1 Kongebok 20:12
Da hørte Benhadad dette mens han drakk sammen med kongene i teltene, og han sa til sine tjenere: Stå i oppstilling! Og de stilte seg opp mot byen.
Da hørte Benhadad dette mens han drakk sammen med kongene i teltene, og han sa til sine tjenere: Stå i oppstilling! Og de stilte seg opp mot byen.
Da Ben-Hadad hørte dette svaret, satt han og drakk med kongene i teltene. Han sa til sine tjenere: Gjør dere klare! Og de gjorde seg klare mot byen.
Da han hørte dette ordet, satt han og drakk sammen med kongene i teltene. Han sa til tjenerne sine: "Gjør dere klare!" Og de gjorde seg klare mot byen.
Da han hørte dette ordet, satt han og drakk med kongene i skurene. Han sa til tjenerne sine: «Gjør dere klare!» Og de stilte seg opp mot byen.
Da Ben-Hadad hørte dette, var han og kongene midt i et drikkegilde i teltene sine. Han sa til sine tjenere: «Gjør klar!» Og de stilte opp mot byen.
Da Benhadad hørte dette budskapet, mens han drakk med kongene i teltene, sa han til sine tjenere: Sett dere i slagorden. Og de stilte seg opp mot byen.
Og det skjedde, da Benhadad hørte dette budskapet, mens han drakk, han og kongene i pavillonene, at han sa til sine tjenere: Still dere opp. Og de stilte seg opp mot byen.
Da Benhadad hørte dette mens han drakk med kongene i leirene sine, sa han til tjenerne sine: «Rydd til kamp!» Og de stilte opp mot byen.
Da Ben-Hadad hørte denne beskjeden, mens han og kongene drakk i teltene, sa han til sine tjenere: «Gjør dere klare til kamp!» Og de gjorde seg klare mot byen.
Da Ben-Hadad hørte dette budskapet, mens han og kongene drakk i teltene, sa han til sine tjenere: "Gjør dere klare til kamp." Og de gjorde seg klare til kamp mot byen.
Da Ben-Hadad hørte dette budskapet, mens han og kongene drakk i teltene, sa han til sine tjenere: "Gjør dere klare til kamp." Og de gjorde seg klare til kamp mot byen.
Da Ben-Hadad hørte dette mens han drakk, han og kongene i teltene sine, sa han til sine tjenere: "Stup frem!" Og de stupte frem mot byen.
When Ben-Hadad heard this reply while he and the kings were drinking in their tents, he commanded his officials, 'Prepare to attack,' and they prepared to attack the city.
Da Ben-Hadad hørte denne beskjeden, mens han drakk med kongene i teltleiren, sa han til sine tjenere: «Gjør dere klare til kamp!» Så gikk de til angrep på byen.
Og det skede, der han hørte dette Ord, da han drak, han og Kongerne i Paulunerne, da sagde han til sine Tjenere: Sætter an, og de satte an mod Staden.
And it came to pass, when Ben-hadad heard this message, as he was drinking, he and the kings in the pavilions, that he said unto his servants, Set yourselves in array. And they set themselves in array against the city.
Det skjedde, da Ben-Hadad hørte denne beskjeden mens han drakk med kongene i teltene, at han sa til sine tjenere: Gjør dere klare for kamp! Og de gjorde seg klare mot byen.
And it came to pass, when Benhadad heard this message, as he was drinking, he and the kings in the pavilions, that he said to his servants, Set yourselves in order. And they set themselves in array against the city.
Det skjedde da [Ben Hadad] hørte denne meldingen, mens han drakk, han og kongene, i paviljongene, at han sa til sine tjenere: Gjør dere klare! De gjorde seg klare mot byen.
Da Ben-Hadad hørte dette mens han drakk i hyttene med kongene, sa han til sine tjenere: 'Gjør dere klare.' Og de gjorde seg klare mot byen.
Da Ben-Hadad hørte denne meldingen, mens han drakk, han og kongene, i teltene, sa han til sine tjenere: Klar til kamp! Og de stilte seg opp mot byen.
Da Ben-Hadad fikk dette svaret, satt han og drakk med kongene i teltene sine og beordret mennene sine: 'Ta opp stillingene.' Så forberedte de seg til å angripe byen.
Wha Benadab herde yt (eue as he was drynkinge wt the kynges in ye pauylion) he sayde vnto his seruautes: Set yor selues in araye. And they set the selues in araie against ye cite.
And when he heard that tidings, as he was with the Kings drinking in the pauilions, he sayd vnto his seruants, Bring forth your engines, and they set them against the citie.
And it fortuned, that when Benhadad hearde that tydinges, as he was with the kinges drinking within the pauilions, and he saide vnto this seruauntes, Put your selues in order. And they set them selues in aray against the citie.
