Jeremia 5:3
Herre, ser du ikke etter sannhet? Du slo dem, men de følte ingen smerte; du ødela dem, men de nektet å ta imot rettelser. De gjorde ansiktene sine hardere enn stein og ville ikke vende om.
Herre, ser du ikke etter sannhet? Du slo dem, men de følte ingen smerte; du ødela dem, men de nektet å ta imot rettelser. De gjorde ansiktene sine hardere enn stein og ville ikke vende om.
Å, Herre, ser ikke dine øyne etter sannhet? Du har slått dem, men de sørget ikke; du har fortært dem, men de nektet å ta imot rettelse. De har gjort ansiktene sine hardere enn en klippe; de nektet å vende om.
Herre, er ikke dine øyne rettet mot troskap? Du slo dem, men de kjente det ikke; du gjorde ende på dem, men de ville ikke ta imot tukt. De gjorde ansiktene hardere enn en klippe, de ville ikke vende om.
Herre, er ikke dine øyne vendt mot sannhet? Du slo dem, men de følte ingen smerte; du gjorde ende på dem, men de nektet å ta imot tukt. De gjorde ansiktet hardere enn stein og nektet å vende om.
Herre, er ikke dine øyne rettet mot sannheten? Du slo dem, men de følte ingen smerte; du ødela dem, men de ville ikke ta imot disiplin. De har gjort ansiktene hardere enn stein; de vil ikke vende om.
Herre, er ikke dine øyne rettet mot sannheten? Du har slått dem, men de sørger ikke; du har fortært dem, men de har nektet å ta imot tukt: de har gjort ansiktene sine hardere enn stein; de har nektet å vende om.
Herre, ser ikke du på sannheten? Du har slått dem, men de sørger ikke; du har fortært dem, men de tar ikke imot rettledning: de har gjort ansiktene sine hardere enn stein; de nekter å vende om.
Herre, søker ikke dine øyne etter sannhet? Du slo dem, men de følte ingen smerte. Du fortærte dem, men de nektet å ta imot irettesettelse. De gjorde ansiktet hardere enn stein og nektet å vende om.
Herre, dine øyne ser etter sannhet. Du slo dem, men de følte ingen smerte. Du ødela dem, men de ville ikke ta advarselen. De gjorde sine ansikter harde som stein og nektet å vende om.
Å Herre, er ikke dine øyne rettet mot sannheten? Du har slått dem, men de sørget ikke; du har fortært dem, men de har nektet å ta imot tilrettevisning: de har gjort sine ansikter hardere enn en stein; de har nektet å vende om.
Herre, er ikke dine øyne opptatt av sannheten? Du har slått dem, men de har ikke sørget; du har forbrent dem, men de har nektet å ta imot tukt; de har herdet sitt ansikt som en stein og nektet å vende om.
Å Herre, er ikke dine øyne rettet mot sannheten? Du har slått dem, men de sørget ikke; du har fortært dem, men de har nektet å ta imot tilrettevisning: de har gjort sine ansikter hardere enn en stein; de har nektet å vende om.
Lord, are Your eyes not on truth? You struck them, but they felt no pain; You consumed them, but they refused to accept discipline. They hardened their faces more than a rock and refused to repent.
Herre, dine øyne ser etter trofasthet. Du har slått dem, men de følte ingen smerte. Du har knust dem, men de nektet å ta til seg rettledning. De har gjort sitt ansikt hardere enn stein og nekter å vende tilbake.
Herre! monne dine Øine ikke (see) efter Sandhed? du slog dem, men de følte ingen Smerte, du fortærede dem, de vægrede sig ved at annamme Tugt; de forhærdede deres Ansigt mere end en Klippe, de vægrede sig for at vende om.
O LORD, are not thine eyes upon the truth? thou hast stricken them, but they have not grieved; thou hast consumed them, but they have refused to receive correction: they have made their faces harder than a rock; they have refused to return.
Herre, ser ikke dine øyne etter sannhet? Du har slått dem, men de sørget ikke; du har fortært dem, men de nektet å lære av det: de har gjort sine ansikter harde som stein og nektet å vende om.
