Jesaja 41:8
Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, Abrahams ætt, min venn.
Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, Abrahams ætt, min venn.
Men du, Israel, er min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, Abrahams ætt, min venn.
Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har valgt, ætten til Abraham, min venn,
Men du, Israel, min tjener, Jakob som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn.
Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, Abrahams avkom, min elskede.
Men du, Israel, er min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, Abrahams ætt, min venn.
Men du, Israel, er min tjener, Jakob som jeg har valgt, Abrahams venn.
Men du, Israel, min tjener, Jakob som jeg har utvalgt, Abrahams, min venns ætt!
Men du, Israel, min tjener, Jakob som jeg har utvalgt, etterkommer av Abraham, min elskede.
Men du, Israel, er min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, avkommet til Abraham min venn.
Men du, Israel, er min tjener, Jakob som jeg har valgt, Abrahams ætt, min venn.
Men du, Israel, er min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, avkommet til Abraham min venn.
But you, Israel, my servant, Jacob, whom I have chosen, the offspring of Abraham, my friend,
Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, etterkommer av Abraham, min venn,
Men du, Israel, min Tjener! Jakob, som jeg udvalgte, Abrahams, min Vens, Sæd!
But thou, Israel, art my servant, Jacob whom I have chosen, the seed of Abraham my friend.
Men du, Israel, er min tjener, Jakob som jeg har utvalgt, avkommet til Abraham, min venn.
But you, Israel, are my servant, Jacob whom I have chosen, the seed of Abraham my friend.
But thou, Israel, art my servant, Jacob whom I have chosen, the seed of Abraham my friend.
Men du, Israel, min tjener, Jakob som jeg har utvalgt, Abrahams venns ætt,
Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har valgt, Abrahams ætt, min venn,
Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, Abrahams, min venns, ætt,
Men du, Israel, min tjener, og du, Jakob, som jeg har valgt for meg selv, Abrahams ætt, min venn:
But thou, Israel,{H3478} my servant,{H5650} Jacob{H3290} whom I have chosen,{H977} the seed{H2233} of Abraham{H85} my friend,{H157}
But thou, Israel{H3478}, art my servant{H5650}, Jacob{H3290} whom I have chosen{H977}{(H8804)}, the seed{H2233} of Abraham{H85} my friend{H157}{(H8802)}.
And thou Israel my seruaunt: Iacob my electe sede of Abraha my beloued,
But thou, Israel, art my seruant, and thou Iaakob, whom I haue chosen, the seede of Abraham my friend.
But thou Israel art my seruaunt, thou Iacob whom I haue chose, thou art the seede of Abraham my beloued.
But thou, Israel, [art] my servant, Jacob whom I have chosen, the seed of Abraham my friend.
But you, Israel, my servant, Jacob whom I have chosen, the seed of Abraham my friend,
-- And thou, O Israel, My servant, Jacob, whom I have chosen, Seed of Abraham, My lover,
But thou, Israel, my servant, Jacob whom I have chosen, the seed of Abraham my friend,
But thou, Israel, my servant, Jacob whom I have chosen, the seed of Abraham my friend,
But as for you, Israel, my servant, and you, Jacob, whom I have taken for myself, the seed of Abraham my friend:
"But you, Israel, my servant, Jacob whom I have chosen, the seed of Abraham my friend,
The Lord Encourages His People“You, my servant Israel, Jacob whom I have chosen, offspring of Abraham my friend,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Du som jeg grep fra jordens ender og kalte fra de fjerneste hjørner, og til deg sa jeg: 'Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.'
10 Frykt ikke, for jeg er med deg; vær ikke nedslått, for jeg er din Gud. Jeg styrker deg, også hjelper jeg deg, også holder jeg deg oppe med min rettferds høyre hånd.
1 Men nå, hør Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt.
2 Så sier Herren, som har skapt deg, og som dannet deg fra mors liv: Frykt ikke, min tjener Jakob, og Jeshurun, som jeg har utvalgt.
