Hosea 1:9

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Herren sa: «Kall ham Lo-Ammi (Ikke Mitt Folk), for dere er ikke mitt folk, og jeg er ikke deres Gud."

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 15:1 : 1 Da sa Herren til meg: Selv om Moses og Samuel sto frem for meg, ville jeg ikke vise nåde til dette folket. Send dem bort fra mitt åsyn, la dem gå.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    25 Som han også sier i Hosea: 'Jeg vil kalle det folk som ikke er mitt folk, mitt folk, og henne som ikke er elsket, elsket.'

    26 Og det skal skje, på det stedet der det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk', der skal de kalles levende Guds barn.

  • Hos 1:6-8
    3 vers
    78%

    6 Hun ble gravid igjen og fødte en datter. Da sa Herren til ham: «Kall henne Lo-Ruhama (Ikke Elsket), for jeg vil ikke lenger vise nåde mot Israels hus, likevel vil jeg bære over med dem.»

    7 Men over Judas hus vil jeg vise nåde, og jeg vil frelse dem ved Herren deres Gud. Jeg vil ikke frelse dem ved bue, sverd, krig, hester eller ryttere.

    8 Da hun hadde avvent Lo-Ruhama, ble hun gravid igjen og fødte en sønn.

  • 23 Og det skal skje den dagen, sier Herren, at jeg vil svare himmelen, og den skal svare jorden.

  • 74%

    19 Jeg tenkte: Hvordan vil jeg sette deg blant barna og gi deg et yndig land, den vakreste arv blant folkeslagene. Og jeg tenkte at du ville kalle meg: 'Min far,' og ikke vende bort fra meg.

    20 Men som en kvinne sviker sin venn, slik har dere forrådt meg, Israels hus, sier Herren.

  • 1 Og antallet av Israels barn skal bli som havets sand, som ikke kan måles eller telles. Og det skal skje at der det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk,' skal det sies til dem: 'Dere er den levende Guds barn.'

  • 17 Min Gud vil forkaste dem, for de adlød ham ikke. Og de skal bli vandrere blant folkene.

  • 22 Og dere skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.

  • 1 På den tid, sier Herren, skal jeg være Gud for alle Israels slekter, og de skal være mitt folk.

  • 4 Herren sa til ham: «Kall ham Jisre'el, for om kort tid vil jeg straffe Jehus hus for blodbadet i Jisre'el, og jeg vil gjøre ende på Israels kongedømme.»

  • 11 Jeg er Herren din Gud, som førte deg opp fra Egyptens land. Åpne din munn vidt, så vil jeg fylle den.

  • 11 for at Israels hus ikke lenger skal vandre bort fra meg og ikke mer gjøre seg urene med alle sine overtredelser. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud, sier Herren Gud.

  • 16 Derfor, se, jeg vil lokke henne, føre henne ut i ørkenen og tale vennlig til henne.

  • 69%

    7 Folket er fast bestemt i frafall fra meg, selv når de kaller på Den Høyeste, løfter han dem ikke opp.

    8 Hvordan kan jeg gi deg opp, Efraim? Hvordan overgi deg, Israel? Hvordan kan jeg gjøre deg som Adma, gjøre deg lik Seboim? Mitt hjerte vender seg i meg, all min medlidenhet er vekket.

    9 Jeg vil ikke utføre min brennende vrede, jeg vil ikke igjen ødelegge Efraim, for jeg er Gud og ikke et menneske, den Hellige, midt iblant deg, og jeg vil ikke komme i harme.

  • 68%

    10 Så sier Herren om dette folket: Slik har de elsket å vandre uten å holde sine føtter tilbake. Derfor har Herren ingen glede i dem, men nå vil han huske deres misgjerninger og straffe deres synder.

    11 Herren sa til meg: Be ikke for dette folkets vel.

  • 68%

    15 Jeg vil kaste dere bort fra mitt ansikt, slik jeg kastet bort alle deres brødre, hele Efraims ætt.

    16 Så du skal ikke be for dette folket, ikke løfte opp rop eller bønn for dem, og ikke gå i forbønn for meg, for jeg vil ikke høre deg.

