4 Mosebok 13:30
Kaleb roet folket foran Moses og sa: La oss dra opp og ta landet i eie, for vi kan helt sikkert greie det.
Kaleb roet folket foran Moses og sa: La oss dra opp og ta landet i eie, for vi kan helt sikkert greie det.
Da fikk Kaleb folket til å tie for Moses og sa: La oss dra opp med en gang og ta det i eie, for vi er fullt i stand til å gjøre det.
Da fikk Kaleb folket til å tie overfor Moses og sa: La oss dra opp med det samme og ta den i eie, for vi kan sannelig klare det.
Da fikk Kaleb folket til å tie for Moses og sa: La oss dra opp med det samme og ta landet i eie, for vi skal helt sikkert makte det.
Men Kaleb roet folket foran Moses og sa: La oss dra opp med en gang og ta landet i eie, for vi kan klare det.
Kaleb roet folket foran Moses, og sa: La oss dra opp straks og ta landet i eie; for vi er i stand til å overvinne det.
Og Caleb stilte folket foran Moses og sa: La oss gå opp straks og ta det i eie; for vi kan overvinne det.
Men Kaleb beroliget folket foran Moses og sa: La oss gå opp og ta landet i eie, for vi kan lett overvinne det.
Kaleb roet folket foran Moses og sa: La oss gå opp og innta landet, for vi klarer det.
Og Kaleb roet folket for Moses og sa: La oss gå opp med en gang og ta landet i eie; for vi er i stand til å overvinne det.
Caleb oppmuntret folket foran Moses og sa: «La oss gå inn med en gang og erobre landet, for vi klarer å overvinne dem.»
Og Kaleb roet folket for Moses og sa: La oss gå opp med en gang og ta landet i eie; for vi er i stand til å overvinne det.
Then Caleb silenced the people before Moses and said, “We should go up and take possession of the land, for we can certainly do it.”
Da roet Kaleb folkets sinne foran Moses og sa: La oss straks dra opp og innta det, for vi er i stand til å overvinne det.
Men Caleb stillede Folket for Mose og sagde: Lader os jo gaae op og indtage det til Eiendom, thi vi kunne letteligen bemægtige os det.
And Caleb stilled the people before Moses, and said, Let us go up at once, and possess it; for we are well able to overcome it.
Da roet Kaleb folket foran Moses og sa: «La oss straks dra opp og innta det, for vi er i stand til å overvinne det.»
And Caleb quieted the people before Moses, and said, Let us go up at once and take possession, for we are well able to overcome it.
And Caleb stilled the people before Moses, and said, Let us go up at once, and possess it; for we are well able to overcome it.
Kaleb roet folket foran Moses og sa: La oss dra opp med én gang og innta det, for vi har styrken til å overvinne det.
Da roet Kaleb folket foran Moses og sa: «La oss dra opp og ta landet, for vi kan klare det.»
Kaleb roet folket foran Moses og sa: La oss dra opp med en gang og ta landet i eie, for vi er i stand til å overvinne det.
Da stillet Kaleb folket foran Moses, og sa: La oss straks dra opp og ta dette landet; for vi er i stand til å overvinne det.
And Caleb{H3612} stilled{H2013} the people{H5971} before Moses,{H4872} and said,{H559} Let us go up{H5927} at once,{H5927} and possess{H3423} it; for we are well able{H3201} to overcome{H3201} it.
And Caleb{H3612} stilled{H2013}{(H8686)} the people{H5971} before Moses{H4872}, and said{H559}{(H8799)}, Let us go up{H5927}{(H8799)} at once{H5927}{(H8800)}, and possess{H3423}{(H8804)} it; for we are well able{H3201}{(H8799)} to overcome{H3201}{(H8800)} it.
And Caleb stylled the murmure of the people agenst Moses sayenge: let vs goo vp and conquere it for we be able to ouercome it.
Howbeit Caleb stylled ye people that was agaynst Moses, and sayde vnto them: Let vs go vp, and conquere the lande, for we are able to ouercome it.
