Jeremia 14:9
Hvorfor er du som en mann forvirret, som en helt som ikke kan frelse? Du er jo midt iblant oss, Herre, og ditt navn er kalt over oss. Forlat oss ikke!
Hvorfor er du som en mann forvirret, som en helt som ikke kan frelse? Du er jo midt iblant oss, Herre, og ditt navn er kalt over oss. Forlat oss ikke!
Hvorfor er du som en mann ute av stand til å hjelpe, en helt som ikke kan frelse? Likevel er du, Herre, midt iblant oss, og vi er kalt ved ditt navn. Forlat oss ikke!
Hvorfor er du som en forbløffet mann, som en helt som ikke makter å frelse? Du er jo midt iblant oss, HERRE, og ditt navn er nevnt over oss. Forlat oss ikke!
Hvorfor er du som en forvirret mann, som en helt som ikke makter å frelse? Men du er midt iblant oss, Herre, og ditt navn er nevnt over oss. Forlat oss ikke!
Hvorfor er du som en forbauset mann, som en helt som ikke kan hjelpe? Men du er iblant oss, Herre, og ditt navn kalles over oss. Forlat oss ikke.
Hvorfor skulle du være som en forbløffet mann, som en mektig mann som ikke kan redde? Likevel, Herre, du er midt iblant oss, og vi er kalt ved ditt navn; forlat oss ikke.
Hvorfor skal du være som en mann i vanskeligheter, som en mektig mann som ikke kan frelse? Men, Å HERREN, du er midt iblant oss, og vi er kalt ved ditt navn; forlat oss ikke.
Hvorfor er du som en forundret mann, som en kriger ute av stand til å redde? Men du, Herre, er midt iblant oss, vi er kalt ved ditt navn, forlat oss ikke!
Hvorfor skulle du være som en forvirret mann, som en kriger som ikke kan frelse? Du er midt iblant oss, Herre, og ditt navn er over oss; forlat oss ikke.
Hvorfor er du som en forundret mann, som en mektig som ikke kan redde? Du, Herre, er jo midt iblant oss, og vi er kalt ved ditt navn; forlat oss ikke.
Hvorfor skal du være som en forbløffet mann, en mektig som ikke kan redde? Likevel, HERRE, er du midt iblandt oss, og vi bærer ditt navn; forlat oss ikke.
Hvorfor er du som en forundret mann, som en mektig som ikke kan redde? Du, Herre, er jo midt iblant oss, og vi er kalt ved ditt navn; forlat oss ikke.
Why are You like a man stunned, like a warrior unable to save? Yet You are in our midst, LORD, and Your name is called upon us. Do not abandon us!
Hvorfor opptrer du som en forvirret mann, som en kriger som ikke kan redde? Du er jo midt iblant oss, Herre, og vi er kalt ved ditt navn. Forlat oss ikke!
Hvorfor vil du være som en forskrækket Mand, som en vældig (Stridsmand), der ikke kan frelse? og du, Herre! er midt iblandt os, og vi kaldes efter dit Navn, lad os ikke fare!
Why shouldest thou be as a man astonied, as a mighty man that cannot save? yet thou, O LORD, art in the midst of us, and we are called by thy name; leave us not.
Hvorfor skulle du være som en forskrekket mann, som en mektig mann som ikke kan frelse? Du, Herre, er tross alt midt iblant oss, vi er kalt med ditt navn; forlat oss ikke.
Why should You be as a man astonished, as a mighty man who cannot save? Yet You, O LORD, are in the midst of us, and we are called by Your name; do not leave us.
Why shouldest thou be as a man astonied, as a mighty man that cannot save? yet thou, O LORD, art in the midst of us, and we are called by thy name; leave us not.
Hvorfor skulle du være som en skremt mann, som en mektig mann som ikke kan redde? Du, Herre, er jo midt iblant oss, og vi er kalt med ditt navn; forlat oss ikke.
Hvorfor er du som en målløs mann, som en mektig mann som ikke kan redde? Du er jo midt iblant oss, Herre, og ditt navn er blitt påkalt over oss, forlat oss ikke.
Hvorfor skulle du være som en forskrekket mann, som en helt som ikke kan redde? Likevel er du, Herre, midt iblant oss, og vi er kalt med ditt navn; forlat oss ikke.
