Jeremia 2:27
De sier til treet: Du er min far, og til steinen: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, sier de: Reis deg og frels oss!
De sier til treet: Du er min far, og til steinen: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, sier de: Reis deg og frels oss!
De sier til en trestamme: Du er min far; og til en stein: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men i sin trengselstid sier de: Stå opp og frels oss!
De sier til treet: «Du er min far!» og til steinen: «Du har født oss!» For de har vendt meg ryggen og ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, sier de: «Stå opp og frels oss!»
De sier til treet: «Du er min far», og til steinen: «Du har født oss.» For de har vendt ryggen til meg, ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, sier de: «Stå opp og frels oss!»
De sier til et tre: Du er min far, og til en stein: Du er min mor. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men når de er i nød, sier de: Reis deg og frels oss!
De sier til veden: Du er min far; og til steinen: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet. Men når deres nød kommer, sier de: Stå opp og frels oss.
Sier til et tre, Du er min far; og til en stein, Du har født meg: for de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet: men i deres nød vil de si: Reis deg, og frels oss.
som sier til treet: Du er min far, og til steinen: Du fødte meg; for de har vendt ryggen til meg, ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, vil de si: Reis deg og frels oss!
De sier til treet: Du er min far, og til steinen: Du har født meg. For de har vendt ryggen, ikke ansiktet, til meg. Men i sin nød sier de: Reis deg og frels oss!
Som sier til et stykke tre: Du er min far, og til en stein: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet; men i nødens tid vil de si: Stå opp og frels oss.
De sier til en vedstokk: 'Du er min far,' og til en stein: 'Du har født meg.' For de har snudd meg ryggen i stedet for ansiktet, men i sine trengsler vil de rope: 'Stå opp og frels oss!'
Som sier til et stykke tre: Du er min far, og til en stein: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet; men i nødens tid vil de si: Stå opp og frels oss.
They say to a tree, ‘You are my father,’ and to a stone, ‘You gave birth to me.’ They have turned their backs to me and not their faces. Yet in their time of trouble, they will say, ‘Arise and save us!’
De sier til treet: Du er min far; og til steinen: Du fødte meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, sier de: Stå opp og frels oss!
som sige til Træet: Du er min Fader, og til Stenen: Du avlede mig; thi de vendte Ryg til mig og ikke Ansigt; men i deres Ulykkes Tid skulle de sige: Staa op og frels os!
Saying to a stock, Thou art my father; and to a stone, Thou hast brought me forth: for they have turned their back unto me, and not their face: but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.
De sier til en trestokk: Du er min far; og til en stein: Du har født meg: for de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet; men i tiden av deres nød vil de si: Stå opp, og redd oss.
Saying to a tree, You are my father; and to a stone, You have brought me forth: for they have turned their back to me, and not their face: but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.
Saying to a stock, Thou art my father; and to a stone, Thou hast brought me forth: for they have turned their back unto me, and not their face: but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.
som sier til en trestokk, Du er min far; og til en stein, Du har født meg: for de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet sitt; men i sin nød vil de si, Stå opp, og redd oss.
De sier til treet: Du er min far! og til stenen: Du har født meg. For de vendte meg ryggen og ikke ansiktet. Men i deres nød sier de: Reis deg og frels oss!
som sier til en stokk: Du er min far; og til en stein: Du har født meg; for de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet; men i deres nød vil de si: Stå opp og frels oss.
Som sier til et tre, Du er min far; og til en stein, Du har født meg: for de har vendt ryggen til meg, ikke ansiktet: men i deres nød vil de si, Reis deg opp! og vær vår frelser.
who say{H559} to a stock,{H6086} Thou art my father;{H1} and to a stone,{H68} Thou hast brought me forth:{H3205} for they have turned{H6437} their back{H6203} unto me, and not their face;{H6440} but in the time{H6256} of their trouble{H7451} they will say,{H559} Arise,{H6965} and save{H3467} us.
Saying{H559}{(H8802)} to a stock{H6086}, Thou art my father{H1}; and to a stone{H68}, Thou hast brought me forth{H3205}{(H8804)}: for they have turned{H6437}{(H8804)} their back{H6203} unto me, and not their face{H6440}: but in the time{H6256} of their trouble{H7451} they will say{H559}{(H8799)}, Arise{H6965}{(H8798)}, and save{H3467}{(H8685)} us.
