1 Kongebok 13:6
Kongen svarte Guds mann: «Be nå for Herrens ansikt, din Gud, og be for meg, så jeg kan få hånden min tilbake.» Guds mann bed til Herren, og kongens hånd ble straks gjenopprettet, slik som den var før.
Kongen svarte Guds mann: «Be nå for Herrens ansikt, din Gud, og be for meg, så jeg kan få hånden min tilbake.» Guds mann bed til Herren, og kongens hånd ble straks gjenopprettet, slik som den var før.
Da sa kongen til Guds mann: Be nå til HERREN, din Gud, og be for meg, så hånden min kan bli frisk igjen. Guds mann ba til HERREN, og kongens hånd ble frisk igjen og var som før.
Da tok kongen til orde og sa til Guds mann: Be nå Herren din Gud om nåde og be for meg, så hånden min kommer tilbake til meg. Guds mann ba Herren om velvilje, og kongens hånd vendte tilbake og ble som før.
Da tok kongen til orde og sa til Guds mann: Vær så snill og be Herren din Gud om nåde og gå i forbønn for meg, så hånden min blir ført tilbake. Guds mann ba Herren, og kongens hånd kom tilbake til ham og ble som før.
Kongen tok til orde og sa til gudsmannen: 'Be nå til Herren din Gud og be for meg, så min hånd kan bli frisk igjen!' Så bad gudsmannen til Herren, og kongens hånd ble frisk igjen og ble som den var før.
Kongen svarte og sa til Guds mann: Be til Herren din Gud for meg, og be om at hånden min må bli gjenopprettet. Og Guds mann ba til Herren, og kongens hånd ble gjenopprettet og ble som den var før.
Og kongen svarte mannen av Gud: Be til Gud for meg, så hånden min kan bli frisk igjen. Mannen av Gud ba til Herren, og kongens hånd ble gjenopprettet og var som den var før.
Kongen svarte og sa til gudsmannen: 'Bønnfall Herren din Gud og be for meg, så min hånd kan bli frisk igjen.' Gudsmannen ba til Herren, og kongens hånd ble frisk igjen som før.
Da svarte kongen og sa til mannen fra Gud: Bønnfall nå Herren din Gud for meg, og be om at min hånd må bli gjenopprettet. Og mannen fra Gud ba til Herren, og kongens hånd ble gjenopprettet og ble som før.
Da svarte kongen og sa til mannen fra Gud: Bønnfall nå Herren din Gud for meg, og be om at min hånd må bli gjenopprettet. Og mannen fra Gud ba til Herren, og kongens hånd ble gjenopprettet og ble som før.
Kongen svarte og sa til Guds mannen: 'Be til Herren din Gud for meg og be om at hånden min blir hel igjen.' Så ba Guds mannen til Herren, og kongens hånd ble hel og ble som før.
Then the king answered and said to the man of God, 'Entreat now the favor of the LORD your God and pray for me, so that my hand may be restored to me.' So the man of God entreated the LORD, and the king's hand was restored to him and became as it was before.
Kongen sa da til gudsmannen: 'Be til Herren din Gud for meg og bruk din forbønn, så jeg kan få hånden min tilbake.' Gudsmannen ba til Herren, og kongens hånd ble frisk igjen og var som før.
Da svarede Kongen og sagde til den Guds Mand: Kjære, bed ydmygelig til Herrens din Guds Ansigt, og bed for mig, at min Haand maa komme til mig igjen; da bad den Guds Mand ydmygelig til Herrens Ansigt, og Kongens Haand kom tilbage til ham og blev, som den var tilforn.
And the king answered and said unto the man of God, Intreat now the face of the LORD thy God, and pray for me, that my hand may be restored me again. And the man of God besought the LORD, and the king's hand was restored him again, and became as it was before.
Kongen svarte og sa til gudsmannen: Be til Herren din Gud for meg og be om at min hånd må bli helbredet. Og gudsmannen ba til Herren, og kongens hånd ble helbredet igjen og var som den var før.
And the king answered and said to the man of God, Entreat now the favor of the LORD your God, and pray for me, that my hand may be restored to me again. And the man of God entreated the LORD, and the king's hand was restored to him again, and became as it was before.
