1 Kongebok 13:5

o3-mini KJV Norsk

Alteret ble også revet i stykker, og asken falt ut, i samsvar med tegnet som Guds mann hadde gitt gjennom Herrens ord.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 9:18-25 : 18 Se, i morgen om omtrent denne tid vil jeg sende et fryktelig hagl, slik Egypt ikke har sett siden landet ble grunnlagt. 19 Send derfor straks ut og samle ditt boskap og alt du eier i markene, for på hver mann og ethvert dyr som blir funnet ute og ikke bringes hjem, vil haglen falle ned og drepe dem. 20 Den som fryktet HERRENs ord blant Faraos tjenere, fikk sine tjenere og sitt boskap til å flykte inn i husene. 21 Men den som ikke tok HERRENs ord til etterretning, lot sine tjenere og sitt boskap stå igjen på markene. 22 Og HERREN sa til Moses: 'Strekk ut hånden mot himmelen, så det skal komme hagl over hele Egypt – over mennesker, dyr og alle grønne planter i markene.' 23 Moses strakte ut sin stav mot himmelen, og HERREN sendte torden og hagl, og ilden løp langs bakken; haglen falt over hele Egypt. 24 Slik kom det hagl og ild som blandet seg med haglen – en fryktelig blanding som aldri før hadde vært å se i hele Egypt, siden landet ble til et folk. 25 Haglen slo ned på alt i markene over hele Egypt – både på mennesket og på dyret; den slo ned på alle grønne planter og knuste hvert tre.
  • 4 Mos 16:23-35 : 23 Så talte HERREN til Moses og sa: 24 «Si til forsamlingen: 'Gå bort fra teltet til Korah, Dathan og Abiram.'» 25 Moses reiste seg og gikk til Dathan og Abiram, og Israels eldste fulgte ham. 26 Han talte til forsamlingen og sa: «Vennligst dra bort fra teltene til disse ugudelige menn, og berør ingenting av deres eiendeler, for ellers kan dere bli tappet for deres synder.» 27 Så trakk de seg bort fra teltet til Korah, Dathan og Abiram på alle sider, og Dathan og Abiram kom ut og stilte seg ved inngangen til sine telt, sammen med sine hustruer, sønner og små barn. 28 Moses sa: «Dette skal dere vite: HERREN har sendt meg for å utføre alle disse gjerningene – jeg har ikke handlet etter egen vilje.» 29 Om disse mennene dør en vanlig død som alle andre, eller om de rammes slik andre rammes, da har ikke HERREN sendt meg. 30 Men om HERREN gjør noe nytt, og jorden åpner sine munn og svelger dem med alt de eier, og de raskt stuper ned i graven, da skal dere forstå at disse mennene har provosert HERREN. 31 Så snart han hadde fullført alle disse ordene, splittet jorden seg under dem: 32 Jorden åpnet sin munn og svelget dem, med deres hus og alle mennene som tilhørte Korah, samt alle deres eiendeler. 33 De og alt som var deres, forsvant levende ned i graven, og jorden lukket seg over dem, og de forsvant fra forsamlingen. 34 Alle Israels barn rundt omkring flyktet av skrekkens gråt, for de sa: «Ellers kan også jorden svelge oss!» 35 Så steg det opp ild fra HERREN, som forrådte de to hundre og femti mennene som ofret røkelse.
  • 5 Mos 18:22 : 22 Når en profet taler i Herrens navn, og det han sier verken skjer eller oppfylles, da er det klart at det ikke er Herrens ord, men profetens overmodige tale; du skal da ikke frykte ham.
  • 1 Kong 13:3 : 3 Og samme dag ga han et tegn og sa: «Dette er tegnet som Herren har talt: Se, alteret skal rives, og asken som er over det, skal helles ut.»
  • 1 Kong 22:28 : 28 Mikaia sa: «Om du skulle vende tilbake i fred, da har Herren ikke talt gjennom meg.» Og han sa: «Hør, alle dere!»
  • 1 Kong 22:35 : 35 Slaget ble mer intenst den dagen; kongen ble sittende i sin stridsvogn mot syrerne, og han døde ved kveld, mens blodet strømmet fra såret midt i vognen.
  • Jer 28:16-17 : 16 Derfor sier Herren: 'Se, jeg vil kaste deg bort fra jordens overflate; i år skal du dø, for at du har lært dette folket å gjøre opprør mot Herren.' 17 Så døde profeten Hanania i samme år, i den syvende måneden.
  • Mark 16:20 : 20 De dro ut og forkynte overalt, med Herren som arbeidet sammen med dem og bekreftet ordet med tegn som fulgte. Amen.
  • Apg 5:1-9 : 1 Men det fantes en mann ved navn Ananias, som sammen med sin kone Sapphira solgte en eiendel, 2 og han beholdt en del av prisen for seg selv – noe han hans kone også var med på – og han brakte den gjenværende delen og la den for apostlenes føtter. 3 Peter sa da: «Ananias, hvorfor har Satan fylt ditt hjerte til å lyve for Den Hellige Ånd og til å holde tilbake en del av prisen for landet?» 4 Var den ikke din egen da du eide den? Og da den ble solgt, var den da ikke fortsatt under din kontroll? Hvorfor har du imidlertid tenkt slik i ditt hjerte? Du har ikke løyet for mennesker, men for Gud. 5 Da Ananias hørte disse ordene, falt han om og døde, og stor frykt tok fatt på alle som hørte dette. 6 De unge menn reiste seg, pakket ham inn, bar ham ut og begravde ham. 7 Cirka tre timer senere kom hans kone inn, uten å vite hva som hadde skjedd. 8 Peter spurte henne: «Fortell meg, solgte dere landet for denne summen?» Og hun svarte: «Ja, for denne summen.» 9 Da sa Peter til henne: «Hvordan har dere konspirert for å friste Herrens Ånd? Se, de mennene som begravde din mann står ved døren og vil bære deg ut.» 10 Straks falt hun ned ved hans føtter og overgav sitt åndedrag; de unge mennene kom inn, fant henne død, bar henne ut og begravde henne ved siden av sin mann.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    1 Og se, en Guds mann kom fra Juda med Herrens ord til Betel, og Jeroboam sto ved alteret for å brenne røkelse.