  • 6 De vil gå med flokkene sine og med buskapen sin for å søke Herren, men de vil ikke finne ham; han har trukket seg tilbake fra dem.

  • 6 Herren har kalt deg tilbake som en forlatt og bedrøvet kvinne, som en hustru vraket i ungdommen, sier din Gud.

  • 38 De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.

  • 4 Klag deres mor, klag! For hun er ikke min hustru, og jeg er ikke hennes mann. La henne fjerne utroskapen fra sitt ansikt og ekteskapsbrudd fra mellom sine bryster.

  • 31 Å dere slekt, legg merke til Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel eller et land med mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi styrer selv, vi vil ikke komme tilbake til deg?

  • 13 Men dere har forlatt meg og tjent andre guder. Derfor vil jeg ikke lenger frelse dere.

  • 6 Men det er ikke slik at Guds ord har slått feil. For ikke alle som er av Israel, er Israelitske.

  • 9 «Det skal ikke være som den pakten jeg gjorde med deres fedre den dagen jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av Egyptens land, for de ble ikke i min pakt; og jeg brydde meg ikke om dem,» sier Herren.

  • 15 Men Herren tok meg fra flokken og sa til meg: 'Gå, profetér for mitt folk Israel.'"

  • 1 Da Israel var ung, elsket jeg ham, og fra Egypt kalte jeg min sønn.

  • 7 da vil jeg utrydde Israel fra det landet jeg har gitt dem, og det huset jeg har helliget for mitt navn, vil jeg støte bort fra mitt ansikt, og Israel skal bli et ordspråk og en hån blant alle folkene.

  • 6 Mitt folk går til grunne på grunn av mangel på kunnskap. Fordi du har forkastet kunnskap, skal jeg forkaste deg, så du ikke lenger skal være min prest. Fordi du har glemt din Guds lov, skal også jeg glemme dine barn.

  • 11 Men nå er det ikke som i tidligere dager overfor resten av dette folket, sier Herren, hærskarenes Gud.

  • 6 Du har forlatt meg, sier Herren, og gått din egen vei. Derfor vil jeg strekke ut min hånd mot deg og ødelegge deg. Jeg er trett av å vise medlidenhet.

  • 1 Jeg ble søkt av dem som ikke spurte. Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg. Jeg sa: 'Her er jeg, her er jeg,' til et folk som ikke kalte på mitt navn.

  • 28 Dere skal bo i det landet jeg ga deres fedre, og dere skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.

  • 19 Når folket spør: 'Hvorfor har Herren vår Gud gjort alt dette mot oss?' så skal du si til dem: 'Like som dere har forlatt meg og tjent fremmede guder i deres land, slik skal dere tjene fremmede i et land som ikke er deres.'

  • 1 Hør dette ordet som Herren talte mot dere, Israels barn, mot hele slekten som jeg førte opp fra Egypts land og sa,

  • 18 og jeg vil være en Far for dere, og dere skal være mine sønner og døtre, sier Herren, Den Allmektige.

  • 22 Herren vil ikke forlate sitt folk, for sitt store navns skyld, fordi det har behaget Herren å gjøre dere til sitt folk.

  • 11 For slik som beltet klamrer seg til en manns hofter, slik har jeg knyttet hele Israels hus og hele Judas hus til meg, sier Herren, for at de skulle være mitt folk, til berømmelse, pris og prakt, men de ville ikke høre.

  • 10 Dere som før ikke var et folk, men nå er Guds folk, dere som ikke hadde fått miskunn, men nå har fått miskunn.

  • 12 Derfor vil jeg gjøre dette med deg, Israel. Forbered deg, Israel, til å møte din Gud.

  • 13 De fulgte sine egne harde hjerter og fulgte Ba'al-gudene, som deres fedre hadde lært dem.

  • 12 Jeg vil vandre blant dere og være deres Gud, og dere skal være mitt folk.

  • 8 Se, Herrens øyne er rettet mot det syndige riket. Jeg vil utslette det fra jordens overflate, men ikke helt ødelegge Jakobs hus, sier Herren.