Forkynneren 6:7
All menneskets arbeidsinnsats går til munnen, men sjelen blir aldri tilfredsstilt.
All menneskets arbeidsinnsats går til munnen, men sjelen blir aldri tilfredsstilt.
Alt menneskets strev er for munnen, likevel blir begjæret ikke tilfredsstilt.
Alt menneskets strev er for munnen, og likevel blir begjæret ikke mettet.
Alt menneskets strev er for munnen, men likevel blir begjæret ikke mettet.
Alt menneskets arbeid er for hans eget beste, men sjelen finner ikke tilfredsstillelse; den blir ikke mettet.
All menneskets arbeid er for deres munn, men deres appetitt blir ikke mettet.
Alt menneskets arbeid er for hans munn, likevel blir appetitten aldri mettet.
Hvert menneskes arbeid er for hans munns skyld, men sjelen kan ikke mettes.
All menneskets strev går til munnen, likevel blir ikke sjelen mettet.
All menneskets strev er for munnen, likevel fylles ikke appetitten.
Alt menneskets slit er for hans egen nytelse, og likevel blir ikke appetitten mett.
All menneskets strev er for munnen, likevel fylles ikke appetitten.
All human toil is for their mouth, yet their appetite is never satisfied.
Alt menneskets strev er for hans munn, og likevel er hans sjel aldri tilfreds.
Hvert Menneskes Arbeide er for hans Munds Skyld, men Sjælen kan dog ikke fyldes.
All the labour of man is for his mouth, and yet the appetite is not filled.
Alt menneskets strev er for munnen, og likevel blir hans begjær ikke tilfredsstilt.
All the labor of man is for his mouth, and yet his appetite is not satisfied.
All the labour of man is for his mouth, and yet the appetite is not filled.
All menneskets arbeid er for munnen, og likevel er appetitten ikke fylt.
Alt menneskets strev er for munnen, men sjelen blir aldri fylt.
All menneskets strev er for munnen, og likevel blir appetitten ikke mettet.
Alt menneskets arbeid er for munnen, og likevel er det alltid en sult etter mer.
All the labor{H5999} of man{H120} is for his mouth,{H6310} and yet the appetite{H5315} is not filled.{H4390}
All the labour{H5999} of man{H120} is for his mouth{H6310}, and yet the appetite{H5315} is not filled{H4390}{(H8735)}.
All the laboure that a man taketh, is for himself, and yet his desyre is neuer fylled after his mynde.
All the labour of man is for his mouth: yet the soule is not filled.
All the labour that a man taketh, is for him selfe, and yet his desire is neuer fylled after his mynde.
¶ All the labour of man [is] for his mouth, and yet the appetite is not filled.
All the labor of man is for his mouth, and yet the appetite is not filled.
All the labour of man `is' for his mouth, and yet the soul is not filled.
All the labor of man is for his mouth, and yet the appetite is not filled.
All the labor of man is for his mouth, and yet the appetite is not filled.
All the work of man is for his mouth, and still he has a desire for food.
All the labor of man is for his mouth, and yet the appetite is not filled.
All of man’s labor is for nothing more than to fill his stomach– yet his appetite is never satisfied!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26 Den arbeidslystne arbeider for sin egen skyld, for det presser hans munn.
8 Alle ting er så slitsomme, ingen kan uttale det; øyet blir ikke mett av å se, og øret fylles ikke av å høre.
6 Om han levde tusen år to ganger og ikke så det gode, går han likevel til samme sted som alle andre?
8 Hva har den vise framfor dåren? Hva nytte har den fattige av å vite hvordan man skal leve framfor de levende?
9 Det er bedre å se med øynene enn å la sjelen vandre. Også dette er tomhet og jag etter vind.
10 Det som skjer har allerede fått sitt navn, og det er kjent hvem mennesket er; han kan ikke stride med den som er sterkere enn ham.
11 For det er mange ord som øker tomhet; hva nytte gir det mennesket?
12 For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, i alle de få dagene av hans forgjeves liv som han tilbringer som en skygge? Hvem kan fortelle mennesket hva som vil skje etter ham under solen?
19 Og hvem vet om han vil være vis eller tåpelig? Likevel vil han råde over alt mitt arbeid som jeg har gjort med klokskap under solen. Dette er også tomhet.
20 Da ga jeg meg over til fortvilelse over alt det arbeid som jeg hadde strevd med under solen.
21 For det er en mann som arbeider med visdom, kunnskap og dyktighet, men gir det til en som ikke har arbeidet med det. Også dette er tomhet og en stor ulykke.
22 Hva har et menneske av all sin anstrengelse og av sin hjertebekymring som han strever med under solen?
23 For alle hans dager er bare sorg og hans arbeid er irritasjon; selv om natten finner ikke hjertet ro. Også dette er tomhet.
24 Det er ingenting bedre for et menneske enn å spise og drikke og å la sin sjel nyte godt av sitt arbeid. Dette, så jeg, kommer fra Guds hånd.