O LORD, are not your eyes upon the truth? You have stricken them, but they have not grieved; you have consumed them, but they have refused to receive correction: they have made their faces harder than a rock; they have refused to return.
O LORD, are not thine eyes upon the truth? thou hast stricken them, but they have not grieved; thou hast consumed them, but they have refused to receive correction: they have made their faces harder than a rock; they have refused to return.
Å Herre, ser du ikke etter sannhet? Du har slått dem, men de er ikke sørget; du har fortært dem, men de har nektet å ta imot korreksjon; de har gjort ansiktene sine hardere enn stein og vil ikke vende tilbake.
Herre, har ikke dine øyne blikk for sannhet? Du har slått dem, men de er ikke blitt såret, du har fortæret dem, men de har nektet å ta til seg rettledning. De har gjort ansiktene sine hardere enn stein, de nekter å vende om.
Herre, ser ikke dine øyne etter sannhet? Du har slått dem, men de ble ikke bedrøvet; du har fortært dem, men de nektet å ta imot rettelse. De har gjort ansiktene sine hardere enn stein; de nekter å vende tilbake.
Herre, ser ikke dine øyne trofasthet? Du har gitt dem straff, men de ble ikke plaget; du har sendt ødeleggelse over dem, men de tok ikke din lærdom til hjerte: de har gjort sine ansikter hardere enn stein; de ville ikke vende tilbake.
O Jehovah,{H3068} do not thine eyes{H5869} look upon truth?{H530} thou hast stricken{H5221} them, but they were not grieved;{H2342} thou hast consumed{H3615} them, but they have refused{H3985} to receive{H3947} correction:{H4148} they have made their faces{H6440} harder{H2388} than a rock;{H5553} they have refused{H3985} to return.{H7725}
O LORD{H3068}, are not thine eyes{H5869} upon the truth{H530}? thou hast stricken{H5221}{(H8689)} them, but they have not grieved{H2342}{(H8804)}; thou hast consumed{H3615}{(H8765)} them, but they have refused{H3985}{(H8765)} to receive{H3947}{(H8800)} correction{H4148}: they have made their faces{H6440} harder{H2388}{(H8765)} than a rock{H5553}; they have refused{H3985}{(H8765)} to return{H7725}{(H8800)}.
Where as thou (o LORDE) lokest only vpon faith and treuth. Thou hast scourged them, but they toke no repentaunce: thou hast correcte them for amendemet, but they refused thy correction. They made their faces harder then a stone, and wolde not amende.
O Lord, are not thine eyes vpo the trueth? Thou hast striken them, but they haue not sorowed: thou hast consumed them, but they haue refused to receiue correction: they haue made their faces harder then a stone, and haue refused to returne.
Wheras thou (O Lorde) lokest only vpon faith and trueth: Thou hast scourged them, but they toke no repentaunce, thou hast corrected them for amendement, but they refused thy correction, they made their faces harder then a stone, and woulde not amende.
O LORD, [are] not thine eyes upon the truth? thou hast stricken them, but they have not grieved; thou hast consumed them, [but] they have refused to receive correction: they have made their faces harder than a rock; they have refused to return.
O Yahweh, don't your eyes look on truth? you have stricken them, but they were not grieved; you have consumed them, but they have refused to receive correction: they have made their faces harder than a rock; they have refused to return.
Jehovah, Thine eyes, are they not on stedfastness? Thou hast smitten them, and they have not grieved, Thou hast consumed them, They have refused to receive instruction, They made their faces harder than a rock, They have refused to turn back.
O Jehovah, do not thine eyes look upon truth? thou hast stricken them, but they were not grieved; thou hast consumed them, but they have refused to receive correction: they have made their faces harder than a rock; they have refused to return.
O Jehovah, do not thine eyes look upon truth? thou hast stricken them, but they were not grieved; thou hast consumed them, but they have refused to receive correction: they have made their faces harder than a rock; they have refused to return.
