Jesaja 63:16
For du er vår far. Selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke anerkjenner oss, er du, Herre, vår far, vår gjenløser fra evig, ditt navn.
For du er vår far. Selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke anerkjenner oss, er du, Herre, vår far, vår gjenløser fra evig, ditt navn.
Du er sannelig vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss og Israel ikke erkjenner oss. Du, Herre, er vår far, vår gjenløser; ditt navn er fra evighet.
For du er vår Far; Abraham kjenner oss ikke, og Israel erkjenner oss ikke. Du, Herre, er vår Far; vår gjenløser fra gammel tid, det er ditt navn.
For du er vår far. Abraham kjenner oss ikke, og Israel vil ikke vedkjenne seg oss. Du, Herren, er vår far; vår gjenløser fra gammel tid – det er ditt navn.
For du er vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke anerkjenner oss. Du, Herre, er vår far, vår frelser fra evighet, og ditt navn er hellig.
Du er jo vår Far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke anerkjenner oss: Du, Herre, er vår Far, vår Forløser fra evighet er ditt navn.
Utvilsomt er du vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke anerkjenner oss. Du, Herre, er vår far, vår forløser; ditt navn er fra evighet.
For du er vår far. Abraham vet ikke av oss, og Israel kjenner oss ikke. Men du, Herre, er vår far, vår forløser fra evighet er ditt navn.
For du er vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke anerkjenner oss. Du, Herre, er vår far, vår gjenløser fra evige tider er ditt navn.
Du er visselig vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss og Israel ikke anerkjenner oss: du, Herre, er vår far, vår gjenløser; ditt navn er fra evighet.
Utvilsomt er du vår far, selv om Abraham er uvitende om oss og Israel ikke kjenner oss. Du, HERRE, er vår far og vår frelser; ditt navn er fra evighet.
Du er visselig vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss og Israel ikke anerkjenner oss: du, Herre, er vår far, vår gjenløser; ditt navn er fra evighet.
But you are our Father, though Abraham does not know us, and Israel does not acknowledge us. You, LORD, are our Father, our Redeemer from of old is your name.
For du er vår far. Selv om Abraham ikke kjente oss og Israel ikke anerkjente oss, så er du, Herre, vår far; vår forløser fra evighet er ditt navn.
Du er dog vor Fader, thi Abraham veed Intet af os, og Israel kjender os ikke; (men) du, Herre, er vor Fader, vor Gjenløser er dit Navn af Evighed.
Doubtless thou art our father, though Abraham be ignorant of us, and Israel acknowledge us not: thou, O LORD, art our father, our redeemer; thy name is from everlasting.
Uten tvil, du er vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke anerkjenner oss. Du, Herre, er vår far, vår gjenløser. Ditt navn er fra evighet.
Doubtless you are our Father, though Abraham is ignorant of us, and Israel does not acknowledge us: you, O LORD, are our Father, our Redeemer; your name is from everlasting.
Doubtless thou art our father, though Abraham be ignorant of us, and Israel acknowledge us not: thou, O LORD, art our father, our redeemer; thy name is from everlasting.
For du er vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss og Israel ikke anerkjenner oss: Du, Herre, er vår far; vår gjenløser fra evighet er ditt navn.
For du er vår Far, selv om Abraham ikke kjenner oss og Israel ikke anerkjenner oss. Du, Herre, er vår Far, vår gjenløser fra evig tid er ditt navn.
For du er vår Far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke aksepterer oss. Du, Herre, er vår Far; vår gjenløser fra evighet er ditt navn.
For du er vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke bryr seg om oss: du, Herre, er vår far; fra de eldste dager har du tatt vår sak.
For{H3588} thou art our Father,{H1} though Abraham{H85} knoweth{H3808} us not, and Israel{H3478} doth not acknowledge{H5234} us: thou, O Jehovah,{H3068} art our Father;{H1} our Redeemer{H1350} from everlasting{H5769} is thy name.{H8034}
Doubtless{H3588} thou art our father{H1}, though Abraham{H85} be ignorant{H3808}{H3045}{(H8804)} of us, and Israel{H3478} acknowledge{H5234}{(H8686)} us not: thou, O LORD{H3068}, art our father{H1}, our redeemer{H1350}{(H8802)}; thy name{H8034} is from everlasting{H5769}.
