Hosea 14:3
Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til ham: Tilgi all misgjerning og godta det gode! Vi vil gi lovprisning som offer med våre lepper.
Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til ham: Tilgi all misgjerning og godta det gode! Vi vil gi lovprisning som offer med våre lepper.
Assur skal ikke frelse oss; vi skal ikke ri på hester. Vi vil heller ikke lenger si til våre henders verk: Dere er våre guder. For hos deg finner den farløse barmhjertighet.
Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til ham: «Tilgi all skyld og ta imot det gode! Så vil vi ofre vår lovsang i stedet for okser.»
Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til ham: Ta bort all skyld og ta imot det som er godt. Så vil vi bære fram lovsang fra våre lepper.
Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til ham: 'Tilgi oss våre synder, og gi oss gode gaver. Vi vil bringe våre ord som offer til deg.'
Assur skal ikke redde oss, vi vil ikke ri på hester, og vi vil ikke lenger si til våre henders arbeid: Dere er våre guder. For i deg finner den farløse barmhjertighet.
Assyria skal ikke redde oss; vi vil ikke lenger ri på hester; vi vil ikke lenger si til arbeidet av våre hender: Dere er våre guder; for hos deg finner foreldreløse barmhjertighet.
Ta med dere ord og vend tilbake til Herren; si til ham: Tilgi all urett og ta imot det som godt er, så vil vi gi deg som offer vår lovprisning.
Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til ham: «Tilgi all synd og ta imot det som er godt, så vi kan gi deg våre lepper som offer.
Assyria skal ikke frelse oss; vi vil ikke ri på hester, og vi vil ikke lenger si til våre henders verk, 'Dere er våre guder.' For hos deg finner de farløse barmhjertighet.
Asshur skal ikke frelse oss; vi vil ikke ri på hester, og vi skal ikke lenger prise det som våre hender har skapt: Dere er våre guder, for hos dere finner den foreldreløse barmhjertighet.
Assyria skal ikke frelse oss; vi vil ikke ri på hester, og vi vil ikke lenger si til våre henders verk, 'Dere er våre guder.' For hos deg finner de farløse barmhjertighet.
Take words with you and return to the LORD. Say to him: 'Forgive all our sins and receive us graciously, that we may offer the sacrifice of our lips.'
Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til Ham: ‚Tilgi all synd og motta det gode, så vi kan betale med okser fra våre lepper.‘
Tager Ord med eder, og omvender eder til Herren; siger til ham: Tilgiv al Misgjerning, og tag til Takke (med os), saa ville vi betale (dig) med vore Læbers Øxne.
Asshur shall not save us; we will not ride upon rses: neither will we say any more to the work of our hands, Ye are our gods: for in thee the fatherless findeth mercy.
Assyria skal ikke frelse oss; vi vil ikke ri på hester, og vi vil ikke lenger si til våre henders verk: Dere er våre guder. For hos deg finner de farløse barmhjertighet.
Assyria will not save us; we will not ride on horses: neither will we say anymore to the work of our hands, You are our gods: for in you the orphan finds mercy.
Asshur shall not save us; we will not ride upon horses: neither will we say any more to the work of our hands, Ye are our gods: for in thee the fatherless findeth mercy.
Assyria kan ikke redde oss. Vi vil ikke ri på hester, og vi vil ikke lenger si til våre henders verk: 'Våre guder!' For hos deg finner den farløse nåde."
Assyria kan ikke redde oss, vi skal ikke ri på hester. Og vi skal ikke lenger si til våre henders verk: Vår Gud, for hos deg finner den farløse barmhjertighet.
Assyria skal ikke frelse oss; vi vil ikke ri på hester. Vi vil ikke lenger kalle våre henders verk for våre guder. For hos deg finner de farløse nåde.
Ta med ord og kom tilbake til Herren; si til ham, La det være tilgivelse for all urett, så vi kan ta imot det gode og gi tilbake frukten av våre lepper.
Assyria{H804} shall not save{H3467} us; we will not ride{H7392} upon horses;{H5483} neither will we say{H559} any more to the work{H4639} of our hands,{H3027} [Ye are] our gods;{H430} for in thee the fatherless{H3490} findeth mercy.{H7355}
Asshur{H804} shall not save{H3467}{(H8686)} us; we will not ride{H7392}{(H8799)} upon horses{H5483}: neither will we say{H559}{(H8799)} any more to the work{H4639} of our hands{H3027}, Ye are our gods{H430}: for in thee the fatherless{H3490} findeth mercy{H7355}{(H8792)}.
