Jeremia 6:16
Så sier Herren: 'Stå ved veiene og se, spør etter de gamle stiene, hvor den gode veien er, og gå på den, så skal dere finne hvile for deres sjeler.' Men de sa: 'Vi vil ikke gå der.'
Så sier Herren: 'Stå ved veiene og se, spør etter de gamle stiene, hvor den gode veien er, og gå på den, så skal dere finne hvile for deres sjeler.' Men de sa: 'Vi vil ikke gå der.'
Så sier Herren: Stå på veiene, se etter og spør etter de gamle stiene, etter hvor den gode veien er, og gå på den, så skal dere finne hvile for sjelene deres. Men de sa: Vi vil ikke gå på den.
Så sier Herren: Stå ved veiene og se, spør etter de gamle stiene, hvor den gode veien er, og gå på den! Så skal dere finne hvile for sjelene deres. Men de sa: "Vi vil ikke gå der."
Så sier Herren: Stå på veiene og se, spør etter de urgamle stiene: Hvor er den gode vei? Gå på den, så finner dere ro for sjelene deres! Men de sa: Vi vil ikke gå.
Så sier Herren: Stå på veiene og se, spør etter de gamle stiene. Spør etter den gode vei og gå på den, så skal dere finne hvile for sjelene deres. Men de sier: Vi vil ikke gå der.
Så sier Herren: Stå på veiene og se, og spør etter de gamle stier, hvor den gode vei er, og gå på den, så skal dere finne hvile for deres sjeler. Men de sa: «Vi vil ikke gå på den.»
Slik sier HERREN: Stå på veiene, og se, og spør etter de gamle stiene, hvor er den gode veien, og gå i den, så skal dere finne hvile for deres sjeler. Men de sa: Vi vil ikke gå i den.
Slik sier Herren: Stå på veiene og se, spør etter de gamle stiene, hvor den gode vei er, og gå på den, så skal dere finne ro for deres sjeler. Men de sa: Vi vil ikke gå.
Så sier Herren: «Stå på veiene, se og spør etter de gamle stier. Finn ut hvor den gode veien er, og gå på den, så skal dere finne hvile for deres sjeler.» Men de sa: «Vi vil ikke gå på den.»
Så sier Herren: Stå ved veiene og se, spør etter de gamle stier, hvor den gode veien er, og vandre på den, så skal dere finne ro for deres sjeler. Men de sa: Vi vil ikke vandre på den.
Slik sier HERREN: Stå fast i de gamle veier, se og spør etter de gamle stiene – finn den gode vei og følg den, så skal dere finne hvile for sjelene deres. Men de sa: 'Vi skal ikke gå den vei.'
Så sier Herren: Stå ved veiene og se, spør etter de gamle stier, hvor den gode veien er, og vandre på den, så skal dere finne ro for deres sjeler. Men de sa: Vi vil ikke vandre på den.
This is what the Lord says: 'Stand at the crossroads and look; ask for the ancient paths, where the good way is, and walk in it, and you will find rest for your souls. But they said, 'We will not walk in it.'
Så sier Herren: Stå ved veiene og se, og spørr etter de gamle stiene; hvor er den gode veien, og gå på den, og dere skal finne hvile for deres sjeler. Men de sa: «Vi vil ikke gå.»
Saa sagde Herren: Staaer paa Veiene, og seer til, og spørger om de gamle Stier, hvor den gode Vei mon være, og vandrer paa den, og I skulle finde Rolighed for eders Sjæl; men de sagde: Vi ville ikke gaae.
Thus saith the LORD, Stand ye in the ways, and see, and ask for the old paths, where is the good way, and walk therein, and ye shall find rest for your souls. But they said, We will not walk therein.
Så sier Herren: Stå ved veiene, og se, og spør etter de gamle stiene, hvor den gode veien er, og vandre på den, og dere skal finne hvile for deres sjeler. Men de sa: Vi vil ikke vandre på den.
