Jesaja 36:12
Men Rabshake svarte: «Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å tale disse ordene? Er det ikke til mennene som sitter på muren, som med dere må spise sin egen avføring og drikke sitt eget vann?»
Men Rabshake svarte: «Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å tale disse ordene? Er det ikke til mennene som sitter på muren, som med dere må spise sin egen avføring og drikke sitt eget vann?»
Men Rabsjake sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, for at de skal spise sin egen skitt og drikke sin egen urin sammen med dere?
Men Rabsjake sa: Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å tale disse ordene? Er det ikke til mennene som sitter på muren, de som sammen med dere skal spise sin egen avføring og drikke sin egen urin?
Men rabsjaken sa: Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å si disse ordene? Er det ikke snarere til mennene som sitter på muren, de som sammen med dere skal spise sin egen avføring og drikke sin egen urin?
Men den øverste hoffmannen sa: 'Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke også sendt meg til mennene som sitter på muren, som må spise sitt eget avfall og drikke sitt eget urin?'
Men Rabshake sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å si disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, for å spise deres egen avføring og drikke sin egen urin med dere?
Men Rabshakeh sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg med disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, så de kan spise sitt eget avfall og drikke sitt eget vann med dere?
Men Rabsake svarte: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Ikke til de menn som sitter på muren, som må spise sin egen møkk og drikke sitt eget urin sammen med dere?
Rabsjake svarte: Har min herre sendt meg bare til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke også sendt meg til mennene som sitter på muren, som vil måtte spise sin egen avføring og drikke sitt eget vann sammen med dere?
Men Rabshake sa: «Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til folket som sitter på muren, som vil spise sitt eget møkk og drikke sin egen urin med dere?»
Men Rabshakeh svarte: «Har ikke min herre sendt meg til din herre og til deg for å bringe disse bud? Har han ikke sendt meg til folket på muren, slik at dere sammen skal spise deres egen avføring og drikke deres egen urin?»
Men Rabshake sa: «Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til folket som sitter på muren, som vil spise sitt eget møkk og drikke sin egen urin med dere?»
But the Rabshakeh replied, 'Has my master sent me only to your master and to you to speak these words? Has he not sent me to the men sitting on the wall—who, like you, will have to eat their own dung and drink their own urine?'
Men Rabshake sa: 'Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, for å spise sitt eget skitt og drikke sitt eget urin med dere?'
Men Rabsake sagde: Haver min Herre sendt mig til din Herre eller til dig til at tale disse Ord? mon ikke til de Mænd, som sidde paa Muren at æde deres Møg og drikke deres Pis med eder?
But Rabshakeh said, Hath my master sent me to thy master and to thee to speak these words? hath he not sent me to the men that sit upon the wall, that they may eat their own dung, and drink their own piss with you?
Men Rabshake sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å si disse ordene? Har han ikke heller sendt meg til mennene som sitter på muren, som må spise sin egen avføring og drikke sitt eget urin med dere?
But Rabshakeh said, Has my master sent me to your master and to you to speak these words? Has he not sent me to the men who sit on the wall, who will eat their own dung and drink their own urine with you?
But Rabshakeh said, Hath my master sent me to thy master and to thee to speak these words? hath he not sent me to the men that sit upon the wall, that they may eat their own dung, and drink their own piss with you?
Men Rabsjake sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren for å spise sitt eget rum og drikke sitt eget vann sammen med dere?
Men Rabshake sa: «Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å tale disse ordene? Er det ikke til de mennene som sitter på muren, for å spise sin egen avføring og drikke sitt eget vann sammen med dere?»
Men Rabshake sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, for å spise sitt eget skitt og drikke sitt eget vann sammen med dere?
Men Rab-sjake sa: Var det til din herre eller til deg at min herre sendte meg for å si disse ordene? Var det ikke til mennene som sitter på muren, som vil bli nødt til å dele deres nød når byen er beleiret?
But Rabshakeh{H7262} said,{H559} Hath my master{H113} sent{H7971} me to thy master,{H113} and to thee, to speak{H1696} these words?{H1697} [hath he] not [sent me] to the men{H582} that sit{H3427} upon the wall,{H2346} to eat{H398} their own dung,{H2716} and to drink{H8354} their own water{H7272} with you?
But Rabshakeh{H7262} said{H559}{(H8799)}, Hath my master{H113} sent{H7971}{(H8804)} me to thy master{H113} and to thee to speak{H1696}{(H8763)} these words{H1697}? hath he not sent me to the men{H582} that sit{H3427}{(H8802)} upon the wall{H2346}, that they may eat{H398}{(H8800)} their own dung{H2716}{(H8676)}{H6675}, and drink{H8354}{(H8800)} their own piss{H4325}{H7272}{(H8675)}{H7890} with you?
Then answered Rabsaches: Thinke ye, yt the kinge sent me to speake this only vnto you? Hath he not sent me to the also, that lie vpo the wall? that they be not copelled to eate their owne donge, and drinke their owne stale with you?
