1 Korinterbrev 14:24

o3-mini KJV Norsk

Men om alle profeterer, og en vantro eller uvitende person møter opp, blir han overbevist om alt og dømt etter alt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Hebr 4:12-13 : 12 For Guds ord er levende og mektig, skarpere enn noe tveegget sverd, og den trenger igjennom og deler sjel og ånd, ledd og marg, og den dømmer hensiktene og tankene i hjertet. 13 Det finnes ingen skapning som ikke blir åpenbart for ham; alt er blottlagt for øynene til den vi skal forholde oss til.
  • Apg 2:37 : 37 Da folket hørte dette, ble deres hjerter berørt, og de spurte Peter og de andre apostlene: 'Brødre, hva skal vi gjøre?'
  • 1 Kor 2:15 : 15 Men den åndelige dømmer alt, mens han selv ikke blir dømt av noe menneske.
  • Joh 1:47-49 : 47 Da Jesus så Nathanael komme til ham, sa han: 'Se, en ekte israelitt, uten bedrageri!' 48 Nathanael spurte: 'Hvordan kjenner du meg?' Jesus svarte: 'Før Filip kalte deg, da du var under fiken-treet, så jeg deg.' 49 Nathanael svarte: 'Rabbi, du er Guds Sønn; du er Israels konge!'
  • Joh 4:29 : 29 'Kom og se, en mann som fortalte meg alt jeg noen gang har gjort. Er ikke han Kristus?'

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    21I loven står det: «Med andre språk og fremmede lepper skal jeg tale til dette folk», men tross alt hører de meg ikke, sier Herren.

    22Derfor er tunger et tegn – ikke for de troende, men for dem som ikke tror; mens profeti ikke tjener de vantro, men de som tror.

    23Dersom hele menigheten er samlet på ett sted, og alle taler på tunger, og det kommer inn noen uvitende eller vantro, vil de ikke da si at dere er gale?

  • 79%

    25Slik blir hemmelighetene i hans hjerte åpenbare; og når han faller på sine knær, vil han tilbe Gud og bekjenne at Gud virkelig er blant dere.

    26Hvordan er det da, brødre, når dere samles? Hver enkelt bærer sin egen salme, sitt eget lære, sitt eget språk, sin egen åpenbaring og tolkning. La alt skje til menighetens oppbygging.

    27Om noen taler med et fremmed språk, bør det være av to, eller i ytterste fall tre, og det skal skje etter tur; én bør gi tolkning.

    28Men om det ikke er noen tolk til stede, skal han tie i menigheten og tale kun til seg selv og til Gud.

    29La profetene tale én etter én, og la de andre avgjøre.

    30Om noe blir åpenbart for en som sitter ved siden av, skal den som først taler, tie stille.

    31For dere alle kan profetere én om gangen, slik at alle kan lære og bli trøstet.

    32Og profetenes ånder underordner seg profetene.

  • 73%

    1Følg kjærligheten og begjær de åndelige gavene, men se fortrinnsvis til at dere profeterer.

    2For den som taler på et fremmed språk, taler ikke til mennesker, men til Gud, for ingen forstår ham; likevel forkyner han mysterier med ånden.

    3Men den som profeterer, taler til mennesker for deres oppbyggelse, oppmuntring og trøst.

    4Den som taler på et fremmed språk, bygger seg selv opp, mens den som profeterer, bygger opp menigheten.

    5Jeg skulle ønske at dere alle kunne tale på tunger, men enda viktigere er det at dere profeterer; for den som profeterer, er større enn den som taler på tunger, med mindre han samtidig tolker slik at menigheten kan bygges opp.

    6Brødre, om jeg skulle komme til dere og tale med tunger, hva ville det gagne dere, med mindre jeg også snakket med åpenbaring, ved kunnskap, profeti eller lære?

    7Og hva med ting uten livgivende lyd – enten det er piping eller harping – med mindre lydene er klart adskilt; hvordan skal da folk vite hva som spilles?

    8For om trompeten avgir en uklar lyd, hvem skal da gjøre seg klar til kamp?