(13:31) Then Caleb stilled the people before Moses, & saide, Let vs go vp at once, and possesse it: for vndoubtedly we shall ouercome it.
And Caleb stylled the people before Moyses, saying: Let vs go vp at once, and possesse it, for we be able to ouercome it.
And Caleb stilled the people before Moses, and said, Let us go up at once, and possess it; for we are well able to overcome it.
Caleb stilled the people before Moses, and said, Let us go up at once, and possess it; for we are well able to overcome it.
And Caleb stilleth the people concerning Moses, and saith, `Let us certainly go up -- and we have possessed it; for we are thoroughly able for it.'
And Caleb stilled the people before Moses, and said, Let us go up at once, and possess it; for we are well able to overcome it.
And Caleb stilled the people before Moses, and said, Let us go up at once, and possess it; for we are well able to overcome it.
Then Caleb made signs to the people to keep quiet, and said to Moses, Let us go up straight away and take this land; for we are well able to overcome it.
Caleb stilled the people before Moses, and said, "Let us go up at once, and possess it; for we are well able to overcome it."
Then Caleb silenced the people before Moses, saying,“Let us go up and occupy it, for we are well able to conquer it.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31 Men mennene som hadde vært med ham, sa: Vi kan ikke gå opp mot dette folket, for de er sterkere enn oss.
32 De spredte et dårlig rykte om landet de hadde utforsket blant israelittene og sa: Landet vi har reist igjennom og utforsket, er et land som fortærer sine innbyggere. Alle menneskene vi så der, var av stor størrelse.
9 De svarte: «Stå opp, la oss dra opp mot dem! For vi har sett landet, og det er veldig godt. Hvorfor nøler dere? Vær ikke vegrende med å gå for å ta landet i besittelse!»
12 Gi meg nå dette fjellet som Herren talte om den dagen, for du hørte den dagen at Anakittene er der, og byene er store og befestet. Kanskje Herren er med meg, så jeg kan drive dem bort, slik Herren sa.
13 Josva velsignet ham og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, som en arv.
14 Derfor ble Hebron Kalebs, Jefunnes sønn, kenisittens, arv til denne dag, fordi han fullt ut fulgte Herren, Israels Gud.
20 Da sa jeg til dere: Dere er nå kommet til amorittenes fjell, som Herren vår Gud gir oss.
21 Se, Herren din Gud har gitt landet foran deg. Gå opp og innta det, slik Herren, dine fedres Gud, har sagt til deg. Frykt ikke og vær ikke redd!
22 Da kom dere alle nær til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss og bringe oss en rapport om veien vi skal gå og om byene vi skal komme til.
24 Men min tjener Kaleb, fordi han har en annen ånd og har fulgt meg trofast, ham vil jeg føre inn i det landet han har vært i; og hans etterkommere skal arve det.
25 Amalekittene og kanaaneerne bor i dalen. I morgen skal dere vende om og dra ut i ørkenen på veien til Rødehavet.»
20 De gav Hebron til Kaleb, slik Moses hadde sagt, og han drev ut Anakittenes tre sønner derfra.
6 Judas barn nærmet seg Josva i Gilgal. Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: "Du vet ordet som Herren talte til Moses, Guds mann, angående meg og deg i Kadesj-Barnea."
7 Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesj-Barnea for å utforske landet, og jeg ga ham en rapport etter mitt hjerte.
36 unntatt Kaleb, sønn av Jefunne. Han skal se det, og til ham og hans sønner vil jeg gi det landet han trådte på, fordi han helhjertet fulgte Herren.
28 Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har gjort våre hjerter motløse ved å si: Folket er større og høyere enn vi, og byene er store og befestet opp til himmelen. Og vi har også sett Anakittene der.
7 De sa til hele menigheten av Israels barn: «Det landet vi dro gjennom og speidet ut, er et meget godt land.»
32 Vi vil gå bevæpnet foran Herren til Kanaans land. Men eiendommen vår skal vi ha på denne siden av Jordan.»
14 Kaleb drev ut de tre Anak-sønnene derfra: Sjesjai, Ahiman og Talmai, etterkommere av Anak.
28 Men folket som bor i landet er sterkt, og byene er store og godt befestet. Vi så også Anakittene der.
29 Amalekittene bor i Negev-regionen, hetittene, jebusittene og amorittene bor i fjellene, og kanaaneerne bor ved sjøen og langs Jordanelva.
