Jesaja 46:7
De løfter ham på skuldre, bærer ham, og setter ham på sin plass, og der står han, beveger seg ikke fra stedet. De roper til ham, men han svarer ikke, han frelser dem ikke fra deres nød.
De løfter ham på skuldre, bærer ham, og setter ham på sin plass, og der står han, beveger seg ikke fra stedet. De roper til ham, men han svarer ikke, han frelser dem ikke fra deres nød.
De bærer den på skulderen, de frakter den og setter den på plass, og den står der; fra sin plass flytter den seg ikke. Ja, man roper til den, men den svarer ikke og kan ikke frelse ham fra hans nød.
De løfter den på skulderen, bærer den og setter den på plass, og den står der; fra sitt sted flytter den seg ikke. Roper noen til den, svarer den ikke; den frelser ham ikke fra hans nød.
De løfter den opp på skulderen og bærer den; de setter den på plass, og der står den. Fra stedet rikker den seg ikke. Roper noen til den, svarer den ikke; den frelser ham ikke ut av hans trengsel.
De løfter den opp på skulderen for å bære den; de setter den på sin plass, og der står den. Den rører seg ikke fra sin plass. Selv om noen roper til den, svarer den ikke; den redder dem ikke fra nød.
De bærer ham på skulderen, frakter ham og setter ham på plass, og der står han. Fra sitt sted flytter han seg ikke; selv om en roper til ham, svarer han ikke, han redder ikke ut av nød.
De bærer ham på skuldrene og setter ham på sin plass; han står der; han kan ikke flytte seg fra sin plass; ja, en roper til ham, men han kan ikke svare eller redde fra nød.
De løfter ham på skuldrene, de bærer ham og plasserer ham på sitt sted; der står han, han flytter seg ikke fra sitt sted; selv om noen roper til ham, svarer han ikke, han kan ikke redde dem fra deres nød.
De løfter den på skulderen, bærer den, og setter den på plass, og der står den; den rikker seg ikke fra sitt sted. Om de roper til den, svarer den ikke, og redder dem ikke fra deres nød.
De bærer ham på skulderen, de frakter ham og setter ham på sin plass, og der står han; fra sin plass skal han ikke flytte: ja, en roper til ham, men han kan ikke svare eller redde ham ut av hans nød.
De bærer ham på skulderen, løfter ham opp og setter ham på sin plass, hvor han står fast og ikke kan flyttes. Selv om noen roper til ham, kan han verken svare eller redde dem fra deres nød.
De bærer ham på skulderen, de frakter ham og setter ham på sin plass, og der står han; fra sin plass skal han ikke flytte: ja, en roper til ham, men han kan ikke svare eller redde ham ut av hans nød.
They lift it on their shoulders and carry it; they set it in its place, and there it stays. It does not move from its spot. If someone cries to it, it cannot answer or save them from their troubles.
De løfter den på skuldrene og bærer den; de setter den på plass, og der står den. Den beveger seg ikke fra sin plass; de roper til den, men den svarer ikke og redder dem ikke fra deres nød.
De løfte ham op paa Skuldrene, de bære ham og sætte ham paa sit Sted; der staaer han, han viger ikke fra sit Sted; vilde (Nogen) end raabe til ham, skal han dog ikke svare, han kan ikke frelse ham af hans Nød.
They bear him upon the shoulder, they carry him, and set him in his place, and he standeth; from his place shall he not remove: yea, one shall cry unto him, yet can he not answer, nor save him out of his trouble.
De bærer ham på skulderen, de frakter ham og setter ham på hans plass, og han står der; fra stedet sitt vil han ikke flytte: ja, en roper til ham, men han kan ikke svare, heller ikke redde ham fra hans nød.
They carry him upon the shoulder, they bear him, and set him in his place, and he stands; from his place he shall not move: yes, one shall cry to him, yet he cannot answer, nor save him out of his trouble.
They bear him upon the shoulder, they carry him, and set him in his place, and he standeth; from his place shall he not remove: yea, one shall cry unto him, yet can he not answer, nor save him out of his trouble.
De bærer det på skulderen, de bærer det, og setter det på sin plass, og det står der; fra sitt sted skal det ikke flytte seg: ja, en kan rope til det, men det kan ikke svare, og heller ikke redde ham ut av hans nød.
De løfter ham opp på skulderen, De bærer ham og plasserer ham på sin plass, Og han står der, han rikker seg ikke fra stedet, Ja, man roper til ham, men han svarer ikke, Fra sin nød frelser han ikke.
De bærer den på skulderen, de transporterer den og setter den på sin plass, og den står der, den kan ikke flyttes fra sitt sted; ja, man kan rope til den, men den kan ikke svare eller redde ham fra hans nød.
