Dommerne 6:36
Gideon sa til Gud: «Hvis du vil redde Israel ved min hånd, slik du har sagt,
Gideon sa til Gud: «Hvis du vil redde Israel ved min hånd, slik du har sagt,
Gideon sa til Gud: Dersom du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt,
Gideon sa til Gud: Hvis du virkelig vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt,
Gideon sa til Gud: Dersom du virkelig vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt,
Da sa Gideon til Gud: 'Hvis du virkelig vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt,
Gideon sa til Gud: Hvis du vil redde Israel ved min hånd, som du har sagt,
Og Gideon sa til Gud: Hvis du vil redde Israel ved min hånd, som du har sagt,
Gideon sa til Gud: Hvis du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt,
Gideon sa til Gud: «Hvis du virkelig vil frelse Israel gjennom min hånd, slik som du har sagt,
Gideon sa til Gud: «Hvis du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt,
Da sa Gideon til Gud: ‘Om du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har lovet…’
Gideon sa til Gud: «Hvis du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt,
Gideon said to God, 'If you are truly going to use me to save Israel as you have promised,
Så sa Gideon til Gud: Dersom du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt.
Og Gideon sagde til Gud: Dersom du vil frelse Israel ved min Haand, ligesom du haver sagt,
And Gideon said unto God, If thou wilt save Israel by mine hand, as thou hast said,
Og Gideon sa til Gud: Hvis du virkelig vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt,
And Gideon said unto God, If you will save Israel by my hand, as you have said,
And Gideon said unto God, If thou wilt save Israel by mine hand, as thou hast said,
Gideon sa til Gud: Hvis du vil redde Israel ved min hånd, slik du har sagt,
Gideon sa til Gud: ‘Hvis du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt,
Gideon sa til Gud: Hvis du vil redde Israel ved min hånd, som du har sagt,
Da sa Gideon til Gud: Hvis du vil gi Israel frelse ved min hånd, som du har sagt,
And Gideon{H1439} said{H559} unto God,{H430} If thou wilt{H3426} save{H3467} Israel{H3478} by my hand,{H3027} as thou hast spoken,{H1696}
And Gideon{H1439} said{H559}{(H8799)} unto God{H430}, If thou wilt{H3426} save{H3467}{(H8688)} Israel{H3478} by mine hand{H3027}, as thou hast said{H1696}{(H8765)},
And Gedeon sayde vnto God: Yf thou wilt delyuer Israel thorow my hande, as thou hast saide,
Then Gideon said vnto God, If thou wilt saue Israel by mine hand, as thou hast sayd,
And Gedeon sayd vnto God: Yf thou wilt saue Israel by myne hand, as thou hast sayd:
And Gideon said unto God, If thou wilt save Israel by mine hand, as thou hast said,
Gideon said to God, If you will save Israel by my hand, as you have spoken,
And Gideon saith unto God, `If Thou art Saviour of Israel by my hand, as Thou hast spoken,
And Gideon said unto God, If thou wilt save Israel by my hand, as thou hast spoken,
And Gideon said unto God, If thou wilt save Israel by my hand, as thou hast spoken,
Then Gideon said to God, If you are going to give Israel salvation by my hand, as you have said,
Gideon said to God, "If you will save Israel by my hand, as you have spoken,
Gideon said to God,“If you really intend to use me to deliver Israel, as you promised, then give me a sign as proof.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
37 se, da legger jeg en ullfleece på treskeplassen. Hvis det er dugg på fleecen alene og tørt på hele jorden rundt, da skal jeg vite at du vil redde Israel ved min hånd, slik du har sagt.»
38 Og slik skjedde det. Han sto tidlig opp neste dag, vred fleecen og presset ut duggen – en skål full av vann.
39 Gideon sa til Gud: «La ikke din vrede bli opptent mot meg. La meg tale én gang til. Jeg vil bare prøve én gang til med fleecen: La det nå være tørt på fleecen alene, og la det være dugg på hele jorden rundt.»
40 Gud gjorde slik den natten. Det var tørt på fleecen alene, men dugg på hele jorden rundt.
1 Jerubba'al, som også er Gideon, sto tidlig opp med hele den troppen som var med ham. De slo leir ved Harodskilden, mens midianittenes leir hadde plass nord for Gibeat-Moreh i dalen.
2 Herren sa til Gideon: 'Troppen som er med deg, er for stor til at jeg kan overgi midianittene i deres hender, ellers vil Israel kunne skryte overfor meg og si at det var deres egen hånd som reddet dem.'
10 Jeg sa til dere: ‘Jeg er Herren deres Gud. Dere skal ikke frykte gudene til amorittene, i hvis land dere bor.’ Men dere hørte ikke på min stemme.»
11 Herrens engel kom og satte seg under eiken i Ofra, som tilhørte Joasj fra Abieser-ætten. Gideon, hans sønn, tresket hvete i vinpressen for å skjule det for midjanittene.
12 Herrens engel åpenbarte seg for ham og sa: «Herren er med deg, du veldige kriger!»
13 Da sa Gideon til ham: «Å, min herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette rammet oss? Hvor er alle hans underfulle gjerninger som våre fedre fortalte oss om, da de sa: ‘Brakte ikke Herren oss opp fra Egypt?’ Men nå har Herren forlatt oss og overgitt oss i midjanittenes hånd.»
14 Herren ventet seg mot ham og sa: «Gå i denne din kraft, og frels Israel fra midjanittenes hånd! Har jeg ikke sendt deg?»
15 Han svarte: «Å, min herre, hvordan kan jeg frelse Israel? Min slekt er den svakeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.»