Thus says the LORD, Stand in the ways and see, and ask for the old paths, where the good way is, and walk therein, and you shall find rest for your souls. But they said, We will not walk in it.
Thus saith the LORD, Stand ye in the ways, and see, and ask for the old paths, where is the good way, and walk therein, and ye shall find rest for your souls. But they said, We will not walk therein.
Slik sier Herren: Stå på veiene og se, og spør etter de gamle stiene, hvor den gode veien er; og gå på den, så skal du finne hvile for deres sjeler. Men de sa: «Vi vil ikke gå på den.»
Slik sier Herren: Stå ved veiene og se, og spør etter de gamle stier, hvor den gode veien er, og vandre der, så finner dere hvile for deres sjeler. Men de sier, 'Vi vil ikke gå.'
Så sier Herren: Stå i veiene og se, og spør etter de gamle stiene, hvor den gode veien er; gå på den, og dere skal finne hvile for deres sjeler: men de sa, Vi vil ikke gå på den.
Dette er hva Herren har sagt: Ta din plass og se etter veiene; let etter de gamle stiene, og spør: Hvor er den gode veien? og gå på den, så dere kan finne ro for deres sjeler. Men de sa, Vi vil ikke gå på den.
Thus saith{H559} Jehovah,{H3068} Stand{H5975} ye in the ways{H1870} and see,{H7200} and ask{H7592} for the old{H5769} paths,{H5410} where is the good{H2896} way;{H1870} and walk{H3212} therein, and ye shall find{H4672} rest{H4771} for your souls:{H5315} but they said,{H559} We will not walk{H3212} [therein].
Thus saith{H559}{(H8804)} the LORD{H3068}, Stand{H5975}{(H8798)} ye in the ways{H1870}, and see{H7200}{(H8799)}, and ask{H7592}{(H8798)} for the old{H5769} paths{H5410}, where is the good{H2896} way{H1870}, and walk{H3212}{(H8799)} therein, and ye shall find{H4672}{(H8798)} rest{H4771} for your souls{H5315}. But they said{H559}{(H8799)}, We will not walk{H3212}{(H8798)} therein.
Thus saieth the LORDE: go into the stretes, considre and make inquisicion for the olde waye: and yf it be the good and right waye, then go therin, that ye maye fynde rest for youre soules. (But they saye: we will not walke therin)
Thus sayeth the Lord, Stande in the waies and beholde, and aske for the olde way, which is the good way and walke therein, and yee shall finde rest for your soules: but they saide, We will not walke therein.
Thus saith the Lorde, Go into the streetes, consider and make inquisition for the olde way, and if it be the good and right way, then go therein, that ye may finde rest for your soules: but they say, we wyll not walke therin.
Thus saith the LORD, Stand ye in the ways, and see, and ask for the old paths, where [is] the good way, and walk therein, and ye shall find rest for your souls. But they said, We will not walk [therein].
Thus says Yahweh, Stand you in the ways and see, and ask for the old paths, where is the good way; and walk therein, and you shall find rest for your souls: but they said, We will not walk [therein].
Thus said Jehovah: Stand ye by the ways and see, and ask for paths of old, Where `is' this -- the good way? and go ye in it, And find rest for yourselves. And they say, `We do not go.'
Thus saith Jehovah, Stand ye in the ways and see, and ask for the old paths, where is the good way; and walk therein, and ye shall find rest for your souls: but they said, We will not walk `therein'.
Thus saith Jehovah, Stand ye in the ways and see, and ask for the old paths, where is the good way; and walk therein, and ye shall find rest for your souls: but they said, We will not walk [therein] .
This is what the Lord has said: Take your place looking out on the ways; make search for the old roads, saying, Where is the good way? and go in it that you may have rest for your souls. But they said, We will not go in it.
Thus says Yahweh, "Stand in the ways and see, and ask for the old paths, 'Where is the good way?' and walk in it, and you will find rest for your souls. But they said, 'We will not walk in it.'
