1 Kongebok 22:21
Så kom en ånd fram, sto foran Herren og sa: «Jeg vil overtale ham.»
Så kom en ånd fram, sto foran Herren og sa: «Jeg vil overtale ham.»
Da kom en ånd fram og stilte seg for Herren og sa: Jeg vil forlede ham.
«Da kom det en ånd fram og stilte seg for Herren og sa: Jeg skal lokke ham. Herren sa til den: Hvordan?»
Da kom en ånd fram, stilte seg for Herren og sa: Jeg skal lokke ham. Herren sa til den: Hvordan?
Da kom en ånd fram og stilte seg foran Herren og sa: 'Jeg skal forføre ham.' Herren spurte ham: 'Hvordan?'
Da kom en ånd fram og sto for Herren og sa: Jeg skal overtale ham.
Og det kom en ånd som sto foran Herren og sa: "Jeg vil overbevise ham."
Da kom en ånd frem, stilte seg foran Herren og sa: Jeg vil overtale ham. Herren spurte: Hvordan?
Da gikk ånden frem og sto foran Herren og sa: Jeg skal overtale ham. Herren spurte: Med hva?
Da sto en ånd fram, sto foran Herren og sa: ‘Jeg skal forlede ham.’
Da sto en ånd fram, sto foran Herren og sa: ‘Jeg skal forlede ham.’
Da kom en ånd fram og sto for Herrens ansikt og sa: ‘Jeg skal lure ham.’ Herren spurte ham: ‘Hvordan?’
Finally, a spirit came forward, stood before the LORD, and said, ‘I will entice him.’
Til slutt trådte en ånd fram, stilte seg foran Herren og sa: ‘Jeg skal lokke ham.’ Herren spurte ham: ‘Hvordan?’
Da gik en Aand ud og stod for Herrens Ansigt og sagde: Jeg, jeg vil overtale ham; og Herren sagde til ham: Hvormed?
And there came forth a spirit, and stood before the LORD, and said, I will persuade him.
Så kom en ånd fram, sto foran Herren og sa: Jeg skal overtale ham.
And there came forth a spirit, and stood before the Lord, and said, I will persuade him.
Da trådte en ånd frem og stilte seg foran Herren og sa: Jeg vil lokke ham.
Da kom en ånd fram, sto for Herrens ansikt og sa: Jeg skal lokke ham. Herren sa til ham: Hvordan?
Så kom en ånd fram, sto foran Jehova og sa: "Jeg vil forføre ham."
Da kom en ånd fram og stilte seg foran Herren og sa: Jeg skal lokke ham.
Then wete there forth a sprete, & stode before the LORDE, and sayde: I wyl disceaue him.
Then there came forth a spirit, & stoode before the Lord, and sayd, I wil entise him; the Lord sayd vnto him, Wherewith?
And there came foorth a certayne spirite, and stoode before the Lorde, and sayde: I will persuade him. And the Lorde sayde vnto him: Wherwith?
And there came forth a spirit, and stood before the LORD, and said, I will persuade him.
There came forth a spirit, and stood before Yahweh, and said, I will entice him.
`And the spirit goeth out, and standeth before Jehovah, and saith, I -- I do entice him; and Jehovah saith unto him, By what?
And there came forth a spirit, and stood before Jehovah, and said, I will entice him.
And there came forth a spirit, and stood before Jehovah, and said, I will entice him.
Then a spirit came forward and took his place before the Lord and said, I will get him to do it by a trick.
A spirit came out and stood before Yahweh, and said, 'I will entice him.'
Then a spirit stepped forward and stood before the LORD. He said,‘I will deceive him.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Israels konge sa til Jehoshaphat: «Sa jeg deg ikke at han aldri ville forutse noe godt for meg, men kun ondskap?»
18Han fortsatte: «Hør HERRENS ord: Jeg så HERREN sitte på sin trone med hele himmelens hær samlet til høyre og venstre for ham.»
19HERREN sa: «Hvem skal lokke Ahab, Israels konge, til å dra opp og falle ved Ramot Gilead?» Én svarte på den ene måten, og en annen sa noe annet.
20Så trådte en ånd frem og sto foran HERREN, og sa: «Jeg vil lokke ham.» HERREN spurte: «Med hva?»
21Ånden svarte: «Jeg vil gå ut og være en falsk ånd i munnene på alle hans profeter.» HERREN sa: «Du skal lokke ham, og du skal få fremgang; gå ut og gjør slik.»
22Se, HERREN har lagt en falsk ånd i munnene på disse profetene, og han har talt ondt om deg.
23Da nærmet Zedekiah, Chenanaa sønn, seg og slo Mikaia på kinnet, og spurte: «Hvordan gikk HERRENS ånd fra meg til å tale med deg?»
22Herren spurte ham: «Med hva?» Og han svarte: «Jeg vil gå ut og bli en løgnens ånd i munnene til alle hans profeter.» Herren sa: «Du skal overtale ham og få gjennomslag; gå ut og gjør det.»
23Se, derfor: Herren har lagt en løgnens ånd i munnene til alle disse dine profeter, og Herren har talt ondskap om deg.
24Men Sedechias, sønn av Chenaanah, nærmet seg og slo Mikaia på kinnet, og spurte: «Hvilken vei gikk Herrens ånd fra meg for å tale til deg?»
