1 Krønikebok 21:20
Ornan snudde seg og så engelen, og hans fire sønner gjemte seg. For Ornan var opptatt med å treske hvete.
Ornan snudde seg og så engelen, og hans fire sønner gjemte seg. For Ornan var opptatt med å treske hvete.
Ornan snudde seg og fikk se engelen; og de fire sønnene hans som var med ham, gjemte seg. Ornan holdt nettopp på å treske hvete.
Ornan vendte seg og fikk se engelen, og de fire sønnene hans som var med ham, gjemte seg. Ornan holdt på å treske hvete.
Ornan vendte seg og fikk se engelen, og de fire sønnene hans som var sammen med ham, gjemte seg. Ornan holdt på og tresket hvete.
Ornan snudde seg og så engelen, og hans fire sønner gjemte seg. Ornan jobbet med hvete på treskeplassen.
Ornan snudde seg og så engelen, og hans fire sønner med ham gjemte seg. Ornan drev og tresket hvete.
Og Ornan snudde seg, og så engelen; og hans fire sønner skjulte seg. Nå var Ornan i ferd med å treske hvete.
Da Ornan vendte seg om, så han engelen, og hans fire sønner med ham gjemte seg; men Ornan holdt på å treske hvete.
Ornan snudde seg og så engelen, og hans fire sønner som var med ham gjemte seg. Ornan tresket hvete.
Og Ornan snudde seg og så engelen; og hans fire sønner som var med ham, gjemte seg. Nå holdt Ornan på med å treske hvete.
Og Ornan snudde seg og så engelen; og hans fire sønner som var med ham, gjemte seg. Nå holdt Ornan på med å treske hvete.
Ornan snudde seg og så engelen, og hans fire sønner som var med ham, gjemte seg. Ornan drev med tresking av hvete.
When Ornan turned and saw the angel, he and his four sons who were with him hid themselves, but Ornan continued threshing wheat.
Orna vendte seg og så engelen. Hans fire sønner, som var med ham, gjemte seg. Orna holdt da på med å treske hvete.
Der Ornan vendte sig om, da saae han Engelen, og hans fire Sønner med ham, hvilke skjulte sig; men Ornan tærskede Hvede.
And Ornan turned back, and saw the angel; and his four sons with him hid themselves. Now Ornan was threshing wheat.
Ornan snudde seg og så engelen; hans fire sønner som var med ham, gjemte seg. Ornan holdt på med å treske hvete.
And Ornan turned and saw the angel; and his four sons with him hid themselves. Now Ornan was threshing wheat.
Ornan vendte seg og så engelen, og hans fire sønner som var med ham gjemte seg. Ornan tresket hvete.
Da Ornan snudde seg og så utsendingen, gjemte hans fire sønner seg, men Ornan var i ferd med å treske hvete.
Ornan vendte seg om, så engelen, og hans fire sønner, som var med ham, gjemte seg. Ornan holdt da på å treske hvete.
Og Ornan, da han snudde seg, så engelen, og hans fire sønner som var med ham gikk til et hemmelig sted. Nå holdt Ornan på å treske kornet.
And Ornan{H771} turned back,{H7725} and saw{H7200} the angel;{H4397} and his four{H702} sons{H1121} that were with him hid{H2244} themselves. Now Ornan{H771} was threshing{H1758} wheat.{H2406}
And Ornan{H771} turned back{H7725}{(H8799)}, and saw{H7200}{(H8799)} the angel{H4397}; and his four{H702} sons{H1121} with him hid{H2244}{(H8693)} themselves. Now Ornan{H771} was threshing{H1758}{(H8804)} wheat{H2406}.
But wha Arnan turned him, and sawe the angell (and his foure sonnes with him) they hyd the selues: for Arnan thro?shed wheate.
And Ornan turned about, and sawe the Angel, and his foure sonnes, that were with him, hid them selues, and Ornan thresshed wheat.
And Ornan turned about, and saw the angell, and his foure sonnes were with him, and hyd them selues: But Ornan was threshing wheate.
And Ornan turned back, and saw the angel; and his four sons with him hid themselves. Now Ornan was threshing wheat.
Ornan turned back, and saw the angel; and his four sons who were with him hid themselves. Now Ornan was threshing wheat.