¶ And it came to pass, when [Benhadad] heard this message, as he [was] drinking, he and the kings in the pavilions, that he said unto his servants, Set [yourselves in array]. And they set [themselves in array] against the city.
It happened, when [Ben Hadad] heard this message, as he was drinking, he and the kings, in the pavilions, that he said to his servants, Set [yourselves in array]. They set [themselves in array] against the city.
And it cometh to pass at the hearing of this word -- and he is drinking, he and the kings, in the booths -- that he saith unto his servants, `Set yourselves;' and they set themselves against the city.
And it came to pass, when `Ben-hadad' heard this message, as he was drinking, he and the kings, in the pavilions, that he said unto his servants, Set `yourselves in array'. And they set `themselves in array' against the city.
And it came to pass, when [Ben-hadad] heard this message, as he was drinking, he and the kings, in the pavilions, that he said unto his servants, Set [yourselves in array] . And they set [themselves in array] against the city.
Now when this answer was given to Ben-hadad, he was drinking with the kings in the tents, and he said to his men, Take up your positions. So they put themselves in position for attacking the town.
It happened, when Ben Hadad heard this message, as he was drinking, he and the kings, in the pavilions, that he said to his servants, "Prepare to attack!" They prepared to attack the city.
When Ben Hadad received this reply, he and the other kings were drinking in their quarters. He ordered his servants,“Get ready to attack!” So they got ready to attack the city.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16De gikk ut ved middagstid, mens Benhadad, sammen med de trettito kongene som var med ham, drakk seg beruset i teltene.
17De unge mennene fra provinshøvdingene dro ut først; og Benhadad sendte bud, og de meldte til ham at det kom menn ut av Samaria.
18Han sa: Om de har kommet for fred, ta dem levende; og om de har kommet for krig, ta dem levende.
19Så drog de unge mennene fra provinshøvdingene ut av byen, sammen med hæren som fulgte dem.
20De drepte hver sin mann, og syrianerne flyktet. Israel forfulgte dem, og Benhadad, kongen av Syria, klarte å rømme på en hest sammen med rytterne.
21Israels konge kom ut og slo ned hestene og stridsvognene, og drepte syrianerne med en voldsom slakting.
22Så kom profeten til Israels konge og sa: Gå, styrk deg og vær oppmerksom på hva du gjør, for ved årets slutt vil kongen av Syria komme mot deg.
23Kongens tjenere i Syria sa til ham: Deres guder er fjellets guder, derfor har de vært sterkere enn oss; men la oss kjempe mot dem på sletten, så vil vi uten tvil være sterkere enn de.
24Gjør dette: Fjern kongene, ta hver mann bort fra sin posisjon, og utnevn kapteiner til deres stasjoner.
25Tel deretter opp en hær for deg, tilsvarende den du har mistet – hest for hest og stridsvogn for stridsvogn – så skal vi kjempe mot dem på sletten, og uten tvil vil vi seire over dem. Og han lyttet til dem og gjorde slik.
26Da året nærmet seg slutten, telte Benhadad syrianerne og dro til Aphek for å kjempe mot Israel.
27Israel ble talt, og alle var til stede og dro imot dem. Israels folk la opp leir foran dem, som to små flokker med geiter, mens syrianerne spredte seg over landet.
1Og Benhadad, kongen av Syria, samlet hele sin hær: og med seg var toogtretti konger, hester og stridsvogner; og han gikk opp, beleiret Samaria og førte krig mot den.
2Han sendte budbringere til Ahab, Israels konge, i byen og sa til ham: Slik taler Benhadad:
3Ditt sølv og ditt gull er mitt; dine koner og dine barn, ja, selv den vakreste, er også mine.
29De la opp leir i motsatte rekker i syv dager. Og slik ble det, at på den syvende dagen brøt slaget ut, og Israels folk drepte hundretusen syrianere til fots på én dag.
30Men resten flyktet til Aphek, inn i byen, og der falt en mur over de tjuenesju tusen menn som var igjen. Benhadad flyktet og søkte tilflukt i en indre sal i byen.
31Hans tjenere sa til ham: Se, vi har hørt at Israels konger er nåderike; la oss derfor, jeg ber deg, trekke sekkbukker over livet og binde løse bånd om hodet, og gå ut til Israels konge – kanskje han vil redde ditt liv.
32Så kledde de seg med sekkbukker og bandt løse bånd om hodet. De gikk til Israels konge og sa: Din tjener Benhadad ber deg la ham leve. Og kongen spurte: Er han fortsatt i live? Han er min bror.
33Mennene holdt nøye øye med om noe skjedde, og fanget muligheten da den bød seg, og de sa: Din bror Benhadad. Da sa kongen: Gå, hent ham. Så kom Benhadad fram, og kongen lot ham komme opp i stridsvognen.