18Da sa Israels konge til Josjafat: «Sa jeg ikke at han ikke ville profetere noe godt om meg, men ondt?»
19Josjafat svarte: «Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær stod ved hans høyre og venstre side.»
20Herren sa: «Hvem skal overtale Ahab til å stige opp og falle i Ramoth-Gilead?» Den ene sa dette, og en annen sa det samme på en annen måte.
13Se, en profet kom til Ahab, Israels konge, og sa: Slik taler Herren: Har du sett denne enorme hærskaren? I dag vil jeg overlevere den til din makt, så du kan erfare at jeg er Herren.
14Ahab spurte: Ved hvem? Og profeten svarte: Slik taler Herren: Ved de unge mennene fra provinshøvdingene. Da spurte han: Hvem skal lede striden? Og svaret var: Deg.
5Og Josjafat sa til Israels konge: «Spør, jeg ber deg, om Herrens ord i dag.»
6Da samlet Israels konge rundt seg profetene, omtrent fire hundre menn, og spurte: «Skal jeg angripe Ramoth-Gilead i kamp, eller la være?» Og de svarte: «Gå opp, for Herren vil overgi den til kongens hånd.»
7Og Josjafat sa: «Er det ikke en annen Herrens profet her, som vi kan forhøre oss hos?»
1Og Satan reiste seg mot Israel og pirket David til å ta folketelling i Israel.
7Da spurte Herren Satan: 'Hvor kommer du fra?' Satan svarte Herren: 'Fra å vandre omkring på jorden og fra å ferdes over den.'
1Det var en dag da Guds sønner kom for å møte Herren, og Satan kom også blant dem for å møte Herren.
2Da sa Herren til Satan: «Hvor kommer du fra?» Satan svarte Herren og sa: «Fra å vandre frem og tilbake over jorden og fra å gå opp og ned på den.»
15Så kom han til kongen, og denne spurte: «Mikaia, skal vi dra til kamp mot Ramoth-Gilead, eller lar vi være?» Mikaia svarte: «Dra, og seir, for Herren vil overgi den til kongens hånd.»
16Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg be deg om å tale bare det som er sant i Herrens navn?»
11Og nå sier du: 'Gå og fortell herren din: Se, Elias er her!'
12Så snart jeg er borte fra deg, vil Herrens ånd føre deg til steder jeg ikke vet om, og når jeg kommer og forteller Ahab mens han ikke finner deg, vil han drepe meg; men jeg, din tjener, har fryktet Herren helt siden jeg var ung.
28Og Herrens ord kom igjen til Elias, den tishbittiske, og sa:
12Og alle profetene sa: «Gå opp til Ramoth-Gilead, og seir, for Herren vil overgi den til kongens hånd.»
13Budet som var sendt for å kalle Mikaia, sa til ham: «Se, profetene forkynner alt det gode for kongen med én munn. La ditt ord, jeg ber deg, være likt deres og tal det gode.»
2Og HERRENS ord kom til ham og sa:
17Og Herrens ord kom til Elias, den tishbittiske, og sa:
1Og Herrens ord kom til meg og sa:
2Etter noen år dro han ned til Ahab i Samaria. Ahab slaktet rikelig med sauer og okser for ham og hans følge, og overtalte ham til å dra med opp til Ramot Gilead.
3Ahab, Israels konge, spurte Jehoshaphat, Judas konge: «Skal du dra med meg til Ramot Gilead?» Han svarte: «Jeg er som du, og mitt folk som ditt; vi skal være med deg i krigen.»
4Jehoshaphat sa til Israels konge: «Vennligst spør HERRENS ord i dag.»
5Da samlet Israels konge 400 profeter og spurte dem: «Skal vi dra til kamp ved Ramot Gilead, eller skal jeg avstå?» De svarte: «Dra opp, for Gud vil overgi den i kongens hender.»
1Og etter disse tingene prøvde Gud Abraham og sa til ham: «Abraham», og han svarte: «Her er jeg.»
10HERREN talte gjennom sine tjenerprofeter og sa:
12Budbæreren som skulle hente Mikaia, sa til ham: «Se, profetenes ord er ettstemmige om noe godt for kongen. La derfor dine ord være som deres, og si noe positivt.»
14Da han kom til kongen, spurte denne: «Mikaia, skal vi dra til kamp ved Ramot Gilead eller avstå?» Han svarte: «Dra opp og seir, for de vil bli overgitt i dine hender.»
15Kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg advare deg om kun å fortelle meg sannheten i HERRENS navn?»
15Herrens engel sa til Elias: 'Gå ned med ham, vær ikke redd for ham.' Elias reiste seg og gikk ned sammen med ham til kongen.
12«Gå nå,» sa Herren, «så skal jeg være med din munn og lære deg hva du skal si.»
1Slik sier HERREN: Gå ned til Judas konges hus og tal der dette ordet,
6Da vil Herrens Ånd komme over deg, og du skal profetere med dem, og du vil forvandles til et annet menneske.
2Og Herrens ord kom til meg og sa:
11Om en mann, som vandrer i både ånd og løgn, lyver og sier: 'Jeg skal profetere for deg om vin og brennevin,' vil han likevel bli ansett som en profet for dette folket.
11Én har reist seg fra deg, som planlegger ondskap mot HERREN, en ond rådgiver.
1Og Herrens ord kom til meg og sa: