket bekken ut, fordi det ikke var regn i landet.
Men etter en tid tørket bekken ut, fordi det ikke var regn i landet.
Men etter en tid tørket bekken inn, for det hadde ikke regnet i landet.
En tid etter tørket bekken inn, for det var ikke kommet regn i landet.
Etter en tid tørket bekken inn, for det hadde ikke kommet regn i landet.
Men etter en tid tørket bekken inn, fordi det ikke hadde vært regn i landet.
Etter en tid tørket bekken ut, for det hadde ikke regnet i landet.
Og det gikk en tid, og bekken tørket ut, fordi det ikke hadde vært regn i landet.
Etter en tid ble bekken tørr, for det kom ikke regn i landet.
Men etter en tid tørket bekken inn, fordi det ikke kom noe regn i landet.
Etter en tid tørket bekken inn, fordi det ikke kom noe regn i landet.
Etter en tid skjedde det at bekken tørket opp, fordi det ikke hadde kommet regn over landet.
Etter en tid tørket bekken inn, fordi det ikke kom noe regn i landet.
But after a while, the brook dried up because there was no rain in the land.
Men etter en tid tørket bekken ut, for det hadde ikke falt regn i landet.
Og det skede, efterat Aaret var tilende, da blev Bækken tør; thi der var ikke Regn i Landet.
And it came to pass after a while, that the brook dried up, because there had been no rain in the land.
Etter en tid tørket bekken inn, fordi det ikke var noe regn i landet.
And it came to pass after a while, that the brook dried up, because there had been no rain in the land.
And it came to pass after a while, that the brook dried up, because there had been no rain in the land.
Men etter en tid tørket bekken ut, for det kom ikke noe regn i landet.
Men etter en tid tørket bekken inn, for det hadde ikke regnet i landet.
Etter en tid tørket bekken ut, for det regnet ikke i landet.
Men etter en tid ble bekken tørr, fordi det ikke kom regn i landet.
And it came to pass after{H7093} a while,{H3117} that the brook{H5158} dried up,{H3001} because there was no rain{H1653} in the land.{H776}
And it came to pass after{H7093} a while{H3117}, that the brook{H5158} dried up{H3001}{(H8799)}, because there had been no rain{H1653} in the land{H776}.
And it fortuned after cerayne dayes, that the riuer was dryed: vp for there was no rayne in the lode.
And after a while the riuer dryed vp, because there fell no rayne vpon the earth.
And it chaunced after a while that the brooke dryed vp, because there fell no rayne vpon the earth.
And it came to pass after a while, that the brook dried up, because there had been no rain in the land.
It happened after a while, that the brook dried up, because there was no rain in the land.
And it cometh to pass, at the end of days, that the brook drieth up, for there hath been no rain in the land,
And it came to pass after a while, that the brook dried up, because there was no rain in the land.
And it came to pass after a while, that the brook dried up, because there was no rain in the land.
Now after a time the stream became dry, because there was no rain in the land.
It happened after a while, that the brook dried up, because there was no rain in the land.
After a while, the stream dried up because there had been no rain in the land.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Og Elia, tisjbiten fra Gileads innbyggere, sa til Ahab: «Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for, det skal verken være dugg eller regn i disse årene utenom på mitt ord.»
2 Og Herrens ord kom til ham og sa:
3 «Gå bort herfra, vend mot øst og skjul deg ved bekken Kerit, som er øst for Jordan.
4 Du skal drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å sørge for deg der.»
5 Han gikk og gjorde som Herren hadde sagt, og han bodde ved bekken Kerit, som er øst for Jordan.
6 Ravnene kom og brakte ham brød og kjøtt om morgenen og brød og kjøtt om kvelden, og han drakk av bekken.
8 Da kom Herrens ord til ham:
9 «Stå opp, gå til Sarepta som hører til Sidon, og bli der. Se, jeg har befalt en enke der å sørge for deg.»
10 Han sto opp og gikk til Sarepta. Da han kom til byporten, var det en enke der som samlet ved, og han ropte til henne og sa: «Hent litt vann til meg i en skål, så jeg kan drikke.»
11 Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: «Ta også med et stykke brød til meg!»
1 Etter mange dager kom Herrens ord til Elia i det tredje året. Han sa: 'Gå og vis deg for Akab, for jeg vil sende regn over jorden.'
2 Så gikk Elia for å vise seg for Akab. Hungersnøden var hard i Samaria.
14 For så sier Herren, Israels Gud: 'Krukken med mel skal ikke bli tom, og kruset med olje skal ikke mangle til den dag Herren sender regn på jorden.'»
15 Hun gikk og gjorde som Elia hadde sagt, og både hun, han og hennes hus spiste i mange dager.
16 Krukken med mel ble ikke tom, og kruset med olje manglet ikke, i henhold til Herrens ord som han hadde talt gjennom Elia.
