Ordspråkene 14:23
I alt strev er det vinning, men tomt prat fører bare til mangel.
I alt strev er det vinning, men tomt prat fører bare til mangel.
I alt arbeid er det vinning, men leppesnakk fører bare til fattigdom.
Alt strev gir vinning, men tomt snakk fører bare til fattigdom.
I alt strev er det vinning, men bare snakk fører til fattigdom.
Alt arbeid gir utbytte, men tomme ord fører kun til tap.
I alt arbeid er det profitt, men tomt snakk fører kun til fattigdom.
I alt arbeid er det gevinst; men skravlingen fører bare til fattigdom.
I alt strevsomt arbeid finnes det fortjeneste, men tomt snakk fører bare til mangel.
I alt strev er det vinning, men munnhuggeri fører bare til fattigdom.
I alt arbeid er det nytte, men leppens tale fører bare til fattigdom.
I alt arbeid finnes det nytte, men tomt leppeprat fører bare til fattigdom.
I alt arbeid er det nytte, men leppens tale fører bare til fattigdom.
In all hard work there is profit, but mere talk leads only to poverty.
I alt arbeid er det vinning, men tomt snakk fører bare til tap.
I alt smerteligt (Arbeide) er der Fordeel, men (hvor der ikkun ere) Læbers Ord, (der kommer det) aleneste til Mangel.
In all labour there is ofit: but the talk of the lips tendeth only to penury.
I alt arbeid er det fortjeneste, men munntemas snakk fører bare til fattigdom.
In all labor there is profit, but mere talk leads only to poverty.
In all labour there is profit: but the talk of the lips tendeth only to penury.
I alt strev er det inntekt, men leppenes prat fører bare til fattigdom.
I all arbeide er det vinning, men tomt prat fører kun til tap.
I alt arbeid er det gevinst, men munnen er bare fattigdom.
I alt hardt arbeid er det gevinst, men tomprat gjør en mann fattig.
In all labor{H6089} there is profit;{H4195} But the talk{H1697} of the lips{H8193} [tendeth] only to penury.{H4270}
In all labour{H6089} there is profit{H4195}: but the talk{H1697} of the lips{H8193} tendeth only to penury{H4270}.
Diliget labor bryngeth riches, but where many vayne wordes are, truly there is scarcenesse.
In all labour there is abundance: but the talke of the lippes bringeth onely want.
In euery labour there is some profite: but vayne wordes bryng foorth onely penurie.
¶ In all labour there is profit: but the talk of the lips [tendeth] only to penury.
In all hard work there is profit, But the talk of the lips leads only to poverty.
In all labour there is advantage, And a thing of the lips `is' only to want.
In all labor there is profit; But the talk of the lips [tendeth] only to penury.
In all labor there is profit; But the talk of the lips `tendeth' only to penury.
In all hard work there is profit, but talk only makes a man poor.
In all hard work there is profit, but the talk of the lips leads only to poverty.
In all hard work there is profit, but merely talking about it only brings poverty.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Rikdom vunnet raskt minsker, men den som samler lite etter lite, øker den.
24 De vises rikdom er deres krone, men dårskap er de tåpeliges arvelodd.
26 Den arbeidslystne arbeider for sin egen skyld, for det presser hans munn.
5 Den flittiges planer fører bare til overflod, mens den hastiges bare til fattigdom.
6 Å samle skatter ved en løgnaktig tunge er et flyktig pust for dem som søker døden.
