Dommernes bok 5:7
Bylivet i Israel opphørte, avlyttet, inntil jeg, Debora, reiste meg, en mor i Israel.
Bylivet i Israel opphørte, avlyttet, inntil jeg, Debora, reiste meg, en mor i Israel.
Landsbyfolket sviktet, de sviktet i Israel, til jeg, Debora, sto fram, sto fram som en mor i Israel.
Landsbylivet opphørte i Israel, de opphørte, til jeg sto opp, Debora, til jeg sto opp som en mor i Israel.
Landsbylivet opphørte i Israel, det opphørte, til jeg, Debora, sto fram, ja, jeg sto fram som en mor i Israel.
Byene i Israel var øde, de var forlatt, inntil jeg, Debora, trådte fram, som en mor for Israel.
Innbyggerne i landsbyene opphørte, de opphørte i Israel, inntil jeg, Debora, sto fram, sto fram som en mor i Israel.
Innbyggerne i landsbyene opphørte, de opphørte i Israel, inntil jeg, Deborah, steg opp, jeg ble en mor for Israel.
Det manglet landsbyer i Israel, de manglet, inntil jeg, Debora, sto frem, inntil jeg sto frem som en mor i Israel.
Krigere fantes ikke i Israel, de ble borte til jeg, Debora, sto frem, sto frem som en mor i Israel.
Landsbyenes innbyggere opphørte, de opphørte i Israel, inntil jeg, Debora, reiste meg, jeg reiste meg som en mor i Israel.
Innbyggerne i landsbyene forsvant i Israel, helt til jeg, Debora, reiste meg som en mor for Israel.
Landsbyenes innbyggere opphørte, de opphørte i Israel, inntil jeg, Debora, reiste meg, jeg reiste meg som en mor i Israel.
Village life in Israel ceased, ceased until I, Deborah, arose, a mother in Israel.
Landsbylivet opphørte i Israel, det opphørte, til jeg, Debora, sto frem, helt til jeg sto frem som en mor i Israel.
Der fattedes Landsbyer i Israel, de fattedes, indtil jeg, Debora, kom op, indtil jeg opkom, en Moder i Israel.
The inhabitants of the villages ceased, they ceased in Israel, until that I Deborah arose, that I arose a mother in Israel.
Innbyggerne i landsbyene opphørte; de opphørte i Israel, inntil jeg, Debora, sto frem, sto frem som en mor i Israel.
The inhabitants of the villages ceased, they ceased in Israel, until I, Deborah, arose, that I arose a mother in Israel.
The inhabitants of the villages ceased, they ceased in Israel, until that I Deborah arose, that I arose a mother in Israel.
Lederne opphørte i Israel, de opphørte, til jeg, Deborah, sto opp, til jeg reiste meg som en mor i Israel.
Landsbyene opphørte i Israel - de opphørte, inntil jeg, Debora, reiste meg, en mor i Israel.
Herskerne opphørte i Israel, de opphørte, inntil jeg, Debora, sto opp, inntil jeg sto opp som en mor i Israel.
Landsbyene var borte i Israel, borte, inntil du, Deborah, kom frem, inntil du kom frem som en mor i Israel.
There was scarcenesse, there was scarcenesse of housbande men in Israel, vntyll I Debbora came vp, vntyll I came vp a mother in Israel.
The townes were not inhabited: they decayed, I say, in Israel, vntill I Deborah came vp, which rose vp a mother in Israel.
The inhabitants of the townes were gone, they were gone in Israel, vntyll I Debora came vp, which came vp a mother in Israel.
[The inhabitants of] the villages ceased, they ceased in Israel, until that I Deborah arose, that I arose a mother in Israel.
The rulers ceased in Israel, they ceased, Until that I Deborah arose, That I arose a mother in Israel.
Villages ceased in Israel -- they ceased, Till that I arose -- Deborah, That I arose, a mother in Israel.
The rulers ceased in Israel, they ceased, Until that I Deborah arose, That I arose a mother in Israel.
The rulers ceased in Israel, they ceased, Until that I Deborah arose, That I arose a mother in Israel.
Country towns were no more in Israel, *** were no more, till you, Deborah, came up, till you came up as a mother in Israel.
The rulers ceased in Israel. They ceased until I, Deborah, arose; Until I arose a mother in Israel.
Warriors were scarce, they were scarce in Israel, until you arose, Deborah, until you arose as a motherly protector in Israel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6I Samgars, sønn av Anat, dager, i Jaels dager opphørte veiene å være trygge, og de som gikk på stiene, måtte velge krokete veier.
8Han valgte nye guder, da ble det strid ved portene, skjold eller lanse var ikke å se blant Israels førti tusen.
9Mitt hjerte er med Israels herskere, de som villig tilbød seg blant folket. Lov Herren!
2Herren overgav dem i hånden til Jabin, kongen av Kanaan, som regjerte i Hasor. Hærføreren hans var Sisera, som bodde i Harosjet-haggoyim.
3Israelittene ropte til Herren, for Sisera hadde ni hundre jernvogner og undertrykte Israelittene hardt i tjue år.
4Debora, en profetinne og Lappidots kone, var dommer i Israel på den tiden.
5Hun satt under Deboras palme mellom Rama og Betel i Efraims fjellområde, og Israelittene kom opp til henne for å få dom.
6Hun sendte bud og kalte på Barak, sønn av Abinoam fra Kedesj i Naftali, og sa til ham: «Har ikke Herren, Israels Gud, befalt deg: Gå av sted mot Tabor-fjellet, og ta med deg ti tusen menn fra Naftali og Sebulon?
7Jeg vil trekke Sisera, hærføreren for Jabins hær, mot deg ved Kishon-bekken med hans vogner og mangefolk, og jeg vil gi ham i din hånd.»