The LORD said to his people:“You are standing at the crossroads. So consider your path. Ask where the old, reliable paths are. Ask where the path is that leads to blessing and follow it. If you do, you will find rest for your souls.” But they said,“We will not follow it!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Jeg satte ut vakter over dere og sa: 'Lytt til lyden av hornet!' Men de sa: 'Vi vil ikke lytte.'
10 Så sier Herren om dette folket: Slik har de elsket å vandre uten å holde sine føtter tilbake. Derfor har Herren ingen glede i dem, men nå vil han huske deres misgjerninger og straffe deres synder.
7 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Gi nøye akt på deres veier.
13 De fulgte sine egne harde hjerter og fulgte Ba'al-gudene, som deres fedre hadde lært dem.
4 Vær ikke som deres fedre, som profetene fra tidligere tider ropte til og sa: 'Så sier Herren over hærskarene: Vend om fra deres onde veier og onde handlinger.' Men de hørte ikke og ga ikke akt på meg, sier Herren.
15 For mitt folk har glemt meg, de brenner røkelse til det som er forgjeves, de har fått dem til å snuble i sine veier, de gamle stiene, for å gå på stier, en vei som ikke er belagt,
5 Nå sier Herren, hærskarenes Gud: Gi nøye akt på deres veier.
4 Og si til dem: Så sier Herren: Om dere ikke hører på meg, slik at dere følger min lov som jeg har gitt dere,
6 Og Herren sa til meg: Proklamer alle disse ordene i Judas byer og Jerusalems gater, si: Hør denne paktens ord og gjør dem.
5 Så sier Herren: Hva urett fant deres fedre hos meg, siden de fjernet seg fra meg, fulgte tomhet og selv ble tomme?
6 De sa ikke: Hvor er Herren, han som førte oss opp fra Egyptens land, som ledet oss gjennom ørkenen, et land av ødemark og stup, et land av tørke og dødens mørke, et land som ingen ferdes gjennom, og der ingen mennesker bor?
21 Dine ører skal høre et ord bak deg: 'Dette er veien, gå på den,' enten du vender til høyre eller til venstre.
10 Og når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: 'Hvorfor har Herren talt all denne store ulykken over oss, hva er vår misgjerning, hva er vår synd som vi har syndet mot Herren vår Gud?'
11 Da skal du si til dem: Fordi deres fedre forlot meg, sier Herren, og fulgte andre guder og tjente dem og tilba dem, og forlot meg, og holdt ikke min lov.
8 Prestene spurte ikke: Hvor er Herrens orden? De som hånderte loven, kjente meg ikke. Hyrdene forgrep seg på meg, og profetene profeterte ved Ba'al og gikk etter det som ikke kunne gagne.
3 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Gjør deres veier og gjerninger gode, så vil jeg la dere bo på dette stedet.
6 de som vender seg bort fra Herren, de som ikke søker Herren eller spør etter ham.
3 Måtte Herren din Gud fortelle oss den vei vi skal gå og det vi skal gjøre.»
19 Så sa Herren til meg: Gå og stå ved folkeporten, hvor Judas konger kommer inn og ut, og ved alle Jerusalems porter.
14 De har forsøkt å helbrede mitt folks skade lettferdig og sagt: «Fred, fred», når det ikke er fred.
15 De skulle skamme seg over de avskyelige tingene de har gjort, men likevel kjenner de ikke skam, de vet ikke hva det vil si å bli ydmyket. Derfor skal de falle blant de falne, når jeg straffer dem, sier Herren.
15 Vil du holde deg til den gamle vei som onde mennesker har trådt?
4 Du skal si til dem: Så sier Herren: Skal de falle og ikke reise seg? Når noen vender tilbake, skal han ikke vende seg bort igjen?
5 Hvorfor har dette folket i Jerusalem vendt seg bort med evig frafall? De holder fast ved svik, de nekter å vende tilbake.
17 Dere har gjort Herren trett med ordene deres. Men dere sier: Hvordan har vi gjort ham trett? Ved å si at de som gjør ondt, er gode i Herrens øyne, og at han har behag i dem, eller ved å spørre: Hvor er rettferdighetens Gud?
