5 Mosebok 32:6
Er dette den gjengjeldelsen dere gir Herren, du tåpelige og uforstandige folk? Er han ikke din Far som skapte deg, som formet deg og satte deg fast?
Er dette den gjengjeldelsen dere gir Herren, du tåpelige og uforstandige folk? Er han ikke din Far som skapte deg, som formet deg og satte deg fast?
Lønner dere Herren slik, dere tåpelige og uforstandige folk? Er han ikke din far som kjøpte deg? Skapte han deg ikke og grunnfestet deg?
Er det slik dere lønner HERREN, du dumme og uforstandige folk? Er han ikke din far, han som skapte deg, han som gjorde deg og grunnfestet deg?
Er dette den lønnen dere gir Herren, dumme og uforstandige folk? Er han ikke din far, som skapte deg, han som gjorde deg og grunnfestet deg?
Hvordan kan dere gjengjelde Herren slik, dere dumme og uforstandige folk? Er han ikke deres Far, som kjøpte dere? Han skapte dere og grunnla dere.
Gjenlønner dere Herren slik, dere tåpelige og uforstandige folk? Er han ikke din far som har skapt deg? Har han ikke formet deg og grunnfestet deg?
Slik gjengjelder dere Herren, O tåpelige folk? Er ikke han din far som skapte deg? Har han ikke gitt deg liv?
Gjenlønner dere Herren slik, dere dårlige og uforstandige folk? Han er vel din far, som kjøpte deg? Han som skapte og dannet deg?
Er det slik dere belønner Herren, dere dumme og uforstandige folk? Er ikke han din far, som har skapt deg og formet deg?
Gjenlønner dere Herren slik, dere tåpelige og uforstandige folket? Er han ikke din far som kjøpte deg? Har han ikke skapt deg og etablert deg?
Er det slik dere gjengjelder HERREN, uforstandige og tåpelige? Er han ikke din far som har frelst deg, som har skapt og grunnlagt deg?
Gjenlønner dere Herren slik, dere tåpelige og uforstandige folket? Er han ikke din far som kjøpte deg? Har han ikke skapt deg og etablert deg?
Is this how you repay the LORD, you foolish and unwise people? Is He not your Father, your Creator, the One who made you and established you?
Er dette måten dere lønner Herren på, dere dåraktige og uforstandige folk? Er han ikke din far, som skapte deg, som dannet og grunnfestet deg?
Skulle I vederlægge Herren dette, du daarlige og uvise Folk? er han ikke din Fader, som haver kjøbt dig? han, han gjorde dig og beredte dig.
Do ye thus requite the LORD, O foolish people and unwise? is not he thy father that hath bought thee? hath he not ma thee, and established thee?
Gjør dere slik mot Herren, du tåpelige og uforstandige folk? Er han ikke din far som kjøpte deg? Han skapte deg og grunnfestet deg.
Do you thus repay the LORD, O foolish and unwise people? Is he not your Father who has bought you? Has he not made you, and established you?
Do ye thus requite the LORD, O foolish people and unwise? is not he thy father that hath bought thee? hath he not made thee, and established thee?
Gengjelder du slik mot Yahweh, du dårlige og uforstandige folk? Er han ikke din Far som kjøpte deg? Han har skapt deg og grunnfestet deg.
Handler dere slik mot Jehova, dere uforstandige og ukloke folk? Er Han ikke din far, din skaper? Han gjorde deg og grunnfestet deg.
Er det slik dere gjengjelder Herren, dere dumme og uforstandige folk? Er ikke han din far som kjøpte deg? Han skapte deg og grunnfestet deg.
Er dette deres svar til Herren, dere tåpelige og uvise folk? Er han ikke deres far som har gitt dere liv? Han har skapt dere og gitt dere deres plass.
Do ye thus requite{H1580} Jehovah,{H3068} O foolish{H5036} people{H5971} and unwise?{H2450} Is not he thy father{H1} that hath bought{H7069} thee? He hath made{H6213} thee, and established{H3559} thee.
Do ye thus requite{H1580}{(H8799)} the LORD{H3068}, O foolish{H5036} people{H5971} and unwise{H2450}? is not he thy father{H1} that hath bought{H7069}{(H8804)} thee? hath he not made{H6213}{(H8804)} thee, and established{H3559}{(H8787)} thee?
Doest thou so rewarde the Lorde? O foolish nacyon ad vnwyse. Is not he thy father ad thyne owner? hath he not made the and ordeyned the?
