Dommernes bok 6:22
Da forsto Gideon at det var Herrens engel. Gideon sa: «Ve meg, Herre Herren, for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt!»
Da forsto Gideon at det var Herrens engel. Gideon sa: «Ve meg, Herre Herren, for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt!»
Da Gideon skjønte at det var Herrens engel, sa han: Akk, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
Da skjønte Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
Da innså Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Å, ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
Da forstod Gideon at det var Herrens engel, og han sa: 'Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.'
Da Gideon innså at det var Herrens engel, sa han: Ve meg, Herre Gud, for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
Og da Gideon forstod at han var en Herrens engel, sa Gideon: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett en Herrens engel ansikt til ansikt.
Da Gideon forsto at det var Herrens engel, ropte han: akk, Herre min Gud! Jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt!
Gideon skjønte at det var Herrens engel, og sa: «Å, Herre Gud, for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt!»
Gideon innså at det var Herrens engel, og han sa: «Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.»
Da Gideon forsto at han hadde sett Herrens engel ansikt til ansikt, utbrøt han: ‘Å, Herre Gud, jeg er tapt, for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.’
Gideon innså at det var Herrens engel, og han sa: «Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.»
When Gideon realized that it was the angel of the Lord, he exclaimed, 'Alas, Sovereign Lord! I have seen the angel of the Lord face to face!'
Da skjønte Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
Der Gideon saae, at det var Herrens Engel, da sagde Gideon: Ak Herre! Herre! derfor at jeg haver seet Herrens Engel Ansigt til Ansigt, (maa jeg døe).
And when Gideon perceived that he was an angel of the LORD, Gideon said, Alas, O Lord GOD! for because I have seen an angel of the LORD face to face.
Da Gideon innså at det var Herrens engel, sa han: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
And when Gideon perceived that he was an angel of the LORD, Gideon said, Alas, O Lord GOD! for I have seen an angel of the LORD face to face.
And when Gideon perceived that he was an angel of the LORD, Gideon said, Alas, O Lord GOD! for because I have seen an angel of the LORD face to face.
Da innså Gideon at det var Herrens engel; og han sa: Ve meg, Herre Gud! fordi jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
Da innså Gideon at det var Herrens engel og sa: ‘Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt!’
Da innså Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
Da ble Gideon viss på at det var Herrens engel; og Gideon sa: Jeg er i frykt, Herre Gud! for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
And Gideon{H1439} saw{H7200} that he was the angel{H4397} of Jehovah;{H3068} and Gideon{H1439} said,{H559} Alas,{H162} O Lord{H3068} Jehovah!{H3068} forasmuch{H3651} as I have seen{H7200} the angel{H4397} of Jehovah{H3068} face{H6440} to face.{H6440}
And when Gideon{H1439} perceived{H7200}{(H8799)} that he was an angel{H4397} of the LORD{H3068}, Gideon{H1439} said{H559}{(H8799)}, Alas{H162}, O Lord{H136} GOD{H3069}! for because{H3651} I have seen{H7200}{(H8804)} an angel{H4397} of the LORD{H3068} face{H6440} to face{H6440}.
Now wha Gedeon sawe that it was an angell of ye LORDE, he sayde: O LORDE LORDE, haue I thus sene an angell of ye LORDE face to face?
And when Gideon perceiued that it was an Angel of the Lord, Gideon then sayde, Alas, my Lord God: for because I haue seene an Angell of the Lord face to face, I shall die.
And when Gedeon perceaued that it was an angel of the Lorde, he sayde: Alas, O Lorde God, haue I therfore seene an angel of the Lorde face to face, that I should dye?
And when Gideon perceived that he [was] an angel of the LORD, Gideon said, Alas, O Lord GOD! for because I have seen an angel of the LORD face to face.
Gideon saw that he was the angel of Yahweh; and Gideon said, Alas, Lord Yahweh! because I have seen the angel of Yahweh face to face.
And Gideon seeth that He `is' a messenger of Jehovah, and Gideon saith, `Alas, Lord Jehovah! because that I have seen a messenger of Jehovah face to face!'
And Gideon saw that he was the angel of Jehovah; and Gideon said, Alas, O Lord Jehovah! forasmuch as I have seen the angel of Jehovah face to face.