Then said Rabshakeh, Hath my master sent me to thy master, and to thee to speake these wordes, and not to the men that sit on the wall? that they may eate their owne doung, and drinke their owne pisse with you?
Then aunswered Rabsakeh: Hath my maister sent me to speake this only to thy maister and thee? hath he not sent me to them also that lye vpon the wall? that they may be compelled to eate their owne dunge, and drinke their owne stale with you?
But Rabshakeh said, Hath my master sent me to thy master and to thee to speak these words? [hath he] not [sent me] to the men that sit upon the wall, that they may eat their own dung, and drink their own piss with you?
But Rabshakeh said, Has my master sent me to your master, and to you, to speak these words? [has he] not [sent me] to the men who sit on the wall, to eat their own dung, and to drink their own water with you?
And Rabshakeh saith, `Unto thy lord, and unto thee, hath my lord sent me to speak these words? is it not for the men -- those sitting on the wall to eat their own dung and to drink their own water with you?'
But Rabshakeh said, Hath my master sent me to thy master, and to thee, to speak these words? `hath he' not `sent me' to the men that sit upon the wall, to eat their own dung, and to drink their own water with you?
But Rabshakeh said, Hath my master sent me to thy master, and to thee, to speak these words? [hath he] not [sent me] to the men that sit upon the wall, to eat their own dung, and to drink their own water with you?
But the Rab-shakeh said, Is it to your master or to you that my master has sent me to say these words? has he not sent me to the men seated on the wall? for they are the people who will be short of food with you when the town is shut in.
But Rabshakeh said, "Has my master sent me only to your master and to you, to speak these words, and not to the men who sit on the wall, who will eat their own dung and drink their own urine with you?"
But the chief adviser said,“My master did not send me to speak these words only to your master and to you. His message is also for the men who sit on the wall, for they will eat their own excrement and drink their own urine along with you!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25 Har jeg nå dratt opp til dette stedet for å ødelegge det uten Herrens vilje? Herren selv sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det!
26 Da sa Eljakim, Hilkias sønn, Sjebna og Joah til overfeltherren: 'Vær så snill å tale til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det. Men tal ikke til oss på judaisk i folkets hørsel, de som står på muren.'
27 Men overfeltherren svarte dem: 'Har min herre sendt meg for å tale disse ordene bare til din herre og deg? Nei, også til mennene som sitter på muren, som må spise sin egen skitt og drikke sitt eget urin med dere.'
28 Så sto overfeltherren fram og ropte med høy stemme på judaisk og sa: 'Hør den store kongens, Assyrerkongens, ord!
10 Har jeg kanskje gått opp mot dette landet for å ødelegge det uten Herren? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det.»
11 Da sa Eljakim, Sebna og Joah til Rabshake: «Talen du har til tjenerne dine, snakke gjerne på arameisk, for vi forstår det, men snakk ikke til oss på hebraisk så folket på muren hører det.»
13 Rabshake stilte seg da opp og ropte med høy røst på hebraisk: «Hør ordene til den store kongen, kongen av Assyria!
14 Så sier kongen: La ikke Esekias lure dere, for han kan ikke redde dere.
1 I det fjortende året av kong Esekias’ regjering dro assyrerkongen Sankerib opp mot alle de befestede byene i Juda og inntok dem.
2 Kongen av Assyria sendte Rabshake fra Lakis til Jerusalem, til kong Esekias, med en stor hær. Han stilte seg ved vannledningen til den øverste dammen på veien til valkeplassen.
4 Rabshake sa til dem: «Si til Esekias: Så sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er det du stoler på?
5 Du sier bare tomme ord, at du har råd og styrke til krig. Hvem stoler du på, siden du har gjort opprør mot meg?
21 Men de var stille og svarte ham ikke et ord, for de hadde fått befaling fra kongen om: Dere skal ikke svare ham.
22 Eljakim, Hilkias’ sønn, som var over huset, Sebna sekretæren og Joah, Asafs sønn, protokollføreren, kom til Esekias med revne klær og fortalte ham Rabshakehs ord.
17 Deretter sendte assyrerkongen sin hærfører, overhoffmannen og overfeltherren fra Lakis til kong Hiskia med en stor hær til Jerusalem. De dro opp og kom til Jerusalem. Da de kom dit, stilte de seg ved vannledningen til den øvre dammen, på veien til vaskerens mark.
18 De ropte på kongen, men Eljakim, Hilkias sønn, som var over husholdningen, og skrivaren Sjebna og historieskriveren Joah, sønn av Asaf, gikk ut til dem.
19 Overfeltherren sa til dem: 'Si til Hiskia: Så sier den store kongen, Assyrerkongen: Hva er det du stoler på?
20 Du sier bare tomme ord når du taler om råd og styrke til krigen. Hvem stoler du nå på, siden du har gjort opprør mot meg?
36 Men folket holdt taushet og svarte ham ikke med et ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke.
37 Så kom Eljakim, Hilkias sønn, som var over husholdningen, og Sjebna, skrivaren, og Joah, Asafs sønn, historieskriveren, til Hiskia med klærne sine revet i sørg, og de fortalte ham Rabshakehs ord.