    2 Han ropte så mot alteret med Herrens ord og sa: «O alter, alter, slik sier Herren: Se, et barn skal bli født inn i Davids hus, ved navn Josias; og over deg skal han ofre prester fra de høyeste stedene som brenner røkelse på deg, og menneskets ben skal brennes på deg.»

    3 Og samme dag ga han et tegn og sa: «Dette er tegnet som Herren har talt: Se, alteret skal rives, og asken som er over det, skal helles ut.»

    4 Da kong Jeroboam hørte hva Guds mann hadde sagt mot alteret i Betel, strakte han hånden sin ut fra alteret og sa: «Ta tak i ham!» Men hånden han strakte ut, ble tørket og kunne ikke trekkes tilbake.

  • 78%

    32 For det som han ropte med Herrens ord mot alteret i Betel og mot alle de høysteder som finnes i Samarias byer, skal uten tvil komme til pass.

    33 Etter dette vendte ikke Jeroboam om fra sin onde vei, men utnevnte nye prester fra den laveste del av folket til å tjene ved høystedene. Hvem han ville, konsekrerte han, og de ble prester ved høystedene.

    34 Dette ble en synd for Jeroboams hus, en synd som førte til at det ble kuttet ut og ødelagt fra jordens overflate.

  • 77%

    14 Han knuste billedstatuene i biter, hugget ned de kultiske lundene og fylte stedene med menneskebein.

    15 Både alteret i Betel og den høydeplassen som Jeroboam, Nebats sønn – den som førte Israel til synd – hadde reist, rev han ned. Han brant høydeplassen, trampet den til støv og ødela lundene.