8Barak sa til henne: «Hvis du går med meg, vil jeg gå; men hvis du ikke går med meg, vil jeg ikke gå.»
9Hun svarte: «Jeg vil gå med deg, men du vil ikke få æren i den veien du går, for Herren vil overgi Sisera i en kvinnes hånd.» Så stod Debora opp og gikk med Barak til Kedesj.
10Barak kalte sammen Sebulon og Naftali til Kedesj, og han dro opp med ti tusen mann under sine føtter, og Debora dro opp med ham.
1Den dagen sang Debora og Barak, sønn av Abinoam, denne sangen:
2Lov Herren når ledere leder i Israel, når folket tilbyr seg villig.
11Fra bueskytternes stemmer midt blant vannhenternes steder, der skal de fortelle om Herrens rettferdige gjerninger, hans lederskap i Israel. Da kom Herrens folk ned til portene.
12Våkn opp, våkn opp, Debora! Våkn opp, våkn opp, syng en sang! Stå opp, Barak! Fang dine fanger, du sønn av Abinoam.
13Da kom den overlevende ned til de mektige, folket; Herren kom ned for meg blant de sterke.
14Fra Efraim gikk de med Amalek foran, etter deg Benjamin blant dine folk; fra Makir kom lederne ned, og fra Sebulon de som bar skriverens stav.
15Issakars fyrster var med Debora, og Issakar, slik også Barak, sendes til dalen ved hans føtter; blant Rubens delinger var det store hjertesporesøk.
12Da fikk Sisera vite at Barak, Abinoams sønn, hadde dratt opp til Tabor-fjellet.
13Sisera samlet sammen alle sine vogner, ni hundre jernvogner, og hele hæren som var med ham, fra Harosjet-haggoyim til Kishon-bekken.
14Debora sa til Barak: «Stå opp! For dette er dagen da Herren har gitt Sisera i din hånd. Har ikke Herren gått foran deg?» Så dro Barak ned fra Tabor-fjellet, og ti tusen mann fulgte ham.
15Herren slo Sisera og all hans vogner og hele hæren hans med forvirring foran Barak, så Sisera steg ned fra vognen og flyktet til fots.
16Men Barak forfulgte vognene og hæren til Harosjet-haggoyim, og hele Sisera's hær falt for sverdets egg; ikke én overlevde.
17Sisera flyktet til fots til teltet til Jael, kona til Heber kenitten, for det var fred mellom Jabin, kongen av Hasor, og Hebers hus.
28Gjennom vinduet så hun, og ropte ut, Siseras mor, gjennom gitteret: Hvorfor drøyer hans stridsvogn med å komme? Hvorfor drøyer trampet av hans vogner?
29De kloke av hennes hoffdamer svarte henne, ja, hun svarte selv sine ord:
1Og du, Betlehem Efrata, som er liten blant Judas tusener, fra deg skal det komme en som skal være hersker i Israel; hans utspring er fra gammel tid, fra evige dager.
22Barak kom etter Sisera, og Jael gikk for å møte ham. Hun sa til ham: «Kom, jeg skal vise deg mannen du leter etter.» Da gikk han inn med henne, og Sisera lå død med pluggen gjennom tinningen.
23På den dagen ydmyket Gud Jabin, kongen av Kanaan, foran israelittene.
24Israelittenes hånd ble hardere og hardere mot Jabin, kongen av Kanaan, til de utryddet Jabin, kongen av Kanaan.
2Hun har falt, Jomfru Israel reiser seg ikke mer, hun er forlatt på sin jord, uten noen som løfter henne opp.
28Så ble Midian ydmyket for Israels barn og løftet ikke lenger sitt hode. Landet hadde fred i førti år i Gideons dager.
3Han skal stå og vokte i Herrens styrke, i majesteten av Herren sin Guds navn. De skal bo trygt, for nå skal han være stor til jordens ender.
24Velsignet blant kvinner er Jael, kvinne av Heber, kenitten; blant kvinner i telt skal hun være velsignet.
9Den som fødte sju har blitt utslitt, hennes liv er gått ut. Solen hennes er gått ned mens det ennå var dag, hun er skammet og ydmyket. Resten av dem vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
9Fra Gibeas dager har du syndet, Israel. Der stanset de, men krigen vil ikke overvinne dem i Gibeas dal.
20Han sa til henne: «Stå ved inngangen til teltet. Hvis noen kommer og spør deg om det er noen her, så si nei.»
19Israels menn sto opp om morgenen og slo leir mot Gibea.
16Da reiste Herren opp dommere, og de frelste dem ut av hånden på dem som plyndret dem.
8Da døde Debora, Rebekkas amme, og hun ble begravet nedenfor Betel under en eik. Derfor kalte de den for Alon-Bakut.
14Derfor skal det bli opprør blant ditt folk, og alle dine festningsverk skal bli ødelagt som da Salman ødela Bet-Arbel på kampens dag, da moren ble knust over barna.
8Etter ham dømte Ibzan fra Betlehem Israel.
38Så vendte Josva og hele Israel med ham mot Debir og angrep byen.
30Slik ble Moab undertvunget den dagen under Israels hånd, og landet hadde fred i åtti år.
17Alle disse ble opptegnet i slektlistene i dagene til Jotam, kongen av Juda, og i dagene til Jeroboam, kongen av Israel.
5I de dagene var det ingen fred for de som dro ut eller kom inn, for det var stor uro blant alle innbyggerne i landene.
19Jeg er en av de fredelige og trofaste i Israel. Du prøver å ødelegge en by og en mor i Israel. Hvorfor vil du utslette Herrens arv?"
5Da ammonittene angrep Israel, gikk Gileads eldste for å hente Jefta fra landet Tob.