11 For slik sa Herren til meg med sterk hånd og advarte meg mot å gå på dette folkets vei og sa:
11 Og nå, si til Judas menn og til innbyggerne i Jerusalem: Så sier Herren: Se, jeg former ulykke mot dere og planlegger en plan mot dere. Vend om nå, hver fra sin onde vei, og forbedre deres veier og gjerninger.
8 Og til dette folket skal du si: Så sier Herren: Se, jeg setter foran dere livets vei og dødens vei.
15 Min sønn, gå ikke på deres vei, hold din fot borte fra deres stier.
12 De skal flakke omkring fra hav til hav, fra nord til øst; de skal løpe hit og dit for å søke Herrens ord, men de finner det ikke.
4 For så sier Herren til Israels hus: Søk meg og lev!
23 Men dette befalte jeg dem og sa: Hør min røst, så vil jeg være deres Gud, og dere skal være mitt folk. Gå på alle de veier jeg befaler dere, så skal det gå dere vel.
24 Men de hørte ikke og vendte ikke øret til meg. De fulgte sine egne råd og sitt onde hjertes egen stahet, og de vendte ryggen til meg og ikke ansiktet.
31 Å dere slekt, legg merke til Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel eller et land med mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi styrer selv, vi vil ikke komme tilbake til deg?
12 Han som sa til dem: 'Dette er hvilen, gi den trøtte hvile; og dette er avslappingen', men de ville ikke høre.
13 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Gå og si til Judas menn og Jerusalems innbyggere: Vil dere ikke ta til dere min advarsel og lytte til mine ord, sier Herren?
16 I stedet sa dere: 'Nei, på hester vil vi flykte' – derfor skal dere flykte! – 'og på raske hester vil vi ride bort' – derfor skal deres forfølgere være raske.
8 Fredens vei kjenner de ikke, og det finnes ingen rett i deres stier. De gjør sine veier krokete. Ingen som går på dem, kjenner fred.
6 Mitt folk har vært som bortkomne får. Deres hyrder har ført dem vill og latt dem vandre omkring i fjellene. Fra fjell til høyde har de gått og glemt sitt hvilested.
17 Ser du ikke hva de gjør i byene Juda og på Jerusalems gater?
1 Da sa Herren til meg: Selv om Moses og Samuel sto frem for meg, ville jeg ikke vise nåde til dette folket. Send dem bort fra mitt åsyn, la dem gå.
2 Og skulle de spørre deg: 'Hvor skal vi gå?' svar da: Så sier Herren: De som er bestemt for døden, til døden; de for sverdet, til sverdet; de for hungersnøden, til hungersnøden; de for fangenskapet, til fangenskapet.
11 Vik av fra veien, bøy av fra stien, la oss være i fred for Israel Hellig Gud.
6 Du har forlatt meg, sier Herren, og gått din egen vei. Derfor vil jeg strekke ut min hånd mot deg og ødelegge deg. Jeg er trett av å vise medlidenhet.
10 Stå opp og dra bort, for dette er ikke stedet for hvile. På grunn av deres urenhet forårsaker ødeleggelse, ja, alvorlig ødeleggelse.
24 Og det skal skje, hvis dere flittig hører meg, sier Herren, for å ikke bringe noen byrder gjennom denne byens porter på sabbatsdagen og for å hellige sabbatsdagen for å ikke gjøre noe arbeid der,
20 Forkynn dette i Jakobs hus, og gjør det kjent i Juda, og si:
13 Og nå, gjør godt i deres veier og deres gjerninger, og hør Herrens, deres Guds, røst, så vil Herren angre på den ulykken han har talt mot dere.
8 La deg refse, Jerusalem, ellers vender jeg meg fra deg, ellers gjør jeg deg til en ødemark, et ubeboelig land.
20 Slik at du kan vandre på de gode menneskers vei og følge de rettferdiges stier.