1 Korinterne 5:3
For jeg, selv om jeg er fraværende i kroppen, men nærværende i ånden, har allerede dømt over den som har begått denne handlingen, akkurat som om jeg var til stede.
For jeg, selv om jeg er fraværende i kroppen, men nærværende i ånden, har allerede dømt over den som har begått denne handlingen, akkurat som om jeg var til stede.
For jeg, om enn fraværende med kroppen, er til stede i ånden; og jeg har allerede felt dom, som om jeg var til stede, over ham som har gjort dette.
Selv om jeg ikke er hos dere i kroppen, er jeg hos dere i ånden; og jeg har allerede fattet dom over ham som gjorde dette, som om jeg var hos dere.
For jeg, som er fraværende i kroppen men til stede i ånd, har allerede fattet min dom, som om jeg var hos dere: over den som har gjort dette.
For jeg, som er fraværende i legemet, men til stede i ånden, har allerede dømt, som om jeg var til stede, vedrørende ham som har gjort dette.
For jeg, som er fraværende i kroppen, men nå til stede i ånden, har allerede dømt, som om jeg var til stede, den som har gjort dette.
For jeg, som er fraværende i kroppen, men til stede i ånden, har allerede dømt angående den som har gjort denne gjerningen, som om jeg var der.
Selv om jeg er fysisk fraværende, er jeg åndelig tilstede, og jeg har allerede tatt avgjørelsen om den som har gjort dette, som om jeg var til stede.
For jeg virkelig, som fraværende i kroppen, men nærværende i ånden, har allerede dømt, som om jeg var nærværende, angående ham som har gjort denne gjerning.
For jeg selv, fraværende i kroppen, men nærværende i ånden, har allerede dømt den som har gjort dette, som om jeg var til stede.
Selv om jeg ikke er fysisk til stede, men åndelig til stede, har jeg allerede dømt han som har gjort denne gjerningen, som om jeg var til stede.
Selv om jeg fysisk sett er fraværende, er jeg åndelig sett til stede, og jeg har allerede felt dom over den som har gjort dette, som om jeg selv var til stede.
Selv om jeg fysisk sett er fraværende, er jeg åndelig sett til stede, og jeg har allerede felt dom over den som har gjort dette, som om jeg selv var til stede.
For jeg, selv om jeg er fraværende med kropp, er til stede i ånden, og jeg har allerede dømt, som om jeg var til stede, den som har gjort dette.
For though I am absent in body, I am present in spirit, and I have already passed judgment on the one who has committed this act, as if I were present.
For jeg, som ikke er til stede i kroppen, men i ånden er til stede, har allerede dømt denne mannen, som om jeg var til stede.
Thi jeg, som vel er fraværende med Legemet, men nærværende med Aanden, haver allerede dømt, som om jeg var nærværende, den, som dette haver saaledes bedrevet,
For I verily, as absent in body, but present in spirit, have judged already, as though I were present, concerning him that hath so done this deed,
For jeg, som ikke er fysisk til stede, men er til stede i ånden, har allerede fattet en dom over ham som har gjort denne gjerningen, som om jeg selv var der.
For I indeed, as absent in body but present in spirit, have already judged him who has done this deed, as though I were present.
For jeg, som er fraværende i kroppen men til stede i ånden, har allerede, som om jeg var til stede, dømt den som har gjort dette.
For jeg har allerede, som om jeg var tilstede i ånden selv om jeg er borte i legemet, fellt dom over den som har gjort dette.
For jeg, selv om jeg er fraværende i kroppen, men tilstede i ånden, har allerede som om jeg var tilstede dømt ham som har gjort denne handlingen,
For jeg selv, nærværende i ånden selv om ikke i kroppen, har fattet en beslutning om han som har gjort dette.