Thankest thou the LORDE yi God so, thou foolish and vnwyse people? Is not he thy father and thy LORDE? Hath he not made the, and prepared the?
Doe ye so rewarde the Lorde, O foolish people and vnwise? is not he thy father, that hath bought thee? he hath made thee, and proportioned thee.
Do ye so rewarde the Lord, O foolishe nation and vnwise? Is not he thy father that hath bought thee? Hath he nat made thee, and ordeyned thee?
Do ye thus requite the LORD, O foolish people and unwise? [is] not he thy father [that] hath bought thee? hath he not made thee, and established thee?
Do you thus requite Yahweh, Foolish people and unwise? Isn't he your father who has bought you? He has made you, and established you.
To Jehovah do ye act thus, O people foolish and not wise? Is not He thy father -- thy possessor? He made thee, and doth establish thee.
Do ye thus requite Jehovah, O foolish people and unwise? Is not he thy father that hath bought thee? He hath made thee, and established thee.
Do ye thus requite Jehovah, O foolish people and unwise? Is not he thy father that hath bought thee? He hath made thee, and established thee.
Is this your answer to the Lord, O foolish people and unwise? Is he not your father who has given you life? He has made you and given you your place.
Do you thus requite Yahweh, foolish people and unwise? Isn't he your father who has bought you? He has made you, and established you.
Is this how you repay the LORD, you foolish, unwise people? Is he not your father, your Creator? He has made you and established you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Husk de forgangne dager; legg merke til årene fra generasjon til generasjon! Spør din far, og han vil fortelle deg, dine eldste, og de vil si det.
18 Klippens barn som fødte deg, glemte du, og du har glemt Gud som formet deg.
4 Har du ikke fra nå av ropt til meg: 'Min far, du er min ungdoms venn.'
5 De har handlet korrupte mot ham, de er ikke hans barn lenger – deres lyte er deres eget; en vrang og fordervet slekt.
16 For du er vår far. Selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke anerkjenner oss, er du, Herre, vår far, vår gjenløser fra evig, ditt navn.
17 Hvorfor får du oss, Herre, til å fare vill fra dine veier og forherder vårt hjerte så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for tjenernes skyld, stammene som er din arv.
19 Jeg tenkte: Hvordan vil jeg sette deg blant barna og gi deg et yndig land, den vakreste arv blant folkeslagene. Og jeg tenkte at du ville kalle meg: 'Min far,' og ikke vende bort fra meg.
20 Men som en kvinne sviker sin venn, slik har dere forrådt meg, Israels hus, sier Herren.
17 Har du ikke selv påført deg dette, ved å forlate Herren din Gud da han ledet deg på veien?
27 De sier til treet: Du er min far, og til steinen: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, sier de: Reis deg og frels oss!
31 Å dere slekt, legg merke til Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel eller et land med mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi styrer selv, vi vil ikke komme tilbake til deg?
5 Så sier Herren: Hva urett fant deres fedre hos meg, siden de fjernet seg fra meg, fulgte tomhet og selv ble tomme?
6 De sa ikke: Hvor er Herren, han som førte oss opp fra Egyptens land, som ledet oss gjennom ørkenen, et land av ødemark og stup, et land av tørke og dødens mørke, et land som ingen ferdes gjennom, og der ingen mennesker bor?
3 Mitt folk, hva har jeg gjort mot deg, og hvordan har jeg trettet deg? Svar meg!
5 Og du skal innse med ditt hjerte at Herren din Gud oppdrar deg som en mann oppdrar sin sønn.
10 Har vi ikke alle én Far? Har ikke én Gud skapt oss? Hvorfor forråder vi da hverandre ved å bryte våre forfedres pakt?
10 Ve den som sier til en far: «Hva avler du?» eller til en kvinne: «Hva føder du?»
11 Så sier Herren, Israels Hellige og dens Skaper: Spør meg om det som skal komme, om mine barn, og om mine henders verk, skal dere gi meg befalinger?
14 «Og nå har dere reist dere i deres fedres sted, en flokk med syndere som øker Herrens vrede mot Israel enda mer!
15 Hvis dere vender dere bort fra Herren, vil han igjen la hele folket bli i ørkenen, og dere vil føre hele dette folket i undergang.»
31 Og i ørkenen, hvor du så at Herren din Gud bar deg, slik en mann bærer sin sønn, på hele veien dere gikk til dere kom til dette stedet.