And Gideon saw that he was the angel of Jehovah; and Gideon said, Alas, O Lord Jehovah! forasmuch as I have seen the angel of Jehovah face to face.
Then Gideon was certain that he was the angel of the Lord; and Gideon said, I am in fear, O Lord God! for I have seen the angel of the Lord face to face.
Gideon saw that he was the angel of Yahweh; and Gideon said, "Alas, Lord Yahweh! Because I have seen the angel of Yahweh face to face!"
When Gideon realized that it was the LORD’s angel, he said,“Oh no! Sovereign LORD! I have seen the LORD’s angel face to face!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Jeg sa til dere: ‘Jeg er Herren deres Gud. Dere skal ikke frykte gudene til amorittene, i hvis land dere bor.’ Men dere hørte ikke på min stemme.»
11 Herrens engel kom og satte seg under eiken i Ofra, som tilhørte Joasj fra Abieser-ætten. Gideon, hans sønn, tresket hvete i vinpressen for å skjule det for midjanittene.
12 Herrens engel åpenbarte seg for ham og sa: «Herren er med deg, du veldige kriger!»
13 Da sa Gideon til ham: «Å, min herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette rammet oss? Hvor er alle hans underfulle gjerninger som våre fedre fortalte oss om, da de sa: ‘Brakte ikke Herren oss opp fra Egypt?’ Men nå har Herren forlatt oss og overgitt oss i midjanittenes hånd.»
14 Herren ventet seg mot ham og sa: «Gå i denne din kraft, og frels Israel fra midjanittenes hånd! Har jeg ikke sendt deg?»
23 Men Herren sa til ham: «Fred være med deg, frykt ikke! Du skal ikke dø.»
24 Gideon bygde der et alter for Herren og kalte det: «Herren er fred.» Det står der ennå i Abieser-ætten i Ofra.
16 Herren sa til ham: «Jeg vil være med deg, og du skal slå midjanittene som om de var én mann.»
17 Da sa han til ham: «Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.
18 Gå ikke bort herfra før jeg kommer tilbake til deg og bringer min gave og legger den fram for deg.» Han sa: «Jeg skal bli til du kommer tilbake.»
19 Gideon gikk og tilberedte en geitekje og usyret brød av en efah mel. Kjøttet la han i en kurv, og suppen helte han i en gryte. Han bar det ut til ham under eiken og satte det fram.
20 Da sa Guds engel til ham: «Ta kjøttet og det usyrede brødet og legg det på klippen der, og hell suppen ut.» Og han gjorde det.
21 Herrens engel rakte ut staven han hadde i hånden, og rørte ved kjøttet og det usyrede brødet med spissene. Da flammet det opp ild fra klippen og fortærte kjøttet og det usyrede brødet. Og Herrens engel forsvant fra hans øyne.
20 Da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i alterets flamme. Da Manoah og hans kone så dette, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden.
21 Herrens engel viste seg ikke mer for Manoah og hans kone. Da forsto Manoah at det var Herrens engel.
22 Manoah sa til sin kone: «Vi skal visselig dø, for vi har sett Gud.»
36 Gideon sa til Gud: «Hvis du vil redde Israel ved min hånd, slik du har sagt,
37 se, da legger jeg en ullfleece på treskeplassen. Hvis det er dugg på fleecen alene og tørt på hele jorden rundt, da skal jeg vite at du vil redde Israel ved min hånd, slik du har sagt.»
13 Da Gideon kom dit, var det en mann som fortalte sin venn om en drøm han hadde hatt: 'Jeg drømte om en byggkake som kom rullende ned i midianittenes leir. Den traff et telt så det veltet og lå flatt.'
14 Hans venn svarte: 'Dette kan ikke bety annet enn sverdet til Gideon, Joasj sønn, en mann fra Israel. Gud har gitt Midian og hele leiren i hans hånd.'
15 Da Gideon hørte drømmen og tydningen av den, tilba han. Han vendte tilbake til Israels leir og sa: 'Stå opp, for Herren har gitt midianittenes leir i deres hender.'
31 Da åpnet Herren Bileams øyne, og han så Herrens engel stå på veien med et løftet sverd i hånden. Bileam bøyde seg og kastet seg ned på sitt ansikt.
27 Da tok Gideon ti menn av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han fryktet for sin fars hus og for mennene i byen, gjorde han det om natten i stedet for om dagen.