6 Dere, Abrahams etterkommere, hans tjener, Jakobs barn, hans utvalgte.
21 Husk disse tingene, Jakob, og Israel, for du er min tjener. Jeg har dannet deg, du er min tjener. Israel, du skal ikke bli glemt av meg.
3 Han sa til meg: Du er min tjener, Israel, i deg skal jeg bli herliggjort.
4 For jakobs, min tjeners skyld, og Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved ditt navn, jeg har gitt deg et hedersnavn selv om du ikke kjente meg.
13 Dere som er Abrahams, hans tjeners, ætt. Dere som er Jakobs, hans utvalgtes, barn.
1 Men nå sier Herren, han som skapte deg, Jakob, og formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har gjenløst deg, jeg har kalt deg ved navn, du er min.
7 Var det ikke du, vår Gud, som drev landets innbyggere bort foran ditt folk Israel og ga det til din venn Abrahams etterkommere for evig tid?
4 For Herren har valgt Jakob for seg, Israel som sin dyrebare eiendom.
5 Og nå sier Herren, som fra mors liv har formet meg til sin tjener, for å føre Jakob tilbake til ham, så Israel kan samles til ham, for jeg skal bli aktet i Herrens øyne, og min Gud har vært min styrke.
6 Ja, han sier: Det er for lite for deg å være min tjener til å gjenreise Jakobs stammer og føre de bevarte av Israel tilbake. Jeg gjør deg også til et lys for folkene, for at min frelse kan nå til jordens ende.
7 Så sier Herren, Israels gjenløser, hans Hellige, til ham som er foraktet av mennesker, avskydd av nasjoner, tjener for herskere: Konger skal se det, og reise seg, fyrster skal se, og tilbe, for Herrens skyld, fordi han er trofast, Israels Hellige, som har valgt deg.
8 Så sier Herren: I nådens tid har jeg hørt deg, og på frelsens dag har jeg hjulpet deg. Jeg vil bevare deg og gi deg som en pakt for folket for å oppreise landet og gi arv etter de ødelagte eiendommer.
10 Se, jeg har renset deg, men ikke som sølv; jeg har prøvd deg i lidelsens ovn.
1 For Herren vil ha miskunn med Jakob, og igjen vil Han velge Israel og bosette dem på deres jord. Fremmede vil slutte seg til dem og bli forent med Jakobs hus.
21 Det folket som jeg formet for meg, skal forkynne min lovsang.
22 Men du har ikke påkalt meg, Jakob, for du har blitt trett av meg, Israel.
7 Du er Herren, Gud, som utvalgte Abram, førte ham ut fra Ur i Kaldea og ga ham navnet Abraham.
8 Du fant hans hjerte trofast for ditt ansikt og gjorde en pakt med ham om å gi Kanaanittenes, Hetittenes, Amorittenes, Perisittenes, Jebusittenes og Girgasittenes land til hans etterkommere. Og du holdt dine løfter, for du er rettferdig.
6 Jeg, Herren, har kalt deg i rettferdighet. Jeg griper din hånd og bevarer deg. Jeg gjør deg til en pakt for folket, et lys for nasjonene,
9 Jeg vil frembringe en ætt fra Jakob og en arvetaker av mine fjell fra Juda, og mine utvalgte skal ta det i arv og mine tjenere skal bo der.
7 Håndverkeren styrket gullsmeden, og han som glattet ut med hammeren, sa til den som slo på ambolten: 'Det er godt.' Han festet det med nagler, slik at det ikke skulle vakle.
1 Se, min tjener som jeg støtter, min utvalgte som min sjel gleder seg over. Jeg har lagt min Ånd på ham, han skal bringe rettferdighet til folkeslagene.
14 Frykt ikke, Jakob, du orm, dere få menn av Israel; jeg har hjulpet deg, sier Herren, og din gjenløser, Israels Hellige.
15 Se, jeg har gjort deg til en ny skarp treskeslede med dobbelt skjær. Du skal treske fjellene og knuse dem, og hauger skal du gjøre til agner.
