Amos 5:2
Hun har falt, Jomfru Israel reiser seg ikke mer, hun er forlatt på sin jord, uten noen som løfter henne opp.
Hun har falt, Jomfru Israel reiser seg ikke mer, hun er forlatt på sin jord, uten noen som løfter henne opp.
Israels jomfru er falt; hun reiser seg ikke mer. Hun ligger forlatt på sitt land; ingen reiser henne opp.
Hun er falt, hun reiser seg ikke mer, jomfru Israel; hun ligger forlatt på sin jord, det finnes ingen som reiser henne opp.
Hun er falt og reiser seg ikke mer, jomfru Israel; hun ligger forlatt på sitt land, det finnes ingen som reiser henne opp.
Jomfruene i Israel har falt og reiser seg ikke igjen. De ligger forlatt på jorden, uten noen som løfter dem opp.
Israels jomfru er falt; hun reiser seg ikke mer: Hun er forlatt i sitt land; ingen løfter henne opp.
Jomfruen i Israel er falt; hun skal ikke reise seg mer: hun er forlatt på sin jord; det er ingen som kan reise henne opp.
Israels jomfru har falt, hun reiser seg ikke igjen; hun er forlatt i sitt land, ingen reiser henne opp.
Jomfruen Israel er falt og vil ikke reise seg igjen. Hun ligger forlatt på sin jord, ingen er der til å reise henne.
Israels jomfru er falt; hun skal ikke reise seg igjen: hun er forlatt på sin jord; ingen er der til å reise henne opp.
Israels jomfru har falt; hun skal ikke reise seg igjen. Hun er forlatt på sitt land, og det finnes ingen som kan reise henne opp.
Israels jomfru er falt; hun skal ikke reise seg igjen: hun er forlatt på sin jord; ingen er der til å reise henne opp.
She has fallen, never to rise again—the virgin Israel; she is deserted on her land, with no one to lift her up.
Jomfruen Israel har falt, hun reiser seg ikke igjen. Hun er forlatt på sitt land, ingen løfter henne opp.
Israels Jomfru er falden, hun skal ikke opstaae mere; hun er forladt i sit Land, der er Ingen, som opreiser hende.
The virgin of Israel is fallen; she shall no more rise: she is forsaken upon her land; there is none to raise her up.
Israels jomfru er falt; hun skal ikke reise seg igjen. Hun er forlatt på sitt land, det er ingen som kan reise henne opp.
The virgin of Israel has fallen; she shall no more rise: she is forsaken upon her land; there is none to raise her up.
The virgin of Israel is fallen; she shall no more rise: she is forsaken upon her land; there is none to raise her up.
«Israels jomfru har falt; Hun skal ikke reise seg igjen. Hun er kastet ned i sitt land; Det er ingen som reiser henne opp.»
‘Fallen, aldri mer å reise seg, har Israels jomfru, forlatt på sitt land – ingen reiser henne opp.’
Israels jomfru har falt; hun skal ikke reise seg igjen: hun er kastet ned på sitt land; det er ingen som reiser henne opp.
Israels jomfru har blitt ydmyket, kan aldri mer reise seg: hun ligger nede på sitt land; ingen er der til å reise henne opp.
The vyrgin Israel shall fall, & neuer ryse vp agayne: she shall be cast downe vpon hir owne grounde, and no man shal helpe hir vp.
The virgine Israel is fallen, and shall no more rise: shee is left vpon her lande, and there is none to raise her vp.
The virgin Israel is fallen, & shall no more rise: she is left vpon her lande, and there is none to rayse her vp.
The virgin of Israel is fallen; she shall no more rise: she is forsaken upon her land; [there is] none to raise her up.
"The virgin of Israel has fallen; She shall rise no more. She is cast down on her land; There is no one to raise her up."
`Fallen, not again to rise, hath the virgin of Israel, Left on her land -- she hath no raiser up.'
The virgin of Israel is fallen; she shall no more rise: she is cast down upon her land; there is none to raise her up.
The virgin of Israel is fallen; she shall no more rise: she is cast down upon her land; there is none to raise her up.