For they saye to a stock, thou art my father, and to a stone: thou hast begotten me, yee they haue turned their back vpon me, & not their face. But in the tyme of their trouble, when they saye: stonde vp, and helpe vs,
Saying to a tree, Thou art my father, and to a stone, Thou hast begotten me: for they haue turned their back vnto me, & not their face: but in ye time of their troble they wil say, Arise, & help vs.
For they say to a stocke, Thou art my father, & to a stone, Thou hast begotten me: yea they haue turned their backe vpon me, and not their face: but in the tyme of their trouble, when they say, stande vp and helpe vs:
Saying to a stock, Thou [art] my father; and to a stone, Thou hast brought me forth: for they have turned [their] back unto me, and not [their] face: but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.
who tell a stock, You are my father; and to a stone, You have brought me forth: for they have turned their back to me, and not their face; but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.
Saying to wood, `My father `art' thou!' And to a stone, `Thou hast brought me forth,' For they turned unto me the back and not the face, And in the time of their vexation, They say, `Arise Thou, and save us.'
who say to a stock, Thou art my father; and to a stone, Thou hast brought me forth: for they have turned their back unto me, and not their face; but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.
who say to a stock, Thou art my father; and to a stone, Thou hast brought me forth: for they have turned their back unto me, and not their face; but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.
Who say to a tree, You are my father; and to a stone, You have given me life: for their backs have been turned to me, not their faces: but in the time of their trouble they will say, Up! and be our saviour.
who tell wood, 'You are my father;' and a stone, 'You have brought me out:' for they have turned their back to me, and not their face; but in the time of their trouble they will say, 'Arise, and save us.'
They say to a wooden idol,‘You are my father.’ They say to a stone image,‘You gave birth to me.’ Yes, they have turned away from me instead of turning to me. Yet when they are in trouble, they say,‘Come and save us!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28 Hvor er dine guder som du lagde til deg? La dem reise seg hvis de kan frelse deg i din nød! For dine byer var like mange som dine guder, Juda.
29 Hvorfor vil dere klage til meg? Dere har alle syndet mot meg, sier Herren.
37 Og han vil si: 'Hvor er nå deres guder, klippen de søkte tilflukt hos?'
18 Klippens barn som fødte deg, glemte du, og du har glemt Gud som formet deg.
17 De som stoler på utskårne bilder og sier til støpte avguder: 'Dere er våre guder,' skal gå tilbake og bli fullstendig til skamme.
19 Jeg tenkte: Hvordan vil jeg sette deg blant barna og gi deg et yndig land, den vakreste arv blant folkeslagene. Og jeg tenkte at du ville kalle meg: 'Min far,' og ikke vende bort fra meg.
20 Men som en kvinne sviker sin venn, slik har dere forrådt meg, Israels hus, sier Herren.
20 Samle dere og kom, nærm dere sammen, alle dere som har unnsluppet fra folkeslagene. De vet ingenting, de som bærer sine utskårne trebilder og ber til en gud som ikke kan frelse.
26 Som en tyv som blir avslørt, slik er Israels hus kommet til skam: deres konger, prinser, prester og profeter.
19 Ve den som sier til treet, våkn opp! og til den stille steinen, stå opp! Kan den lære? Se, den er dekket med gull og sølv, og det er ingen ånd i den.
12 Da skal Judas byer og Jerusalems innbyggere gå og rope til de gudene som de brenner røkelse til, men de vil ikke redde dem i tiden for deres ulykke.
6 Er dette den gjengjeldelsen dere gir Herren, du tåpelige og uforstandige folk? Er han ikke din Far som skapte deg, som formet deg og satte deg fast?
5 Så sier Herren: Hva urett fant deres fedre hos meg, siden de fjernet seg fra meg, fulgte tomhet og selv ble tomme?
3 Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til ham: Tilgi all misgjerning og godta det gode! Vi vil gi lovprisning som offer med våre lepper.
19 Herre, min styrke og min festerborg, min tilflukt på nødens dag, til deg skal folkeslagene komme fra jordens ender og si: 'Våre fedre har arvet bare løgn, tomhet, og det som ikke kan hjelpe.'
20 Kan et menneske lage seg guder, når de ikke er guder?
31 Å dere slekt, legg merke til Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel eller et land med mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi styrer selv, vi vil ikke komme tilbake til deg?
17 Resterende gjør han til en gud, til sitt utskårne bilde. Han faller ned for det og tilber, ber til det og sier: Redd meg, for du er min gud.