    16 Da Josia vendte seg, oppdaget han gravstedene i fjellet. Han sendte etter dem, tok ut beinene fra gravene og brant dem på alteret, og vanhelliget det, i overensstemmelse med Herrens ord som den gudsmannen forkynte.

    17 Så spurte han: 'Hva er dette for en inskripsjon jeg ser?' Og byens menn svarte: 'Det er graven til gudsmannen fra Juda, som forkynte alt det du har gjort mot Betel-altaret.'

  • 8 Da Elisha, Guds mann, hørte at Israels konge hadde rev sine klær, sendte han et bud til kongen og spurte: 'Hvorfor har du revet dine klær? La ham komme til meg, så skal han få vite at det finnes en profet i Israel.'

  • 21 Han ropte til Guds mann som kom fra Juda og sa: «Slik sier Herren: Fordi du har vært ulydig mot Herrens ord og ikke holdt den befaling som Herren din Gud gav deg,

  • 13 Og dette har dere gjort igjen: dere har dekket HERRENS alter med tårer, med gråt og med rop, slik at han ikke lenger ser til offeret eller tar det imot med velvilje fra dere.

  • 6 Kongen svarte Guds mann: «Be nå for Herrens ansikt, din Gud, og be for meg, så jeg kan få hånden min tilbake.» Guds mann bed til Herren, og kongens hånd ble straks gjenopprettet, slik som den var før.

  • 30 Elias ropte da til folket: Kom nærmere meg! Og alle kom nær. Han reparerte Herrens nedbrutte alter.

  • 12 Han rev ned alterne som var på Ahaz’ øverste kammer, de som Juda-kongene hadde reist, samt alterne som Manasseh hadde bygget i HERRENS to gårdsrom. Kongen ødela dem, kastet støvet deres i bekken Kidron og rev dem ned fra deres sted.

  • 24 En ild kom ut fra Herrens åsyn og forbrente brennofferet og fettet på alteret, og da hele folket så dette, ropte de og falt ned på sine ansikter.

  • 14 For den dag jeg tar Israels overtredelser på ham, skal jeg også treffe Bethels alter; hornene på alteret skal kuttes av og falle ned.

  • 23 om vi har reist et alter for å vende oss bort fra Herren, om det er for å ofre et brennoffer eller et spisoffer, eller for å bringe fredsoffer. La Herren selv stille krav til det!

  • 7 Herren har forkastet sitt alter, foraktet sin helligdom og overgitt veggene i hennes palasser til fiendens makt; de droner nå i Herrens hus som på en høytidelig fest.

  • 71%

    12 Da kongen kom tilbake fra Damaskus, så han alteret, nærmet seg det og ofret der.

    13 Han brente sitt brennoffer og sitt smieroffer, helte ut sitt drikkoffer og strødde blodet fra sine fredsoffer over alteret.

  • 71%

    30 Og Ahijah grep det nye klesplagget han hadde på seg, og rev det i tolv stykker.

    31 Han sa til Jeroboam: «Ta disse ti stykkene, for slik sier HERREN, Israels Gud: Se, jeg vil rive riket bort fra Salomos hender og gi deg ti stammer.»

  • 70%

    4 I hans nærvær rev de ned Baalims altere, og de bildene som stod høyt over dem kappet han ned; lundene, de utskårne bildene og de smeltede bildene brøt han i deler, gjorde dem om til støv og strødde det over gravene til dem som hadde ofret til dem.

    5 Han brant prestebeinene på deres altere og renset dermed både Juda og Jerusalem.

  • 30 Så ropte byens folk til Joash: ‘Frembring din sønn, så han kan dø, for han har ødelagt Baals alter og hugd ned skogen ved det.’

  • 21 For han rev Israel bort fra Davids hus, og de utnevnte Jeroboam, Nebats sønn, til konge. Jeroboam førte Israel bort fra HERREN og påførte dem en stor synd.