For{G1063} I{G1473} verily,{G3303} being{G5613} absent{G548} in body{G4983} but{G1161} present{G3918} in spirit,{G4151} have already{G2235} as though{G5613} I were present{G3918} judged{G2919} him that{G3588} hath so{G3779} wrought{G2716} this{G5124} thing,{G2716}
For{G1063} I{G1473} verily{G3303}, as{G5613} absent{G548}{(G5752)} in body{G4983}, but{G1161} present{G3918}{(G5752)} in spirit{G4151}, have judged{G2919}{(G5758)} already{G2235}, as{G5613} though I were present{G3918}{(G5752)}, concerning him that hath{G2716} so{G3779} done{G2716}{(G5666)} this deed{G5124},
For I verely as absent in body even so present in sprete have determyned all redy (as though I were present) of him that hath done this dede
For I verely as absent in body, but present in sprete, haue determyned allready as though I were present (cocernynge him that hath done this dede)
For I verely as absent in bodie, but present in spirit, haue determined already as though I were present, that he that hath thus done this thing,
For I veryly, as absent in body, but present in spirite, haue determined alredie, as though I were present, concernyng hym that hath done this deede.
For I verily, as absent in body, but present in spirit, have judged already, as though I were present, [concerning] him that hath so done this deed,
For I most assuredly, as being absent in body but present in spirit, have already, as though I were present, judged him who has done this thing.
for I indeed, as being absent as to the body, and present as to the spirit, have already judged, as being present, him who so wrought this thing:
For I verily, being absent in body but present in spirit, have already as though I were present judged him that hath so wrought this thing,
For I verily, being absent in body but present in spirit, have already as though I were present judged him that hath so wrought this thing,
For I myself, being present in spirit though not in body, have come to a decision about him who has done this thing;
For I most certainly, as being absent in body but present in spirit, have already, as though I were present, judged him who has done this thing.
For even though I am absent physically, I am present in spirit. And I have already judged the one who did this, just as though I were present.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 I vår Herre Jesu Kristi navn, når dere samles, med min ånd og kraften fra vår Herre Jesu Kristus,
5 skal han utleveres til Satan for legemets ødeleggelse, for at ånden skal bli frelst på Herrens Jesu dag.
1 Det ryktes allment at det foregår utukt blant dere, en utukt som ikke engang blir nevnt blant hedningene – at en mann skal ha sin fars kone.
2 Og dere er hovmodige, og har ikke heller sørget for at den som har gjort dette, burde bli fjernet fra deres midte.
10 For det sies at hans brev er vektige og kraftfulle, mens hans fysiske nærvær er svakt og hans ord ubetydelige.
11 La den slik tenke at slik som vi opptrer med ord i våre brev når vi er fraværende, slik vil vi også handle når vi er til stede.
5 For selv om jeg er fraværende i kroppen, er jeg med dere i ånden; jeg gleder meg over å se hvordan dere lever, og den urokkelige troen dere har på Kristus.
1 Dette er tredje gangen jeg kommer til dere. Hvert ord skal bekreftes av to eller tre vitners munn.
2 Jeg har tidligere fortalt dere og profetert for dere, som om jeg var til stede, for andre gang; nå, selv om jeg er fraværende, skriver jeg til dem som tidligere har syndet, og til alle andre, at om jeg kommer tilbake, vil jeg ikke vise nåde.
3 For dere søker bevis på Kristus som taler gjennom meg, et bevis som for dere ikke er svakt, men som er mektig.
12 For hva har jeg med å dømme dem som er utenfor? Dømmer dere ikke dem som er innenfor?
13 Dem som er utenfor, dem dømmer Gud. Derfor skal dere fjerne den onde fra deres midte.
10 Derfor skriver jeg dette mens jeg er fraværende, for at jeg, når jeg er tilstede, ikke skal måtte være streng, iht. den kraft Herren har gitt meg til å bygge opp og ikke til å ødelegge.
5 Den som har forberedt dette for oss, er Gud, som også har gitt oss Åndens pant.
6 Derfor er vi alltid trygge, og vet at så lenge vi er hjemme i kroppen, er vi fraværende fra Herren:
7 For vi vandrer etter tro, ikke etter det vi ser.
8 Vi er trygge, og jeg kan si at vi heller ønsker å være borte fra kroppen enn å være her, for å være til stede hos Herren.
9 Derfor arbeider vi for at, enten vi er nærværende eller fraværende, skal vi bli tatt imot av ham.
10 For vi må alle stille for Kristi domstol, slik at hver enkelt kan få sitt vederlag for det han har gjort i kroppen, i henhold til gjerningene – enten de er gode eller onde.