And Ornan turneth back, and seeth the messenger, and his four sons `are' with him, hiding themselves, and Ornan is threshing wheat.
And Ornan turned back, and saw the angel; and his four sons that were with him hid themselves. Now Ornan was threshing wheat.
And Ornan turned back, and saw the angel; and his four sons that were with him hid themselves. Now Ornan was threshing wheat.
And Ornan, turning back, saw the angel, and his four sons who were with him went to a secret place. Now Ornan was crushing his grain.
Ornan turned back, and saw the angel; and his four sons who were with him hid themselves. Now Ornan was threshing wheat.
While Ornan was threshing wheat, he turned and saw the messenger, and he and his four sons hid themselves.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21 Da David kom til Ornan, så Ornan ham, trådte ut fra treskeplassen og bøyde seg ned for David med ansiktet mot jorden.
22 David sa til Ornan: «Gi meg denne treskeplassen, så jeg kan bygge et alter for Herren der. Selg den til meg for full pris, slik at plagen kan opphøre for folket.»
23 Ornan svarte: «Ta det, og la min herre kongen gjøre som han anser rett. Se, jeg gir deg også oksene til brennoffer, treskeverktøyene til ved og hveten til matoffer; alt dette gir jeg deg.»
24 Kong David sa til Ornan: «Nei, jeg vil kjøpe det til full pris; for jeg vil ikke ta noe til Herren uten å betale for det, og heller ikke ofre brennoffer uten å yte full erstatning.»
25 David betalte dermed Ornan 600 sekler gull, målt etter vekt, for området.
26 Der bygde David et alter til Herren, ofret brennoffer og takkoffer, og påkalte Herren. Han svarte ham fra himmelen med ild over brennofferalteret.
27 Herren befalt engelen, og han trakk sverdet tilbake i skinnet.
28 Da David så at Herren hadde svart ham på treskeplassen til Ornan, Jebusitten, ofret han der.
29 For Herrens telt, som Moses reiste i ørkenen, og brennofferalteret, var på den tiden plassert på den høye åsen ved Gibeon.
30 Men David våget ikke gå foran alteret for å søke Herrens råd, for han var redd for synet av Herrens engels sverd.
15 Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den, og mens engelen herjet, så Herren det og ombestemte seg om det onde. Han sa til engelen: «Det er nok, legg ned sverdet.» Og Herrens engel stod ved treskeplassen til Ornan, Jebusitten.
16 David løftet øynene og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen, med et trukket sverd i hånden, utstrakt over Jerusalem. Da falt David og Israels eldste, kledd i segduker, ned på sine ansikter.
17 David sa til Gud: «Er det ikke jeg som befalte folket å telles? Det er jeg som har syndet og handlet ondt, men hva har disse fårene gjort? La din hånd, jeg bønnfaller, ramme meg og mitt fedres hus, men ikke ditt folk, så de ikke skal rammes av ulykke.»
18 Da ga Herrens engel Gad beskjed om å si til David at han skulle gå opp og bygge et alter til Herren på treskeplassen til Ornan, Jebusitten.
19 David gikk opp etter Gad sine anvisninger, gitt i Herrens navn.
16 Da engelen strakte ut sin hånd for å ødelegge Jerusalem, angret Herren det onde og sa til engelen: «Nok, trekk nå hånden din!» Og Herrens engel sto ved Araunah, jebusittenes slakterplass.
17 Da David så engelen som rammet folket, talte han til Herren og sa: «Se, jeg har syndet og handlet ondt! Men hva har disse fårene gjort? La din hånd, jeg ber deg, ramme meg og mitt fars hus.»
18 Samme dag kom Gad til David og sa: «Gå opp og bygg et alter for Herren ved Araunah, jebusittenes slakterplass.»
19 David fulgte Gads ord og gikk opp slik Herren hadde befalt.
20 Da Araunah så kongen og hans tjenere nærme seg, gikk han ut og bøyde seg dypest for kongen på bakken.
21 Araunah spurte: «Hvorfor kommer min herre kongen til meg?» David svarte: «Jeg vil kjøpe ditt slaktersted for å bygge et alter til Herren, slik at pesten skal opphøre for folket.»