1 Hør på meg, dere som jager etter rettferdighet, dere som søker Herren. Se på klippen som dere er hogd ut av, og på gruben som dere er gravd opp fra.
33 De vendte ryggen til meg, ikke ansiktet, selv om jeg lærte dem om og om igjen. Men de lyttet ikke og tok ikke imot rettledning.
4 Har du ikke fra nå av ropt til meg: 'Min far, du er min ungdoms venn.'
10 De har vendt tilbake til sine forfedres tidligere synder, som nektet å høre mine ord; de har fulgt andre guder for å tjene dem. Israel og Judas hus har brutt min pakt som jeg inngikk med deres fedre.
8 De er alle like dumme og vettløse; deres idoler er til tre å være.
7 Folket er fast bestemt i frafall fra meg, selv når de kaller på Den Høyeste, løfter han dem ikke opp.
10 Ve den som sier til en far: «Hva avler du?» eller til en kvinne: «Hva føder du?»
26 Jeg vil legge hans hånd på havet og hans høyre hånd på elvene.
2 Hør, himler, og lytt, jord, for Herren har talt: Barn har jeg oppdratt og løftet opp, men de har gjort opprør mot meg.
6 Våre fedre var troløse og gjorde det som var ondt i Herrens, vår Guds, øyne. De forlot ham og vendte ansiktet bort fra Herrens bolig og snudde ryggen til ham.
11 Da skal du si til dem: Fordi deres fedre forlot meg, sier Herren, og fulgte andre guder og tjente dem og tilba dem, og forlot meg, og holdt ikke min lov.
10 For du har glemt din frelses Gud og ikke husket din styrkes klippe. Derfor planter du gledens planter og setter ut fremmede vintre.
14 Gå og rop til de gudene dere har valgt. La dem redde dere i deres nød.»
7 De løfter ham på skuldre, bærer ham, og setter ham på sin plass, og der står han, beveger seg ikke fra stedet. De roper til ham, men han svarer ikke, han frelser dem ikke fra deres nød.
6 Vend tilbake til Ham, dere Israels barn, som så dypt har vendt dere bort.
2 De kalte dem, men de gikk bort fra dem. Til Baalene ofret de, og til avgudene brente de røkelse.
8 De har raskt vendt seg bort fra den veien jeg bød dem å gå. De har laget seg en støpt kalv, tilbedt den og ofret til den, og de har sagt: 'Dette er din gud, Israel, som førte deg opp fra Egypt.'»
4 De har innsatt konger uten min hjelp, og ledere uten at jeg kjente dem. Av deres sølv og gull har de laget seg avguder til sin egen ødeleggelse.
12 Mitt folk spør sitt tre om råd, og deres staver gir dem svar. For en ånd av utroskap har ført dem vill, og de har drevet hor og vendt seg bort fra sin Gud.
16 «Og jeg vil avsi mine dommer mot dem for all deres ondskap, fordi de har forlatt meg, brent røkelse for andre guder og tilbedt det deres egne hender har laget.»
11 Har et folk byttet ut sine guder, som enda ikke er guder? Men mitt folk har byttet bort sin herlighet mot noe som ikke kan gagne.
22 Vend tilbake, troløse barn, så vil jeg helbrede deres frafall. Se, vi kommer til deg, for du er Herren vår Gud.
22 De skal svare: ‘Fordi de forlot Herren, sine fedres Gud, som førte dem ut av landet Egypt, holdt fast ved andre guder, tilbedte dem og tjente dem. Derfor har han ført all denne ondskapen over dem.’
32 Det som kommer opp i deres sinn, skal ikke skje, at dere sier: Vi vil bli som hedningenasjonene, som slektene i alle landene, som tjener tre og stein.
8 De som lager dem, blir som dem, alle som stoler på dem.
2 Som når deres barn husker deres altere og Asjera-pålene ved de grønne trær på de høye bakkene,
36 Herren skal føre deg og din konge, som du setter over deg, til en nasjon som verken du eller dine fedre har kjent, og der skal du tjene andre guder, laget av tre og stein.
4 Ve deg, syndige folk, et folk tungt med misgjerning, ondskapens avkom, sønner som handler ondt! De har forlatt Herren, de har foraktet Israels Hellige, og vendt seg bort.
16 For du er vår far. Selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke anerkjenner oss, er du, Herre, vår far, vår gjenløser fra evig, ditt navn.