3 For meg er det uvesentlig om jeg blir dømt av dere eller av mennesker; jeg dømmer nemlig ikke meg selv.
4 For jeg vet ikke selv, og likevel blir jeg ikke rettferdiggjort på den måten; det er Herren som dømmer meg.
5 Døm derfor ingenting for tidlig, før Herren kommer, for han vil opplyse mørkets skjulte hemmeligheter og avsløre hjertets planer; da skal alle motta Guds lovprisning.
10 Jeg har tillit til dere gjennom Herren, at dere ikke er anderledes sinnede; men den som forstyrrer dere, skal bære sin dom, uansett hvem han er.
5 For jeg tror ikke jeg lå noe mindre etter de fremste apostlene.
6 Selv om jeg kan fremstå røff i talen, mangler jeg ikke kunnskap; vi har gjort oss helt gjennomsiktige for dere i alle ting.
3 Jeg sier ikke dette for å fordømme dere; for jeg har allerede uttalt at dere er oss så nær at vi er villige til å dø med dere og leve med dere.
1 Derfor er du uten unnskyldning, menneske, uansett hvem du er som dømmer; for når du dømmer en annen, forkaster du deg selv, for du som dømmer, gjør de samme ting.
2 Men vi er sikre på at Guds dom er rettferdig og sann mot dem som begår slike handlinger.
3 Tror du, menneske, som dømmer dem som gjør slike ting, og som selv gjør det samme, at du skal unnslippe Guds dom?
8 Derfor, selv om jeg i Kristus kunne være ganske freidig og befale deg det som er passende,
4 Om dere har evne til å dømme saker som gjelder dette livet, la da de med minst anseelse i menigheten ta de avgjørelsene.
5 Jeg taler til deres skam. Er det virkelig slik at det ikke finnes én vis mann blant dere? Ikke én eneste som kan skille rett fra galt blant sine brødre?
15 Jeg taler til dere som til vise menn; vurder derfor hva jeg sier.
23 Jeg påkalte også Gud som et vitnesbyrd på min sjel, for å vise at jeg, for å skåne dere, ennå ikke hadde kommet til Korint.
9 Jeg skrev til dere i et brev om å ikke omgås personer som lever i utukt.
31 For om vi dømte oss selv, ville vi ikke bli dømt.
32 Men når vi blir dømt, blir vi irettesatt av Herren, slik at vi ikke skal bli dømt sammen med verden.
15 Men den åndelige dømmer alt, mens han selv ikke blir dømt av noe menneske.
2 Men jeg ber dere om at jeg ikke skal være for freidig når jeg er til stede, med den selvtilliten jeg har til å være dristig mot noen som tror om oss at vi lever etter kjødet.
5 Deres gjerning skal gi regnskap for ham som er beredt til å dømme både levende og døde.
11 Se, dette samme viser at dere sørget på en gudfryktig måte – hvilken omhu det skapte i dere, hvilken renselse, hvilken oppriktig indignasjon, hvilken frykt, hvilket intenst ønske, hvilken iver og til og med hvilket hevn! I alt har dere vist at dere er rene i denne saken.
12 Derfor, selv om jeg skrev til dere, gjorde jeg det ikke for den skyld den som begikk urett, eller for den som led urett, men for at vår omsorg for dere for Gud skulle tydeliggjøres.
13 For enten vi mister besinnelsen, er det for Guds skyld; eller om vi er samlet, er det til deres beste.
5 Men hvis noen har forårsaket sorg, var det ikke for å såre meg, bare delvis, slik at jeg ikke skal legge for mye ansvar på dere alle.
6 For en slik mann er allerede tilstrekkelig straffet, slik den har rammet mange.
1 Jeg taler sannheten i Kristus, jeg lyver ikke, og min samvittighet vitner meg også ved Den Hellige Ånd.
13 For hva var det som gjorde at dere skilte dere fra de andre kirkene, om ikke at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne urett.
14 Dersom noen ikke følger hva vi har lært gjennom dette brevet, merk dere ham og hold dere unna, så han kan få skam.
1 Jeg befaler deg derfor for Gud og Herren Jesus Kristus, som ved sin komme og sitt rike skal dømme både levende og døde.
21 Og jeg frykter at når jeg kommer igjen, vil min Gud ydmyke meg blant dere, og at jeg skal sørge over mange som allerede har syndet og ikke har angret sine urenheter, utukt og ulidenskap de har begått.