7 Så kalte Moses Josva til seg og sa til ham foran hele Israel: 'Vær sterk og modig, for du skal føre dette folket inn i det landet som Herren sverget til deres fedre at han ville gi dem. Du skal føre dem til eiendommen.'
12 Men byens marker og dens omliggende landsbyer ga de til Kaleb, Jefunnes sønn, som hans eiendom.
38 Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal komme inn der. Styrk ham, for han skal føre Israel til arv.
24 Deres barn kom inn og tok landet i eie. Du ydmyket landets innbyggere, kanaanittene, foran dem og ga dem i deres hender, sammen med deres konger og folkene i landet, så de kunne gjøre med dem som de selv ønsket.
18 På den tiden befalte jeg dere og sa: Herren deres Gud har gitt dere dette landet til eiendom. Alle stridsføre menn må ta væpnet oppstilling foran deres brødre, israelittene.
10 Men dersom de sier: 'Kom opp til oss,' da går vi opp, for Herren har overgitt dem i vår hånd. Det skal være tegnet for oss."
6 Vær modig og sterk! For du skal gi dette folket landet i arv, det som jeg med ed lovte deres fedre å gi dem.
28 Men befal Josva, styrk ham og oppmuntre ham, for han skal lede dette folket over og gi dem arv av landet du ser.'
11 Herren sa til meg: Reis deg, gå foran folket, så de kan gå inn og ta landet jeg sverget til deres forfedre å gi dem.
12 Unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, kenisitten, og Josva, Nuns sønn, for de har fulgt Herren helhjertet.»
8 Se, jeg har gitt dere landet foran dere. Dra inn og slå det i eie, det landet som Herren, deres fedres Gud, sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob, og til deres etterkommere.
24 De sa til Josva: 'Herren har virkelig gitt hele landet i våre hender, og alle innbyggerne i landet har mistet motet på grunn av oss.'
2 Et stort og høyt folk, Anakittenes etterkommere, som du er kjent med og har hørt om: 'Hvem kan stå imot Anakittene?'
6 For Judas stamme, Kaleb, sønn av Jefunne.
30 Ingen av dere skal komme inn i det landet jeg med løfte løftet min hånd for å gi dere, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
25 De tok med seg noen av landets frukter og brakte dem ned til oss og ga oss en rapport, og sa: Landet som Herren vår Gud gir oss, er godt.
17 Men vi selv vil raskt ta opp våpen og dra foran Israels barn inntil vi har ført dem til deres sted. I mellomtiden skal våre barn bo i befestede byer for å være trygge mot landets innbyggere.
20 Hvordan er jorden? Er den fet eller mager? Er det trær der eller ikke? Vær modige og ta med noe av landets frukt. Det var nettopp tiden for de første modne druene.
65 For Herren hadde sagt til dem: «De skal dø i ørkenen.» Og det ble ingen tilbake av dem, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
17 Moses sendte dem for å utforske Kanaans land og sa til dem: Gå opp gjennom Negev og opp i fjellene.
56 Til Gersjoms sønner, fra halve Manasses stamme, ga de Golan i Basan med dens beitemarker, og Asjtarot med dens beitemarker.
7 Hvorfor vil dere demoralisere Israels barn så de avstår fra å gå inn i det landet som Herren har gitt dem?
20 Moses sa til dem: «Hvis dere gjør dette – hvis dere går foran Herren, bevæpnet til kamp,
19 Disse er navnene på mennene: for Judas stamme er det Kaleb, Jefunnes sønn.
3 Da sa Josva til Israels barn: «Hvor lenge vil dere nøle med å innta det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?»
9 Bare gjør ikke opprør mot Herren, og frykt ikke folket i landet, for de skal bli som brød for oss. Deres beskyttelse har veket fra dem, og Herren er med oss. Frykt dem ikke!