16 Herren sa til ham: «Jeg vil være med deg, og du skal slå midjanittene som om de var én mann.»
17 Da sa han til ham: «Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.
18 Gå ikke bort herfra før jeg kommer tilbake til deg og bringer min gave og legger den fram for deg.» Han sa: «Jeg skal bli til du kommer tilbake.»
21 Da sa Seba og Salmunna: «Stå du frem og slag oss i hel, for som mannen er, så er hans styrke.» Gideon sto frem og drepte Seba og Salmunna, og han tok måneformede smykker som var på deres kamelers hals.
22 Da sa Israels menn til Gideon: «Regjer over oss, du og din sønn og din sønnesønn, for du har frelst oss fra Midians hånd.»
23 Men Gideon sa til dem: «Jeg vil ikke regjere over dere, og min sønn skal heller ikke regjere over dere. Herren skal regjere over dere.»
14 Hans venn svarte: 'Dette kan ikke bety annet enn sverdet til Gideon, Joasj sønn, en mann fra Israel. Gud har gitt Midian og hele leiren i hans hånd.'
15 Da Gideon hørte drømmen og tydningen av den, tilba han. Han vendte tilbake til Israels leir og sa: 'Stå opp, for Herren har gitt midianittenes leir i deres hender.'
22 Da forsto Gideon at det var Herrens engel. Gideon sa: «Ve meg, Herre Herren, for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt!»
23 Men Herren sa til ham: «Fred være med deg, frykt ikke! Du skal ikke dø.»
24 Gideon bygde der et alter for Herren og kalte det: «Herren er fred.» Det står der ennå i Abieser-ætten i Ofra.
25 Samme natt sa Herren til ham: «Ta din fars unge okse, den andre okse som er sju år gammel, og riv ned ba'alsalteret som tilhører din far, og hogg ned Asjera-stangen som står ved siden av.
26 Bygg så et alter for Herren din Gud på toppen av denne klippen, i rett orden. Ta den andre oksen og ofre et brennoffer med veden fra Asjera-stangen som du har hogd ned.»
27 Da tok Gideon ti menn av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han fryktet for sin fars hus og for mennene i byen, gjorde han det om natten i stedet for om dagen.
6 Men lederne av Sukkot svarte: «Har du allerede Seba og Salmunna i din hånd, så vi skulle gi brød til dine soldater?»
7 Gideon svarte: «Derfor, når Herren gir Seba og Salmunna i min hånd, vil jeg slå dere med ørkenens torner og brier.»
7 Herren sa til Gideon: 'Med de tre hundre menn som lepjet, vil jeg redde dere og gi midianittene i din hånd. La resten av troppen gå hver til sitt sted.'
4 Herren sa til Gideon: 'Det er fortsatt for mange menn. Ta dem ned til vannet, og jeg vil prøve dem for deg der. De jeg sier skal gå med deg, skal gå med deg, og hver den jeg sier ikke skal gå med deg, skal ikke gå.'
5 Så førte han troppen ned til vannet. Herren sa til Gideon: 'Alle som lepjer vannet med tungen som en hund, skal du sette til side. Likeledes de som bøyer seg ned på knærne for å drikke.'
33 Da samlet alle midjanittene, amalekittene og folkene fra Østen seg, krysset over og slo leir i Jisre'eldalen.
34 Herrens Ånd kom over Gideon. Han blåste i hornet, og Abiesers slekt samlet seg bak ham.
35 Han sendte budbringere over hele Manasse, og de samlet seg bak ham. Han sendte også budbringere til Asjer, Sebulon og Naftali, og de kom opp for å møte ham.
17 Han sa til dem: 'Se på meg og gjør som jeg gjør. Når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre det samme som jeg.'
18 Når jeg og alle de med meg blåser i trompetene, da skal også dere blåse i trompetene rundt hele leiren og rope: For Herren og for Gideon!'
30 Jefta avga et løfte til Herren og sa: «Hvis du gir ammonittene i mine hender,
9 Den natten sa Herren til ham: 'Reis deg og gå ned til leiren, for jeg har overgitt den i din hånd.'
29 De sa til hverandre: «Hvem har gjort dette?» Da de undersøkte og spurte ut, fikk de høre: «Gideon, Joasjs sønn, har gjort dette.»
3 Gud har gitt Midians førere, Oreb og Seeb, i deres hender. Hva har jeg kunnet gjøre i forhold til dere?» Da han sa dette, ble deres sinne mot ham dempet.
4 Gideon kom til Jordan og krysset over, sammen med de tre hundre mennene som var med ham, utmattet, men fremdeles i forfølgelse.
16 Nå, hvis dere har handlet i sannhet og oppriktighet da dere gjorde Abimelek til konge, og hvis dere har gjort vel både mot Jerubba'al og hans hus og har behandlet ham som han fortjente,
17 for min far kjempet for dere, risikerte sitt liv for å redde dere fra midjanittene,
18 ‘Gjør det nå, for Herren har sagt til David: Ved min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.'
7 For at dine kjære skal bli reddet, frels med din høyre hånd og svar meg!
3 Ellers kan de rive meg i stykker som en løve, rive meg uten at noen redder.
24 Gideon sendte bud ut over hele Efraims fjellområde og sa: 'Kom ned mot midianittene og avskjær dem ved vannkildene helt til Bet Bara og Jordan!' Efraims menn ble kalt ut, og de avskar vannene helt til Bet Bara og Jordan.
11 Så vil du høre hva de sier, og etterpå vil du få styrke til å gå ned til leiren.' Han gikk ned sammen med tjeneren Pura til utkanten av de væpnede mennene som var i leiren.
3 Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, risikerte jeg mitt eget liv og dro over til ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe mot meg?»
6 Da sa Jonatan til sin våpenbærer: "Kom, la oss gå over til disse uomskårne. Kanskje vil Herren handle for oss. For intet hindrer Herren i å frelse, enten med mange eller med få."