15 Manoah sa til Herrens engel: «La oss holde deg tilbake så vi kan tilberede en geitekilling for deg.»
16 Herrens engel sa til Manoah: «Selv om du holder meg tilbake, vil jeg ikke spise av ditt brød. Men hvis du vil ofre et brennoffer, må du gjøre det for Herren.» For Manoah visste ikke at det var Herrens engel.
17 Manoah sa til Herrens engel: «Hva er ditt navn, så vi kan ære deg når dine ord blir oppfylt?»
18 Herrens engel svarte ham: «Hvorfor spør du om mitt navn? Det er underfullt.»
1 Jerubba'al, som også er Gideon, sto tidlig opp med hele den troppen som var med ham. De slo leir ved Harodskilden, mens midianittenes leir hadde plass nord for Gibeat-Moreh i dalen.
2 Herren sa til Gideon: 'Troppen som er med deg, er for stor til at jeg kan overgi midianittene i deres hender, ellers vil Israel kunne skryte overfor meg og si at det var deres egen hånd som reddet dem.'
6 Kvinnen gikk til sin mann og sa: «En gudsmann kom til meg; han så ut som en Herrens engel, veldig skremmende. Jeg spurte ham ikke hvor han kom fra, og han fortalte meg ikke sitt navn.
39 Gideon sa til Gud: «La ikke din vrede bli opptent mot meg. La meg tale én gang til. Jeg vil bare prøve én gang til med fleecen: La det nå være tørt på fleecen alene, og la det være dugg på hele jorden rundt.»
16 David løftet sine øyne og så Herrens engel stå mellom himmelen og jorden, med sverdet trukket i hånden og rettet mot Jerusalem. Da kastet David og de eldste seg ned på sine ansikter, kledd i sekkestrie.
17 Han sa til dem: 'Se på meg og gjør som jeg gjør. Når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre det samme som jeg.'
30 Jakob spurte og sa: «Fortell meg navnet ditt, jeg ber deg.» Mannen svarte: «Hvorfor spør du om mitt navn?» Og han velsignet ham der.
6 Herrens engel formante Josva og sa:
2 Herrens engel viste seg for ham i en flammende ild fra en busk. Moses så at busken brant, men den ble ikke fortært av flammene.
9 Og se, en Herrens engel stod foran dem, og Herrens herlighet strålte om dem. De ble meget redde.
29 De sa til hverandre: «Hvem har gjort dette?» Da de undersøkte og spurte ut, fikk de høre: «Gideon, Joasjs sønn, har gjort dette.»
11 Engelen fra Gud sa til meg i drømmen: 'Jakob!' Og jeg svarte: 'Her er jeg!'
12 Sakarja ble forferdet da han så dette, og frykten kom over ham.
24 Så stilte Herrens engel seg i en smal sti mellom vingårdene, med en mur på hver side.
9 Jeg spurte: 'Hva er dette, herre?' Engelen som talte med meg sa til meg: 'Jeg skal vise deg hva dette er.'
2 Da han løftet blikket, så han tre menn stå der. Da han så dem, løp han fra teltets åpning for å møte dem og bøyde seg til jorden.
3 Gud har gitt Midians førere, Oreb og Seeb, i deres hender. Hva har jeg kunnet gjøre i forhold til dere?» Da han sa dette, ble deres sinne mot ham dempet.
6 Han fortsatte: «Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.» Da skjulte Moses ansiktet sitt, for han var redd for å se på Gud.
28 Som synet av en regnbue i skyen på en regnværsdag, slik var synet av den lyse omgivelsen. Det var synet av Herrens herlighets form. Da jeg så det, falt jeg ned på mitt ansikt og hørte en stemme som talte.
34 Herrens Ånd kom over Gideon. Han blåste i hornet, og Abiesers slekt samlet seg bak ham.
5 Engelen som talte med meg, svarte: «Vet du ikke hva dette betyr?» Jeg sa: «Nei, herre.»
10 Kvinnen skyndte seg og løp til mannen sin og sa til ham: «Se, mannen som kom til meg den dagen, har vist seg for meg igjen.»
1 Tidlig neste morgen kysset Laban sine sønner og døtre og velsignet dem. Så dro han og vendte tilbake til sitt sted.