De legger ham på sine rygger, løfter ham opp og setter ham på hans faste plass, hvor han ikke kan beveges; hvis noen roper til ham om hjelp, kan han verken svare eller redde ham fra trøbbel.
They bear{H5375} it upon the shoulder,{H3802} they carry{H5445} it, and set it in its place,{H3240} and it standeth,{H5975} from its place{H4725} shall it not remove:{H4185} yea, one may cry{H6817} unto it, yet can it not answer,{H6030} nor save{H3467} him out of his trouble.{H6869}
They bear{H5375}{(H8799)} him upon the shoulder{H3802}, they carry{H5445}{(H8799)} him, and set him in his place{H3240}{(H8686)}, and he standeth{H5975}{(H8799)}; from his place{H4725} shall he not remove{H4185}{(H8686)}: yea, one shall cry{H6817}{(H8799)} unto him, yet can he not answer{H6030}{(H8799)}, nor save{H3467}{(H8686)} him out of his trouble{H6869}.
Yet must he be taken on mens shulders and borne, and set in his place, that he maye stonde and not moue. Alas that men shulde crie vnto him, which geueth no answere: and delyuereth not the man that calleth vpon him, from his trouble.
They beare it vpon the shoulders: they carie him and set him in his place: so doeth he stand, and cannot remoue from his place. Though one crie vnto him, yet can he not answere, nor deliuer him out of his tribulation.
Yet must he be taken on mens shoulders and borne, and set in his place, that he may stande, and not moue out of his place: And if one crye vnto hym, he geueth no aunswere, and deliuereth not the man that calleth vpon hym from his trouble.
They bear him upon the shoulder, they carry him, and set him in his place, and he standeth; from his place shall he not remove: yea, [one] shall cry unto him, yet can he not answer, nor save him out of his trouble.
They bear it on the shoulder, they carry it, and set it in its place, and it stands, from its place it shall not move: yes, one may cry to it, yet it can not answer, nor save him out of his trouble.
They lift him up on the shoulder, They carry him, and cause him to rest in his place, And he standeth, from his place he moveth not, Yea, one crieth unto him, and he answereth not, From his adversity he saveth him not.
They bear it upon the shoulder, they carry it, and set it in its place, and it standeth, from its place shall it not remove: yea, one may cry unto it, yet can it not answer, nor save him out of his trouble.
They bear it upon the shoulder, they carry it, and set it in its place, and it standeth, from its place shall it not remove: yea, one may cry unto it, yet can it not answer, nor save him out of his trouble.
They put him on their backs, and take him up, and put him in his fixed place, from which he may not be moved; if a man gives a cry for help to him, he is unable to give an answer, or get him out of his trouble.
They bear it on the shoulder, they carry it, and set it in its place, and it stands, from its place it shall not move: yes, one may cry to it, yet it can not answer, nor save him out of his trouble.
They put it on their shoulder and carry it; they put it in its place and it just stands there; it does not move from its place. Even when someone cries out to it, it does not reply; it does not deliver him from his distress.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Bel har bøyd seg, Nebo har knelet; deres avguder har blitt lagt på villdyr og husdyr. Deres byrder er blitt et stort lass for de trette.
2 De har knelet, de har falt sammen alle, de kunne ikke berge lasset, deres sjel har gått i fangenskap.
3 Hør på meg, Jakobs hus og hele Israels rest, dere som er blitt båret fra mors liv, løftet fra mors liv.
4 Til deres alderdom er jeg den samme, til dine grå hår vil jeg bære dere. Jeg har gjort det, og jeg vil bære dere, jeg vil bære og frelse dere.
5 Hvem vil dere likne meg med og gjøre lik med meg, stille meg side om side og sammenligne meg med, så vi blir like?
6 De som strør ut gull fra en pung og veier sølv på en vekt, de hyrer en gullsmed for å lage en gud, de faller ned og tilber.
4 De pynter det med sølv og gull; de fester det med spiker og hammere, så det ikke vakler.
5 Som fugleskremsler i en agurkåker står de; de kan ikke snakke. De må bæres, for de kan ikke gå. Vær ikke redd for dem, for de kan ikke skade, og de kan heller ikke gjøre godt.
6 Han satte det som et vitnesbyrd i Josef da han dro ut mot Egyptens land; et språk jeg ikke kjente, hørte jeg:
8 Husk dette og vær modige, ta det inn over dere, dere syndere.
37 Og han vil si: 'Hvor er nå deres guder, klippen de søkte tilflukt hos?'
41 Du gav meg mine fienders rygg, og dem som hater meg kan jeg tilintetgjøre.
27 De sier til treet: Du er min far, og til steinen: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, sier de: Reis deg og frels oss!