16 Hør ikke på Esekias! For så sier kongen av Assyria: Gjør fred med meg og kom ut til meg, så skal hver mann spise av sin egen vinstokk og fiken og drikke av sin egen brønn,
6 og Jesaja sa til dem: «Slik skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Frykt ikke for de ordene du har hørt, som Assyrias konges unge menn har spottet meg med.
9 Etter dette sendte Assyrias konge, Sankerib, sine tjenere til Jerusalem mens han selv var ved Lakis med hele sin hærmakt, og de sa til Judas konge Esekias og hele Juda som var i Jerusalem:
10 «Så sier Sankerib, Assyrias konge: Hva er det dere stoler på, siden dere fortsatt holder dere i Jerusalem under beleiringen?
11 Har ikke Esekias overtalt dere til å gi dere over til å dø av hunger og tørst ved å si: ‘Herren vår Gud skal fri oss ut av Assyrias konges hånd’?
12 Kaken av byggkorn skal du spise. Den skal du bake med menneskeekskrementer i deres nærvær.
13 Og Herren sa: Slik skal Israels barn spise sitt urene brød blant de folkeslagene jeg vil drive dem bort til.
3 De sa til ham: «Så sier Hiskia: Denne dagen er en dag med nød, refselse og vanære. Det er som når barna står ved fødselen, men det er ingen kraft til å føde.
4 Kanskje Herren din Gud vil høre ordene til Rabshake, som hans herre, kongen av Assyria, har sendt for å håne den levende Gud, og han vil straffe ham for de ordene Herren din Gud har hørt. Be derfor for den rest som er igjen!»
31 Hør ikke på Hiskia! For så sier Assyrerkongen: Gjør fred med meg og kom ut til meg, og spis hver av sin egen vinranke og sitt eget fikentre, og drikk hver av sitt eget brønnvann.
32 Til jeg kommer og tar dere med til et land som deres eget, et land med korn og ny vin, et land med brød og vingårder, et land med oliventrær og honning, så dere kan leve og ikke dø! Hør ikke på Hiskia, for han fører dere vill når han sier: Herren skal redde oss.
6 sa Jesaja til dem: «Slik skal dere si til deres herre: 'Så sier Herren: Frykt ikke for de ordene du har hørt, som kongen av Assyrias unge menn har hånet meg med.'
8 Rabshake vendte da tilbake og fant kongen av Assyria i ferd med å kjempe mot Libna, for han hadde fått høre at han hadde forlatt Lakis.
9 Da han fikk høre om Tirhaka, kongen av Kusj, som hadde dratt ut for å kjempe mot ham, sendte han budbringere til Hiskia og sa:
10 «Si dette til Hiskia, Juda konge: La ikke din Gud, som du setter din lit til, narre deg ved å si: Jerusalem skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.
11 Du har hørt hva Assyrias konger har gjort med alle landene, hvordan de har ødelagt dem fullstendig. Og du skal bli reddet?
15 Og han sa til meg: Se, jeg gir deg kubæsj i stedet for menneskeekskrementer, så du kan lage ditt brød over dem.
16 Hans tjenere talte enda mer mot Herren Gud og mot hans tjener Esekias.
17 Sankerib skrev også brev for å spotte Herren, Israels Gud, og for å tale imot ham. Han sa: «Som nasjonenes guder i de andre landene ikke har reddet sine folk fra min hånd, slik skal heller ikke Esekias' Gud kunne redde sitt folk fra min hånd.»
18 De ropte med høy røst på hebraisk til folket i Jerusalem som stod på muren, for å skremme dem og gjøre dem motløse, slik at de kunne innta byen.
3 De sa til ham: «Så sier Hiskia: Dette er en dag med trengsel, straff og vanære. Barna er kommet til fødselsveene, men det er ingen kraft til å føde.»
4 Kanskje Herren din Gud vil høre alle ordene som Rabshake har talt, han som kongen av Assyria, hans herre, har sendt for å håne den levende Gud, og vil straffe ham for de ordene som Herren din Gud har hørt. Be derfor for den rest som er igjen.
11 Se, du har hørt hva Assyrias konger har gjort mot alle landene; de har ødelagt dem totalt, og likevel skal du bli reddet?
17 Herre, bøy ditt øre og hør! Åpne dine øyne, Herre, og se! Hør alle ordene som Sankerib har sendt for å håne den levende Gud.
18 Det er sant, Herre, at Assyrias konger har lagt alle folkene og deres land øde.
22 Dette er det ordet Herren har talt mot ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg og spotter deg; Jerusalems datter rister på hodet etter deg.
8 Da Rabshake vendte tilbake, fant han kongen av Assyria i kamp mot Libna; for han hadde hørt at han hadde dratt bort fra Lakis.
5 Da sa Jesaja til Hiskia: «Hør Herrens, hærskarenes Guds, ord:
18 La ikke Esekias forføre dere ved å si: Herren vil redde oss. Har noen av folkenes guder reddet sine land fra kongen av Assyria?
26 Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,