32 Men selv da stolte dere ikke på Herren deres Gud,
16 Han som gav deg manna å spise i ørkenen, som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og for å prøve deg, så han kunne gjøre vel mot deg til slutten.
7 Vær ikke som deres fedre og brødre, som var troløse mot Herren, deres fedres Gud, så han overgav dem til ødeleggelse, slik dere selv ser.
28 Du lot meg ikke engang kysse mine sønner og døtre farvel! Nå har du handlet som en dåre.
22 For mitt folk er dårer, de kjenner meg ikke. De er tåpelige barn, og de har ingen innsikt. De er kloke til å gjøre det onde, men å gjøre godt forstår de ikke.
20 Herren tok dere og førte dere ut av jernsmelteovnen, ut av Egypt, for å være hans folk, hans arv, som dere er den dag i dag.
6 En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Hvis jeg da er far, hvor er min ære? Og hvis jeg er herre, hvor er min frykt? sier Herren, hærskarenes Gud, til dere prester som forakter mitt navn. Men dere sier: 'Hvordan har vi foraktet ditt navn?'
27 Dine første fedre syndet, og dine talsmenn brøt troskapen mot meg.
21 Hør nå dette, du tåpelige folk uten forstand, som har øyne og ikke ser, ører og ikke hører!
7 Er dere ikke for meg som Kusj-sønnene, israelitter, sier Herren? Jeg som førte Israel opp fra Egypt, førte erobringsfolkene fra Kaftor og Aram fra Kir.
2 Hør, himler, og lytt, jord, for Herren har talt: Barn har jeg oppdratt og løftet opp, men de har gjort opprør mot meg.
20 Kan et menneske lage seg guder, når de ikke er guder?
37 Og han vil si: 'Hvor er nå deres guder, klippen de søkte tilflukt hos?'
11 Da skal du si til dem: Fordi deres fedre forlot meg, sier Herren, og fulgte andre guder og tjente dem og tilba dem, og forlot meg, og holdt ikke min lov.
6 Hvorfor gjør dere hjertene deres harde, slik som egypterne og farao gjorde? Var det ikke slik at da Gud handlet strengt med dem, lot de israelittene gå, og de dro bort?
8 Forstå dette, dere uforstandige blant folket, dere tåpelige, når skal dere bli kloke?
21 Vet dere ikke? Har dere ikke hørt? Har det ikke blitt kunngjort for dere fra begynnelsen? Har dere ikke forstått jordens grunnvoller?
8 De har raskt vendt seg bort fra den veien jeg bød dem å gå. De har laget seg en støpt kalv, tilbedt den og ofret til den, og de har sagt: 'Dette er din gud, Israel, som førte deg opp fra Egypt.'»
32 For spør nå om de tidligere dager, som var før deg, fra den dag Gud skapte mennesket på jorden, og fra den ene enden av himmelen til den andre: Har det noen gang skjedd noe så stort som dette, eller har noe lignende noen gang vært hørt?
18 Du viser kjærlighet mot tusener, men lar fedrenes skyld komme over deres barn etter dem. Du er den store og mektige Gud, Herren over hærskarene er ditt navn.
8 Vær ikke svært sint, Herre, og husk ikke evig på synd; se i nåde, vi er ditt folk.
1 Så sier Herren: Hvor er skilsmissebrevet på din mor, som jeg sendte bort? Eller hvem av mine kreditorer har jeg solgt dere til? Se, for deres misgjerninger ble dere solgt, og på grunn av deres overtredelser ble deres mor sendt bort.
9 Han sa til sin far og sin mor: Jeg har ikke sett ham. Han anerkjente ikke sine brødre, heller ikke kjente han sine barn, for de overholdt ditt ord og bevarte din pakt.
4 Hvem gjør dere narr av? Hvem åpner dere munnen mot og rekker ut tungen? Er dere ikke opprørets barn, løgnens avkom?
16 Men de, våre fedre, handlet hovmodig, ble stivnakkede og hørte ikke på dine bud.
11 Har et folk byttet ut sine guder, som enda ikke er guder? Men mitt folk har byttet bort sin herlighet mot noe som ikke kan gagne.
22 Men du har ikke påkalt meg, Jakob, for du har blitt trett av meg, Israel.
2 Dere skal vite i dag at det ikke er deres barn som så eller kjente til Herrens tukt, hans storhet, hans sterke hånd og hans utstrakte arm.