Markus 4:38

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Men han var akter og sov med hodet på en pute. De vekket ham og sa til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Pet 5:7 : 7 kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere.
  • Hebr 4:15 : 15 For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medfølelse med våre svakheter, men en som er blitt prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd.
  • Jes 54:6-8 : 6 Herren har kalt deg tilbake som en forlatt og bedrøvet kvinne, som en hustru vraket i ungdommen, sier din Gud. 7 Et lite øyeblikk forlot jeg deg, men med stor barmhjertighet skal jeg samle deg. 8 I et øyeblikks harme skjulte jeg ansiktet mitt for deg, men med evig kjærlighet vil jeg vise deg barmhjertighet, sier din gjenløser, Herren.
  • 1 Kong 18:27-29 : 27 Omkring middag begynte Elia å spotte dem og sa: 'Rop høyere! Han er jo en gud. Kanskje han er fordypet i tanker eller opptatt eller på reise. Kanskje han sover og må vekkes opp!' 28 De ropte høyere og skar seg med sverd og spyd etter deres skikk, til blodet rant av dem. 29 Da ettermiddagen kom, fortsatte de med å profetere helt til tiden for matofferet, men det var ingen stemme, ingen som svarte, og ingen oppmerksomhet.
  • Sal 77:7-9 : 7 Om natten minnes jeg min sang, i hjertet betrakter jeg det, og min ånd gransker. 8 Vil Herren forkaste for alltid, vil han aldri mer vise nåde? 9 Er hans godhet forsvunnet for alltid, er hans løfte til generasjon etter generasjon opphørt? 10 Har Gud glemt sin nåde? Har han i vrede lukket sin medfølelse? Sela.
  • Jes 40:27-28 : 27 Hvorfor sier du, Jakob, og taler, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min retts sak blir oversett av min Gud? 28 Har du ikke visst det? Har du ikke hørt? Herren er en evig Gud, Skaperen av jordens ender. Han blir ikke trett og blir ikke utmattet. Hans forstand er uransakelig.
  • Jes 49:14-16 : 14 Men Sion sa: Herren har forlatt meg, min Herre har glemt meg. 15 Kan en kvinne glemme sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over barn av sitt morsliv? Selv om disse skulle glemme, vil jeg aldri glemme deg. 16 Se, i mine hender har jeg tegnet deg, dine murer står alltid for meg.
  • Jes 51:9-9 : 9 Våkn opp, våkn opp, kle deg i styrke, Herrens arm. Våkn opp som i gamle dager, som i tidligere slekter. Var det ikke du som hogg Rahab i stykker og stakk sjøuhyret? 10 Var det ikke du som tørket ut havet, det store dypets vann, som gjorde havets dybder til en vei for de løskjøpte å gå over?
  • Job 8:5-6 : 5 Hvis du søker Gud ivrig og ber Den Allmektige om nåde, 6 hvis du er ren og oppriktig, vil han røre seg for deg og gjenopprette din rettferds bolig.
  • Sal 10:1-2 : 1 Hvorfor, Herre, står du langt borte? Hvorfor skjuler du deg i tider med nød? 2 I sin ondskaps stolthet forfølger den ugudelige den fattige; de blir fanget i de lumske planene de har klekket ut.
  • Sal 22:1-2 : 1 Til det musikalske lederskap, etter "Hinden ved morgengryet," en salme av David. 2 Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Langt borte fra min frelse er ordene av min klage.
  • Sal 44:23-24 : 23 Men vi blir drept for din skyld hele dagen, vi er regnet som sauer til slakting. 24 Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre? Reis deg! Forstøt oss ikke for alltid.
  • Jes 63:15 : 15 Se ned fra himmelen og se fra din hellige og praktfulle bolig. Hvor er din nidkjærhet og din styrke, ditt inderlige medfølelse og dine barmhjertigheter? De holder seg tilbake fra meg.
  • Klag 3:8 : 8 Selv når jeg roper og skriker etter hjelp, stenger han bønnen min ute.
  • Matt 8:25 : 25 Disiplene kom og vekket ham og sa: 'Herre, frels oss! Vi går under.'
  • Luk 8:24 : 24 De gikk til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Da sto han opp, truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble stille.
  • Joh 4:6 : 6 Der var Jakobs brønn. Jesus, som var trøtt etter reisen, satte seg ved brønnen. Det var omkring den sjette timen.
  • Hebr 2:17 : 17 Derfor måtte han i alle ting bli lik sine brødre, for at han skulle bli en barmhjertig og trofast yppersteprest for Gud, til å gjøre soning for folkets synder.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Matt 8:23-27
    5 vers
    89%

    23Da han gikk om bord i båten, fulgte disiplene ham.

    24Og se, en voldsom storm oppstod på sjøen, slik at båten ble dekket av bølgene; men han sov.

    25Disiplene kom og vekket ham og sa: 'Herre, frels oss! Vi går under.'

    26Jesus svarte: 'Hvorfor er dere så redde, dere lite troende?' Så reiste han seg, truet vinden og sjøen, og det ble blikkstille.

    27Mennene undret seg og sa: 'Hvem er dette, siden både vinden og sjøen adlyder ham?'

  • Luk 8:22-25
    4 vers
    88%

    22En dag gikk han og disiplene hans inn i en båt, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av sjøen. Så seilte de av sted.

    23Mens de seilte, sovnet han. Og en voldsom storm kom over sjøen, og båten begynte å fylles med vann, og de var i fare.

    24De gikk til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Da sto han opp, truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble stille.