Assur shalbe no more oure helper, nether will we ryde vpon horses eny more. As for the workes of oure hondes, we wil nomore call vpon them: For it is thou that art oure God, thou shewest euer mercy vnto the fatherlesse.
(14:4) Asshur shal not saue vs, neither wil we ride vpon horses, neither will we say any more to the worke of our handes, Ye are our gods: for in thee the fatherlesse findeth mercie.
Asshur shalbe no more our helper, neither will we ride vpon horses any more, neither wyll we say any more to the worke of our handes, Ye are our gods: for in thee the fatherlesse findeth mercie.
Asshur shall not save us; we will not ride upon horses: neither will we say any more to the work of our hands, [Ye are] our gods: for in thee the fatherless findeth mercy.
Assyria can't save us. We won't ride on horses; Neither will we say any more to the work of our hands, 'Our gods!' For in you the fatherless finds mercy."
Asshur doth not save us, on a horse we ride not, Nor do we say any more, Our God, to the work of our hands, For in Thee find mercy doth the fatherless.'
Assyria shall not save us; we will not ride upon horses; neither will we say any more to the work of our hands, `Ye are' our gods; for in thee the fatherless findeth mercy.
Assyria shall not save us; we will not ride upon horses; neither will we say any more to the work of our hands, [Ye are] our gods; for in thee the fatherless findeth mercy.
Take with you words, and come back to the Lord; say to him, Let there be forgiveness for all wrongdoing, so that we may take what is good, and give in payment the fruit of our lips.
Assyria can't save us. We won't ride on horses; neither will we say any more to the work of our hands, 'Our gods!' for in you the fatherless finds mercy."
Assyria cannot save us; we will not ride warhorses. We will never again say,‘Our gods’ to what our own hands have made. For only you will show compassion to Orphan Israel!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Men over Judas hus vil jeg vise nåde, og jeg vil frelse dem ved Herren deres Gud. Jeg vil ikke frelse dem ved bue, sverd, krig, hester eller ryttere.
1 Samaria skal bli skyldig fordi hun har blitt opprørsk mot sin Gud. De skal falle for sverdet, deres små barn skal knuses, og deres gravide kvinner skal bli revet opp.
2 Vend tilbake, Israel, til Herren din Gud, for du har falt på grunn av din misgjerning.
22 Vend tilbake, troløse barn, så vil jeg helbrede deres frafall. Se, vi kommer til deg, for du er Herren vår Gud.
23 Sannelig, de hule høyder gir bare falskhet, mengden av fjellene. Sannelig, i Herren vår Gud er Israels frelse.
24 Men skammen har fortært våre fedres slit fra vår ungdom av, deres småfe og deres storfe, deres sønner og deres døtre.
25 La oss ligge ned i vår skam, og la vår vanære dekke oss, for vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom av til denne dag. Vi har ikke lyttet til Herren vår Guds røst.
27 De sier til treet: Du er min far, og til steinen: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, sier de: Reis deg og frels oss!
16 I stedet sa dere: 'Nei, på hester vil vi flykte' – derfor skal dere flykte! – 'og på raske hester vil vi ride bort' – derfor skal deres forfølgere være raske.
20 Vi erkjenner, Herre, vår ondskap, våre fedres misgjerninger, for vi har syndet mot deg.
21 Forakt oss ikke for ditt navns skyld; vanær ikke din herlige trone. Husk din pakt med oss og bryt den ikke.
1 Ve dem som drar ned til Egypt for hjelp og som setter sin lit til hester; de stoler på vogner fordi de er mange, og på ryttere fordi de er sterke, men de ser ikke mot Israels Hellige, og de søker ikke Herren.
6 Vi har strakt hånden ut til Egypt og Assyria for å få brød nok til mat.
7 Våre fedre syndet og er borte, men vi bærer straffen for deres misgjerninger.
8 Slaver hersker over oss, ingen redder oss fra deres hånd.
4 Assyria skal ikke redde oss, vi vil ikke ride på hester. Vi vil ikke lenger si 'vår Gud' til de verkene våre hender har laget, for i deg finner den farløse barmhjertighet.
13 Dere som gleder dere i ingenting og sier: Har vi ikke ved vår styrke brakt oss horn?
7 Nå vet jeg at Herren frelser sin salvede; han svarer ham fra sin hellige himmel med frelsens kraft av sin høyre hånd.
7 Men nå, Herre, du er vår Far. Vi er leiren, og du er vår pottemaker; vi er alle verk av din hånd.
8 Vær ikke svært sint, Herre, og husk ikke evig på synd; se i nåde, vi er ditt folk.
9 Hvorfor er du som en mann forvirret, som en helt som ikke kan frelse? Du er jo midt iblant oss, Herre, og ditt navn er kalt over oss. Forlat oss ikke!