Hvorfor er du som en mann tatt på senga, som en kriger ute av stand til å hjelpe? Men du, Herre, er med oss, og vi er kalt ved ditt navn; ikke forlat oss.
Why wilt thou make thy self a cowarde, and as it were a giaute that yet maye not helpe? For thou art ours (o LORDE) and we beare thy name, therfore forsake vs not.
Why art thou as a man astonied, and as a strong man that cannot helpe? Yet thou, O Lord, art in the middes of vs, and thy Name is called vpon vs: forsake vs not.
Why wylt thou make thy selfe a cowarde, and as it were a giaunt that yet may not helpe? But thou O Lorde art in the middest of vs, and thy name is called vpon of vs, forsake vs not.
Why shouldest thou be as a man astonied, as a mighty man [that] cannot save? yet thou, O LORD, [art] in the midst of us, and we are called by thy name; leave us not.
Why should you be like a scared man, as a mighty man who can't save? yet you, Yahweh, are in the midst of us, and we are called by your name; don't leave us.
Why art Thou as one dumb? As a mighty one not able to save? And Thou `art' in our midst, O Jehovah, And Thy name over us is called, leave us not.
Why shouldest thou be as a man affrighted, as a mighty man that cannot save? yet thou, O Jehovah, art in the midst of us, and we are called by thy name; leave us not.
Why shouldest thou be as a man affrighted, as a mighty man that cannot save? yet thou, O Jehovah, art in the midst of us, and we are called by thy name; leave us not.
Why are you like a man surprised, like a man of war who is not able to give help? but you, O Lord, are with us, and we are named by your name; do not go away from us.
Why should you be like a scared man, as a mighty man who can't save? Yet you, Yahweh, are in the midst of us, and we are called by your name; don't leave us.
Why should you be like someone who is helpless, like a champion who cannot save anyone? You are indeed with us, and we belong to you. Do not abandon us!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Om våre misgjerninger vitner mot oss, Herre, handel for din navns skyld, for våre frafall er mange, mot deg har vi syndet.
8Israels håp, dens frelser i nødens tid, hvorfor er du som en fremmed i landet, som en vandrer som bare slår leir en natt?
9I Gud roser vi oss hele dagen, og i ditt navn vil vi takke for alltid. Sela.
14Skal vi da vende tilbake og bryte dine bud og gifte oss med folkene som driver disse avskyelige handlingene? Ble du ikke vred på oss til utslettelse, slik at det ikke ble noen rest eller noen som unnslapp?
15Herre, Israels Gud, du er rettferdig, for vi er igjen som en rest denne dag. Se, vi står for deg i vår skyld, for vi kan ikke stå for ditt ansikt på grunn av dette."
23Men vi blir drept for din skyld hele dagen, vi er regnet som sauer til slakting.
24Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre? Reis deg! Forstøt oss ikke for alltid.
11Hvem vil føre meg til den befestede by? Hvem har ledet meg til Edom?
10Moab er min vaskeskål, på Edom kaster jeg min sandal; mot Filistia jubler jeg i triumf.
20Hvorfor glemmer du oss for alltid og forlater oss så lenge?
18La din hånd være over mannen ved din høyre hånd, over menneskesønnen du har styrket for deg.
10Herren er en tilflukt for de undertrykte, en tilflukt i tider med trengsel.
9Skjul ikke ditt ansikt for meg, vend ikke din tjener bort i vrede. Du har vært min hjelp, forlat meg ikke og svikt meg ikke, min frelses Gud.
13Håpet for Israel, Herre: Alle som forlater deg, skal bli til skamme, de som vender seg bort fra meg, skal bli skrevet i jorden, for de har forlatt kilden med levende vann, Herren.
57Må Herren vår Gud være med oss, slik som han var med våre fedre. Må han ikke forlate oss eller forkaste oss,
9Dine hellige byer er blitt en ørken; Sion er blitt en ørken, Jerusalem en ødemark.
21Forakt oss ikke for ditt navns skyld; vanær ikke din herlige trone. Husk din pakt med oss og bryt den ikke.
7Men nå, Herre, du er vår Far. Vi er leiren, og du er vår pottemaker; vi er alle verk av din hånd.