The virgin of Israel has been made low, never again to be lifted up: she is stretched out by herself on her land; there is no one to put her on her feet again.
"The virgin of Israel has fallen; She shall rise no more. She is cast down on her land; there is no one to raise her up."
“The virgin Israel has fallen down and will not get up again. She is abandoned on her own land with no one to help her get up.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Hør dette ordet som jeg løfter opp som en klagesang over dere, Israels hus:
26Hennes porter skal sørge og klage, og hun skal sitte tom på marken.
3For så sier Herren Gud: En by som drar ut med tusen mann, skal ha hundre tilbake, og en som drar ut med hundre, skal ha ti igjen av Israels hus.
19Din herlighet, Israel, ligger drept på dine høyder! Hvordan har de mektige falt!
18Ingen av alle sønnene hun fødte, leder henne, ingen holder henne i hånden, av alle sønnene hun oppfostret.
19To ting har rammet deg – hvem vil sørge med deg? Ødeleggelse og fall, sult og sverd; hvem vil trøste deg?
1Hvordan sitter byen ensom, byen som var full av folk. Hun er blitt som en enke, stor blant nasjonene, fyrstinne blant provinsene, hun er nå under tvang.
2Hun gråter bittert om natten, og tårene renner nedover hennes kinn. Ingen trøster henne blant alle hennes elskede. Alle hennes venner har forrådt henne; de er blitt hennes fiender.
3Juda er gått i fangenskap på grunn av trelldom og stor elendighet. Hun sitter blant nasjonene, men finner ingen hvile. Alle hennes forfølgere har innhentet henne i trengselens time.
4Sions veier sørger fordi ingen kommer til høytidene. Alle portene hennes er øde, prestene hennes sukker, jomfruene er bedrøvet, og hun selv er bitter.
5Hennes motstandere har fått overtaket, hennes fiender har det godt; for Herren har gjort henne sorgfull på grunn av hennes mange synder. Hennes barn er gått i fangenskap for fienden.
13Derfor sier Herren: Spør blant folkene: Hvem har hørt slike ting? Jomfruen av Israel har gjort noe grusomt.
8Jerusalem har syndet grovt, derfor er hun blitt en skam. Alle som aktet på henne, forakter henne nå, for de har sett hennes nakenhet. Også hun sukker og vender seg bort.
9Hennes urenhet sattes på hennes hemmer, hun grenset ikke sin siste tid, og hun sank uforståelig dypt. Ingen trøster henne. Herre, se min nød, for fienden triumferer.
5Israels stolthet vitner mot dem; Israel og Efraim vil snuble i sin skyld, og også Juda vil snuble med dem.
4Hvorfor roser du deg i dalene, din rikdoms overflod, du troløse datter som stoler på dine skatter og sier: Hvem kan komme imot meg?
9Hennes porter har sunket i jorden, han har ødelagt og knust bommene. Hennes konge og fyrster er blant folkene; det er ingen lov. Heller ikke hennes profeter finner en visjon fra Herren.
10Datter Sions eldste sitter stille på bakken. De har strødd støv på hodene, kledd seg i sekk. Jerusalems jomfruer har bøyd hodene til bakken.
5For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, selv om landet deres er fylt av skyld mot Israels Hellige.
19Dere kvinner, hør Herrens ord og la deres ører motta hans ord! Lær deres døtre klage, og hver kvinne lære sin nabo klagesang.
9Den som fødte sju har blitt utslitt, hennes liv er gått ut. Solen hennes er gått ned mens det ennå var dag, hun er skammet og ydmyket. Resten av dem vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
21Reis deg veimerker, sett opp veipæler, akt nøye på veien, den stien du gikk. Vend tilbake, Israels jomfru, vend tilbake til dine byer.
28Jeg vil gjøre landet til en ødemark og en ørken, og dets stolthet og styrke skal opphøre. Israels fjell skal bli øde, så ingen drar gjennom dem.
6Herren har kalt deg tilbake som en forlatt og bedrøvet kvinne, som en hustru vraket i ungdommen, sier din Gud.