Kongen svarte gudsmannen: Be om gunsten fra Herren din Gud, og be for meg, så min hånd kan bli restaurert. Gudsmannen ba Herren, og kongens hånd ble restaurert og ble som før.
Og kongen sa til Guds mann: 'Appeller, jeg ber deg, til Jehova din Gud, og be for meg, så hånden min kan bli helbredet,' og Guds mann appellerte til Jehova, og kongens hånd ble helbredet og var som før.
Kongen svarte og sa til Guds mann: Be om velvilje fra Herren din Gud og be for meg, så hånden min kan bli helbredet igjen. Da ba Guds mannen til Herren, og kongens hånd ble helbredet og ble som før.
Kongen svarte og sa til Guds mannen: Be nå om Herrens, din Guds, nåde for meg, så hånden min kan bli hel igjen. Og etter mannens bønn til Gud, ble kongens hånd igjen som før.
And the king{H4428} answered{H6030} and said{H559} unto the man{H376} of God,{H430} Entreat{H2470} now the favor{H6440} of Jehovah{H3068} thy God,{H430} and pray{H6419} for me, that my hand{H3027} may be restored me again.{H7725} And the man{H376} of God{H430} entreated{H2470} Jehovah,{H3068} and the king's{H4428} hand{H3027} was restored him again,{H7725} and became as it was before.{H7223}
And the king{H4428} answered{H6030}{(H8799)} and said{H559}{(H8799)} unto the man{H376} of God{H430}, Intreat{H2470}{(H8761)} now the face{H6440} of the LORD{H3068} thy God{H430}, and pray{H6419}{(H8690)} for me, that my hand{H3027} may be restored me again{H7725}{(H8799)}. And the man{H376} of God{H430} besought{H2470}{(H8762)}{H6440} the LORD{H3068}, and the king's{H4428} hand{H3027} was restored him again{H7725}{(H8799)}, and became as it was before{H7223}.
And the kynge answered, and sayde vnto the man of God: O praye the face of the LORDE thy God, and make intercession for me, that my hande maie be restored vnto me agayne. Then prayed the man of God vnto the face of the LORDE. And the kynges hande was restored him agayne, and became as it was afore.
Then the King answered, and saide vnto the man of God, I beseeche thee, pray vnto ye Lorde thy God, and make intercession for me, that mine hand may bee restored vnto me; the man of God besought the Lord, and the Kings hand was restored, and became as it was afore.
And the king aunswered, and sayd vnto the man of God: Oh pray vnto the Lorde thy God, and make intercession for me, that my hande may be restored me againe. And the ma of God besought the Lord, and the kinges hand was restored againe, and became as it was afore.
And the king answered and said unto the man of God, Intreat now the face of the LORD thy God, and pray for me, that my hand may be restored me again. And the man of God besought the LORD, and the king's hand was restored him again, and became as [it was] before.
The king answered the man of God, Entreat now the favor of Yahweh your God, and pray for me, that my hand may be restored me again. The man of God entreated Yahweh, and the king's hand was restored him again, and became as it was before.
And the king answereth and saith unto the man of God, `Appease, I pray thee, the face of Jehovah thy God, and pray for me, and my hand doth come back unto me;' and the man of God appeaseth the face of Jehovah, and the hand of the king cometh back unto him, and it is as at the beginning.
And the king answered and said unto the man of God, Entreat now the favor of Jehovah thy God, and pray for me, that my hand may be restored me again. And the man of God entreated Jehovah, and the king's hand was restored him again, and became as it was before.
And the king answered and said unto the man of God, Entreat now the favor of Jehovah thy God, and pray for me, that my hand may be restored me again. And the man of God entreated Jehovah, and the king's hand was restored him again, and became as it was before.
Then the king made answer and said to the man of God, Make a prayer now for the grace of the Lord your God, and for me, that my hand may be made well. And in answer to the prayer of the man of God, the king's hand was made well again, as it was before.
The king answered the man of God, "Now entreat the favor of Yahweh your God, and pray for me, that my hand may be restored me again." The man of God entreated Yahweh, and the king's hand was restored him again, and became as it was before.
The king responded to the prophet,“Seek the favor of the LORD your God and pray for me, so that my hand may be restored.” So the prophet sought the LORD’s favor and the king’s hand was restored as it was at first.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Da kong Jeroboam hørte hva Guds mann hadde sagt mot alteret i Betel, strakte han hånden sin ut fra alteret og sa: «Ta tak i ham!» Men hånden han strakte ut, ble tørket og kunne ikke trekkes tilbake.