Yet art thou or father: For Abraham knoweth vs not, nether is Israel acquanted with vs. But thou LORDE art oure father and redemer, and thy name is euer lastinge.
Doutles thou art our Father: though Abraham be ignorant of vs, and Israel knowe vs not, yet thou, O Lord, art our Father, and our redeemer: thy Name is for euer.
Yet art thou our father: for Abraham knoweth vs not, neither is Israel acquainted with vs: but thou Lorde art our father and redeemer, and thy name is euerlasting.
Doubtless thou [art] our father, though Abraham be ignorant of us, and Israel acknowledge us not: thou, O LORD, [art] our father, our redeemer; thy name [is] from everlasting.
For you are our Father, though Abraham doesn't know us, and Israel does not acknowledge us: you, Yahweh, are our Father; our Redeemer from everlasting is your name.
For Thou `art' our Father, For Abraham hath not known us, And Israel doth not acknowledge us, Thou, O Jehovah, `art' our Father, Our redeemer from the age, `is' Thy name.
For thou art our Father, though Abraham knoweth us not, and Israel doth not acknowledge us: thou, O Jehovah, art our Father; our Redeemer from everlasting is thy name.
For thou art our Father, though Abraham knoweth us not, and Israel doth not acknowledge us: thou, O Jehovah, art our Father; our Redeemer from everlasting is thy name.
For you are our father, though Abraham has no knowledge of us, and Israel gives no thought to us: you, O Lord, are our father; from the earliest days you have taken up our cause.
For you are our Father, though Abraham doesn't know us, and Israel does not acknowledge us: you, Yahweh, are our Father; our Redeemer from everlasting is your name.
For you are our father, though Abraham does not know us and Israel does not recognize us. You, LORD, are our father; you have been called our protector from ancient times.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Hvorfor får du oss, Herre, til å fare vill fra dine veier og forherder vårt hjerte så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for tjenernes skyld, stammene som er din arv.
7 Men nå, Herre, du er vår Far. Vi er leiren, og du er vår pottemaker; vi er alle verk av din hånd.
8 Vær ikke svært sint, Herre, og husk ikke evig på synd; se i nåde, vi er ditt folk.
9 Dine hellige byer er blitt en ørken; Sion er blitt en ørken, Jerusalem en ødemark.
6 Er dette den gjengjeldelsen dere gir Herren, du tåpelige og uforstandige folk? Er han ikke din Far som skapte deg, som formet deg og satte deg fast?
19 Vi er blitt som de du aldri har hersket over, som de ditt navn aldri er blitt nevnt over. Om du bare ville sønderrevet himmelen og steget ned, så fjellene skalv for ditt åsyn.
19 Jeg tenkte: Hvordan vil jeg sette deg blant barna og gi deg et yndig land, den vakreste arv blant folkeslagene. Og jeg tenkte at du ville kalle meg: 'Min far,' og ikke vende bort fra meg.
20 Vi erkjenner, Herre, vår ondskap, våre fedres misgjerninger, for vi har syndet mot deg.
21 Forakt oss ikke for ditt navns skyld; vanær ikke din herlige trone. Husk din pakt med oss og bryt den ikke.
15 Se ned fra himmelen og se fra din hellige og praktfulle bolig. Hvor er din nidkjærhet og din styrke, ditt inderlige medfølelse og dine barmhjertigheter? De holder seg tilbake fra meg.
4 Har du ikke fra nå av ropt til meg: 'Min far, du er min ungdoms venn.'
4 For jakobs, min tjeners skyld, og Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved ditt navn, jeg har gitt deg et hedersnavn selv om du ikke kjente meg.
20 Du vil gi sannhet til Jakob og nåde til Abraham, slik som du sverget til våre fedre i gamle dager.
19 Herre, min styrke og min festerborg, min tilflukt på nødens dag, til deg skal folkeslagene komme fra jordens ender og si: 'Våre fedre har arvet bare løgn, tomhet, og det som ikke kan hjelpe.'