    9Så også dere: Med mindre dere fremfører ord som er enkle å forstå, hvordan skal andre fatte hva som blir sagt? Dere snakker jo bare til lufta.

    10Det finnes tross alt mange forskjellige stemmer i verden, og ingen av dem mangler betydning.

    11Derfor, om jeg ikke forstår meningen med en tale, fremstår den for meg som et fremmed språk, og den som taler, blir for meg en fremmed.

    12Siden dere er så ivrige etter åndelige gaver, sørg for at de brukes til å bygge opp menigheten.

    13Derfor, la den som taler på et fremmed språk, be om at han får tolkning.

    14For når jeg ber med et fremmed språk, taler min ånd, men forstanden min oppnår ingen nytte.

    15Så hva da? Jeg vil både be med ånd og med forstand; jeg vil både synge med ånd og med forstand.

    16Ellers, når du velsigner med ånd, hvordan skal den som er uinnvidde kunne si Amen til din takk, når han ikke forstår hva du sier?

    17For du takker på en god måte, men den andre blir ikke oppbygd.

  • 72%

    36Hva, har Guds ord utgått fra dere, eller er det kun kommet til dere?

    37Dersom noen tror han er en profet eller har åndelige gaver, må han erkjenne at det jeg skriver til dere, er Herrens bud.

    38Men om noen er uvitende, la han være uvitende.

    39Derfor, brødre, streb etter å profetere, og forby ikke å tale med tunger.

    40La alt foregå på en anstendig og ordnet måte.

  • 72%

    14Men det naturlige mennesket mottar ikke Guds åndelige ting, for de framstår som galskap for ham; og han kan ikke forstå dem, siden de må tolkes åndelig.

    15Men den åndelige dømmer alt, mens han selv ikke blir dømt av noe menneske.

  • 15for å dømme alle og overbevise alle de ugudelige om alle deres ugudelige gjerninger og alle de hånlige ord som ugudelige syndere har ytret mot ham.

  • 71%

    31For om vi dømte oss selv, ville vi ikke bli dømt.

    32Men når vi blir dømt, blir vi irettesatt av Herren, slik at vi ikke skal bli dømt sammen med verden.

  • 69%

    5Døm derfor ingenting for tidlig, før Herren kommer, for han vil opplyse mørkets skjulte hemmeligheter og avsløre hjertets planer; da skal alle motta Guds lovprisning.

    6Disse tingene, brødre, har jeg, som et bilde, overført til meg selv og til Apollos for deres skyld, så dere skal lære å ikke sette menn over det som er skrevet, og at ingen av dere skal bli hovmodig mot en annen.

  • 6Vi er av Gud; den som kjenner Gud, lytter til oss, og den som ikke er fra Gud, lytter ikke til oss. Dermed kjenner vi forskjellen mellom ånden av sannhet og ånden av feil.

  • 4Om dere har evne til å dømme saker som gjelder dette livet, la da de med minst anseelse i menigheten ta de avgjørelsene.

  • 19Og om de alle var ett eneste lem, hvor ville da kroppen være?

  • 19Men i menigheten foretrekker jeg å bruke min forstand med bare fem ord, slik at mine ord også kan lære andre, fremfor ti tusen ord på et fremmed språk.

  • 20Forakt ikke profetiene.

  • 1Elskede, stol ikke på enhver ånd, men prøv ånden for å se om den er fra Gud, for mange falske profeter har kommet ut i verden.

  • 17For tiden er kommet da dommen må begynne i Guds hus; og om den først begynner med oss, hva skal da bli skjebnen for dem som ikke adlyder Guds evangelium?

  • 12Så alle som ikke trodde sannheten, men fant glede i urettferdighet, skal gå fortapt.

  • 40Vokt dere derfor for at det som er forutsagt i profetene, ikke skal komme over dere;

  • 10Til en annen viser den seg gjennom mirakuløse gjerninger, til en annen gjennom profeti, til en annen gjennom evnen til å skjelne ånder, til en annen med de ulike slag av tunger, og til en annen ved tolkning av tunger.