    25Så sa han til dem: Hvor er deres tro? De ble grepet av frykt og undring og sa til hverandre: Hvem er han? For både vinden og vannet adlyder ham.

  • Mark 4:35-37
    3 vers
    88%

    35Samme dag sa han til dem da kvelden kom: La oss dra over til den andre siden.

    36Og de lot folkemengden bli igjen og tok ham med seg i båten, slik han var. Og det var andre båter med ham.

    37Og en voldsom storm kom, og bølgene slo inn i båten, slik at den allerede begynte å bli fylt.

  • Mark 4:39-41
    3 vers
    85%

    39Han reiste seg, bød vinden å tie, og sa til sjøen: Vær stille, vær rolig! Og vinden la seg, og det ble blikkstille.

    40Og han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ikke tro?

    41Og de ble fylt med stor frykt og sa til hverandre: Hvem er denne, siden både vinden og sjøen adlyder ham?

  • Matt 14:24-27
    4 vers
    80%

    24Men båten var allerede langt ute på sjøen, og den slet i bølgene, for vinden var imot.

    25Men i den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, gående på sjøen.

    26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forskrekket og sa: «Det er et spøkelse!» Og de skrek av frykt.

    27Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er jeg; frykt ikke.»

  • Mark 6:47-51
    5 vers
    80%

    47Da kvelden kom, var båten midt ute på sjøen, og han var alene på land.

    48Han så at de slet med å ro, for vinden var imot dem. Ved den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og han ville gå forbi dem.

    49Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et gjenferd og skrek opp.

    50For de så ham alle og ble forskrekket. Men straks talte han til dem og sa: «Vær ved godt mot, det er jeg; frykt ikke!»

    51Så steg han opp i båten til dem, og vinden stilnet. De var helt forbauset og overveldet.

  • Jona 1:11-13
    3 vers
    79%

    11De spurte ham: «Hva skal vi gjøre med deg så havet blir rolig igjen?» For havet ble bare mer og mer opprørt.

    12Han svarte dem: «Ta meg og kast meg i havet, så blir det rolig for dere. For jeg vet at det er min skyld denne store stormen har kommet over dere.»

    13Men mennene rodde med all kraft for å komme tilbake til land, men de kunne ikke, for havet ble stadig mer og mer opprørt mot dem.

  • Matt 14:30-33
    4 vers
    78%

    30Men da han så den sterkeste vinden, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han og sa: «Herre, frels meg!»

    31Straks rakte Jesus ut hånden, grep ham, og sa til ham: «Du lite troende, hvorfor tvilte du?»

    32Da de gikk opp i båten, løyet vinden.

    33De som var i båten tilba ham og sa: «Sannelig, du er Guds Sønn.»

  • Joh 6:17-21
    5 vers
    76%

    17Og de steg i båten og dro over sjøen til Kapernaum. Det var blitt mørkt, og Jesus hadde ennå ikke kommet til dem.

    18Sjøen ble urolig, for det blåste en sterk vind.

    19Da de hadde rodd omtrent fem og tjue eller tretti stadier, så de Jesus gående på sjøen og komme nær båten, og de ble redde.

    20Men han sa til dem: 'Vær ikke redde, det er meg.'

    21De ville gjerne ta ham med i båten, og straks var båten ved land, til det stedet de dro.

  • Jona 1:4-6
    3 vers
    76%

    4Men Herren kastet en sterk vind over havet, og det ble en voldsom storm, slik at skipet holdt på å bli knust.

    5Da ble sjømennene redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten i sjøen for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste deler, lagt seg ned og sovnet tungt.

    6Kapteinen kom til ham og sa: «Hvordan kan du sove? Stå opp og rop til din Gud! Kanskje Gud vil tenke på oss så vi ikke går under.»

  • Apg 27:29
    73%

    29I frykt for å drive på klipper kastet de fire ankere fra hekken og bad om dagens lys.

  • Apg 27:41
    73%

    41Men de traff en sandbanke mellom to havstrømmer og satte skipet fast. Forstavnen satte seg i bakken og ble stående ubevegelig, men akterenden brøt snart sammen under bølgenes press.

  • Mark 14:37
    73%

    37Så kom han og fant dem sovende, og han sa til Peter: «Simon, sover du? Klarte du ikke å våke én time?»

  • Apg 27:39
    72%

    39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de så en bukt med en strand, hvor de bestemte seg for, hvis mulig, å sette skipet i land.

  • Luk 5:7
    72%

    7De vinket til sine partnere i den andre båten om å komme og hjelpe dem. De kom, og sammen fylte de begge båtene så de holdt på å synke.

  • Luk 5:3
    72%

    3Jesus gikk inn i en av båtene, som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste folket fra båten.

  • Mark 4:1
    72%

    1Igjen begynte han å undervise ved sjøen, og en stor folkemengde samlet seg hos ham, slik at han måtte gå ut i båten for å sitte på sjøen, mens hele folkemengden var på land langs sjøen.

  • Mark 8:13
    72%

    13Så forlot han dem, gikk igjen inn i båten og dro over til den andre siden.

  • Apg 27:17-18
    2 vers
    72%

    17Da de hadde tatt den opp, brukte de støttemidler til å binde skipet. I frykt for å drive mot de syriske sandbankene firte de seilene og lot seg drive.

    18Da vi ble voldsomt kastet omkring av stormen, begynte de neste dag å kaste lasten.

  • Luk 22:45
    71%

    45Da han reiste seg fra bønnen og kom tilbake til disiplene, fant han dem sovende av sorg.