5 Alteret ble også revet i stykker, og asken falt ut, i samsvar med tegnet som Guds mann hadde gitt gjennom Herrens ord.
7 Så sa kongen til Guds mann: «Kom hjem med meg og hvil deg, så skal jeg gi deg en belønning.»
6 Herren fortsatte: «Legg nå hånden din i ditt indre.» Moses la hånden sin i sitt indre, og da han tok den ut, oppdaget han at den var blitt leprøs og hvit som snø.
7 Så sa Herren: «Legg hånden din i ditt indre igjen.» Moses gjorde som han ble bedt om, og da han tok hånden ut nok en gang, var den tilbake slik som resten av kroppen hans.
6 Han leverte brevet til Israels konge og sa: 'Når dette brevet når deg, se – jeg har sendt Naaman, min tjener, til deg, slik at du kan helbrede ham for hans spedalskhet.'
7 Da Israels konge leste brevet, rev han sine klær og sa: 'Er jeg en Gud som har makt til å ta liv og gi liv, at denne mannen sender meg for å helbrede en spedalsk? Undersøk derfor, og se hvordan han ønsker å skape konflikt med meg.'
8 Da Elisha, Guds mann, hørte at Israels konge hadde rev sine klær, sendte han et bud til kongen og spurte: 'Hvorfor har du revet dine klær? La ham komme til meg, så skal han få vite at det finnes en profet i Israel.'
13 Han sa til mannen: «Strekk ut hånden din.» Mannen strakte den ut, og den ble hel, akkurat som den andre.
13 Så nærmet hans tjenere seg og sa: 'Far, hvis profeten hadde befalt deg å gjøre noe stort, ville du ikke ha gjort det? Hvor mye mer da han sier:
14 Da gikk han ned og dyppet seg syv ganger i Jordan, slik som Guds mann hadde sagt, og hans hud ble som hud på et lite barn; han var ren.
15 Så vendte han tilbake til Guds mann sammen med hele sitt følge og sto foran ham. Han sa: 'Se, nå vet jeg at det bare finnes en Gud på jorden – og han er i Israel. Derfor, ta imot en velsignelse fra din tjener.'
10 Mens han så seg omkring, sa han til mannen: «Rekk ut hånden din.» Mannen gjorde det, og hånden ble helt gjenopprettet, slik som den andre.
4 Kongen talte med Gehazi, profetens tjener, og sa: Fortell meg, jeg ber deg, alt det store Elisa har gjort.
5 Mens Gehazi fortalte kongen om hvordan Elisa hadde vakt en død mann til live, hørte man plutselig at kvinnen, hvis sønn han hadde vakt til live, ropte til kongen om sitt hus og sitt land. Gehazi sa: «Min herre, o konge, dette er kvinnen, og dette er hennes sønn som Elisa har vakt til live.»
6 Da kongen spurte kvinnen, forklarte hun ham. Kongen utnevnte derfor en bestemt tjenestemann som sa: Gjenopprett alt som tilhørte deg og alle fruktene fra markene siden du forlot landet, helt til i dag.
7 Elisa kom til Damaskus, og kong Benhadad av Syria var syk. Det ble meddelt ham at Guds mann var kommet dit.
8 Kongen sa til Hazael: Ta med deg en gave og gå for å møte Guds mann; spør HERREN via ham: Skal jeg få helbredelse fra denne sykdommen?
16 Han tok da til seg bue og piler. Og Elisha sa til Israels konge: «Legg hånden på buen.» Da la kongen sin hånd på den, og Elisha la sine hender over kongens hender.
12 Og da han var i nød, vendte han seg til HERREN, sin Gud, og ydmyket seg sterkt for sine fedres Gud.
13 Han bad til ham, og Gud hørte hans bønn, og han lot ham vende tilbake til Jerusalem og til sitt rike. Da forsto Manasseh at HERREN virkelig var Gud.
5 «Vend tilbake og fortell Hiskia, lederen for mitt folk, at slik sier HERREN, den Gud av David, din far: Jeg har hørt din bønn og sett dine tårer. Se, jeg skal helbrede deg; på den tredje dag skal du gå til HERRENs hus.»