17Sion strekker ut sine hender uten noen til å trøste henne. Herren har pålagt Jakob at hans naboer skal være hans fiender; Jerusalem er blitt uren blant dem.
1Stig ned og sett deg i støvet, jomfru, datter av Babel; sitt på jorden uten trone, datter av Kaldea! Du skal ikke mer kalles fin og bortskjemt.
1Samaria skal bli skyldig fordi hun har blitt opprørsk mot sin Gud. De skal falle for sverdet, deres små barn skal knuses, og deres gravide kvinner skal bli revet opp.
7Deres land ligger i ruiner, deres byer er brent med ild, deres jorder fortærer fremmede rett foran deres øyne, en ødeleggelse som når fremmede har herjet.
9På den dagen skal deres sterke byer være som de forlatte stedene i de skogkledde høydene og på toppen av åsen, der de ble forlatt på grunn av Israels barn. Og av stedet skal det bli øde.
8Klager som en jomfru, kledd i sekkelerret, for sin ungdoms ektemann.
10For den befestede byen skal være ensom, en forlatt bolig, en ørken. Der skal kalven beite, og der skal den legge seg ned og fortære dens greiner.
17Og du skal si til dem dette ordet: Må mine øyne renne med tårer natt og dag og ikke stanse, for jomfruen, mitt folk, er knust med et stort sår.
9Jeg vil utslette deg, Israel, for du har falt fra din hjelper.
9Landet sørger og visner; Libanon skammer seg og visner bort, Saron er blitt som en ørken, og Basan og Karmel ryster seg.
13Nå er den plantet i ørkenen, i et land med tørke og tørst.
14Ild gikk ut fra en av dens sterke grener, fortærte dens frukt. Det var ingen sterk stav igjen, ingen stav til å herske. Dette er en klagesang, og den er blitt en klagesang.
2Treskeplassen og vinpressen skal ikke gi næring, og ny vin skal svikte henne.
1Hvordan har Herren i sin vrede dekket datter Sion med mørke! Han har kastet Israels herlighet fra himmelen til jorden og glemt sin fotskammel på sin vredes dag.
13Hva skal jeg vitne for deg, hva skal jeg sammenligne deg med, Jerusalems datter? Hva skal jeg likne deg ved, så jeg kan trøste deg, jomfru Sions datter? For ditt sammenbrudd er stort som havet. Hvem kan helbrede deg?
15Hev et kamprop mot henne på alle sider! Hun overgir seg, hennes murer er revet ned, hennes bastioner falt. For dette er HERRENS hevn. Ta hevn på henne! Gjør mot henne som hun har gjort.
11De har gjort den til en ødemark. Den sørger over meg, helt øde. Hele landet ligger øde, for ingen tar det til hjerte.
17Derfor sier Herren: 'Din hustru skal bli en skjøge i byen, dine sønner og døtre skal falle for sverdet, ditt land skal bli delt med målesnor, og du skal dø på uren jord. Og Israel skal bli ført i eksil bort fra sitt land.'"
15Herren har forkastet alle mine mektige menn i min midte. Han har kalt til seg en høytid mot meg for å knuse mine unge menn; Herren har tråkket som en vinpresse jomfruen datter av Juda.
30Derfor skal hennes unge menn falle på gatene, og alle hennes soldater skal bli stilnet den dagen, sier HERREN.
5Du har falt om dagen, og også profeten skal snuble med deg om natten, og jeg vil utrydde din mor.
12Han sa: «Du vil ikke mer juble, du undertrykte, du jomfru datter av Sidon. Reis deg, gå over til Kittim; også der vil du ikke finne ro.»
14Men Sion sa: Herren har forlatt meg, min Herre har glemt meg.
20Men som en kvinne sviker sin venn, slik har dere forrådt meg, Israels hus, sier Herren.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruiner, og tempelhøyden bli til en skog.
2Klag, dere sypresser, for sederen er falt, de mektige er ødelagt. Klag, dere eiker fra Basan, for den ugjennomtrengelige skogen er felt.