17 Senere ble sønnen til kvinnen som eide huset syk. Han ble svært syk, så han til slutt ikke lenger hadde pust i ham.
43 Han sa til tjeneren sin: 'Gå opp og se mot havet!' Han gikk opp og så, men sa: 'Det er ingenting.' Da sa Elia: 'Gå tilbake syv ganger.'
44 På den syvende gangen sa han: 'Det stiger opp en liten sky fra havet, som en manns hånd.' Da sa Elia: 'Gå opp og si til Akab: Spenn for vognen og dra ned, så ikke regnet stopper deg.'
45 På et øyeblikk ble himmelen svart av skyer og vind, og det kom et stort regn. Akab steg opp i vognen og dro til Jisre'el.
41 Elia sa til Akab: 'Gå opp, spis og drikk, for jeg hører lyden av regnets brus.'
16 Han sa: 'Så sier Herren: Grav denne dalen full av grøfter.
17 For slik sier Herren: Dere skal ikke se vind, dere skal ikke se regn, men dalen skal bli fylt med vann, så dere, buskapen deres og dyrene kan drikke.
7 Jeg har holdt tilbake regnet fra dere tre måneder før høsten, og jeg lot det regne over én by, men ikke over en annen. Én mark fikk regn, mens en annen mark, som ikke fikk regn, tørket ut.
8 To eller tre byer vandret til én by for å drikke vann uten å bli mette. Likevel vendte dere ikke tilbake til meg, sier Herren.
7 Han sendte ut ravnen, og den fløy fram og tilbake til vannet hadde tørket bort fra jorden.
11 Vann forsvinner fra sjøen, og elven blir tom og tørr.
17 For det er sagt meg ved Herrens ord: Du skal verken spise brød eller drikke vann der, og du skal ikke vende tilbake samme vei som du kom.'
35 Vannet rant rundt omkring alteret, og han fylte grøften med vann.
1 Herrens ord kom til Jeremia angående tørken.
20 Også markens dyr roper til deg, for vannets bekker er tørket opp, og ilden har fortært ørkenens beitemarker.
5 Vannet fra havet skal tørke bort, og elven skal bli tørr og forsvinne.
41 Han åpnet klippen, og vann strømmet ut, det løp som en elv i ørkenen.
17 Elia var et menneske med samme natur som oss, og han ba inderlig om at det ikke skulle regne, og det regnet ikke på jorden i tre år og seks måneder.
18 Og han ba igjen, og himmelen ga regn og jorden bar sin grøde.
20 Neste morgen, ved tiden for matofferet, kom vannet veien fra Edom, og landet ble fylt med vann.
25 Sju dager gikk etter at Herren hadde slått Nilen.
4 Han refser havet og tørker det ut, og alle elvene gjør han øde. Basan og Karmel visner, og Libanons blomstring visner bort.
7 Derfor vil de bære bort det som er igjen, og deres rikdom over pileelvene.
26 for å la det regne over en jord der ingen er, i en ørken uten mennesker,
19 Da åpnet Gud hulen i Lehi, og det strømmet vann ut. Samson drakk, fikk ånden igjen og ble styrket. Derfor kalte han kilden En-Hakkore, og den er i Lehi til denne dag.
5 Akab sa til Obadja: 'Gå gjennom landet til alle vannkilder og bekker. Kanskje vi kan finne gress, så vi kan holde hestene og muldyrene i live og ikke miste alt buskapen.'
16 Han lot bekker strømme ut av klippen og vann renne som elver.
9 Så dro Israels konge, Judas konge og Edoms konge av sted, tok en omvei i sju dager. Men det fantes ikke vann for hæren og dyrene som fulgte dem.
17 De fattige og de trengende søker vann, men finner det ikke. Deres tunge vansmekter av tørst. Jeg, Herren, vil høre dem; Israels Gud vil jeg ikke forlate dem.
8 Så reiste Elias seg, spiste og drakk, og han vandret i styrken av det måltidet i førti dager og førti netter til Guds fjell, Horeb.
25 Jeg gravde brønner og drakk vann, og med mine føtter tørket jeg opp alle Egypts elver.’
7 Han skal drikke av bekken ved veien, derfor skal han løfte sitt hode høyt.
1 Elisha talte til kvinnen hvis sønn han hadde gjenopplivet og sa: 'Stå opp og dra, du og ditt hus, og bo som fremmed der du kan bo, for Herren har kalt på hungersnød, og den er kommet over landet i syv år.'
12 Regnet falt over jorden i førti dager og førti netter.
2 Da svarte en av kongens offiserer som han lente seg på, og sa til Guds mann: Om Herren så gjorde luker i himmelen, kunne dette skje? Elisja sa: Du skal se det med dine egne øyne, men ikke spise av det.