O Lord, do not your eyes see good faith? you have given them punishment, but they were not troubled; you have sent destruction on them, but they did not take your teaching to heart: they have made their faces harder than a rock; they would not come back.
O Yahweh, don't your eyes look on truth? You have stricken them, but they were not grieved. You have consumed them, but they have refused to receive correction. They have made their faces harder than a rock. They have refused to return.
LORD, I know you look for faithfulness. But even when you punish these people, they feel no remorse. Even when you nearly destroy them, they refuse to be corrected. They have become as hardheaded as a rock. They refuse to change their ways.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Jeg sa: 'Dette er bare de fattige, de er uvitende, for de kjenner ikke Herrens vei, deres Guds rett.'
4 Du skal si til dem: Så sier Herren: Skal de falle og ikke reise seg? Når noen vender tilbake, skal han ikke vende seg bort igjen?
5 Hvorfor har dette folket i Jerusalem vendt seg bort med evig frafall? De holder fast ved svik, de nekter å vende tilbake.
28 Du skal si til dem: Dette er det folk som ikke hører på Herrens, sin Guds, røst og ikke tar imot formaning. Troskapen er gått til grunne og kuttet av fra deres munn.
14 Men de ville ikke høre. De gjorde sine nakker stive, lik sine fedre som ikke trodde på Herren, sin Gud.
27 fordi de vendte seg bort fra ham og ikke fulgte hans veier.
13 Derfor vil Herren hogge fra Israel både hode og hale, palmegren og siv, på én dag.
12 Er det ikke slik at du, Herre, er fra gammel tid, min Gud, min Hellige? Vi skal ikke dø. Herre, du har fastsatt dem for dom, og du, Klippe, har grunnlagt dem for å refse.
13 Dine øyne er for rene til å se på det onde; ulykke kan du ikke se på. Hvorfor ser du da på de troløse, og tier når de ugudelige fortærer de som er mer rettferdige enn de?
11 Men de nektet å høre og vendte en skulder til i trass, og de gjorde sine ører tunge for å ikke høre.
12 De gjorde sitt hjerte hardt som flint for å ikke høre loven og ordene som Herren, hærskarenes Gud, hadde sendt ved sin Ånd gjennom de tidligere profetene. Derfor kom det stor vrede fra Herren, hærskarenes Gud.
2 Men selv når de sier: 'Så sant Herren lever', sverger de falskt.
29 Du vitnet imot dem for å føre dem tilbake til din lov, men de var hovmodige og hørte ikke på dine bud. De syndet mot dine forskrifter, som gir liv til den som holder dem. De vendte ryggen til, var stivnakkede og nektet å høre.
7 Men Israels hus vil ikke høre deg, for de vil ikke høre meg. Hele Israels hus har en hard panne og en stiv nakke.
8 Men se, jeg har gjort pannen din sterk som deres panne og din panne hard som flint.
9 Som diamant, sterkere enn flint, har jeg gjort din panne; vær ikke redd dem eller frykt dem, for de er et oppsetsig folk.
33 De vendte ryggen til meg, ikke ansiktet, selv om jeg lærte dem om og om igjen. Men de lyttet ikke og tok ikke imot rettledning.
6 de som vender seg bort fra Herren, de som ikke søker Herren eller spør etter ham.
4 Da skal de rope til Herren, men han vil ikke svare dem. Han vil skjule sitt ansikt for dem på den tid, fordi de har handlet ondt.
10 Israels stolthet vitner imot ham, men de har ikke vendt tilbake til Herren, sin Gud, heller ikke har de søkt ham tross alt dette.
5 Hvorfor vil dere fortsette å bli slått? Dere som øker opprøret? Hele hodet er sykt, og hele hjertet er kraftløst.
29 Hvorfor vil dere klage til meg? Dere har alle syndet mot meg, sier Herren.
30 Til ingen nytte slo jeg deres sønner, de tok ikke ved lære. Deres eget sverd fortærte deres profeter som en ødeleggende løve.
31 Å dere slekt, legg merke til Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel eller et land med mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi styrer selv, vi vil ikke komme tilbake til deg?