  • 15 Derfor ble Herrens vrede vakt mot Amaziah, og han sendte til ham en profet som sa: «Hvorfor har du søkt etter folkets guder, som ikke kunne redde sitt eget folk fra din hånd?»

  • 70%

    17 «Fordi de har forlatt meg og ofret røkelse til andre guder, for å provosere meg til sinne med alle sine gjerninger, vil min vrede bli vekket mot dette stedet og ikke kunne stilles.»

    18 «Men til kongen av Juda som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Slik sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:

  • 38 Da falt Herrens ild og forbrente brennofferet, veden, steinene, støvet og slikket opp vannet i grøften.

  • 25 «Fordi de har forlatt meg og ofret røykelse til andre guder for å provosere meg med alt som deres hender har skapt, skal min vrede utøses over dette stedet og aldri bli slukket.»

    26 «Når det gjelder Juda-kongen som sendte dere for å søke Herren, skal dere si til ham: Slik sier Herren, Israels Gud, angående de ord du har hørt:

  • 17 Kongen utnevnte den herre som han hvilte på, til å ha ansvaret ved porten, men folket trådte over ham der, og han døde, slik Guds mann hadde forutsagt da kongen kom ned til ham.

  • 25 Derfor har Herrens vrede blitt vekket mot sitt folk, og han har strukket ut sin hånd mot dem og slått dem. Fjellene har skalvet, og deres kropper ble revet i gatene. Allikevel har han ikke lagt sin vrede til side, men hans hånd er fortsatt utstrakt.

  • 11 For se, Herren befaler, og han vil slå det store huset med brudd og det lille huset med sprekker.

  • 15 Så lyttet ikke kongen til folket, for dette skjedde etter Guds vilje, for Herren ville oppfylle sitt ord, som han hadde talt gjennom Ahijah den silonittiske til Jeroboam, Nebats sønn.

  • 69%

    25 Den samme natten talte Herren til ham: ‘Ta din fars unge okse, den andre okse som er syv år gammel, og kast ned din fars alter til Baal, og hug ned skogen som står ved det.’

    26 ‘Bygg et alter for Herren din Gud på toppen av denne steinen, på den angitte plass, og bruk den andre oksen til et brennoffer med veden fra den nedhugde skogen.’

  • 32 Med disse steinene bygde han et alter i Herrens navn, og han gravde en grøft rundt alteret, så stor at den kunne romme to mål frø.

  • 2 Deres hjerte er delt; nå vil de vise seg svake. Han skal rive ned deres alter og ødelegge deres bilder.

  • 7 Gå og fortell Jeroboam: 'Slik sier Herren, Israels Gud: Siden jeg opphøyet deg blant folket og utnevnte deg til leder over mitt folk Israel,

  • 27 Da tok han sin eldste sønn, som skulle ha regjert i hans sted, og ofret ham som et brennoffer på bymuren. Stor forargelse reiste seg mot Israel, og de lot ham, før de vendte tilbake til sitt eget land.

  • 35 Vannet rant rundt alteret, og han fylte også grøften med vann.

  • 4 Alterene deres skal ligge øde, og bildene deres skal knuses; jeg vil kaste ned de dreptes kropper foran deres avguder.

  • 28 Og Herrens ord kom igjen til Elias, den tishbittiske, og sa:

  • 15 Kong Ahaz befalte presten Urijah: «På det store alteret skal det brennes et morgenoffer og et kveldtilbydende offer, samt kongens brennoffer og smieroffer sammen med alt folkets brennoffer, smieroffer og drikkoffer. Strø over det hele blodet fra brennoffrene og fra smieroffrene, og la bronsealteren stå som et orakel for meg.»

  • 10 Da sendte Amaziah, prest i Betel, til Jeroboam, Israels konge, og sa: Amos har lagt planer imot deg midt i Israels hus; landet kan ikke bære alle hans ord.