34Benhadad sa til ham: Byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake; og du skal få gater i Damaskus, slik min far ordnet gater i Samaria. Da sa Ahab: Med denne pakt vil jeg sende deg bort. Så ble en pakt inngått, og han ble sendt i frihet.
9Derfor sa han til Benhadads budbringere: Si til min herre, kongen, at alt du først sendte for til din tjener vil jeg gjøre, men denne tingen kan jeg ikke utføre. Så dro budbringerne og rapporterte tilbake til ham.
10Deretter sendte Benhadad et bud til ham og sa: Gudene gjør mot meg dette, og enda mer, om støvet fra Samaria skal være nok til å fylle en håndfull for alle dem som følger meg.
11Og Israels konge svarte: Fortell ham at den som ifører seg rustningen, ikke skal skryte som den som tar den av seg.
5Budbringerne vendte tilbake og sa: Slik taler Benhadad: Selv om jeg har sendt deg med bud om at du skal overgi meg ditt sølv, ditt gull, dine koner og dine barn;
6vil jeg likevel sende mine tjenere til deg i morgen omtrent på samme tid. De skal ransake huset ditt og tjenestemannenes hus; og alt som behager dine øyne, vil de gribe og ta med seg.
13Se, en profet kom til Ahab, Israels konge, og sa: Slik taler Herren: Har du sett denne enorme hærskaren? I dag vil jeg overlevere den til din makt, så du kan erfare at jeg er Herren.
14Ahab spurte: Ved hvem? Og profeten svarte: Slik taler Herren: Ved de unge mennene fra provinshøvdingene. Da spurte han: Hvem skal lede striden? Og svaret var: Deg.
20Benhadad lyttet til kong Asa og sendte sine hærledere mot Israels byer; de slo Ijon, Dan, Abelbethmaachah og hele Cinneroth, sammen med hele Naphtalis land.
4Benhadad lyttet til Asa, og sendte hærledere med sine tropper mot Israels byer. De slo Ijon, Dan, Abelmaim og alle de betydningsfulle byene i Naphtali.
16Da syrierne innså at de var underlegen for Israel, sendte de budbringere og trakk frem de syrierne som var på den andre siden av elven; Shophach, lederen for Hadarezers hær, gikk i forkant.
17Dette ble meldt til David, og han samlet hele Israel, krysset Jordan og kom til dem, og stilte opp sin hær i kamp mot dem. Da David stilte hæren mot syrierne, kjempet de mot ham.
12Kongen stod opp om natten og sa til sine tjenere: Nå vil jeg vise dere hva den syriske hæren har gjort mot oss. De vet at vi sulter, og derfor har de forlatt leiren for å gjemme seg ute på marken, med den tanke at når de kommer ut av byen, vil vi fange dem levende og få dem inn i byen.
17Da dette nådde David, samlet han hele Israel, krysset Jordan og dro til Helam, men syrianerne stilte seg opp mot David og kjempet imot ham.
6For Herren hadde fått den syriske hæren til å høre lyden av stridsvogner og hester, ja, lyden av en stor hær, og de sa til hverandre: Se, Israels konge har leid Hittittenes og Egyptens konger for å komme mot oss.
30Syrias konge hadde beordret stridsvognførerne sine: «Kjemp ikke med små eller store, bare mot Israels konge.»
7Elisa kom til Damaskus, og kong Benhadad av Syria var syk. Det ble meddelt ham at Guds mann var kommet dit.
35Slaget ble mer intenst den dagen; kongen ble sittende i sin stridsvogn mot syrerne, og han døde ved kveld, mens blodet strømmet fra såret midt i vognen.
31Men Syriens konge befalte sine toogtredve kapteiner, som hadde kommando over hans stridsvogner, og sa: «Slåss ikke med små eller store; slå bare mot Israels konge.»
32Og det skjedde at da kapteinene for stridsvognene så Josjafat, sa de: «Sikkert er det Israels konge.» De snudde seg for å kjempe mot ham, og Josjafat ropte.
15Og da syrianerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg.
38En mann vasket stridsvognen i Samarias dam, og hundene slikket opp blodet hans, og de vasket rustningen hans, slik Herren hadde talt.
19Da alle kongene som tjente Hadarezer så at de var blitt overvunnet av Israel, inngikk de fred med Israel og tjente dem. Dermed fryktet syrianerne å bistå Ammonittene mer.
2Da tok Asa ut sølv og gull fra Herrens hus og fra kongens skattkammer, og sendte det til Benhadad, kongen av Syria, som bodde i Damaskus, med følgende budskap:
9Hazael dro derfor for å møte ham, og tok med seg en gave bestående av alt som var godt i Damaskus – last tilsvarende 40 kameler – og han stilte seg foran profeten og sa: «Din sønn, Benhadad, kongen av Syria, har sendt meg til deg og spurt: Skal jeg helbredes fra denne sykdommen?»