17Hvorfor får du oss, Herre, til å fare vill fra dine veier og forherder vårt hjerte så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for tjenernes skyld, stammene som er din arv.
19Har du helt forkastet Juda? Har din sjel vist avsky mot Sion? Hvorfor slår du oss så vi ikke kan bli helbredet? Vi ventet på fred, men det kom intet godt, på tid for helbredelse, men se, det er skrekk!
11For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. Jeg vil gjøre ende på alle folkene hvor jeg har spredt deg, men deg skal jeg ikke gjøre ende på. Straffe deg vil jeg, men med rettferdighet. Jeg lar deg ikke slippe uskadd.
1Hvorfor, Herre, står du langt borte? Hvorfor skjuler du deg i tider med nød?
12Men jeg vil la en ydmyk og fattig folk bli tilbake i din midte. De skal ta sin tilflukt til Herrens navn.
1Til korlederen, etter melodien 'Sjalmeches Lilje', en Miktam av David, for å undervise.
2Herre, vær nådig mot oss, for vi har ventet på deg. Vær vår styrke hver morgen, ja, vår frelse i nødens tid.
17på grunn av den ondsinnedes stemme og den hevngjerriges ansikt.
1En lærdomssalme til Asaf. Hvorfor, Gud, har du for alltid avvist oss? Skal din vrede røyke mot din flokk?
7Du, Herre, har rettferdighet, mens vi står med skam i ansiktet som i dag, både judas menn og Jerusalems innbyggere og hele Israel, nær og fjern, i alle landene hvor du har drevet dem bort for deres troløshet mot deg.
19Dere kvinner, hør Herrens ord og la deres ører motta hans ord! Lær deres døtre klage, og hver kvinne lære sin nabo klagesang.
15Sannelig, du er en Gud som skjuler seg, Israels Gud, frelser.
31Da sa Moses: Ikke forlat oss, vær så snill, for du vet hvordan vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.
10Så sier Herren om dette folket: Slik har de elsket å vandre uten å holde sine føtter tilbake. Derfor har Herren ingen glede i dem, men nå vil han huske deres misgjerninger og straffe deres synder.
21Du skal ikke frykte dem, for HERREN din Gud er midt iblant deg, en stor og fryktinngytende Gud.
32Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakt og kjærlighet, la ikke all denne nøden som har kommet over oss – våre konger, ledere, prester, profeter, forfedre og hele folket – fra assyrerkongenes dager til i dag, synes liten for ditt ansikt.
12Himmel, bli forundret over dette, skjelv av redsel, bli helt ødelagt, sier Herren.
22Herren vil ikke forlate sitt folk, for sitt store navns skyld, fordi det har behaget Herren å gjøre dere til sitt folk.
27Hvorfor sier du, Jakob, og taler, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min retts sak blir oversett av min Gud?
31Å dere slekt, legg merke til Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel eller et land med mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi styrer selv, vi vil ikke komme tilbake til deg?
15Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egypt med mektig hånd og skapte deg et navn som den dag i dag, vi har syndet, vi har vært onde.
14Men Sion sa: Herren har forlatt meg, min Herre har glemt meg.
10Frykt ikke, for jeg er med deg; vær ikke nedslått, for jeg er din Gud. Jeg styrker deg, også hjelper jeg deg, også holder jeg deg oppe med min rettferds høyre hånd.
2Hvorfor skal folkene si: Hvor er deres Gud nå?
9Jeg vil utslette deg, Israel, for du har falt fra din hjelper.
15Herren har tatt bort dine straffedommer, han har kastet ut din fiende. Israels konge, Herren, er i din midte. Du skal ikke frykte noe ondt lenger.
2Hør oss, Israels hyrde, du som leder Josef som en flokk, du som troner over kjerubene, strål frem!
21De som gir meg ondskap for godhet, er motstandere for meg, fordi jeg følger det gode.
3Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til ham: Tilgi all misgjerning og godta det gode! Vi vil gi lovprisning som offer med våre lepper.
12Se, Gud står med oss som vårt hode, og hans prester med kamptrumpetene til å blåse angrepet mot dere. Dere, Israels sønner, ikke kjemper mot Herren, deres fedres Gud, for dere vil ikke lykkes.
17Israel er frelst ved Herren med en evig frelse. Dere skal ikke bli til skamme eller ydmyket til evig tid.