1 Men nå sier Herren, han som skapte deg, Jakob, og formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har gjenløst deg, jeg har kalt deg ved navn, du er min.
27 De sier til treet: Du er min far, og til steinen: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, sier de: Reis deg og frels oss!
3 Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til ham: Tilgi all misgjerning og godta det gode! Vi vil gi lovprisning som offer med våre lepper.
7 Var det ikke du, vår Gud, som drev landets innbyggere bort foran ditt folk Israel og ga det til din venn Abrahams etterkommere for evig tid?
7 Om våre misgjerninger vitner mot oss, Herre, handel for din navns skyld, for våre frafall er mange, mot deg har vi syndet.
4 Vår gjenløser, Herren over hærskarene, hans navn er Israels Hellige.
15 Sannelig, du er en Gud som skjuler seg, Israels Gud, frelser.
4 Du er hellig, du som sitter på Israels lovsanger.
73 den ed han svor overfor Abraham, vår far, at han ville gi oss
9 Hvorfor er du som en mann forvirret, som en helt som ikke kan frelse? Du er jo midt iblant oss, Herre, og ditt navn er kalt over oss. Forlat oss ikke!
15 For vi er fremmede og gjester hos deg, som alle våre fedre; våre dager på jorden er som en skygge, uten håp.
18 Du viser kjærlighet mot tusener, men lar fedrenes skyld komme over deres barn etter dem. Du er den store og mektige Gud, Herren over hærskarene er ditt navn.
17 på grunn av den ondsinnedes stemme og den hevngjerriges ansikt.
20 Hvorfor glemmer du oss for alltid og forlater oss så lenge?
13 Herre, vår Gud, andre herrer enn du har hersket over oss, men bare ved deg vil vi minnes ditt navn.
53 For du har skilt dem ut for deg selv til å være din eiendom, blant alle folk på jorden, slik du talte ved din tjener Moses da du førte våre fedre ut av Egypt, Herre Gud.
7 Våre fedre syndet og er borte, men vi bærer straffen for deres misgjerninger.
7 Du, Herre, har rettferdighet, mens vi står med skam i ansiktet som i dag, både judas menn og Jerusalems innbyggere og hele Israel, nær og fjern, i alle landene hvor du har drevet dem bort for deres troløshet mot deg.
8 Herre, vi står med skam i ansiktet, våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
18 Klippens barn som fødte deg, glemte du, og du har glemt Gud som formet deg.
26 Jeg vil legge hans hånd på havet og hans høyre hånd på elvene.
2 Se på Abraham, deres far, og på Sara, som fødte dere. Jeg kalte ham da han var én, og jeg velsignet ham og gjorde ham mange.
1 Herre, du har vært vår bolig gjennom alle slekter.
8 Du har verken hørt eller visst det, fra gammelt av var ikke ditt øre åpnet, for jeg visste at du ville forråde, og fra mors liv er du kalt en opprører.
27 Dine første fedre syndet, og dine talsmenn brøt troskapen mot meg.
22 "Du gjorde ditt folk Israel til ditt eget folk for evig tid, og du, Herre, ble deres Gud."
21 Husk disse tingene, Jakob, og Israel, for du er min tjener. Jeg har dannet deg, du er min tjener. Israel, du skal ikke bli glemt av meg.
13 «Husk på dine tjenere Abraham, Isak og Israel, som du sverget ved deg selv og sa til dem: 'Jeg vil gjøre din ætt tallrik som stjernene på himmelen, og hele dette landet som jeg har lovet, vil jeg gi til din ætt, og de skal eie det for evig.'»
55 slik han talte til våre fedre, til Abraham og hans ætt i evighet.»
2 Til meg roper de: 'Min Gud, vi kjenner deg, Israel.'
7 Du er Herren, Gud, som utvalgte Abram, førte ham ut fra Ur i Kaldea og ga ham navnet Abraham.
3 De som vi har hørt og kjent, som våre fedre fortalte oss.
10 Har vi ikke alle én Far? Har ikke én Gud skapt oss? Hvorfor forråder vi da hverandre ved å bryte våre forfedres pakt?
4 Dette er min pakt med deg: Du skal bli far til mange folkeslag.