25 For hvem kan spise og hvem kan nyte uten meg?
1 Det finnes et onde som jeg har sett under solen, og det er stort blant menneskene:
2 Noen mennesker får rikdom, eiendom og ære av Gud, slik at de ikke mangler noe av det de ønsker seg. Men Gud gir dem ikke makt til å nyte av det, for det er en fremmed som spiser det. Dette er forgjeveshet og en vond plage.
3 Om en mann får hundre barn og lever i mange år, men ikke nyter det gode eller har en skikkelig grav, sier jeg at en dødfødt er bedre stilt enn ham.
2 Tomhetens tomhet, sier Forkynneren, tomhetens tomhet, alt er tomhet.
3 Hva nytte har mennesket av all sin møye som han strever med under solen?
8 Der er én som er alene og ikke har noen annen, heller ikke sønn eller bror, og det er ingen ende på all hans slit; hans øyne blir ikke mette av rikdom. For hvem arbeider jeg, og berøver min sjel av det gode? Også dette er forgjeves og et vondt arbeid.
16 Alle hans dager spiser han i mørke, full av forargerelse og sykdom og harme.
17 Se, det jeg har sett som godt og deilig, er å spise og drikke og nyte det gode i alt sitt strev som man strever under solen, i de få dagene av livet Gud gir ham, for det er hans del.
18 Alle mennesker som Gud har gitt rikdom og eiendeler og har gitt ham makt til å spise av dem, bære sin del og glede seg i sitt strev, det er en Guds gave.
19 For han vil ikke minnes de mange dagene av sitt liv, fordi Gud gir ham glede i hjertet.
6 Se, mine dager har du gjort lik noen håndsbredder, og min livslengde er som ingenting for deg. Bare tomhet er enhver mann som står fast, Sela.
10 Og hva enn mine øyne begjærte, nektet jeg dem ikke. Jeg holdt ikke tilbake mitt hjerte fra noen glede, for mitt hjerte gledet seg i alt mitt arbeid, og dette var min del av alt mitt strev.
11 Men da jeg vendte meg for å betrakte alle de gjerninger som mine hender hadde gjort, og det arbeid jeg hadde strevet med å utføre, se, alt var tomhet og jaging etter vind, og det var ingen fordel under solen.
17 da så jeg hele Guds verk, at mennesket ikke kan finne ut av det verk som er gjort under solen. Selv om mennesket jobber hardt for å søke det, kan han ikke finne det ut. Selv om den vise sier han vet, kan han ikke finne det ut.
9 Hva er fordelen for den som arbeider, i det han strever med?
10 Jeg har sett den oppgaven Gud har gitt menneskene for at de kan være opptatt med den.
6 Bedre er en håndfull med ro enn to hender fulle av møye og jag etter vind.
12 Jeg vet at det ikke er noe bedre for dem enn å glede seg og gjøre godt i sitt liv.
13 Ja, at hvert menneske skal spise og drikke og se det gode i alt sitt arbeid, det er en gave fra Gud.
4 Og jeg så all arbeidsmøye og all dyktighet i arbeidet; det er av misunnelse mellom mennesker. Også dette er forgjeves, lik en jag etter vind.
23 I alt strev er det vinning, men tomt prat fører bare til mangel.
20 Dødsriket og ødeleggelsen blir ikke mettet, like lite som menneskets øyne blir mettet.
10 Jo mer det gode øker, desto flere er det som spiser det. Hva blir så eierens utbytte annet enn å se det med øynene?
11 Den arbeidsmannens søvn er søt, enten han spiser lite eller mye, men fylden til den rike gir ham ingen ro til å sove.
12 Det er et alvorlig onde jeg har sett under solen: rikdom bevart til eierens ulykke.
14 Jeg har sett alle gjerninger som er gjort under solen, og se, alt er tomhet og jag etter vind.
17 Derfor hatet jeg livet, for det arbeid som er gjort under solen var vondt for meg; for alt er tomhet og jaging etter vind.
16 Det er ingen ende på alt folket, på alle dem han var foran. Likevel gleder de som kommer etter, seg ikke over ham. For også dette er tomhet og jag etter vind.
15 Så jeg priste glede, fordi det ikke finnes noe bedre for mennesket under solen enn å spise, drikke og gled seg. Dette er det som følger ham i hans arbeid i dagene av hans liv som Gud har gitt ham under solen.
8 "Forgjeves, forgjeves," sier forkynneren, "alt er meningsløst."
22 Jeg har sett at det ikke er noe bedre for mennesket enn at han gleder seg over sitt arbeid, for det er hans del. For hvem kan få ham til å se hva som skal skje etter ham?
6 Dere har sådd mye, men høstet lite. Dere spiser, men blir ikke mette. Dere drikker, men blir ikke tilfredsstilt. Deres klær gir ikke varme, og den som tjener penger, legger dem i en hullete pung.
1 Er det ikke hardt arbeid for et menneske på jorden, og er ikke hans dager som en leiekars dager?
19 For menneskenes barns skjebne er som dyrenes skjebne, de har den samme skjebne. Som den ene dør, slik dør den andre; de har alle én ånd, og menneskene har ingen fordel foran dyrene, for alt er forgjengelighet.
7 En mett sjel trår honning under fot, men for en sulten sjel smaker alt bittert som søtt.