28 Hvor er dine guder som du lagde til deg? La dem reise seg hvis de kan frelse deg i din nød! For dine byer var like mange som dine guder, Juda.
17 Resterende gjør han til en gud, til sitt utskårne bilde. Han faller ned for det og tilber, ber til det og sier: Redd meg, for du er min gud.
42 De så seg om, men det fantes ingen redning, selv til Herren, men han svarte dem ikke.
24 Men ikke rekker man ut hånden når man ligger i ruiner, selv når de i deres elendighet roper om hjelp.
18 Hvem vil du sammenligne Gud med, og hva slags bilde kan du sette ved siden av ham?
19 En kunstner lager et idol, og gullsmeden legger det over med gull og støper sølvlenker til det.
20 Den fattige som ikke kan gi et stort offer, utvelger et tre som ikke råtner. Han søker en dyktig håndverker for å lage en idolsom ikke faller.
21 Vet dere ikke? Har dere ikke hørt? Har det ikke blitt kunngjort for dere fra begynnelsen? Har dere ikke forstått jordens grunnvoller?
12 Da skal Judas byer og Jerusalems innbyggere gå og rope til de gudene som de brenner røkelse til, men de vil ikke redde dem i tiden for deres ulykke.
20 Samle dere og kom, nærm dere sammen, alle dere som har unnsluppet fra folkeslagene. De vet ingenting, de som bærer sine utskårne trebilder og ber til en gud som ikke kan frelse.
7 Deres hender kan ikke føle, deres føtter kan ikke gå, de lager ikke en lyd i deres struper.
8 De som lager dem, blir som dem, alle som stoler på dem.
19 Ve den som sier til treet, våkn opp! og til den stille steinen, stå opp! Kan den lære? Se, den er dekket med gull og sølv, og det er ingen ånd i den.
22 Hans tale var glattere enn smør, men i hjertet var det krig; hans ord var mykere enn olje, men de var dragne sverd.
9 På grunn av mange undertrykkelser roper de, de roper for hjelp under de mektiges arm.
20 Jeg roper til deg for hjelp, men du svarer meg ikke, jeg står foran deg og du ser på meg.
28 La ham sitte alene og tie, når Herrens hånd har lagt det på ham.
7 Egypts hjelp er tom og til ingen nytte; derfor har jeg kalt dette: 'Rahab som sitter stille.'
16 Han så at det ikke var noen, og han undret seg over at det ikke var noen som steg fram. Da hjalp hans egen arm ham, og hans rettferdighet støttet ham.
36 Sannelig, jeg ville bære den på min skulder og binde den som en krone om meg.
9 Vil Gud høre hans rop når nøden kommer over ham?
17 Se, Herren skal kaste deg med stort kast, du sterke mann. Han skal gripe deg kraftig.
2 Han skal ikke rope eller løfte opp sin stemme, og han skal ikke la sin røst høres på gaten.
15 Slik skal de være for deg, de som du har slitt med, dine kjøpmenn fra din ungdom. Enhver skal gå sin egen vei; det er ingen som kan redde deg.
10 Hvem former en gud og støper et bilde til ingen nytte?
11 Se, alle hans følgesvenner skal bli til skamme, og kunstnerne er kun mennesker. La dem samles, la dem stå fram; de skal frykte og bli til skamme sammen.
19 Vil din rikdom hjelpe deg i trengselstiden, eller alle dine sterke krefters anstrengelser?
12 For han skal redde den fattige som roper om hjelp, og den trengende som ingen hjelper.
6 De så på ham og strålte, og deres ansikt ble ikke til skamme.
14 Mine overtredelsers åk er sammenflettet av hans hånd. De kom opp på min nakke; han har svekket min styrke. Herren har gitt meg i hender; jeg kan ikke reise meg.
28 De fikk de fattiges rop til å nå ham, og han hørte de undertryktes klager.
19 De skal kaste sitt sølv ut i gatene, og deres gull skal bli til avsky. Deres sølv og gull vil ikke kunne redde dem på Herrens vredes dag. De kan ikke mette sine sjeler eller fylle sine mager, for det har blitt en snublestein for deres synd.
4 Deres gudebilder er av sølv og gull, verk av menneskehender.
8 Og om de er bundet i lenker, fanget i nødens tau,
13 Når du roper, skal dine samlinger frelse deg; men vinden vil rive dem bort alle sammen, tomhet vil ta dem. Men den som tar tilflukt i meg, skal arve landet og eie mitt hellige fjell.
15 Folkenes avguder er sølv og gull, et verk av menneskehender.
5 Jeg så meg om, men det var ingen som hjalp, og jeg ble forundret, for det var ingen som støttet. Da hjalp min egen arm meg, og min harme støttet meg.