4 Latskap fører til fattigdom, men flittige hender gjør rik.
23 Det finnes mye mat i de fattiges nypløyde jorde, men det er dem som omkommer uten rett.
19 Den som dyrker sin jord, vil mettes med brød, men den som jager etter tomhet, vil mettes med fattigdom.
20 En trofast mann vil få mange velsignelser, men den som haster etter å bli rik, vil ikke bli ustraffet.
9 Hva er fordelen for den som arbeider, i det han strever med?
19 Når ordene er mange, mangler det ikke på synd, men den som holder sine lepper i tøylene er klok.
7 All menneskets arbeidsinnsats går til munnen, men sjelen blir aldri tilfredsstilt.
14 De vise sparer kunnskap, men den tåpelige talerens munn er nært forestående ruin.
15 Den rikes rikdom er hans styrke, men de fattiges undergang er deres fattigdom.
16 Den rettferdiges arbeid fører til liv, men den ugudeliges fortjeneste fører til synd.
14 "Dårlig, dårlig," sier kjøperen, men når han går bort, roser han seg.
15 Det finnes gull og mengder av perler, men kunnskaps lepper er en kostbar ting.
1 Bedre er en fattig som vandrer i sin integritet, enn en som er vrang med sine lepper og er en dåre.
4 Slit deg ikke ut for å bli rik; stopp å stole på din egen innsikt.
24 Den som gir raust, vil få mer, men den som holder tilbake mer enn det som er rett, vil ende i fattigdom.
3 En dårskapens stav vokser i den tåpeliges munn, men de vises lepper bevarer dem.
3 Kan han argumentere med nytteløse ord eller med ord som ikke er til noen nytte?
16 Den som undertrykker de fattige for å øke sitt eget velstand, eller gir til de rike, ender i nød.
23 Den vises hjerte gir kløkt til hans munn, det øker lærdom på leppene.
21 Rettferdiges lepper gir næring til mange, men dårene dør av mangel på forstand.
22 Herrens velsignelse gjør rik, og slit legger han ikke til.
7 Noen gjør seg rike og har ingenting, mens andre gjør seg fattige og har stor rikdom.
13 Og den rikdommen går tapt i en ulykke, og han avler en sønn, men har ingenting i hånden.
14 Slik som han kom ut av sin mors liv, naken skal han vende tilbake, som han kom, og han kan ikke ta noe som han har arbeidet for med seg i hånden når han drar.
23 Den kloke skjuler sin kunnskap, men dårers hjerte roper dårskap.
24 De flittiges hånd vil styre, men lathet tvinger til slaveri.
21 For det er en mann som arbeider med visdom, kunnskap og dyktighet, men gir det til en som ikke har arbeidet med det. Også dette er tomhet og en stor ulykke.
3 Hva nytte har mennesket av all sin møye som han strever med under solen?
22 De som planlegger onde gjerninger, farer vill, men de som planlegger gode ting, finner trofasthet og sannhet.
21 Den som har visdom kalles forstandig, og søte ord øker lærdom.
19 Slik går det for alle som er grådige etter urettferdig vinning; den tar livet av sine eiere.
3 Den som vokter sin munn, bevarer sin sjel, men den som åpner leppene vidt, venter ødeleggelse.
4 Den late lengter, men får ingenting; de flittige blir tilfredsstilt.
7 De vises lepper sprer kunnskap, men dårers hjerte er ikke slik.
11 Den som dyrker sin jord, får brød nok, men den som jager skufne saker, er uforstandig.
23 Den som vokter sin munn og sin tunge, vokter sin sjel fra trengsler.
22 Den som er hastig etter rikdom, er en misunnelig mann, og han vet ikke at fattigdom skal komme over ham.
6 Bedre er en håndfull med ro enn to hender fulle av møye og jag etter vind.
23 Et menneske har glede av å gi et riktig svar, et ord i rette tid, hvor godt det er!
15 Latskapens dovenskap bringer dvale, og den slappe sjel skal sulte.
34 Så kommer din fattigdom som en reisende, og din nød som en væpnet mann.
11 så kommer din fattigdom som en tyv, og din nød som en væpnet mann.
18 Gjennom latskap faller taket ned, og gjennom slappe hender lekker huset.
14 En mann mettes av gode ords frukt, og en manns hender gir sin belønning tilbake.
4 Rikdom hjelper ikke på vredens dag, men rettferdighet redder fra døden.