22 Araunah sa til David: «La din herre kongen ta imot det han mener er rett: Se, her er okser til brennoffer og redskaper til å hamre ut korn, sammen med andre gjenstander som kan anvendes av oksen for trevirke.»
23 Alt dette gav Araunah kongen, som en kongegave. Og han sa: «Må Herren din Gud ta imot deg.»
24 Men kongen svarte: «Nei, jeg vil kjøpe dette for deg, for jeg vil ikke ofre til Herren, min Gud, noe som har kommet meg uten kostnad.» Så David kjøpte slakterstedet og okser for femti sølvshekler.
25 David bygde da et alter for Herren der, og offret brennoffer og takkeofre. Dermed ble Herren småttet for landet, og pesten opphørte i Israel.
11 Så kom en Herrens engel og satte seg under en eik i Ofra, som tilhørte Joash den abiezritiske, mens hans sønn Gideon tråkket hveten ved vinpressen for å skjule den for midjanittene.
1 Da fortalte de David: 'Se, filisterne kjemper mot Keilah og plyndrer treskifterne.'
20 For det skjedde at da flammen steg opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen. Manoah og hans kone så på, og falt med ansiktet mot bakken.
9 Da de kom til sigtekornåsen ved Kidon, strakte Uzza ut hånden for å holde arken, for okserne snublet.
20 For å få frem denne talemåten gjorde din tjener Joab dette; og min herre, kongen, er vis, med visdom som en Guds engel, til å kjenne alt som finnes på jorden.
1 Da kom David til Nob for å møte Ahimelek, presten. Ahimelek ble redd for å se David og spurte ham: «Hvorfor er du alene, uten noen med deg?»
6 Da de kom til Nakhons slåplass, rakte Uzzah hånden ut mot arken til Gud og tok tak i den, for okserne ristet den.
22 Da Gideon forsto at han hadde sett Herrens engel ansikt til ansikt, utbrøt han: ‘Å, Herre Gud, jeg er tapt, for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.’
12 Den dagen ble David redd for Gud og spurte: «Hvordan skal jeg få Guds ark hjem til meg?»
24 Da alle Israels menn så ham, flyktet de i ren skrekk.
12 Så snudde Davids unge menn og dro tilbake, og da de kom, fortalte de ham alt som var sagt.
9 Den dagen fryktet David HERREN og sa: 'Hvordan skal arken til HERREN komme til meg?'
10 Derfor førte ikke David arken til seg inn i Davids by, men han bar den inn i huset til Obededom, gittitten.
10 David sto opp og flyktet den dagen av frykt for Saul, og dro til Achish, kongen av Gat.
31 Herrens engel spurte ham: «Hvorfor slo du din esel disse tre ganger? Se, jeg kom ut for å motsette meg deg, fordi din vei er vrang for meg.
1 Da begynte Salomo å bygge Herrens hus i Jerusalem på Moriah-fjellet, der Herren hadde vist seg for hans far David, på det stedet David hadde gjort klar i liehaugen til Ornan, Jebusitten.
7 Der ble Israels folk slått ned for Davids tjenere, og den dagen ble det en voldsom slakt – tjue tusen menn ble drept.
13 Han var med David ved Pasdammim, der filisterne hadde samlet seg til strid på et jordstykke fullt av bygg, og folk flyktet fra filisterne.
57 Da David kom tilbake fra slakten mot filisteren, tok Abner ham og førte ham framfor Saul med filisterens hode i hånden.
1 Da sa David: «Dette er Herren Guds hus, og dette er alteret for brennoffer for Israel.»
14 Derfor spurte David Gud på nytt, og Gud sa til ham: 'Gå ikke etter dem; vend deg bort fra dem og ta deg inn på dem ved multrærne.'
41 Filisteren nærmet seg David, og mannen som bar skjoldet gikk foran ham.
13 I dalen var innbyggerne i Bet-Semes ute og høstet hveten sin; da de løftet blikket, så de arken og ble glade for å se den.
3 Davids menn sa til ham: 'Se, vi er redde her i Juda; hvor mye mer skal vi frykte om vi drar til Keilah mot filisternes hærer?'
4 David hørte i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.