10 Dere er mine vitner, sier Herren, og min tjener som jeg har utvalgt, for at dere skal kjenne og tro meg og forstå at jeg er han. Før meg ble ingen gud formet, og etter meg skal det heller ikke være noen.
23 Den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud, vil jeg ta deg, Serubabel, Sjealtiels sønn, min tjener, sier Herren, og jeg vil gjøre deg til en signetring, for jeg har valgt deg, sier Herren, hærskarenes Gud.
23 Og Skriften ble oppfylt som sier: 'Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet,' og han ble kalt 'Guds venn.'
4 For ikke med sitt sverd tok de landet i eie, og deres arm frelste dem ikke, men din høyre hånd, din arm og lyset av ditt ansikt, for du hadde behag i dem.
4 Siden du er dyrebar i mine øyne, verdifull, og jeg elsker deg, vil jeg gi mennesker i ditt sted, og folkeslag i stedet for ditt liv.
27 Men du, vær ikke redd, min tjener Jakob, vær ikke skremt, Israel! For se, jeg vil frelse deg fra det fjerne, og dine etterkommere fra det land hvor de er i fangenskap. Jakob skal vende tilbake og være i ro og trygg, og ingen skal skremme ham.
28 Du, vær ikke redd, min tjener Jakob, sier Herren, for jeg er med deg. Jeg vil gjøre ende på alle nasjonene som jeg har drevet deg til, men deg vil jeg ikke gjøre ende på. Men jeg vil tukte deg i rettferdighet, jeg vil ikke la deg være uhjulpne.
6 For du er et hellig folk for HERREN din Gud. Deg har HERREN din Gud utvalgt til å være hans eiendomsfolk blant alle folkene på jordens overflate.
13 «Husk på dine tjenere Abraham, Isak og Israel, som du sverget ved deg selv og sa til dem: 'Jeg vil gjøre din ætt tallrik som stjernene på himmelen, og hele dette landet som jeg har lovet, vil jeg gi til din ætt, og de skal eie det for evig.'»
15 Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva hans herre gjør. Dere har jeg kalt venner, for alt jeg har hørt av min Far, har jeg kunngjort for dere.
10 Og du, frykt ikke, min tjener Jakob, sier Herren, og vær ikke redd, Israel. For se, jeg frelser deg fra det fjerne og dine etterkommere fra det landet de er bortført til. Jakob skal vende tilbake, være i ro og trygg, og ingen skal skremme ham.
7 "Nå skal du si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge sauene, til å være fyrste over mitt folk Israel."
2 For du er et hellig folk for Herren din Gud, og Herren har utvalgt deg til å være hans egne eiendom blant alle folkene som er på jorden.
16 'Fra den dagen da jeg førte mitt folk Israel ut av Egypt, har jeg ikke valgt en by i noen av Israels stammer hvor det skulle bygges et hus for mitt navn, men jeg har valgt David til å herske over mitt folk Israel.'"
22 "Du gjorde ditt folk Israel til ditt eget folk for evig tid, og du, Herre, ble deres Gud."
20 Du vil gi sannhet til Jakob og nåde til Abraham, slik som du sverget til våre fedre i gamle dager.
16 Jeg har lagt mine ord i din munn og skjult deg under min hånds skygge, for å plant himmelen, grunnlegge jorden og si til Sion: Du er mitt folk.
53 For du har skilt dem ut for deg selv til å være din eiendom, blant alle folk på jorden, slik du talte ved din tjener Moses da du førte våre fedre ut av Egypt, Herre Gud.
5 Og si til dem: Så sier Herren Gud: Den dagen jeg utvalgte Israel, løftet jeg min hånd og avla ed for Jakobs ætt, og jeg gjorde meg kjent for dem i Egyptens land og løftet min hånd og sa: Jeg er Herren, deres Gud.
8 Derfor skal du nå si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitet, fra å følge sauene, for å bli fyrste over mitt folk, Israel.
2 Til meg roper de: 'Min Gud, vi kjenner deg, Israel.'
44 Du reddet meg fra mitt folks stridigheter, du bevarte meg som leder for nasjonene. Folk som jeg ikke kjente, tjener meg.