21 Hør nå dette, du tåpelige folk uten forstand, som har øyne og ikke ser, ører og ikke hører!
17 Hvorfor får du oss, Herre, til å fare vill fra dine veier og forherder vårt hjerte så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for tjenernes skyld, stammene som er din arv.
18 De forstår ikke, de vet ikke, for deres øyne er sløvet, så de ikke ser, og deres hjerter, så de ikke forstår.
37 Og han vil si: 'Hvor er nå deres guder, klippen de søkte tilflukt hos?'
2 De tenker ikke med hjertet at jeg husker all deres ondskap. Nå omringer deres gjerninger dem, de er foran mitt ansikt.
16 Men de, våre fedre, handlet hovmodig, ble stivnakkede og hørte ikke på dine bud.
10 De har vendt tilbake til sine forfedres tidligere synder, som nektet å høre mine ord; de har fulgt andre guder for å tjene dem. Israel og Judas hus har brutt min pakt som jeg inngikk med deres fedre.
4 Deres gjerninger tillater dem ikke å vende tilbake til deres Gud, for en ånd av hor er i deres midte, og de kjenner ikke Herren.
9 Deres ansiktsuttrykk vitner mot dem, og deres synd forkynner de som Sodom - de skjuler det ikke. Ve deres sjel, for de har påført seg selv ondt.
23 Men de lyttet ikke og bøyde ikke sitt øre, men gjorde sin nakke stiv for å ikke høre og ikke ta imot rettledning.
17 Dere har gjort Herren trett med ordene deres. Men dere sier: Hvordan har vi gjort ham trett? Ved å si at de som gjør ondt, er gode i Herrens øyne, og at han har behag i dem, eller ved å spørre: Hvor er rettferdighetens Gud?
13 De fulgte sine egne harde hjerter og fulgte Ba'al-gudene, som deres fedre hadde lært dem.
35 De tjente deg ikke i sitt eget kongerike, eller i din store godhet som du hadde gitt dem, eller i det rike og fruktbare landet du satte foran dem. De vendte ikke om fra sine onde handlinger.
6 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil lutre dem og prøve dem. For hva annet kan jeg gjøre med datteren av mitt folk?
3 Pass dere for hverandre, og stol ikke på noen bror. For enhver bror er en bedrager, og enhver venn går omkring med baktalelse.
5 For de bryr seg ikke om Herrens gjerninger, hans henders verk. Han skal rive dem ned og ikke bygge dem opp.
26 Men de hørte ikke på meg og vendte ikke øret til meg, men gjorde sin nakke stiv. De handlet verre enn deres fedre.
24 Rett meg, Herre, men med dom; ikke i din vrede, for at du ikke skal redusere meg til intet.
22 For om du helt har forkastet oss, du har vært svært vred på oss.
19 Din ondskap skal tukte deg, og ditt frafall skal refse deg. Vit og se at det er ondt og bittert å forlate Herren din Gud og ikke ha frykt for meg, sier Herren Herren, hærskarenes Gud.
9 For det er et opprørsk folk, løgnaktige barn, barn som ikke vil høre Herrens lov.
10 Så sier Herren om dette folket: Slik har de elsket å vandre uten å holde sine føtter tilbake. Derfor har Herren ingen glede i dem, men nå vil han huske deres misgjerninger og straffe deres synder.
7 Jeg sa, 'Sannsynligvis vil du frykte meg, ta imot korreksjon.' Så skal hennes bolig ikke bli utryddet, til tross for alt jeg har besluttet mot henne; men de hastet med å forderve alle sine handlinger.
12 De har fornektet Herren og sagt: 'Det er ikke han. Ikke noe ondt skal komme over oss. Vi skal verken se sverd eller hungersnød.'
7 Men dere hørte ikke på meg, sier Herren, slik at dere provoserte meg med gjerningene fra hendene deres til deres egen skade.
1 En mann som ofte blir irettesatt, men som gjør nakken stiv, vil plutselig bli knust uten legedom.