10 Elisha sendte en budbringer til ham og sa: 'Gå og vask deg syv ganger i Jordan, så skal ditt kjøtt bli friskt igjen, og du skal være ren.'
11 Men Naaman ble oppbrakt og gikk sin vei. Han sa: 'Jeg trodde at han ville komme ut til meg, stå og påkalle Herrens navn, og legge hånden over stedet for å helbrede spedalsken.'
15 Men nå, før meg inn en spillemann. Og da spillemannen begynte å spille, kom Herrens hånd over ham.
3 Hun sa til sin herre: 'Ville min herre bare være hos profeten i Samaria! Da ville han helbrede ham for hans spedalskhet.'
12 Kvinnen sa videre: 'La meg få si et ord til min herre, kongen.' Og han svarte: 'Snakk.'
18 La Herren tilgi din tjener for dette, at når min herre drar til Rimmons hus for å tilbe der, hviler på min hånd, og jeg bøyer meg i Rimmons hus, så vil Herren ha nåde med din tjener for dette.
21 Han la seg over barnet tre ganger og ropte: «Å HERRE, min Gud, jeg ber deg, la barnets ånd komme tilbake til ham.»
9 Derfor sa han til Benhadads budbringere: Si til min herre, kongen, at alt du først sendte for til din tjener vil jeg gjøre, men denne tingen kan jeg ikke utføre. Så dro budbringerne og rapporterte tilbake til ham.
11 Men Jehoshaphat spurte: 'Er det ikke en profet av Herren her, så vi kan henvende oss til ham?' En av Israels tjenere svarte: 'Her er Elisha, Shaphats sønn, som vasset Elijahs hender med vann.'
6 Da forandret kongens uttrykk seg, og tankene hans ble uroet, slik at leddene i korsryggen mistet sin styrke og knærne skalv mot hverandre.
15 Derfor har jeg kommet for å fortelle dette for min herre, kongen, fordi folket har gjort meg redd. Din tjener sa: 'Jeg vil nå tale for kongen, kanskje vil han imøtekomme min bønne.'
16 For kongen vil lytte og redde sin tjener fra den mann som vil ødelegge meg og min sønn fra Guds arv.
2 Da vendte han ansiktet mot veggen og bad til HERREN, og sa:
15 Og Hiskia bad til Herren og sa:
18 Resten av Manasses gjerninger, hans bønn til sin Gud, og ordene til profetene som talte til ham i navnet til HERREN, Israels Gud, er skrevet ned i Israels kongers bok.
6 De svarte: 'En mann møtte oss og sa: Gå tilbake til kongen som sendte dere og si til ham: Slik sier Herren: Er det ikke fordi det ikke finnes en Gud i Israel at du sender bud etter Baalzebub, Ekrons gud? Derfor skal du ikke komme ned fra den seng du er steget opp fra, men du skal utvilsomt dø.'
14 Han dro deretter bort fra Elisa og kom tilbake til sin herre, som spurte ham: «Hva sa Elisa til deg?» Han svarte: «Han sa at du med rette skulle helbredes.»
29 da, hva for en bønn eller påkallelse som enn måtte rettes fra en person eller fra hele ditt folk Israel, når hver enkelt kjenner sin egen smerte og sitt eget nød, og strekker ut sine hender i dette huset;
2 Herre, min Gud, jeg ropte til deg, og du helbredet meg.
21 Da sendte Jesaja, Amoss' sønn, til Hiskia og sa: «Slik sier Herren, Israels Gud: Siden du har bedt til meg mot Sennacherib, assyrerkongen,
10 Elisa svarte ham: «Gå og si til ham: Du kan sannelig helbredes, men HERREN har vist meg at han uunngåelig skal dø.»
38 da, om en person eller hele ditt folk Israel, som kjenner sitt hjertes nød, strekker ut sine hender mot dette huset med bønn og anmodning:
35 En mann blant profetsønnene sa til sin nabo i Herrens ord: Slå meg, jeg ber deg. Men mannen nektet å slå ham.
6 Så budbringerne gikk med brev fra kongen og hans fyrster gjennom hele Israel og Juda, og i henhold til kongens befaling sa de: «Dere, Israels barn, vend dere tilbake til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud, så vil han vende tilbake til den rest av dere som har rømt fra assyrernes kongers hender.»