16 For du er vår far. Selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke anerkjenner oss, er du, Herre, vår far, vår gjenløser fra evig, ditt navn.
17 Bedragersk er hesten til frelse; sin store styrke redder den ikke.
7 Og hvis du sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud, er det ikke han hvis offerhauger og altrene Esekias har tatt bort, og sagt til Juda og Jerusalem: For dette alteret skal dere tilbe?
17 For ondskapen brenner som en ild; den fortærer tornekratt og tistler; den setter skogstykker i brann, som stiger opp til skyene i røyken.
30 Og la ikke Hiskia få dere til å stole på Herren når han sier: Herren vil forvisse oss, og denne byen skal ikke bli overgitt i Assyrerkongens hånd.
3 Vi er blitt farløse som foreldreløse, våre mødre er som enker.
7 Om våre misgjerninger vitner mot oss, Herre, handel for din navns skyld, for våre frafall er mange, mot deg har vi syndet.
14 Derfor våket Herren over ulykken og førte den over oss, for Herren vår Gud er rettferdig i alle de gjerninger han gjør, men vi hørte ikke på hans røst.
32 Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakt og kjærlighet, la ikke all denne nøden som har kommet over oss – våre konger, ledere, prester, profeter, forfedre og hele folket – fra assyrerkongenes dager til i dag, synes liten for ditt ansikt.
3 Av lyden av hestene som tramper, av vognens bulder og hjulenes larm, vil ikke fedrene vende seg mot sine barn på grunn av hendene som er maktesløse.
19 Jeg tenkte: Hvordan vil jeg sette deg blant barna og gi deg et yndig land, den vakreste arv blant folkeslagene. Og jeg tenkte at du ville kalle meg: 'Min far,' og ikke vende bort fra meg.
15 La ikke Esekias få dere til å stole på Herren ved å si: Herren vil frelse oss. Denne byen skal ikke gis i hendene på kongen av Assyria.
22 Men hvis dere sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud, er det ikke Hans offerhøyder og altere som Hiskia har fjernet? Og han sa til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe bare foran dette alteret i Jerusalem.
13 Men dere har forlatt meg og tjent andre guder. Derfor vil jeg ikke lenger frelse dere.
18 La din hånd være over mannen ved din høyre hånd, over menneskesønnen du har styrket for deg.
9 Til Herren vår Gud hører barmhjertighet og tilgivelse, for vi har gjort opprør mot ham.
33 Har noen av folkeslagenes guder noen gang reddet landet sitt fra Assyrerkongens hånd?
15 Skytebuen vil ikke stå fast hos den som holder den, de raske på føttene vil ikke redde seg, og rytteren vil ikke redde sitt liv.
3 For nå sier de: 'Vi har ingen konge, for vi fryktet ikke Herren. Og hva kan en konge gjøre for oss?'
1 Ikke for vår skyld, Herre, ikke for vår skyld, men for ditt navns skyld gi ære, for din godhet og din sannhets skyld.
22 For Herren er vår dommer, Herren er vår lovgiver, Herren er vår konge, han vil redde oss.
19 Men nå, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle jordens riker skal vite at du alene er Gud, Herre.
19 Herre, min styrke og min festerborg, min tilflukt på nødens dag, til deg skal folkeslagene komme fra jordens ender og si: 'Våre fedre har arvet bare løgn, tomhet, og det som ikke kan hjelpe.'
11 Herren slo kushittene foran Asa og Juda, og kushittene flyktet.
3 Egypterne er mennesker og ikke Gud, og deres hester er kjøtt og ikke ånd. Herren skal rekke ut sin hånd, og hjelperen skal snuble, og den som får hjelp skal falle, og alle sammen skal de gå til grunne.
20 For du har knust oss der hvor sjakaler holder til, og dekket oss med dødens skygge.
18 Alt dette har kommet over oss, men vi har ikke glemt deg, og vi har ikke vært falske mot din pakt.
6 Ved deg vil vi slå våre fiender ned, i ditt navn vil vi tråkke dem ned som reiser seg mot oss.
18 La ikke Esekias forføre dere ved å si: Herren vil redde oss. Har noen av folkenes guder reddet sine land fra kongen av Assyria?